Internasjonalt og flerkulturelt – to sider av samme sak
Av Ida Marie Andersen
Alle utdanningsinstitusjoner forsøker å være dyktige på ’internasjonalisering’ i kontakt med utlandet, mens ’internasjonalisering hjemme’ får lite oppmerksomhet og ressurser. Dermed overlates arbeidet på det flerkulturelle feltet - som egentlig handler om internasjonalisering på hjemmebane - til spesielt interesserte. Men hvorfor er det gjevere å få inn en student som er bosatt i utlandet, enn en student med utenlandsk bakgrunn som er bosatt i Norge? Er tilrettelegging for utenlandsstudenter og impulser utenfra viktigere enn tilrettelegging for og bidrag fra norske studenter med utenlandsk bakgrunn?
Mange oppfatter nok begrepet flerkulturelt som en betegnelse på etniske minoriteter, slik at flerkulturell kompetanse og innsats handler om ’dem’. Derfor må vi minne oss selv på at alle sider av norsk kultur er en del av vårt flerkulturelle samfunn, og at det handler om ’oss’ og vår felles framtid. Kanskje vi skulle nyansere språket litt mer, og ta i bruk begrepet interkulturelt eller tverrkulturelt der det er naturlig, slik det blir brukt på engelsk.
Internasjonalisering krever innsats hjemme
Den ’sosiale dimensjonen’ betraktes nå som et overordnet prinsipp i Bologna-prosessen, og trekkes inn i det europeiske samarbeidet fordi en har innsett at det er fellesskap og inkludering som gir styrke, ikke oppsplitting og marginalisering. Europa har en aldrende befolkning, og en har ikke råd til å la deler av befolkningen marginaliseres fordi de faller ut av utdanningssystemet. Den ’sosiale dimensjonen’ er nærmere omtalt i artikkelen:
No brain left behind
.
Deltakelse i Bologna-prosessen innebærer en forpliktelse til å iverksette tiltak som motvirker skjevrekruttering til høyere utdanning ut fra familiebakgrunn, migrantbakgrunn, funksjonshemning og kjønn. Flere av disse kjennetegnene går over i hverandre.
Også i Norge er det påvist en sosial skjevrekruttering, som vi ikke helt ønsker å vedkjenne oss. Underrepresenterte grupper utgjør en ressurs som utnyttes best gjennom utdanning, og vi må ha særlig fokus på innvandrere og deres etterkommere, også kalt etniske minoriteter. Selv om det rapporteres om en positiv utvikling for unge med minoritetsbakgrunn som er oppvokst i Norge, er det alt for store forskjeller mellom ulike grupper og langt igjen før vi har tilnærmet lik deltakelse i høyere utdanning. En ny OECD-rapport om høyere utdanning i Norge anbefaler sterkere virkemidler og en større innsats for å øke deltakelsen fra underrepresenterte grupper.
Et flerkulturelt studiemiljø omfatter langt mer enn en viss andel studenter med minoritetsbakgrunn. Et inkluderende læringsmiljø og tilrettelegging ut fra ulike behov er en forutsetning for likeverdig læringsutbytte. Dessuten bør alle studenter få kompetanse til å arbeide i miljøer og med brukere med ulik kulturell bakgrunn. Pensum og forskning må gjenspeile dette. I den engelskspråklige litteraturen brukes uttrykk som ’embedded multicultural challenge’ . Det betyr at det flerkulturelle perspektivet er blitt en naturlig del av virksomheten i alle ledd.
Kunnskap utenfra
De flerkulturelle og sosiale utfordringene innenfor høyere utdanning er et tema som det både forskes på og høstes erfaringer med internasjonalt. I Norge er vi nybegynnere på dette feltet, og vi har et stort behov for å hente kunnskap utenfra gjennom internasjonale nettverk og utveksling. Internasjonalisering kan bidra til flerkulturell kompetanse hvis en er åpen for det.
European Access Network er for eksempel opprettet spesielt for å utveksle forskningsresultater og lærdom fra praktisk erfaring med underrepresenterte grupper i høyere utdanning. Innhold, undervisning og organisering av studiene vektlegges spesielt. Dette formidles gjennom årlige konferanser og et meldingsblad, samt gjennom kontakt blant medlemmene. Tilsvarende nettverk finnes for dem som er opptatt av den flerkulturelle dimensjonen innenfor spesielle fagfelt, slik vi rapporterte om i artikkelen om førskolelærerutdanningen i forrige nummer av MaiA.
Twente Universitet som eksempel
Twente Universitet i Nederland har forstått sammenhengen mellom det flerkulturelle og det internasjonale perspektivet. I en artikkel om universitetet erklæres det at: ”Internationalisation of education is mainly a question of interculturalization” [1] .
Twente Universitet legger vekt på internasjonalisering hjemme. Dette betyr ut fra deres oppfatning å skape en ny felles kultur hvor alle studenter uavhengig av bakgrunn blir likeverdig vurdert og kan få brukt sine evner. Internasjonalisering er ikke avhengig av studieopphold i utlandet, slik de ser det der. Studenter med minoritetsbakgrunn oppfattes som en viktig kilde og ressurs i seg selv, og de vet at de har en viktig rekrutteringsjobb å gjøre blant store grupper av innvandrere. Den internasjonale dimensjonen i pensum er obligatorisk, ikke noe valgfritt tilbud.
I følge Twente Universitet er målet med studieopphold i utlandet å
- øke forståelsen for egen kultur / subkultur
- forbedre studentens evne til å mestre mangfold lokalt og internasjonalt
- gi trening i tverrkulturell kommunikasjon og tverrkulturelt samarbeid
Både hjemland og utvekslingsland
Behovet for å se det flerkulturelle feltet og internasjonalisering i sammenheng blir særlig tydelig når samme land blir opprinnelig hjemland for en gruppe vi ønsker å rekruttere fra, og utvekslingsland for studenter og lærere ved institusjonen.
Dette er for eksempel tilfelle ved Høgskolen i Oslo. Innbyggere med pakistansk og tyrkisk opprinnelse utgjør store grupper i Oslo-området. I begge grupper er det lav studietilbøyelighet blant de unge, særlig for tyrkerne. En ekstra rekrutteringsinnsats rettes derfor mot disse miljøene.
Lærerutdanningen har lagt til rette for studieopphold i Pakistan og Tyrkia, og vil samtidig tilby urdu og tyrkisk som valgfag. Et forskningsprosjekt har vært knyttet til kontakten med Pakistan. Det er etablert et samarbeid mellom HiO og et tyrkisk universitet, som vil gjelde flere utdanninger.
Samarbeidet med Tyrkia kan gi økt kunnskap både om tyrkisk kultur og samfunnsforhold som bakgrunn for rekrutteringsarbeidet, støtte til språkundervisningen, og kanskje kan en håpe på et mulig samarbeid om FoU-arbeid som bidrar til økt oppmerksomhet om den tyrkiske minoriteten i Norge.
Når studenter med tyrkisk bakgrunn ser en mulighet for å bruke sine språkkunnskaper i et yrke, og et studieopphold i eget eller foreldrenes hjemland, kan dette øke rekrutteringen av studenter med tyrkisk bakgrunn. Kontakt med tyrkiske lærere og studenter på utveksling her kan både styrke motivasjonen og språktreningen hos våre studenter.
Samtidig kan fokus på Tyrkia økes både blant forskere og studenter uten tyrkisk bakgrunn, og Tyrkia kan bli mer enn et ferieland for flere. Dette kan være en fordel i et internasjonalt perspektiv, siden Tyrkia kan være på vei inn i EU og etter manges mening kan spille en større rolle i Midtøsten med tiden. Da blir det også mer bruk for folk som kan tyrkisk. Det er desto større grunn til å utdanne og ivareta de som allerede kan språket og de kulturelle kodene.
Se også
intervju med HiO-student med tyrkisk bakgrunn, nå på studieopphold i Tyrkia. Intervjuet er publisert på nettsiden til Norges tyrkiske ungdomsforening med tanke på rekruttering. NTGD Mag
[1] The case of the University of Twente. I: Journal of Studies in International Education. 2003:1, 41-51.