Har ikke råd til videregående

I tillegg til skolebøker og kanskje PC, koster det å delta i skolemiljøet og å henge med på klesstil og annet utstyr for å bli regnet med. En moderne mobiltelefon er for eksempel en selvfølge for å bli inkludert. For de unge som lett defineres som annerledes, er det antakelig ekstra viktig at de ikke skiller seg for mye ut på alle områder.   

Fattigdom et stort problem

”Ali Jama er lærer og har jobbet 11 år i Uteseksjonen i Oslo. Han hevder at fattigdom er et av de største problemene for somaliske ungdommer i Norge. …Mange har foreldre som er sosialklienter, og det er nesten umulig å holde tre til fire barn i videregående med store utgifter til skolebøker, klasseturer, store krav til ’riktige klær’, fritidsaktiviteter og lignende. Mange slutter rett og slett av økonomiske grunner i tillegg til de faglige. I tillegg bor ca 30 prosent med bare én av foreldrene, vanligvis mor uten skolegang.” (Utdrag fra Engebrigtsen, Ada og Gunhild R. Farstad. 2004. Somaliere i eksil i Norge. En kartlegging av erfaringer fra fem kommuner og åtte bydeler i Oslo. Oslo: NOVA. -Skriftserie 1/04).

Større frafall – dårligere økonomi

Det kan være flere grunner til at unge med ikke-vestlig bakgrunn slutter eller velger bort skolen i større grad enn majoriteten, slik det er påvist i flere rapporter. Foreldrenes utdanningsnivå er en viktig faktor, men vi må ikke glemme at økonomi kan være en medvirkende årsak. Behovet for, og forpliktelsen til å hjelpe familien her og nå, kan bety at de unge heller må ta en dårlig betalt jobb enn å gå på skole. Familien i hjemlandet skal også hjelpes. Gutter kan oppleve større krav om å bidra økonomisk enn jenter.

Innvandrerfamilier har i gjennomsnitt mindre å leve av enn majoriteten. Generelt er arbeidsledigheten større blant de som regnes til innvandrerbefolkningen enn for resten av befolkningen. Enkelte grupper av flyktninger har kort botid, og har få muligheter til å komme inn på arbeidsmarkedet i første omgang. I noen grupper er det også vanlig med mange barn. Familier med én lav inntekt eller trygd/sosialhjelp å leve av har lite overskudd til ekstra utgifter. Se også en ny rapport fra NOVA: Fattige innvandrerbarn. (Rapport 16/06).

Én forelder betyr større frafall

Forskere fra NIFU STEP har funnet ut at unge som bor sammen med én av foreldrene generelt har større frafall fra eller bortvalg av videregående opplæring enn de som bor sammen med begge foreldre.[1] De gir ingen konkret forklaring på dette, men det er vel rimelig å anta at relativt dårlig økonomi er en del av bildet.

Oppbrukte lånemuligheter

En del ungdommer tar opp lån for å fullføre videregående opplæring, men da blir lånemulighetene tilsvarende begrenset hvis de vil ta høyere utdanning. Ungdom med minoritetsbakgrunn trenger kanskje noe lenger tid på fullføring av utdanning, og dette har også økonomiske konsekvenser.

Ikke nok å informere og motivere

Dette betyr at god sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og integreringspolitikk er viktige forutsetninger for å inkludere marginaliserte grupper i høyere utdanning. Gratis skolebøker ville være et lite bidrag til å rette opp en sosial skjevhet i tilgangen til utdanning. Det er ikke alltid nok å informere og motivere.   

[1] Se omtale i forrige nr.av MaiA av ”Valg og bortvalg av videregående opplæring”.

Si din mening!