|
|
Søk i:
|
|
|
Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse
|
|
  |
Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse
Målgruppe og opptakskrav
For opptak til studiet kreves minst en fullført
videregående utdanning som gir generell studiekompetanse eller tilsvarende
bakgrunn. Søkere kan også be om å bli vurdert for opptak på
realkompetanse.
Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak.
Studiets nivå, omfang og varighet
Studiet Bachelor i Informasjonssystemer og
IT-ledelse er et grunnutdanningstilbud som bygger på fullført
videregående skole eller tilsvarende bakgrunn. Studiets innhold er på nivå
med f.eks. bachelorstudier ved Institutt for informasjonsvitenskap,
Universitetet i Bergen, og bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer
ved Høgskolen i Agder.
Studiets omfang er 180 studiepoeng. Det kan fullføres på
fulltid over tre år eller på deltid over en lengre periode.
Fullført studium gir rett til tittelen Bachelor i
Informasjonssystemer og IT-ledelse.
Mål for studiet
De uteksaminerte studentene i Informasjonssystemer og
IT-ledelse skal:
-
Ha gode kunnskaper og ferdigheter innen utvikling og
evaluering av nye informasjonssystemer, opplæring og brukerstøtte,
vedlikehold av eksisterende systemer, samt planlegging og oppfølging av
hvordan en virksomhet best kan utnytte IKT.
- Kunne planlegge, delta, drive og, etter å ha fått noe
arbeidserfaring, også lede prosesser som involverer innføring eller
endring av IT-systemer i virksomheter.
- Forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon og ha en
reflektert holdning til innføring av IT-systemer.
- Kunne arbeide som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og
drift i IT-avdelingene i private og offentlige virksomheter.
- Ha det faglige grunnlaget for videre masterstudier i
datafag/informasjonsvitenskap og siden eventuelt også til
doktorgradsstudier.
Studiets innhold og oppbygging
Det er viktig at en fagperson som skal evaluere og
designe informasjonssystemer og lede IKT-prosesser har dyptgående innsikt
i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene" IT-kurs hentet
fra informatikkstudiet ved avdelingen. I tillegg tilbys kurs som fokuserer
på samspillet mellom IT, menneske, organisasjon og prosjekter, med
spesiell vekt på IT-ledelse.
Kommunikasjon er et viktig element i utdannelsen, og
belyses fra ulike vinkler i flere av kursene. Studentene får også et eget
kurs i forretningskommunikasjon på engelsk, for å være godt rustet til å
arbeide med en teknologi som er av utpreget internasjonal karakter.
Innsikten i virksomheter og organisasjoner oppnås gjennom kurs i
organisasjonsteori, markedsføring og foretaksstrategi.
Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele
studiet, ved at undervisningen i mange av kursene er prosjektbasert.
Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som gjerne kan foregå ute på en
lokal bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat virksomhet i
regionen.
Prosjektene kan typisk være evaluering av IKT-systemer,
utvikling av opplæringssystemer eller utredning av behov for f.eks.
programvare, maskiner, brukerstøtte og kurstilbud.
Studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse kan ta
valgfag fra informatikkstudiet, dataingeniørstudiet eller fra
SF-avdelingen som del av sin bachelorgrad. Studenter som sikter mot en
mastergrad anbefales å ta kurs i statistikk/ statistiske metoder.
Valgfagstilbudet er ikke beskrevet i denne studieplanen, men de aktuelle
kursene finnes omtalt i avdelingens og Høgskolens øvrige studiebrosjyrer
og websider.
Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet og de
enkelte kursene som inngår. De fleste kursene er på 10stp studiepoeng.
Prosjektarbeidet i siste semester utgjør 20 studiepoeng.
| 3. år |
Vår |
Hovedprosjekt
(20stp) ITF32005 |
Valgfag
(10stp) |
| Høst |
Software engineering
(15stp) IAI30102 |
Grensesnittdesign
(15stp) IAI36203 |
| 2. år |
Vår |
Markedsføring og foretaksstrategi *
(10stp) SFB10502 |
IT og ledelse
(10stp) ITF23506 |
Evaluering av IT-systemer
(10stp) ITL24006 |
| Høst |
Webdesign
(10stp) IAI10102 |
Muntlig og skriftlig
forretningskommunikasjon I *
(10stp) SFB40102. |
Organisasjonsteori I *
(10stp) SFB10103 |
| 1. år |
Vår |
Databaser
(10stp) IAD22004 |
Objektorientert systemutvikling
(10stp) ITL10605 |
IT i virksomheter
(10stp) ITL10705 |
| Høst |
Programmering
(15stp) IAD10002 |
Samfunnsinformatikk
(15stp) ITL16004 |
*: Undervises ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk.
De enkelte kursene i tabellen er nærmere beskrevet i den
siste delen av dette dokumentet.
Studiets faglige tilhørighet
Bachelorstudiet i Informasjonssystemer og IT-ledelse
tilhører fagdisiplinen informasjonsvitenskap, som tar for seg
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer,
grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom
teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og
informasjonen. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling
av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støttet
av IKT, der IKT kan være informasjonssystemer, programmer, databaser,
datamaskiner, datanettverk og internett.
Sentrale oppgaver i faget er å
utvikle teorier, modeller, metoder, teknikker og verktøy for bygging og
evaluering av systemer, samt ledelse og gjennomføring av prosesser som
involverer innføring eller endring av IT-systemer.
Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer
i all forskning, er informasjonsvitenskap også til hjelp innen andre
fagområder. I de andre samfunnsvitenskapene benyttes
informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering,
forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er
generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Både humanistiske og
andre samfunnsvitenskapelige fag drar nytte av informasjonsvitenskapen,
blant annet i forbindelse med organisering og analyse av tekster, bilder,
lyd og video.
Undervisnings- og læringsformer
Studiets læringsmiljø er organisert med sikte på å oppnå
målsettingene beskrevet ovenfor. Studentene vil få tett oppfølging og
hyppige tilbakemeldinger på sitt eget arbeid fra faglærerne underveis i
studiet, men det stilles også store krav til arbeidsinnsats og evne til
selvstendig arbeid.
I alle kurs i studiet tilbys det et strukturert
undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver, og
ofte tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som
hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter
som løses indviduellt eller i arbeidsgrupper sammen med andre studenter.
Mye av studiearbeidet vil foregå på avdelingens laboratier og
datamaskinsaler.
I det meste av studiet foregår undervisningen
sekvensielt. Hvert semester tar studentene tre kurs på tilsammen 30
studiepoeng. Disse kursene kjøres etter hverandre i blokker på 6-7 uker,
slik at man konsentrerer seg om kun ett kurs i hver blokk.
Noen av kursene i Informasjonssystemer og IT-ledelse vil
foregå i informatikkmiljøet Halden, men andre vil bli undervist ved
dataingeniørstudiet i Sarpsborg. Inntil avdelingen blir samlokalisert på
Remmen, vil studentene tilbringe det første året av studiet sammen med IAs
dataingeniørstudenter i Sarpsborg, mens de to siste årene vil undervises
ved IA- og SF-avdelingen i Halden.
HiØs Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk vil i
studiets 3. og 4. semester ta ansvaret for undervisningen av tilsammen 30
studiepoeng i kommunikasjon og organisasjonsteori.
Studentene som ønsker det kan ta et semester av studiet
hos et av våre samarbeidende læresteder i utlandet eller evt. ved et annet
utenlandsk lærested etter avtale. P.t. er det mest aktuelt med et
semesters studier innen emnet Humanistisk informatikk ved Institut for
Kommunikation på Aalborg Universitet i Danmark.
Eksamens- og
vurderingsordninger
Alle kurs avsluttes med en evaluering med bokstavkarakter
eller bestått/ ikke bestått, enten i form av vurdering av et
prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig/ muntlig eksamen eller en
kombinasjon av evalueringsformer.
De forskjellige kursene bruker ulike evalueringsformer,
men det legges betydelig mindre vekt på tradisjonell eksamen enn det som
har vært vanlig i høyere utdanning. Formativ evaluering med
tilbakemeldinger til studentene underveis brukes i alle kurs for å nå
læringsmålene.
IAD10002 Programmering |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester i 1. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk linjefag. |
| Mål |
Emnet skal gi studentene en introduksjon til programvareutvikling med Java som språk, med planlegging, dokumentasjon og testing som sentrale elementer. Studentene skal også få kjennskap til standard programmeringsverktøy, skolens datanett og bruk av internett relatert til programmering. |
| Innhold |
Programutvikling: Algoritmetenkning, testing, feilsøking, dokumentasjon. Strukturert og objektorientert programmering i Java: Datatyper, kontrollstrukturer, metoder, tabeller, strenger, filbehandling, klasser, objekter, referanser, unntakhåndtering, arv, polymorfisme, grafisk brukergrensesnitt, applets. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og organiserte øvingstimer, prosjektarbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Ingen |
| Litteratur |
"Java som første programmeringsspråk", av K. A. Mughal, T. Hamre og R.W. Rasmussen, Cappelen Akademisk Forlag, ISBN 82-02-21782-2 |
| Evaluering |
Porteføljeevaluering (teller 40%) og 4 timer individuell skriftlig eksamen (teller 60%). Bokstavkarakter A-F. |
IAI10102 Webdesign |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Webutvikling" |
| Mål |
Kurset "Webdesign" er et kurs som skal gi deltagerne en innføring i HTML og XHTML, bruk av web-editorer (programvare som genererer ferdige filer i HTML) og grafisk formgiving for internett. |
| Innhold |
Introduksjon til HTML og XHTML, designprosessen, web-typografi, design av en web site, kle websidene med grafikk og bilder, Photoshop, Illustrator, Flash fargelære, multimedia, CSS, DHTML,XML, CGI-programmering, publisering. |
| Arbeidsmåte |
Nettbasert, praktisk oppgave |
| Arbeidskrav |
Studentene skal gjennomføre en praktisk oppgave i kurset som dannergrunnlaget for evaluering. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende forkunnskaper i informasjonsteknologi, f.eks. IAI10302tekstbehandling og bruk av internett. |
| Litteratur |
HTML, XML og XHTML: Kom i gang med HTML og XML, Michael Morrison ISBN 82-05-30058-5 (alternativ: Ed Tittel, James Michael Steward, Chelsea Valentine, Hip Pocket Guide to HTML4.01, IDG Books Worldwide, Inc.ISBN 0-7645-4719-4) CSS: Cascading Style Sheets, Designing for the Web, Second edition, Håkon Wium Lie and Bert Bos. ISBN 0-201-59625-3 Formgiving: Robert Bringhurst, The Elements of Typographic Style, second edition, Hartley & Marks press. ISBN 0-88179-1326. |
| Evaluering |
Oppgavene evalueres med karakterer. |
SFB10103 Organisasjonsteori I |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. semester |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Oppøve evne til å forstå de vesentligste teoribidrag innen faget organisasjonsteori og sammenhengen mellom disse. Det vilvære viktig å se sammenhengen mellom teoribruk og hvordan den kan benyttes på praktiske problemstillinger. Eksemplene i kurset vil i stor grad bli hentet fra den internasjonale arena. Organisasjonsteori er et tverrfaglig emne som henter inspirasjon fra en rekke fagfelt. Evne til å hente inspirasjon fra ulike fagfelt anses som viktig. |
| Innhold |
Historikk og utviklingstrekk sett fra et makroperspektiv.Organisasjonsteoretiske perspektiver.Organisasjonsstruktur (formelle og uformelle trekk).Organisasjonsformer og –design.Organisasjonskultur.Organisasjonsformer og dens omgivelser - avhengighet og strategi.Interessenter og makt.Grunnleggende prosesser knyttet til målsettinger, beslutninger, informasjon og kommunikasjon.Ledelse og lederskapsteorier.Intellektuell kapital.Mellommenneskelige relasjoner - kognitive og sosiale prosesser.Motivasjon.Læring på individ- og organisasjonsnivå. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppearbeid, veiledning. Det legges særlig vekt på gruppearbeid for å fremme læring i interaktive team. Det gis tilbakemelding på læringsprosessen underveis på innleverte gruppearbeider |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle ut over studiekompetanse |
| Litteratur |
Hjulstad, Roar (1989). Organisasjonsteori. Oslo: NKS-forlaget, 212 s.Skorstad, Egil. J. (2002). Organisasjonsformer. Kontinuitet eller forandring?, 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. 351 s.Utdelt materiale. |
| Evaluering |
Arbeidskrav: To innleveringsoppgaver (gruppearbeider) må være bestått for å gå opp til individuell skriftlig slutteksamen.De to obligatoriske innleveringsoppgavene teller 25% hver, den 4 timers skriftlige individuelle slutteksamen teller 50% av samlet karakter for emnet. |
SFB10502 Markedsføring og foretaksstrategi |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære at strategisk analyse og valg av riktig foretaksstrategi er en sentral betingelse for å utvikle varig konkurransekraft i bedriften. Emnet skal også gi forståelse for at det moderne markedsføringsbegrepet bygger på et kunde-, behovs- og relasjonsperspektiv, og at utvikling av en markedsorientert holdning er forutsetning for å beholde høy konkurransekraft. Videre skal studentene lære å oppfatte strategisk markedsplanlegging som en integrert del av foretaksplanleggingen, og at markedsføring er bedriftenssentrale funksjonsområde som skal omsette virksomhetens overordnede mål i de enkelte konkrete produktmarkeder. |
| Innhold |
Formulering av strategi på bakgrunn av en forståelse av bedriftens omgivelser og dens kjernekompetanse står sentralt. Strategiprosesser, bransjeanalyse, verdikjedeanalyse, strategi som konkurransefortrinn, valg av strategi, implementering og kontroll, er emner som tas opp. Hovedbegreper i markedsføringen. Hovedfaser i markedsføringsprosessenog markedsplanlegging. Bedriftens interne og eksterne arbeidsbetingelser. Kjøpsatferd og kjøpsprosess i ulike markeder. Markedssegmentering. Markedsføringsstrategier mht. produktsposisjonering, produktutvikling, ulike faser i produktenes livssyklus og ulike markedsposisjoner. Instrumenter i markedsføringen: produktpolitikk, prispolitikk, distribusjonspolitikk og kommunikasjonspolitikk. Markedsforskning og organisering av markedsføringsfunksjonen. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppearbeid, veiledning |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Grunnkunnskaper i samfunns- og bedriftsøkonomi er ønskelig. |
| Litteratur |
Framnes, Runar/ Tjømøe, Hans Mathias:Markedsføringsledelse, 6. utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2001. Framnes, Runar/ Arne Stokke Johansen: Oppgavesamling med svar og løsningsmomenter til Markedsføringsledelse Roos, von Krogh, : Innføring i strategi, 3. utgave. Fagbokforlaget, Bergen 2002.Aktuell pensumlitteratur og støttelitteratur opplyses av faglærer. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen og innleveringer. |
SFB40102 Engelsk: Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Det overordnede målet med kurset er å utvikle studentenes skriftlige og muntlige engelsk. Den muntlige delen av kursettar sikte på å utvikle studentenes muntlige ferdighet, særlig i situasjoner relevante for forretningslivet, så som høfligsamtale, telefonsamtaler og muntlige presentasjoner. Den skriftlige delen av kurset har som mål å utvikle studentenes evne til å uttrykke seg klart og effektivt påskriftlig engelsk forretningsspråk. Det vil bli lagt vekt på kommunikasjonsstrategier og konvensjoner for formverk ogstil. Studentene vil også få en viss innsikt hvordan det engelske språket er oppbygd og sammenhengen mellomgrammatisk struktur og kommunikativ funksjon. |
| Innhold |
I den muntlige delen av kurset vil studentene få innblikk i forskjellige former for muntlig forretningskommunikasjon, blantannet informative og “selgende” presentasjoner. Siden det er viktig å sette forretningskommunikasjon i en kulturellsammenheng, vil kurset også inneholde eksempler på moderne britisk litteratur. I gruppetimene vil studentene øvemye på å presentere. En del av tiden vil også benyttes til diskusjon av litteraturpensumet og case-studier; med vekt påargumentasjon og problemløsning. En egen bolk av dette høstkurset finner sted i språklaboratoriet med intensiv treningi fonetikk og telefonering. Dette er en 12-timersblokk med obligatorisk oppmøte og obligatorisk internprøve til slutt. I den skriftlige delen av kurset vil studentene få innblikk i forskjellige former for engelsk handelskorrespondanse oggrunnleggende terminologi. Siden gode grunnleggende skriveferdigheter er en forutsetning for god skriftligforretningskommunikasjon, vil studentene også få en innføring i generell tekstproduksjon og språklige strukturer (inkludert enkel syntaktisk analyse). Viktige stikkord her er tekststruktur, koherens, stilnivå og hensynet til leseren. Toobligatoriske, muntlige presentasjoner må gjennomføres til avtalt tid for å kunne gå opp til eksamen. |
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen |
| Litteratur |
Stephen Kaczmarek and Kitty O. Locker: Business Communication: Building Critical Skills. Mc Graw-Hill 2001. David Lodge, Nice Work, Penguin Books 1989.Compendia (local print, Østfold College)1) Phonetics2) Telephone English |
| Evaluering |
Arbeidskrav muntlig del: En egen bolk av dette høstkurset finner sted i språklaboratoriet med intensiv treningi fonetikk og telefonering. Dette er en 12-timersblokk med obligatorisk oppmøte og obligatorisk internprøve til slutt.Arbeidskrav skriftlig del: To obligatoriske, muntlige presentasjoner må gjennomføres til avtalt tid for å kunne gåopp til eksamen. Evaluering:Muntlig eksamen og mappe med skriftlige tekster. Alle deler av kurset, muntlig og skriftlig, må være bestått for å kunne fåkarakter i kurset. Muntlige presentasjoner som ikke er gjennomført til avtalt tid medfører trekk i endelig karakter. |
ITL10605 Objektorientert systemutvikling |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Kurset skal gi en innføring i utvikling av datamaskinbaserte informasjonssystemer.Det vektlegges utviklingen av selve det datamaskinbaserte system med tilknyttede systemer enten de er manuelle eller datamaskinbasert.. Det fokuseres på selve systemutviklingens faser og utfordringer knyttet til samarbeid med oppdragsgiver,brukere, andre systemer,samt samfunnet forøvrig. |
| Innhold |
Systemutviklerens plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, problemstillinger rundt innsamling av informasjon i analyseprosessen, plattformer, arkitekturer, strategi, datamodellering med blant annet UML, evaluering av informasjonssystemer, avtaler og kontrakter, estimering, juss og etikk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, kollokvier, et større prosjektarbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende programmering og IT-kunnskaper. |
| Litteratur |
Gerhard Skagestein: Systemutvikling - fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, ISBN 82-7634-503-4.Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori, Metode data a.s. ISBN 82-91915-21-0. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med karakter A - F. |
ITL10705 IT i virksomheter |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære hvorledes IT anvendes i bedrifter i dag. Studentene skal forstå hvordan IT påvirker og påvirkes av ulike virksomheter og hvordan de kan være med på å lede endringsprosesser i en organisasjon. |
| Innhold |
e-business, e-commerce. Ledelse av IT-prosjekter. Innovasjon og IT. Organisasjonsendring og IT. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, prosjektarbeid, bedriftsbesøk. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Disse blir presentert i sluttrapporten. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT-kunnskaper. |
| Litteratur |
Bestemmes ved studiestart. |
| Evaluering |
30% - Sluttrapport, 30% - Resultatet, 20% - Prosjekt-prosessen. 20% - Foredrag.Individuell karakter |
ITL16004 Samfunnsinformatikk |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester i 1. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få kunnskap som er nødvendig om kommunikasjon og systemutvikling i en innovativ prosess som utvikling av datasystemer i dagenssamfunn. Det skal vektlegges en leders plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, samt samarbeid med utviklere og andre grupper i en innovativprosess. |
| Innhold |
Kommunikasjon:Informasjons- og kommunikasjonsformer, skriftlig og muntlig kommunikasjon,rapportskriving, individ og gruppe, samarbeid og ledelse, møter og forhandlinger,tverrkulturell kommunikasjon, utviklernes kommunikasjon med oppdragsgiver,brukere og andre, samle data, interessekonflikt.Samfunnsinformatikk:Introduksjon til høgskolens datasystemer, Internett, lokalt nett, aktuelle verktøy,samfunnsvitenskapeligmetoder, grunnleggende systemutvikling,prosjektarbeidsformen, systemutviklerens rolle, innovasjon og samfunnet,sikkerhet, lov og avtaleverk, avtaler og kontrakter, økonomi, ledelse og gjesteforelesere. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Generell studiekompetanse eller tilsvarende. |
| Litteratur |
Sørby, Kåre: Prosjektarbeid, kompendium HiØ 2002. Skagestein Gerhard: Systemutvikling - fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, 2002, ISBN 82-7634-503-4Petter Gottschalk og Tom Erling Henriksen, Operativ IT-ledelse,Fagbokforlaget, 2003, ISBN 82-7674-961-5 Fagets hjemmesider. Utlevert materiale. |
| Evaluering |
Obligatoriske øvinger, gruppearbeider veier 50 % og prosjekt veier 50 %.Bestått/ikke bestått. |
IAD22004 Databaser |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester i 2. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Kurset skal gi studentene kunnskaper om design av databaser, databaseteori, bruk av databasesystemer og applikasjoner rundt databasesystemer. |
| Innhold |
Datamodellering (ER- og NIAM-form). Relasjonsmodellen og andre modeller fordatabaser. Integritet. Normalisering. SQL. Bruk av SQL fra andre utviklingsverktøy.Sikkerhet, samtidighet og gjenoppbygging. Relasjonsalgebra og relasjonskalkyle.Optimalisering. ANSI/SPARC's 3-skjema-arkitektur. Klient-tjener-systemer. Datavarehus. Objektorienterte databaser. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende kunnskaper i databehandling, inkl. programmering. Deler av faget Diskret matematikk. |
| Litteratur |
Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori. 1999. ISBN 82-91915-21-0.Thomas Connoly, Carolyn Begg: Database Systems. 3rd. ed. 2002. ISBN 0-201-70857-4.Utlevert materiale, inkl. oppgaver som er gitt. |
| Evaluering |
Obligatoriske oppgaver må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. Ingen hjelpemidler tillatt (evt. med unntak av syntaksoversikter etc., som kan avtales med kursleder). |
ITL24006 Evaluering av IT-systemer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
4. semester i studieprogrammet "informasjonssystemer og IT-ledelse" |
| Obligatorisk/ valgfag |
obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære å vurdere et vidt spekter av IT-systemer i ulike typer organisasjoner og virksomheter, etter flere sett med kriterier. De skal få god trening i å lage systematiske rapporter og fremstillinger av systemenes styrker. De skal få erfaring fra praktisk prosjektarbeid med evaluering av virkelige systemer ute i organisasjoner og bedrifter. |
| Innhold |
Metrikker for evaluering av programvare. Kvalitetskriterier som robusthet, sikkerhet,helsefare, nyttefaktor, funksjonalitet, personvern og design. Eksempler fra helsesektor,regnskapssystemer, oversettersystemer. Utarbeidelse av evalueringsrapporter. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, prosjektarbeid. |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT-kunnskap, programmering, databaser. |
| Litteratur |
Ikke bestemt |
| Evaluering |
Bedømmelse av rapport med karakter. |
ITF23506 IT og ledelse |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. semester i 2. studieår. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal lære å se IT som en strategisk ressurs i en virksomhet og forstå hvorledes IT påvirker og påvirkes av den omliggende organisasjonen. Videre skal de få god kunnskap om de utfordringer som ligger i det å lede endringsprosesser knyttet til IT. |
| Innhold |
Ulike teorier innen systemutvikling. Organisasjonsteori og anvendelse av disse teorienepå bruk av informasjonssystemer. Begrepet IT-strategi. Oppbygging av en IT-strategi. Nivåer av IT-bruk innenfor en organisasjon. Ledelse av endringsprosesser, spesielt medhenblikk på IT. Juridiske og etiske aspekter ved IT og ledelse. Studentene skal i løpet av studiet selv delta i ledelse innenfor IT. Dette gjelder både internt ved høyskolen (f.eks.ved å lede kollokviegrupper eller være prosjektleder eller styringsgruppe for et prosjekt) og eksternt (f.eks. ved at de studerer eller være med på arbeide med omstilling i et eksternt prosjekt). |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, skriving av "paper" innen IT og ledelse |
| Arbeidskrav |
Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. |
| Forkunnskaper |
Kunnskap i organisasjonsteori, generell kunnskap om IT. |
| Litteratur |
Utleverte notater samt materiale som utvikles gjennom kurset. Utvalg fra bøker kan komme i tillegg. |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen og innleveringer. Bokstavkarakter A-F.Aktiviteter som må være gjennomført til bestått. |
IAI30102 Software engineering |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
·Gi studenter et teoretisk og praktisk grunnlag i software engineering· Studenter skal lære om prinsipper og metoder i software engineering, inkludering ny og aktuelle software engineering praksis og support tools.· Studenter skal bli kjent med utvikling prosess av et software produkt fra en industriell perspektiv, inkludering skriving av rimelige og hensiktmessige dokumenter under en begrenset tid og ressurs.· Student skal utvikle evner til å skrive en dokument og presentere et tema. |
| Innhold |
· Software Engineering: Software krisis, prinsipper av software engineering, systemering og programmering i små skalar vs. stor skalar.· Software prosess: Software livssyklus, waterfall modell og variasjoner. Introduksjon til evolusjonær og prototyp fremgangsmåte.· Prosjekt Styring: Prosjekt planning, prosjekt kontroll, prosjekt organisasjon, risk behandling, kost modell, konfigurasjon problem, versjon kontroll, kvalitet sikring, metrikk.· Gruppearbeid: Samarbeid dynamisk, kommunikasjon evne, fordeling jobb, fullfører sin obligatoriske delen. · Bruker faktor: Psykologisk faktor, brukbarhet, internasjonalisert, bruker grensesnitt dokumentasjon, bruker manual.· Software Requirements: Requirements analysis, requirements solicitation, analysis tools, requirements definitions, requirements specification (static & dynamic), requirements reviews. · Software Design: Design for reuse, design for change, design patterns, design evaluation and validation.· Implementation: Programming standards, modularity, data abstraction, static analysis· Testing: Unit testing, integration testing, regression testing, and tools for testing, fault tolerance.· Maintenance: Maintenance problem, planning for maintenance· Documentation: formats, tools, internal documentation.· Diverse: Formal methods, extreme programming, tools and environments for software engineering, process maturity, personal and team software proces |
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen |
| Forkunnskaper |
Objekt-orientert programmering og databases |
| Litteratur |
Fundmentals of Software enigineering 2nd ed, Carlo Ghexxi, Mehdi Jazayeri, Dino Mandrioli, Prentice Hall, ISBN 0-13-099183-X |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med bostavkarakterer |
ITF32005 Hovedprosjekt |
| Studiepoeng |
20 |
| Plass i utdanningen |
Siste semester i bachelorstudiene |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget tar sikte på å gi studentene erfaring i bruk av systematiske arbeidsmetoder i forbindelse med løsning av tverrfaglige oppgaver hvor også økonomiske og miljømessige vurderinger blir trukket inn. |
| Innhold |
Hovedoppgaven går ut på å løse et tverrfaglig problem for en oppdragsgiver som i de fleste tilfeller kommer fra det lokale næringslivet. Arbeidet organiseres som et prosjekt. Studentene arbeider etter anerkjente arbeidsmodeller for utvikling og prosjektarbeid. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektgjennomføring, gruppearbeid |
| Arbeidskrav |
Gjennomfrøing av prosjekt |
| Forkunnskaper |
Avhenging av studieprogram og prosjekt. |
| Litteratur |
Velges individuelt til hvert prosjekt |
| Evaluering |
Prosjektets rapport, program, bruksanvisning og andre relevante dokumenter evalueres med bokstavkarakter. |
IAI36203 Grensesnittdesign |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår eller i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk i masterstudiet |
| Mål |
Studenter skal forstå hvordan å lage en grensesnitt slik at den er lett å lære og lettå bruke. De skal lære en design prosess - User Centred Design - for å ta hensyntil brukers kravene og at de forstår hva brukerne trenger. De skal også lærehvordan systemet kan testes for å forbedre designen og - til slutt - for å sikre atbrukerne kan faktisk jobbe med det. |
| Innhold |
Dette kurs forklarer konseptene Human Computer Interaction og User CentredDesign. Kurset presenterer UCD prosessen - requirements gathering / analyses,prototyping, testing, og redesign - en iterativ design prosess for å sikre at brukernekan faktisk bruke systemet for å utføre oppgavene sine. Dette kurs går grundiggjennom denne design prosessen, og tar noen temaer i dybden (psykologi,heuristics, usability). I tilegg har kurset mange "special topics" som er relevantmen passer ikke akkurat inn i design prosessen. Disse inkluderer Human CentredAutomation, Ubiquitous Computing, Auto-adaptive Interfaces.Kurset foreleses på engelsk, men alle oppgaver kan løses på norsk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og workshops |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et prosjekt, med 3 presentasjoner underveis. |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunnskaper nok til å kunne skape et digitalt grensesnitt. Det kan f.eks. være HTML, Visual Basic, Java e.l. |
| Litteratur |
Jenny Preece, Yvonne Rogers, Helen Sharp and David Benyon. Human Computer Interaction, 1994, ISBN 0201627698 |
| Evaluering |
Godkjenning av et større prosjekt. Evalueres med karakterer. |
|
|
