Om Høgskulen / Mediefag / Informasjon og media / Tidlegare eksamensoppgåver / Informasjon 3 / Tidligere eksamensoppgaver i Informasjon 3

Oppgavene som er samlet på denne siden har vært gitt ved tidligere eksamener i Informasjon III. Noen er blitt gitt under ordinær eksamen, andre ved utsatt eller ny eksamen. Husk at pensum er endret over tid. 

1995, ny

l. Skriv kort (maksimum to linjer) om hva disse ulike begrepene betyr. Svar på fire av fem:

a) anarkistiske beslutningsmodeller

b) kommunikasjonstekniker (communication technician)

c) informasjonskløfter

d) "Pressebyråmodellen", eller "Press Agency/Publicity model" (Grunig & Hunts modeller for Public relations)

e) "Community relations program"

2. Drøft hva som ligger i Osmo Wiio's tredje lov: "Det er alltid noen som vet bedre enn deg hva du mente med budskapet ditt."

a) Hvilke kommunikasjonsteorier mener du dette utsagnet viser til? Hvilke teorier motsier det? Gi noen eksempler og begrunn disse.

b) Hvilken konsekvens kan denne mekanismen få for kommunikasjon i organisasjoner?

3. Beskriv Brenda Dervins "sense-making approach" (fornuftsbaserte tilnærming) til problemet med informasjonskløfter. Hvordan skiller denne seg fra andre teorier om informasjonskløfter, for eksempel "samverkansspiralen?

4. Hvordan kan PR-arbeideren identifisere og påvirke en organisasjons omgivelser?

a) Lag en liste over aktører i nære og fjerne omgivelser. Drøft hvilke kommunikasjonsstrategier som fungerer best for å nå to av disse, og begrunn dine standpunkt.

b) Gi et eksempel på hvordan bedrifter arbeider for å sikre et godt forhold til de nære omgivelsene. Vurder den mulige effekten av dette arbeidet.

1995

Svar på to av oppgåvene

Oppgave 1

Gjer kort greie for Grunig og Hunt sine fire modellar for Public Relations. Drøft nytten av den symmetriske modellen i forholdet mellom organisasjonar og deira publikum.

Oppgave 2

Gjer greie for MBO-modellen (Mangement By Objectives) hos Grunig og Hunt. Korleis kan input/output-matrisa nyttast i høve til MBO?

Oppgave 3

Gjer greie for publikumssynet innanfor moderne bruksstudiar (uses and gratifications). Legg vekt på kva som skil dette frå publikumssynet i ein eller fleire andre kommunikasjonsteoriar.

Gi eksempel på kommunikasjonsoppgåver (informasjonsoppgåver eller reklame) du kan tenkje deg å løyse ved hjelp av stimulus-respons-teori, og oppgåver som det er mest effektivt å løyse gjennom bruk-nytte-tenking.

1995 (ny prøve)

Alle besvarer oppgave 1.

Skriv kort (maksimum to linjer hva disse ulike begrepene betyr. Svar på fire av fem: a) anarkistiske beslutningsmodeller b) kommunikasjonstekniker (communication technician) c) informasjonskløfter d) "Pressebyråmodellen", eller "Press Agency/publicity model" (Grunig & Hunts modeller for Public relations).

Svar på to av de tre følgende oppgavene:

Drøft hva som ligger i Osmo Wiios tredje lov: "Det er alltid noen som vet bedre enn deg hav du mente med budskapet ditt". 

a) Hvilke kommunikasjonsteorier mener du dette utsagnet viser til? Hvilke teorier sier det motsatte av utsagnet? Gi eksempler og begrunn disse. b) Hvilke konsekvenser kan denne mekanisme få for kommunikasjon i organisasjoner? Gi noen   eksempler og begrunn disse ut fra organisasjonens struktur.

Beskriv Brenda Dervins "sense-making approach" (fornuftsbaserte tilnærming) til problemet informasjonskløfter.  Hvordan skiller denne seg fra andre teorier om informasjonskløfter, for eksempel "samverkanspiralen".

Hvordan kan PR-arbeideren identifisere og påvirke en organisasjons omgivelser?

a) Lag en liste over aktører i nære og fjerne omgivelser. Drøft hvilke kommunikasjonsstrategier som fungerer best for å nå to av disse, og begrunn dine standpunkt. b) Gi eksempler på hvordan bedrifter arbeider for å sikre et godt forhold til de nære omgivelsene. Vurder den mulige effekten av  dette arbeidet.

1996

Svar på fire av oppgåvene

Oppgåve 1

Gjer kort greie for Richard W. Pollay sin modell for moglege spesifikke kulturelle konsekvenser av endringskampanjar.

Oppgåve 2

Grunig og Hunt framhevar fem sentrale kjenneteikn på ein profesjon. Gjer kort greie for desse.

Oppgåve 3

Kva vil det seie at sendaren anten er portvakt (gatekeeper) eller kanal?

Oppgåve 4

Argyris og Schön hevder at mange leiarer bruker ein "maskert herredømme-modell" for effektive mellommenneskelig åtferd. Kva går denne modellen ut på?

1996 (ny prøve)

Svar på ei av desse oppgåvene

A) Kva er skilnaden mellom marknadsføring og informasjon? Gjer greie for ulike kampanjestategiar. Drøft skiljet mellom ein kampanjestrategi for marknadsføring og ein strategi for informasjon.

B) Evaluering av informasjonstiltak

1) Gjer greie for kva plass evaluering skal ha i informasjonsarbeidet.

2) Lag eit framlegg til korleis du vil evaluere virkninga av annonsa frå Dagbladet laurdag 10.2.1996.

3) Drøft ulike evalueringsformer og fordelar og ulemper ved desse, gjerne ut frå eige framlegg.

Alle skal svare på fire små og ei stor oppgåve.

1997

Svar på to av dei tre oppgåvene nedanfor:

Oppgåve 1.

Ifølgje Grunig & Hunt er "åferdsmolekylet" ein velfundert modell som kan brukast i samband med avgjerdsprosessar. Gjer greie for denne modellen, og drøft korleis modellen kan nyttast for å klargjere ulike roller i informasjonsarbeidet.

Oppgåve 2.

Gjer greie for omgreps "symmetrisk og asymmetrisk kommunikasjon", og vis kvifor desse er sentrale i informasjonsarbeidet. Bak ein kvar innsats for å forbetre ein organisasjon ligg det eit sett meiningar eller teoriar om korleis organisasjonen fungerer, og kva som kan få han til å fungere betre. To av dei teoriane eller tolkningsrammene vi finn i organisasjonsteorien er "Human-resource-ramma" og "den politiske ramma". Drøft korleis symmetrisk og asymmetrisk kommunikasjon vil fungere innanfor dei to tolkingsrammene. Legg vekt på eigenskapar ved dei to rammene som du meiner er sentrale.

Oppgåve 3.

Forklar kva Rolv M. Blakar meiner med at språket kan bli brukt for å tilsøre sosiale realitetar. Gi døme på slik mogleg tilsløring og drøft kva grad du meiner språkleg makt blir brukt på denne måten i dag og kva utfordringar dette representerer for informasjonsarbeidet.

1998

Alle skal skrive oppgave 1. Du kan velge om du vil skrive oppgave 2 eller 3. Anbefalt tidsbruk: ca 2 timer på oppgave1 ca 4 timer på oppgave 2 eller 3

Oppgave 1

Rolv Mikkel Blakar kaller bruk av uttrykk som 'sykebror', 'skravlemann', 'forkvinne' og 'mannlig formann' for språklig reversering. Forklar hva han mener en kan oppnå med språklig reversering. Gjør rede for i hvilken grad du mener en gjennom språket ubevisst kan gi uttrykk for kjønnsdiskriminerende holdninger.

Den nye Maktutredningen i Norge trenger innspill, og det er rammen for denne oppgaven. Maktutredningen trenger å få belyst hvordan og på hvilken måte informasjon er knyttet til makt.

Oppgaven din blir derfor å drøfte forskjellige syn på informasjon med utgangspunkt i blant annet Brenda Dervin sine begreper «information as description» og «information as construction», og Lana Rakows kritikk av informasjonskampanjer. Bruk gjerne andre relevante bidrag fra pensum i denne drøftingen.

Sosialdepartementet vil undersøke hvordan folk opplever innstramningene som ligger i den nye røykeloven. Statsråden har gitt undersøkelsen en høy profil, og regner med at den vil gi mange fortrinn i den politiske debatten på veg mot den endelige løsningen av dette helseproblemet. En samlet informasjonssatsing (plan) skal utarbeides på bakgrunn av undersøkelsen.  En rådgiver har foreslått å intervjue få folk på en grundig måte, mens statsråden har antydet en storstilt intervju-undersøkelse av 85000 nordmenn.

Hva er ditt råd til statsråden? Drøft og begrunn - og legg det fram for ham. Trekk inn i drøftingen og begrunnelsen modeller fra informasjonspensum som kan være med å gi faglig tyngde overfor statsråden.

1998 ny prøve

Alle skal skrive oppgåve 1. Du kan velge om du vil skrive oppgåve 2 eller 3. Anbefalt tidsbruk: ca 2 timer på oppgave1, ca 4 timer på oppgave 2 eller 3

Gjer greie for ulike verkemiddel (maktmiddel) ein avsender kan bruke i struktureringa av ein bodskap. Korleis meiner Rolv Mikkel Blakar at mottakaren kan setje grenser for «skaparfridomen» til avsendaren?

Oppgåve 2

«På grunn av de begrensede ressursene og de varige forskjellene er konflikter et sentralt element i den organisasjonsmessige dynamikken, og makt er den viktigste ressursen». Gjer greie for dei organisasjonsteoretiske føringane som ligg i denne påstanden, og drøft kva for konsekvensar og utfordringar påstanden representerer for arbeidet med intern informasjon.

Ifølgje Windahl, Signitzer og Olson har publikum (audience) fleire ulike funksjonar. Gjer greie for desse og drøft kva dette  får å seie for informatøren si tilnærming til arbeidsoppgåvene sine. Trekk gjerne andre deler av pensum inn i drøftinga.

1999

Det skal svarast på to av oppgåvene:

Oppgåve 1

Grunig & Hunt har fire modellar for public relations. Gjer kort greie for fordelane og ulempene desse modellane har, og drøft modellane sin verdi i forholdet mellom organisasjonar og publikum.

Oppgåve 2
Korleis kan ein PR-medarbeider identifisere og påverke omgjevnadene til organisasjonen? a) Lag ei oversikt over aktører i omgjevnadene, drøft kva kommunikasjonsstrategiar som fungerer best for å nå to av desse, og grunngi standpunkta dine. b) Gi eksempel på korleis organisasjonar arbeider for å sikre forholdet til de nære omgjevnadene, og gi ein vurdering av resultata av dette arbeidet.

Oppgåve 3
Drøft kva slags plass evaluering og analyse skal ha i informasjonsarbeidet. Lag eit forslag til analyse av "Fulle Fem"-filmen for røykestopp-telefonen. (Filmen vil bli vist to gonger, og deretter vil kvar kandidat kunne sjå om att filmen seinare på ein liten monitor med øyreklokker).

2000

Det skal svarast på to av dei fire oppgåvene. Alle skal svare på oppgåve 1.

1.        Informasjonsbegrepet og informasjonskampanjer får hard medfart i deler av pensum. Trekk opp noen hovedlinjer i kritikken til for eksempel Dervin og Rakow. Bruk gjerne et eksempel.

2. I mye av PR- og organisasjonsteori-litteraturen legges det til grunn et systemperspektiv. Redegjør for hva dette er og drøft hvilken bruk det kan ha for informasjonsledelse i et foretak, organisasjon eller etat.

3. Rolv Mikkel Blakar skriver om språklige virkemiddel (maktmiddel) som en avsender har til disposisjon når han/hun snakker. Presenter disse virkemidlene. Presenter også fram de forholdene som – i følge Blakar - kan sette grenser for skaperaktiviteten til avsenderen.

4. Grensegangen mellom medarbeidernes ytringsfrihet og kravet til lojalitet er et etisk dilemma i organisasjonskommunikasjon. Redegjør for hvordan åpenhet, ytringsfrihet og lojalitet kan skape konflikter i organisasjoner.

2000 (utsatt)

Det skal svarast på to av dei tre oppgåvene, dei ligg føre i begge målformer.

Bokmål:

 1. I boka til Windahl (1992) skrives det om fem elementer som nevnes i nær sagt alle teorier om massekommunikasjon. Redegjør for disse og drøft noen av de utfordringene de gir for en informatør.

2. Hva er evaluering av informasjonsvirksomhet og hvordan kan dette foregå? Redegjør for en modell for evaluering og drøft hvilke barrierer som finnes for gjennomføring. 

3. Du skal lage en kampanje for bruk av redningsvester. Legg fram kampanjemodellen til Nowak & Wärneryd, slik den er gjengitt i Windahl (1992). Drøft dine muligheter for å oppnå suksess med hjelp av den.

Nynorsk:

1. I boka til Windahl (1992) vert det skrive om fem element som vert nemnt i nær sagt alle teoriar om massekommunikasjon. Gjer greie for desse, og drøft nokre av dei utfordringane dei gir ein informatør.

2. Kva er evaluering av informasjonsverksemd, og korleis kan denne gå føre seg? Gjer greie for ein modell for evaluering, og drøft kva for hinder som finst for gjennomføring.

3. Du skal lage ein kampanje for bruk av redningsvestar. Legg fram kampanjemodellen til Nowak & Wärneryd, slik den er gjeven att i Windahl (1992). Drøft kva for mulegheiter du har for å oppnå suksess ved hjelp av denne.  

2001 

Bokmål:

Oppgave 1.

”Program for fornyelse av offentlig sektor

Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor som har som overordnet mål:

Å fornye, omstille og effektivisere offentlig forvaltning slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn.

I arbeidet vil følgende hovedmål ligge til grunn:

• Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov
• Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov

Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer”

(http://www.odin.dep.no/aad/fornyelse/program/index-b-n-a.html)

Moderniseringen av staten blir drøftet daglig i mange fora. I denne debatten er ulike syn på publikum en viktig del. Kan du med bakgrunn i informasjonspensum redegjøre for ulike syn på publikum.

Oppgave 2.

Grunig og Hunt framhever fem sentrale kjennetegn på en profesjon. Redegjør kort for disse.

Oppgave 3.

Redegjør for de statlige informasjonsprinsippene. Kommunikasjonsprinsippet er et av idealene for offentlig informasjon. Redegjør for dette prinsippet, og drøft mulige problemer med dette idealet.

Nynorsk:

Oppgåve 1.

”Program for fornyelse av offentlig sektor

Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor som har som overordnet mål:

Å fornye, omstille og effektivisere offentlig forvaltning slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn.

I arbeidet vil følgende hovedmål ligge til grunn:

• Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov
• Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov

Effektivisering av ressursbruken og økt    handlingsrom på alle nivåer”

(http://www.odin.dep.no/aad/fornyelse/program/index-b-n-a.html)

Moderniseringa av staten blir drøfta daglig i mange fora. I denne debatten er ulike syn på publikum ein viktig del. Kan du med bakgrunn i informasjonspensum gjere greie for ulike syn på publikum.

Oppgåve 2.

Grunig og Hunt framhevar fem sentrale kjenneteikn på ein profesjon. Gjer kort greie for desse.

Oppgåve 3.

Gjer greie for dei statlege informasjonsprinsippa. Kommunikasjonsprinsippet er eit av ideala for offentleg informasjon. Gjer greie for dette prinsippet, og drøft moglege problem med dette idealet.

2001 (utsatt)

Det skal svarast på to av dei tre oppgåvene. Alle skal svare på oppgåve 1. Dei ligg føre i begge målformer.

Bokmål:

1. 

Redegjør for ulike metoder for å definere målgrupper. Drøft ulike teorier for å  kommunisere med disse.

2. 

Innenfor Human-Resource-rammen i organisasjonsteori er gruppedynamikk et viktig aspekt. Drøft hvordan ledere kan trekke veksler på gruppedynamiske strategier for å nå fram i mellommenneskelige kommunikasjonssituasjoner med utgangspunkt i Bolman og Deals bok.

3. 

Det fins flere fortolkningsrammer  for å forstå organisasjoner. Presenter Bolman og Deals fire fortolkningsrammer for å forstå organisasjoner.

Nynorsk:

1. 

Gjer greie for ulike metodar for å definere målgrupper. Drøft ulike teoriar for å  kommunisere med desse.

2. 

Innafor Human-Resource-ramma i organisasjonsteori er gruppedynamikk eit viktig aspekt. Drøft korleis ein leiar kan trekkje vekslar på gruppedynamiske strategiar for å nå fram i mellommenneskelege kommunikasjonssituasjonar med utgangspunkt i Bolman og Deal si bok.

3. 

Det finst fleire tolkingsrammer for å forstå organisasjonar. Presenter dei fire tolkningsrammene i Bolman og Deal.

2002

Kandidaten skal svare på to av de tre oppgavene. Alle skal svare på oppgave 1. Oppgavene teller likt.

Bokmål:

1.

I Arbeids- og administrasjonsdepartementet sin redegjørelse for Stortinget 24.1 ("Fra ord til handling. Modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor") står det:

"Behovene for offentlige tjenester varierer fra individ til individ. Det er et viktig mål, innenfor rimelige grenser, å imøtekomme ønsker om individuell tilpasning, hva enten det gjelder barnehagetilbud tilpasset foreldre som jobber i turnus, ønsker om å gå på en bestemt skole, tilrettelegging av utdannelse og arbeid for funksjonshemmede, ønsker om å bli behandlet ved et spesielt sykehus, eller individuelle behov når det gjelder eldreomsorg. Det er også viktig å ta hensyn til at Norge i økende grad er et flerkulturelt samfunn, og at offentlige tjenester derfor må tilpasses behovene i en sammensatt befolkning. For å imøtekomme brukernes individuelle ønsker, vil regjeringen øke den enkeltes valgfrihet...."

Drøft og problematiser den siste målsettingen opp mot de statlige informasjonsprinsippene og annet relevant pensum.

2.
Du er ansatt som informasjonsrådgiver i Mørebil. I dag tidlig har nattbussen til Oslo kjørt i fjellveggen på Strynefjellet, og flere skal være drept og såret. Ulykkesårsaken er ukjent. Media har tidligere satt fokus på mangelfullt vedlikehold av bilparken til busselskapet.

I en slik krisesituasjon vil organisasjonen og massemedia ofte ha forskjellige interesser. Diskuter noen av utfordringene en informasjonsarbeider står overfor i dette tilfellet, og pek på mulige tiltak.

3.
Gjør rede for fordeler og ulemper ved å bruke en upersonlig stil i skriftelig materiell til en selvvalgt målgruppe.

2002 (utsatt)

Det skal svarast på to av dei tre oppgåvene. Alle skal svare på oppgåve 1. Dei ligg føre i begge målformer.

Nynorsk:

1. 1. Gjer greie for ulike metodar for å definere målgrupper.
2. 2. Det finst fleire tolkingsrammer for å forstå organisasjonar. Presenter dei fire tolkningsrammene i Bolman og Deal. Drøft deg fram til kva fortolkingsramme  Grunig og Hunt høyrer heim innafor.
3. 3. Gjer greie for ulike verkemiddel (maktmiddel) ein avsender kan bruke i struktureringa av ein bodskap. Korleis meiner Rolv Mikkel Blakar at mottakaren kan setje grenser for «skaparfridomen» til avsendaren? 

Bokmål:

1. Redegjør for ulike metoder for å definere målgrupper.
2. Det fins flere fortolkningsrammer  for å forstå organisasjoner. Presenter Bolman og Deals fire fortolkningsrammer for å forstå organisasjoner. Drøft deg fram til hvilke fortolkningsramme  Grunig og Hunt hører hjemme innenfor.
3. Redegjør for ulike virkemiddel (maktmiddel) en avsender kan bruke i struktureringa av en budskap. Hvordan mener Rolv Mikkel Blakar at mottakeren kan sette grenser for «skaperfriheten» til avsenderen? 

2003 

Det skal svarast på to av dei tre oppgåvene. Alle skal svare på oppgåve 1.

Nynorsk:

I.  I fjor gikk informasjonssjef Birgitte Frisch i Bane-Tele frå si stilling fordi ho var kome i ein lojalitetskonflikt i forhold til leiinga. (Sjå Dagens Næringsliv som er lagt med). Diskuter etiske dilemma knytte til sanning, lojalitet og verdiar i forhold til ekstern informasjon og til informasjonsmedarbeidarrolla.

2. Årets Røykekampanje er blitt heftig diskutert de siste vekene i media. Det skuldast dei sterke verkemidla, og effektane ho har som mål å nå. Drøft om den pågåande kampanjen verker etter intensjonen og om er den etisk haldbar i lys av pensum? 

3. Det fins fleire tolkingsrammer for å forstå organisasjonar. Presenter de fire tolkingsrammene i Bolman & Deal, og gjør kort greie korleis dei handsamar makt.

Bokmål:

I.  I fjor gikk informasjonssjef Birgitte Frisch i Bane-Tele fra sin stilling fordi hun var kommet i en lojalitetskonflikt i forhold til ledelsen. (Se vedlegg fra Dagens Næringsliv). Diskuter etiske dilemma knyttet til sannhet, lojalitet og verdier i forhold til ekstern informasjon og til informasjonsmedarbeiderrollen.

2. Årets Røykekampanje er blitt heftig diskutert de siste ukene i mediene. Det skyldes de sterke virkemidlene, og effektene den har som mål å nå. Drøft om den pågående kampanjen virker etter hensikten og om er den etisk holdbar i lys av pensum? 

3. Det fins flere tolkingsrammer for å forstå organisasjoner. Presenter de fire tolkningsrammene i Bolman & Deal, og gjør kort greie hvordan de forholder seg til makt.

2003 utsatt

Det skal svarast på to av dei tre oppgåvene. Alle skal svare på oppgåve 1.

Nynorsk:

1. Gjer greie for ulike metodar for å definere målgrupper. Drøft ulike teoriar for å  kommunisere med desse.
   
2. Informasjonsomgrepet og informasjonskampanjer blir kritisert i deler av pensum. Trekk opp linjene i kritikken til for eksempel Dervin og Rakow. Bruk gjerne døme.
   
3. Den symmetriske pr-modellen til J. Grunig og T. Hunt er blitt utviklet teoretisk etter at den først ble lansert. Gjer greie for hovudtrekka i denne utviklinga.

Bokmål:

1. Redegjør for ulike metoder for å definere målgrupper. Drøft ulike teorier for å  kommunisere med disse.
   
2. Informasjonsbegrepet og informasjonskampanjer blir kritisert i deler av pensum. Trekk opp linjene i kritikken til for eksempel Dervin og Rakow. Bruk gjerne eksempler.
   
3. Den symmetriske pr-modellen til J. Grunig og T. Hunt er blitt utviklet teoretisk etter at den først ble lansert. Redegjør for hovedtrekkene i denne utviklingen.
   
   

Skriv ut