Forskning gir kunnskap og handlingsmuligheter
Om høyere utdanning
Evaluering av kvalitetsreformen
Vi har merket oss et par poeng fra sluttrapporten om kvalitetsreformen utgitt av NIFUSTEP. Sitatene er hentet fra innledningen med hovedresultater.
Rekruttering og studiepoengproduksjon vektlegges
”Selv om man gjennom kvalitetsreformen har fått større frihet til å rasjonalisere, mener et klart flertall av institusjonslederne at den økonomiske situasjonen i første rekke kan bedres gjennom økt produksjon av studiepoeng. Kvalitetsreformen har dermed gitt et sterkere fokus på rekruttering av studenter og produksjon av studiepoeng. Samtlige institusjoner har intensivert rekrutteringsarbeidet sitt”.
Vår kommentar: Da må en også få sterkere fokus på fullføring, og på støtte til grupper av studenter som sliter med fullføringen. Dette krever undersøkelser på institusjonsnivå av forskjeller mellom ulike studentgrupper i fullføring, ut fra kjønn, studieprogram og minoritetsbakgrunn.
Få spor etter internasjonalisering hjemme
”Fortsatt er det studentmobilitet og forskernettverk som utgjør hovedtyngden i internasjonaliseringen, men disse to formene lever hver for seg og er lite sammenkoplet. Forskernettverk vurderes primært som ledd i kompetanseutvikling, og i mindre grad som en del av en institusjonalisert strategi. Bedre apparater for å støtte opp om studiemobiliteten er etablert, og studentene er seg bevisst sine rettigheter til utenlandsopphold. Antall studenter som har reist ut har da også nesten uten unntak økt i den perioden vi observerer. Men langt fra alle studenter ønsker seg utenlandsopphold, og de strammere studieoppleggene og kravene til studieprogresjon gjør det vanskeligere.
Vi ser foreløpig få spor etter internasjonalisering hjemme, selv om det skjer en viss økning i omfanget av kurs som undervises på engelsk. Disse kursene søkes imidlertid nesten utelukkende av utenlandske studenter. Å øke innslaget av undervisning på engelsk er forbundet med klare problemer. For det første oppfatter de fleste at kvaliteten vil bli svekket fordi personalet tross alt behersker engelsk dårligere enn norsk. I tillegg gjør det seg gjeldende en bekymring for at dette kan svekke norsk fagspråk. Få institusjoner har utviklet en strategi for internasjonalisering hjemme. Det synes å være liten tro på mer internasjonalt tilsnitt i pensum eller en mer global tilnærming til forskningstema. Hovedkonklusjon er at internasjonalisering hjemme i liten grad utgjør et integrert ledd i en ledelsesstrategi for å styrke institusjonenes egenart”.
Vår kommentar
Å undervise på engelsk er ikke noe svar på internasjonalisering hvis innholdet og referansene er de samme som før. Det er nær sammenheng mellom internasjonalisering hjemme og det flerkulturelle perspektivet, som også bør være en målsetning. Internasjonalisering hjemme krever flerkulturell kompetanse. Dette har vi diskutert i en artikkel i forrige utgave av MaiA: Internasjonalt og flerkulturelt – to sider av samme sak. Få spor etter internasjonalisering hjemme betyr også lite satsing på flerkulturell kompetanse.
Les rapporten fra NIFUSTEP
Høgre utdanning som sosialt prosjekt
Ulik tilgang til høgre utdanning har gjerne vore forklart med sosioøkonomisk status og ulik kulturell kapital. Kjønn og bustad er også viktige bakgrunnsvariablar. Denne undersøkinga av Heggen og Clausen viser at bygdeungdom ser på utdanning som ein port til ny valfridom av livsstil og sosial posisjon, og at verknaden av sosioøkonomisk bakgrunn og bustad dermed er svekka. Dette gjeld ikkje minst jentene.
Forfattarane ser ein parallell til funn i ein britisk studie av Modood om ungdom med ulik etnisk bakgrunn. I den britiske studien går det fram at etniske minoritetar er overrepresenterte i høgare utdanning jamført med ungdom med britisk opphav. (Vi omtalar studien til Modood i ein annan artikkel i denne utgåva av MaiA.)
Heggen og Clausen meiner at endringane dei har registrert tyder på at ungdom i aukande grad er rasjonelle, refleksive aktørar i sine utdanningsval.
Les artikkelen til Kåre Heggen og Sten-Erik Clausen i Tidsskrift for samfunnsforskning. 3/2006.
Fullføring av høyere utdanning
Vi minner også om vår omtale av Silje Fekjærs forskning om fullført utdanning blant annengenerasjon etniske minoriteter i forrige nummer av MaiA:
Det er spesielt interessant at hun fant så store forskjeller i fullføring av høyere utdanning mellom etniske grupper.
Les også hennes artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning 1/2006 og doktorgradsskisse: Etniske minoriteter i utdanningssystemet
Minoritetsungdom og utdanning
Forskning om utdanningsløp
"NOVA har i sterk konkurranse fått løyvt midlar til to prosjekt innan skuleforsking: Med midlar frå Forskingsrådet skal instituttet undersøke utdanningsløpa til minoritetsungdom i Oslo. Vi skal òg ta del i den store evalueringa av Kunnskapsløftet med eit prosjekt som skal finne ut om reforma gjev mindre sosial ulikskap i skulen. Kunnskapsdepartementet finansierer denne satsinga. Til saman er det løyvt 10,9 millionar kronar til dei to prosjekta, som skal gå fram til 2010 og 2011".
(Klipp frå Nyhendebrev nr. 4-06)
«Minoritetsungdoms utdanningsløp: skjeringspunkt mellom kjønn, klasse og etnisitet» er tittelen på prosjektet som programmet Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar ved Noregs forskingsråd har løyvt midlar til. Forskarane Ingrid Smette og Kristinn Hegna skal gjennomføre undersøkinga, og professor Jon Lauglo er prosjektleiar. Forskinga vil koste 5 millionar kronar og skal finne stad fram til år
2010.
Sosial utstøyting
Innvandrarungdom har ein høgre risiko for sosial marginalisering enn ungdom med etnisk norske foreldre. Særleg for ikkje-vestlege innvandrarar og barna deira blir difor utdanning sett på som ein viktig faktor for å unngå sosial utstøyting, fortel Ingrid Smette. Studiar syner
at sjølv om fleire ungdomar med innvandrarbakgrunn fullfører vidaregåande og fortset til høgare utdanning no enn tidlegare, er det framleis slik at det er færre som fullfører, samanlikna med etnisk norske ungdomar. Dette gjeld særleg for gutane.
Kva skjer i ungdomsåra?
Tverrsnittsdata tyder på at det skjer noko med minoritetsungdomane og utdanningsplanane og -ønska deira i ungdomsåra, seier Smette, utviklinga er til dels annleis enn for majoritetsungdomen. Dette er utgangspunktet for forskingsprosjektet vårt. Vi skal gjere bruk av longitudinelle data for å skildre og forklare forskjellar og utviklingar I utdanningsønske og val av vidaregåande utdanning. Vi er interesserte I korleis kjønn, sosial klasse og etnisk bakgrunn påverkar utviklingsløpa.
Kunnskapsløftet
Prosjektet «Kunnskapsløftet, også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?» skal finne ut om grunnskulereforma fører til mindre sosial ulikskap mellom elevane. Forskarane vil undersøkje om det er slik at kjønn, etnisitet og klassebakgrunn får mindre å seie
for kva utbyte elevane har av læringa, etter at reforma er sett i verk. Forskar Anders Bakken er primus motor for prosjektet, medan forskingsleiar Elisabeth Backe-Hansen er prosjektleiar. Det er løyvt 5,9 millionar til evalueringa, som skal vere ferdig i 2011.
Middelklassejenter gjer det best
Å jamne ut sosiale forskjellar har vore eit mål for norsk skulepolitikk i heile etterkrigstida, men målet er langt frå nådd. Vi finn framleis at systematiske forskjellar i læringsutbyte følgjer dei sosiale skiljemerka i befolkninga, og at skulen enno yter tilskot til å reprodusere tradisjonelle klasseforskjellar, seier Bakken. Samtidig finn vi òg forskjellar knytte til kjønn og etnisk bakgrunn. Statistikk over grunnskulepoeng ved avslutta obligatorisk skulegang syner at dei som gjer det best i skulen i dag, er middelklassejenter med etnisk norske foreldre. Svakast ut kjem gutar med lågt utdanna foreldre, uavhengig av etnisk bakgrunn. Vil den nye reforma gjere noko med dette?
Følgje skular over tid
Samanlikna med andre OECD-land skil Noreg og Norden seg ut ved at sosiale forskjellar i læringsutbyte først og fremst finn stad innan kvar einskild skule, og ikkje mellom skular, fortel Bakken. Difor vil vi i prosjektet vårt søkje å finne og studere nærare dei skulane som heilt eller delvis klarar å jamne ut sosiale skiljeliner. Ein berande idé i prosjektet er at skular kan lære av kvarandre om korleis ein kan løfte fram dei elevane som tradisjonelt presterer svakt, seier han. Vi vil velje oss nokre skular på ungdomstrinnet og følgje dei over tid, dermed kan vi sjå om reforma fører til endringar. Både skular som har store og mindre sosiale forskjellar i læringsutbyte mellom elevane, vil delta i undersøkinga.
Evalueringa vil undersøkje:
Kor store er variasjonane i sosiale forskjellar mellom skular? Aukar eller minkar variasjonane over tid – og særleg i samband med Kunnskapsløftet? Korleis varierer ulikskap innan den einskilde skule over tid?
LUNO og feltarbeid
Kristinn Hegna vil analysere data frå NOVAs ungdomsundersøking
Longitudinell ung i Oslo (LUNO).
Det er planlagt fire datainnsamlingar frå dei same ungdomane, den første er allereie gjennomført. Ingrid Smette vil gjennomføre to feltstudiar i to fleirkulturelle ungdomsskolar. Dette vil danne grunnlaget for doktoravhandlinga ho skal skrive innanfor rammane av prosjektet. For meir informasjon om dei to prosjekta kontakt Kristinn Hegna, Ingrid Smette eller Anders Bakken, tlf. 22 54 12 00. Du kan lese meir om skuleforskinga til NOVA www.nova.no .
Minoritetsungdom i Oslo
Fra ”Nye tall om ungdom i Oslo”. Av Tormod Øia, NOVA
Flere unge med innvandrerbakgrunn
Selv om utvalgene er like store i 2006 som i 1996 (11 500 mot 11 425) har andelen ungdom med innvandrerbakgrunn økt fra 21,5 prosent i 1996 til 28,5 prosent i 2006. Fordelingen mellom første og annen generasjons innvandrerungdom har endret seg kraftig: I 1996 var 39,3 prosent av unge med innvandrerbakgrunn født i Norge, mot 62,8 prosent i 2006.
Skarpere skillelinjer etter bosted
Vi ser også at bomønsteret har endret seg: Andelen innvandrere har økt markant i området ytre øst (Bjerke, Alna, Grorud, Stovner, Søndre Nordstrand), fra 29,1 prosent i 1996 til 45,1 i 2006. I indre øst finner vi en nedgang i andelen innvandrere: fra 50,1 prosent i 1996 til 46,7 i 2006. Innvandrerbefolkningen har flyttet seg østover. Det har som konsekvens at etniske og geografiske skillelinjer har blitt skarpere, skriver Øia.
Rus, kjønn og etnisitet
Når vi ser på kjønns- og etnisitetsfordelingen, drikker etnisk norske jenter nå mer enn guttene: 50,8 prosent mot 44,7 prosent har drukket seg synlig beruset. For innvandrerungdommene er tallene helt anderledes: 17,6 av guttene og 13,8 av jentene har drukket seg beruset siste år.
For andre rusmidler er forskjellene mellom norske og innvandrerungdom mindre. Likevel er det en tydelig tendens til at norsk ungdom bruker mest også av disse stoffene.
Ungdom med en etnisk norsk og en utenlandsfødt forelder
Ungdommer med såkalt blandet bakgrunn ser ut til å utgjøre en egen risikogruppe. De drikker like mye som norsk ungdom og ligger på topp både når det gjelder andelen som bruker hasj eller marihuana, sniffing og andre narkotiske stoffer. Videre skårer disse ungdommene signifikant høyere enn etnisk norsk ungdom på samlemålet for kriminalitet.
Disse er ikke med i statistikken over etterkommere, fordi definisjonen er to utenlandsfødte foreldre.
Les artikkelen i Tidsskrift for samfunnsforskning 6(2):87-99
Minoriteter på arbeidsmarkedet
Minoritetenes inntog som arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren
I en ny bok setter NOVA-forsker Marie Louise Seeberg søkelyset på globaliseringens inntog i den norske helse- og omsorgssektoren. En økende andel ansatte har innvandrerbakgrunn, og samtidig skjer det en rekke endringer i måten offentlig sektor organiseres på. Hvordan kan arbeidsplassene håndtere den nye hverdagen?
Boken har tittelen Velferdsstaten møter verden: Arbeidsplasser i endring. Det er de lokale arbeidsplassene og hva som foregår der, som behandles, men forfatteren gir også en introduksjon til temaene migrasjon og ´ny offentlig styring´ som globale fenomen.
Hittil har mye av fokuset vært på ´minoritetshelse´ og hvordan sektoren skal kunne ta vare på brukere og pasienter med minoritetsbakgrunn, sier Seeberg. Oppmerksomheten har ikke i like stor grad vært rettet mot minoritetenes inntog som arbeidstakere i denne sektoren.
Fremveksten av flerkulturelle arbeidsplasser samt nye krav til kompetanse, effektiv drift, økonomiforvaltning og lederskap stiller arbeidsplassene overfor nye utfordringer. Boken tar for seg viktige spørsmål knyttet til denne utviklingen:
- Hvordan håndterer vi forskjellighet som etnisitet, kjønn, klasse og alder på arbeidsplassen?
- Hvordan kan vi avdekke, forebygge og motvirke strukturell diskriminering?
- Hvordan kan vi jobbe systematisk med arbeidsorganisering, arbeidsrelasjoner og motvirke uønskede hierarkidannelser på arbeidsplassen?
- Hvordan sette arbeidsplassen i stand til å gjøre effektiv bruk av den samlede individuelle kompetansen og bygge opp en felles kompetanse
Se også fra samme prosjekt:
NOVA Rapport 24/05
" Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt "
Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren.
Forfattere:
Marie Louise Seeberg
Rannveig Dahle
Vår kommentar
Høgskolene utdanner fagfolk som ofte har både personalansvar og faglig ansvar i helse- og omsorgssektoren. Hvordan forberedes de til å ivareta arbeidsmiljøet når de ansatte har ulik etnisk bakgrunn i grunnutdanning og videreutdanning?
Hindringer på arbeidsmarkedet
Rogstad, Jon. 2006. Usaklige hindringer for ikke-vestlige minoriteter på arbeidsmarkedet i Norge. Oslo: ISF. (Rapport 10/2006).
Rogstad har regnet på potensialet i den arbeidskraften som ikke-vestlige minoriteter representerer:
”Hadde sysselsettingen vært på samme nivå blant ikke-vestlige minoriteter som blant majoriteten, ville det resultert i en økning på om lag 25 000 personer. Dette forutsetter imidlertid at arbeidsmarkedet har behov for ekstra tilførsel av arbeidskraft med den kompetansen denne gruppen besitter. …
I tillegg er det en betydelig gruppe som er overkvalifisert. Konklusjonen er altså at det ligger et betydelig potensial i å redusere omfanget av diskriminering på det norske arbeidsmarkedet.” (s. 29)
Vår kommentar
Dette viser at utdanningsinstitusjonene bør bli mer opptatt av overgangen til arbeid for kandidater med minoritetsbakgrunn. Egne undersøkelser av forskjeller i sysselsetting etter endt studium for studenter fra utsatte fag, og tiltak som karriereveiledning, karrieredager og formidling kan være på sin plass. Undersøkelser og tiltak kan gjelde alle, men ha spesiell fokus på utsatte grupper.
Ida Marie Andersen