Mer om rekruttering fra tyrkiske miljøer
I artikkelen ’Møte med tyrkiske miljøer’ i forrige nummer av MaiA, har vi både skissert en metode som kan anvendes overfor andre målgrupper, og gitt en beskrivelse av det første møtet med en tyrkisk forening i Moss i februar. Det andre møtet ble holdt i april for foreninger i Oslo-området ved Høgskolen i Oslo, og er beskrevet i en artikkel lagt ut på HiO-Nytt: Satser på rekruttering fra tyrkiske miljøer .
Møte i Drammen
Det tredje møtet ble nettopp holdt i Drammen, hvor det bor over to tusen personer med tyrkisk bakgrunn. Her hadde vi forventet et større oppmøte, men det var bare rundt 35 personer som kom, samt noen større barn og noen få unge. En sterk hetebølge kan muligens være noe av forklaringen. Imamen for det Tyrkiske trossamfunn var også til stede. Han hadde i flere uker sendt ut oppfordringer om å delta på møtet, og barna som var til stede kom antakelig fra hans koranskole.
Til dette møtet var Kirsten Palm fra allmennlærerutdanningen i Drammen [1] invitert, og hun hadde med seg to studenter med tyrkisk bakgrunn derfra : Ayse Koca og Gulcan Calli. De omtalte studietilbudene i Drammen, med vekt på allmennlærerutdanningen. Studentene presenterte noe av sin bakgrunn og noen erfaringer med å være lærerstudent. Allmennlærerutdanningen i Drammen legger vekt på det minoritetsspråklige og flerkulturelle perspektivet i skolen. Kirsten Palm fortalte også at et nytt karrieresenter er opprettet på ”Papirbredden” hvor høgskoleutdanningene holder til, og at alle kan gå dit og få veiledning om yrkes- og utdanningsmuligheter. Dette ble godt mottatt.
Ida Marie Andersen presenterte Høgskolen i Oslo, og framhevet spesielt halvårsstudiet i tyrkisk språk som starter ved Avdeling for lærerutdanning til høsten. En deltaker som viste seg å være lærer, sa etterpå at han var interessert i dette studiet. Fra HiO deltok også to tyrkisktalende studenter som studentambassadører. Den ene var Gul Selimoglu, førskolelærer med videreutdanning i matematikk, som var invitert for å gi foreldre råd om hvordan de kan støtte barna slik at de lykkes med å ta utdanning. Hun deltok også på møtet i Oslo med samme tema, mens Alisan Senel som har tatt økonomisk-administrative studier har deltatt på alle møtene. Alisan hadde et humoristisk innslag som tydeligvis falt i god jord.
Diskusjon på tyrkisk
Det ble til slutt en livlig diskusjon på tyrkisk, hvor både studentene og møteleder Seyhan Arik fra landsorganisasjonen deltok aktivt. Å få i gang en diskusjon om utdanningsspørsmål er mye av hensikten med disse møtene, og det gir mye større frihet for deltakerne at det kan foregå på morsmålet til de fleste av dem. Derfor er det avgjørende at vi har med ressurspersoner som kan tyrkisk.
Det var noen kritiske røster som mente at vi bare anbefaler ’service-yrker’. Tyrkisk ungdom bør stile høyere til posisjoner med innflytelse, ble det sagt. Det er naturligvis bra om de gjør det, mente vi. Når vi særlig vektlegger lærerutdanning, er det fordi det er så få som velger dette yrket, og tyrkiske barn trenger lærere med deres bakgrunn. Dette ble særlig framhevet av Gul Selimoglu. Andersen nevnte også at Universitetet i Oslo har et prosjekt for å rekruttere minoritetsungdom til sine studier.
Slik når vi miljøene
Tidligere erfaring fra rekrutteringsarbeid har vist at det bare er gjennom målgruppens organisasjoner og i allianse med pådrivere fra deres eget miljø at en kan nå ut til minoritetsmiljøer med informasjon og motivasjon. Det er avgjørende å nå fram til foreldre og andre betydningsfulle voksne i de unges oppvekstmiljø. Personlig kommunikasjon har størst virkning, eventuelt kombinert med andre kanaler som de selv bruker. Bruk av utvalgte studenter som rollemodeller hører med til metoden. I tillegg til egne studenter har vi også hatt glede av å ha med en utvekslingsstudent fra Bogazici University i Istanbul ved flere anledninger.
Samarbeidspartnerne i Tyrkiske foreningers landsorganisasjon mener vi må holde flere tilsvarende seminarer for å nå ut til miljøene. Vi planlegger også innslag i radiosendingene på tyrkisk. Mange av tyrkerne i Oslo-området er i familie eller kommer fra samme område i Tyrkia, og har derfor sosiale nettverk seg imellom. Det er derfor sannsynlig at impulser fra møtene og videre diskusjon vil nå langt flere enn til de som deltok. Hvis vi kan få til nettverkskommunikasjon hvor utdanning blir et tema som sirkulerer av seg selv, er mye vunnet. Det vil alltid være noen som kan innhente faktainformasjon fra skriftlige kilder eller gjennom henvendelse til utdanningsinstitusjonene når de er blitt oppmerksomme på mulighetene.
Kunnskap om de tyrkiske miljøene
Det er viktig å ha bakgrunnskunnskap om de målgruppene en ønsker å nå. På slutten av litteraturlisten i MaiA finnes en rekke titler om tyrkere i eksil i Norden og i Norge. Hovedfagsoppgaver kan lånes fra universitetsbibliotekene som fjernlån gjennom nærmeste bibliotek.
De tyrkiske miljøene er blitt studert av flere hovedfagsstudenter i sosialantropologi. Den nyeste av disse er fra 2005. Det finnes dobbelt så mange personer med tyrkisk opprinnelse i Oslo som i Drammen, men i Drammen bor de mer konsentrert og dermed kanskje mer isolert. Derfor er det antakelig lettere å studere miljøene der, men stedet er selvfølgelig ikke angitt i hovedoppgavene.
En av dem som har skrevet hovedfagsoppgave om tyrkiske miljøer er Therese Sandrup. Hun har i en periode arbeidet med å samle tyrkiske innvandreres historie gjennom et prosjekt ved Internasjonalt Kultursenter og Museum i Oslo og Norsk Folkemuseum. Nå er hun stipendiat ved Culcom-prosjektet ved Universitetet i Oslo, og skal til høsten gjøre feltarbeid i det sørøstlige Tyrkia hvor de fleste migranter kommer fra. Hun er opptatt av at etterkommerne føler en sterk emosjonell tilknytning til foreldrenes opprinnelige hjemsted.
Les
Drar til Tyrkia for å forstå Norge
Ida Marie Andersen
[1] Allmennlærerutdanningen drives i samarbeid av Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Telemark.