Om Høgskulen / Samfunnsfag og historie / Planlegging og administrasjon / IPA Studieplan vidareutd. 23. juni 2002 / Institutt for planlegging og administrasjon (IPA)

v\:* {behavior:url(#default#VML);} o\:* {behavior:url(#default#VML);} w\:* {behavior:url(#default#VML);} .shape {behavior:url(#default#VML);} Institutt for planlegging og administrasjon (IPA) HVO Normal HVO 2 62 2002-06-27T08:35:00Z 2002-06-27T09:37:00Z 33 14820 84477 hvo 703 168 103743 9.4402 21

Høgskulen i Volda

Avdeling for samfunnfag

Institutt for planlegging og administrasjon

IPA

Studieprogram – bachelornivå  (sjå eige oppslag)

·        Årsstudium i samfunnsvitskap. 60 poeng

·        Toårig høgskulekandidatstudium i offentleg administrasjon. 120 poeng 

·        Treårig bachelorstudium i offentleg administrasjon og samfunns­plan­legging. 180 poeng

Studieprogram – masternivå 

·        Fleire vidareutdanningsmodular, kvar på 30 poeng

·        Eittårig vidareutdanning i kommunal organisering og leiing. 60 poeng

·        Toårig mastergradsstudium i samfunnsplanlegging. 120 poeng

I samarbeid med Møreforsking Volda har instituttet eit eige strategisk forskingsprogram innan kommunikativ planlegging og utvikling. Programmet inneber at stipendiatar og andre deltakarar får høve til å delta på doktorgradskurs ved høgskular og universitet i inn- og utland. På sikt arbeider instituttet med planar om å utvide dette samarbeidet til eit eige doktorgradsprogram innan kommunikativ planlegging og utvikling.

INNLEIING

Instituttet sitt interessefelt er lokalsamfunnsutvikling og tilhøvet lokalsamfunn – region – storsamfunn, og korleis samfunnsutviklinga i ei verd i snøgg endring verkar og kan påverkast.

Samfunnsstyring handlar om å velje og setje i verk avgjerder på vegner av innbyggjarane. God samfunnsstyring vil seie at styresmaktene syter for trivsel og fredelege samfunnstilhøve, sikrar lov og orden, legg til rette for økonomisk vekst og sikrar eit minimum av sosial velferd.

Viktige hjelperåder til dette er at institusjonane i styringssystemet er kjenneteikna av ansvar, innsyn og deltaking. Der må vere integritet i forvaltninga, styrke i lovgjevinga og effektiv gjennom­føring av offentleg politikk. Eit fjerde kjenneteikn vil vere demokratisk desentra­lisering – at styresmaktene legg til rette for at borgarane kan delta og ha innverknad på  samfunnsstyringa på fleire nivå, frå det lokale til det nasjonale. 

Tilhøvet mellom borgarar og styresmakter, særleg samspelet mellom lokalsamfunn, regionar og storsamfunn er grunnlaget for verksemda ved Institutt for planlegging og administrasjon. Instituttet sine undervisnings- og forskingsemne er styres­maktene og deira arbeids- og styringsinstrument, samfunns­styringa som utviklar seg i sam­spelet mellom offentlege institusjonar på alle nivå og samspelet mellom desse og individ og korporasjonar i samfunnet  (t.d. verk­semder, nærings­organisasjonar, ideelle og friviljuge organisasjonar og anna interesse­organisering).

FELLES FOR UTDANNINGANE

Studieprogramma ved instituttet er modulbaserte og fleksible. Studentane kan velje eittårig, toårig eller treårig grunnutdanning på bachelornivå. Ei toårig grunnutdanning gir rett til tittelen Høgskulekandidat i offentleg administrasjon. Treårig grunnutdanning gir tittelen Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging eller Bachelor i administrajon og offentleg rett. Bachelorutdanningane har ein tverrfagleg profil med vekt både på fag- og prosesskunnskap.

Høgskulen i Volda har som den einaste høgskulen i landet fått godkjenning frå departementet på eit mastergradsstudium i samfunnsplanlegging, førebels som ei treårig prøveordning. Dette er ei toårig vidareutdanning for søkjarar med minimum treårig utdanning. Mastergraden er både ei toårig  yrkesretta vidareutdanning og ei førebuing til doktorgradsstudium.

Bruk av IKT inngår som ein integrert del av undervisninga i stadig fleire av emna våre. Dette er eit område som vi ønskjer å utvikle vidare, ikkje minst for å kunne kome i møte studentar med spesielle behov som gjer ei tilpassing til dei tradisjonelle undervisningsformene vanskeleg, t.d. sjukdom, funksjonshemmingar, arbeidssituasjon e.l. Vi ønskjer å bruke Internett både som eit kommunikasjonsverkty og som eit problemløysingsverkty der dette høver. Difor vil vår bruk av IKT vere allsidig gjennom bruk av fleire ulike system, t.d. Classfronter. IKT bruken vil mellom anna ta sikte på å gi studentane innføring og arbeidstrening i system dei vil finne att i ein framtidig jobbsituasjon eller eventuelt som reiskap i framtidig forsking, t.d. SPSS. Sjå elles meir omtale av opplegg for Internett under kvar modul nedanfor.

I figurane 1-5  finn du eit oversyn over grunn-, vidareutdanningane. Dette er samstundes studieløyper som gir graden Master i samfunnsplanlegging. Modular kan også takast som del av andre individuelle utdanningsplanar der dette høver.

Meir informasjon: Sjå heimesida vår http://www.hivolda.no/asf/avdelingsside.

Studiemodell som gjeld frå hausten 2002

NB! Overgangsordning for År 3 – Faget Samfunnsplanlegging vert flytt frå år 2 til år 3 og vert ikkje undervist hausten 2002. Det tidlegare faget Forvaltningsrett er flytt frå år 3 til år 2 og heiter no: Offentleg rett 1. Søkjarar til år 3 må difor ta kontakt dersom dei manglar faget Samfunnsplanlegging el. tilsvarande.

Semester 1 Haust                                                Semester 2 Vår

Samfunnsgeografi. 15 poeng

Sosiologi.  15 poeng

Statsvitskap og organisasjonsteori. 15 poeng

Økonomi. 15 poeng

Figur 1: År 1:  Årsstudium i samfunnsvitskap

Semester 3 Haust

Semester 4 Vår

Kommunal økonomi. 15 poeng

Også nettbasert

Forvaltningsarbeid. 15 poeng

Også nettbasert

Alt. studium i utlandet eller andre modular

Offentleg rett 1. 15 poeng

Også nettbasert

Prosjektarbeid som praksis/oppgåve. 15 poeng 

Alt. studium i utlandet eller andre modular

Figur 2: År 2: Høgskulekandidat i offentleg administrasjon

Semester 5 Haust

Semester 6 Vår

Samfunnsplanlegging. 15 poeng

Ikkje undervisning studieåret 2002/2003, sjå ovanfor om overgangsordning.

Regionalt utviklingsarbeid og endringsleiing. 15 poeng

Ex. phil eller tilsvarande eller stor bacheloroppgåve. 15(+15) poeng

Bacheloroppgåve. 15 poeng

Figur 3: År 3: Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging

Semester 7 og 9 Haust

Semester 8 og 10 Vår

Offentleg organisering og leiing. 30 poeng *

Valfri modul  i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning

Kommunal leiing. 30 poeng *

Valfri modul  i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning

Lokal planlegging og Agenda 21. 30 poeng

Valfri modul  i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning

Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegginga. 30 poeng

Valfri modul  i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning

Kriminalitetsførebygging. 30 poeng

Valfri modul  i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning

Blitt gitt av Institutt for sosialfag, HVO

Regional planlegging og utvikling. 30 poeng

Obligatorisk modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning

Integrasjonsmodul med masteroppgåve. 30 poeng

Avsluttande og obligatorisk modul i mastergraden

Figur 5:  År 4 og 5:

Frittståande vidare­utdanningsmodul. Master i samfunnsplanlegging

* Emna Offentleg organisering og leiing og Kommunal leiing i figur 5 utgjer Eittårig vidareutdanning i Kom­munal organisering og leiing.

RETTLEIING OG UTDANNINGSPLAN

Ved studiestart skal kvar student få oppnemnt ein utdanningsrettleiar som saman med studenten får ansvaret for ein god kommunikasjon gjennom studiet hans/hennar. Målet er god oppfølging undervegs i studiet.

Ein individuell utdanningsplan skal leggjast til grunn for kvar enkelt student sitt studieløp. Utdanningsplanen skal underteiknast både av studenten og instituttet.  Studenten skal ta del i utforminga. Dei individuelle utdanningsplanane forpliktar instituttet andsynes studenten, og studenten andsynes instituttet og medstudentane. Planen skal vise korleis instituttet legg til rette for at studenten skal nå eit definert læringsmål på normert tid. Dei individuelle utdanningsplanane bør føreligge så tidleg som råd er i kvart semester, seinast høvesvis 1. oktober og/eller 1. mars.

Utdanningsplanen kan justerast kvart semester i samtale med rettleiar. Utdanningsplanen er ikkje ein juridisk bindande kontrakt.

VURDERING OG EKSAMEN

Studentane blir vurderte kontinuerleg gjennom ein portefølje under gjennomføringa av kvar modul. Vurderingsporteføljen vil variere noko frå modul til modul alt etter modulen sin eigenart og kvar i studiet ein er, men vil stort sett vere samansett av individuelle skriftlege arbeid og gruppevise oppgåver. Det er naturleg at porteføljen vert eit sentralt tema under samtalar med faglærar.

I eitkvar modul som har eksamen utan tilsyn (t.d. heimearbeid) kan studentar eller studentgrupper bli valde ut til ein munnleg eller skriftleg eksamen sjølv om dette ikkje er spesifisert under kvar modul. Ein viser elles til eksamensføresegna. I fleire modular kan eksamen også bli gitt som netteksamen.

Porteføljen og/eller eksamen skal liggje til grunn for endeleg karaktersetting. Dei fleste formelle vurderingane og karaktersettingane vil bli gjort av faglærarane i kvar enkel modul. Unntaket vil vere i vurderinga av eventuell gradsoppgåve: bacheloroppgåve og/eller masteroppgåve. Her vil ein ekstern sensor ha siste ordet i den formelle vurderinga. Ekstern sensur kan også bli brukt ved andre vurderingar som ein lekk i kvalitetssikringa av dei enkelte emna (jf. avsnittet om STUDIEKVALITET nedanfor). Sjå elles meir detaljert informasjon om vurdering og eksamen under omtalen for kvar modul nedanfor.

Ein nyttar bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, med A som beste karakter og E som siste karakter for godkjend portefølje/eksamen. Karakteren F tyder såleis ikkje godkjend portefølje/eksamen. Ved einskilde innleveringsoppgåver i porteføljen kan det bli nytta karakteren stått / ikkje stått.

Ved stryk eller sjukmelding vil studentane ha høve til kontinuering i samsvar med høgskulen sine føresegner for eksamen og vurdering. Like eins vil det gå fram av dei same føresegnene kva rettar studentane har  ved eventuelle klager på vurderinga og kva fristar og prosedyrar som då vil gjelde.

STUDIEKVALITET

Instituttet ønskjer å sikre studiekvaliteten gjennom eit mangfald av kartleggingsmetodar, god kommunikasjon og oppfølging av avdekte behov for endring undervegs i studiet. Dette vil ein sikre gjennom at kvart studentkull ved instituttet skal ha eit fagutval saman med fagansvarlege i samarbeid med instituttleiar. Fagutvalet skal vere samansett av tillitsvald, varatillitsvald, fagansvarleg og kullkontakten / instituttkonsulenten. Det skal haldast to møte kvart semester i fagutvala. Det kan vurderast om eine møtet skal vere ope for alle studentane.

Fagutvala skal vere ein arena der utveksling av faglege røynsler og synspunkt skal medverke til ei konstruktiv utvikling av læringsmiljøet og betring av studietilbodet gjennom å sikre kvaliteten på undervisninga og praksistilboda. Fagutvala skal m.a. drøfte gjennomføringa av studieprogrammet og fagmiljøet sine prioriteringar i forhold til studieprogrammet, t.d. mål, innhald, arbeidsmåtar, organisering, praksis, vurdering, lister over aktuell litteratur, trivnadsfaktorar o.l. Like eins kan ein i fagutvala ta opp og diskutere synspunkt på variasjonen i undervisningsformer og studentane sitt tilhøve til studieprogrammet, t.d. personleg haldning og engasjement, kollokviegrupper, sjølvstudium, Internettbruk o.l. Form, mengde og tidspunkt i progresjonen kan vere andre aktuelle tema for fagutvala.

For å nå målsettingane i arbeidet for betre studiekvalitet, vil instituttet m.a. kunne bruke følgjande tiltak som grunnlag for arbeidet i fagutvala:

-skriftlege, anonyme studentevalueringar

-ulike innføringskurs ved studiestart

-studentaktive undervisningsformer

-personlege utdanningsrettleiarar

-fagleg rettleidde prosessar under oppgåveskriving

-oppsummeringssamlingar, t.d. som eksamensførebuing

-mangfaldige undervisningsformer/nettbasert undervisning

-varierte vurderingsformer/porteføljevurdering i ein prosess

-ekskursjonar og studieturar

-faste møte i studiekvalitetsutvalet

Instituttet vil sjå til at fagutvala vert valde og konstituerte innan 2 veker etter studiestart. Arbeidet i fagutvala skal innrapporterast til avdelingsutvalet for studiekvalitet ved slutten av kvart semester.

Som ein lekk i sikringa av studiekvaliteten, kan ein frå tid til anna sende vurderingsporteføljen i dei ulike emna som har intern sensor, til ekstern vurdering.

I tillegg kan enkelte undervisningsopplegg og vurderingsopplegg for einskilde modular bli utsende til andre tilsvarande læringsmiljø til ekstern vurdering og tilbakemelding. Begge desse tiltaka vil eventuelt sikre nyttige korreksjonar og gi verdfulle innspel til vidare utvikling av programma ved instituttet.

AKTUELL LITTERATUR

Vi viser til omtalen av dei ulike emna, der aktuell litteratur er ført opp. Endeleg oversyn over aktuell litteratur vil bli utlevert ved semesterstart. Endeleg pensum blir sett i god tid før eksamen. Kompendium og artikkelsamlingar kan kjøpast på høgskulen sin kopisentral. Generelt vil ein nytte siste utgåve av lærebøker. Endringar i studieplanen vert kunngjort.

VIDAREUTDANNING OG MASTERGRADSSTUDIUM 

 Modular, kvar på 30 studiepoeng, tilrettelagt for deltids- og heiltidsstudentar

Høgskulen i Volda tilbyr fleire modular som vidareutdanning. Dei kan takast kvar for seg og kan setjast saman til eittårige vidareutdanningar og til eit toårig mastergradsstudium i samfunnsplanlegging. Undervisninga er organisert slik at modulane eignar seg både for  heiltidsstudentar og deltidsstudentar. Kvar modul har fem-seks vekesamlingar à 4 el. 5 dagar og med høve til rettleiing mellom samlingane.

Høgskulen tilbyr desse valfrie modulane:

Ved Institutt for planlegging og administrasjon:

·         Kommunal leiing (KOKLM),

·         Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegginga (KOLSM). 

·         Lokal planlegging og Agenda 21 (KOLAM),

·         Offentleg organisering og leiing (KOOLM)

·         Regional planlegging og utvikling (KORPM) 

Ved andre institutt:

·         Kriminalitetsførebygging (SOKRM) - Institutt for sosialfag

Erfaringa viser at det å ta ein modul i året let seg kombinere ved sida av jobb dersom ein får fri dei vekene det er samlingar og fri i samband med eksamen. Ved å ta ein modul i året, kan ein oppnå mastergraden på fire år. To modular for året vert rekna som fulltidsstudium.      

Det blir lagt vekt på å øve studentane i skriftleg og munnleg kommunikasjon. Studentane skal svare på fleire mindre prøver i form av essay/heimeoppgåver i løpet av studiet.  Essaya blir kommenterte og vurderte av faglærarane. Vidare skal studentane legge fram delar av pensumet for medstudentar.

LEIARUTDANNING: KOMMUNAL ORGANISERING OG LEIING, 60 poeng 

Målgruppe og opptakskrav

Denne vidareutdanninga er ein del av høgskulen si satsing på leiarutdanning. Ho er aktuell for leiarar som ynskjer ei personleg vidareutvikling og personar som vil kvalifisere seg for leiarstillingar i offentleg verksemd. Eitt år fullltidsstudium, men kan også takast over to år. 

Innhald og organisering

Utdanninga er sett saman av modulane Offentleg organisering og leiing (KOOLE/KOOLM) og Kommunal leiing (KOKLE/KOKLM) og utgjer til saman 60 poeng (figur 5). Ved opptaket blir det lagt vekt på å setje saman ei gruppe studentar med variert utdanning og praksis. Av erfaring veit vi at dette gir eit spennande læringsmiljø. Modulen Offentleg organisering og leiing er planlagt å kunne vere felles for fleire eittårige vidareutdanningar i leiing (helse- og sosial, kyrkje og skule).  

Figur 5: Kommunal organisering og leiing. Kan utgjere første året av  Master i samfunnsplanlegging.

Semester 7 Haust

Semester 8 Vår

Offentleg organisering og leiing, 30 poeng. Valfritt i mastergraden

Kommunal leiing, 30 poeng. Valfritt i mastergraden

Innhald 
Sjå under kvar modul, som fylgjer i alfabetisk rekkje.

Kompetanse

Vidareutdanninga gir deltakarane eit høgt fagleg kunnskapsnivå i kommunal organisering og leiing og kompetanse til å arbeide med mellommenneskeleg problem i kommunale leiarstillingar. For dei som ønskjer å studere vidare, gir utdanninga mellom anna høve til å:

- søke om opptak/innpassing til  mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging

- søke om opptak/innpassing til høgare grad studiar (hovudfags- og til masterstudium) ved andre høgskular og universitet i inn- og utland

- ta praktisk pedagogisk utdanning og bli kvalifisert for tilsetjing i skuleverket. 
 

MASTERGRAD I SAMFUNNSPLANLEGGING, 120 POENG 

Høgskulen i Volda skipa alt i 1999, som den einaste høgskulen i landet, eit mastergradstudium i samfunns­planlegging, som ei treårig prøveordning.  

Målgruppe og opptakskrav

Dette er ei yrkesretta utdanning for den som ynskjer eit djupare teoretisk fundament og ei meir kritisk forståing av metodar for utøving av plan- og utviklingsarbeid i samfunn og organisasjonar. Studiet kan takast på heiltid eller deltid.  

Organisering - krav til samansetjing av modular

Studiet er samansett av fire modular. To er obligatoriske og to er valfrie. Studentar med minst fire års studium frå høgskule/universitet (til dømes cand.mag.-grad, sivilstudium eller hovudfagsstudium) får fritak for ein eller begge dei valfrie modulane. Dei obligatoriske modulane skal til saman gi eit kjernepensum i samfunns­plan­legging med vekt på lokalt, kommunalt og regionalt plan- og utviklingsarbeid.  

Innhald

Sjå under kvar modul, som fylgjer i alfabetisk rekkje.

Obligatoriske modular: Regional planlegging og utvikling (KORPM) og Integrasjonsmodul med mastergradsoppgåve (KOMAS). 

Valfrie modular: Det er høve til å velje dei valfrie modulane frå ein meny av førehandsgodkjende modular, eller å søke om å få godkjent andre modular frå høgskular og universitet i inn- og utland. Modular i graden må vere på minst 30 poeng og vere på mastergradsnivå. Høgskulane kan setje sperre mot einskilde modular med fagleg overlapping. Tilbodet av modular vil kunne variere frå år til år. Aktuelle sidestilte valfrie modular ved Høgskulen i Volda er: Offentleg organisering og leiing (KOOLM), Kommunal leiing (KOKLM), Lokal planlegging og Agenda 21 (KOLAM), Kriminalitetsførebygging (SOKRM), Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegginga (KOLSM). 

Innpassingar

Innpassing av tidlegare ti-vekttalseiningar frå Høgskulen i Volda:

Tidlegare studentar ved HVO som har fullført ti-vekttalseiningar som no blir oppgraderte til mastergradsnivå, kan få innpassa desse i den eittårig vidareutdanninga eller mastegradsstudiet ovanfor. Føresetnaden er at studentane får godkjent ei heimeoppgåve basert på eit nærare definert pensum for kvar av einingane som blir søkt innpassa. Dette gjeld einingane Regional planlegging utvikling, Regioplan Nordvest, Leiing for offentleg tilsetje (LOT), Offentleg organisering og leiing og Helse- og sosialadministrasjon.  

Innpassing av andre ti-vekttalseiningar

Når det gjeld tidlegare gjennomførte ti-vekttalseiningar frå andre høgskular og universitet, kan studentane søke om å få desse innpassa. Vi krev då at studentane legg fram dokumentasjon frå den aktuelle institusjonen om det faglege innhaldet slik at HVO kan vurdere innpassing av einingane i cand.mag.- graden eller eventuelt i mastergraden i samfunnsplanlegging. 

Modulen Regional planlegging og valfrie modular i mastergraden

For opptak til dei mastergradsmodulane som blir gitt av Høgskulen i Volda, blir det skilt mellom tre opptaksgrupper:

Opptaksgruppe 1 - treårig relevant utdanning i samfunnsplanlegging

Opptakskravet her er minimum tre år høgare utdanning i samfunnsplanlegging med 60  vekttal utan overlapping. Døme på slike utdanningar er:

Høgskulekandidat i samfunnsplanlegging (toårig) med eitt år høgare utdanning i tillegg. Treårig kommunal­kandidatutdanning frå høgskulane i Volda, Oslo, Bodø og Nord-Trøndelag. Høgskulekandidat frå treårig studium i landbruksøkonomi og bygdeutvikling, HiNT. Høgskulekandidat frå treårig studium i samfunnsfag med personalleiing, HiS.

Opptaksgruppe 2 - anna relevant treårig utdanning og minst to år relevant praksis

Opptakskravet her er minimum tre år anna høgare utdanning med 60 vekttal utan overlapping og minst to år relevant praksis frå samfunnsplanlegging. Til innhaldet i utdanninga blir det kravd at minst 40 av vekttala er ein kombinasjon av relevante fag for samfunnsplanlegging som stats- og kommunalkunnskap, økonomi, sosiologi, psykologi, pedagogikk, juridiske fag, sosialt arbeid o.l. Døme på aktuelle utdanningar i denne gruppa er sosionomar, barnevernspedagogar og vernepleiarar. Døme på relevant praksis er toppleiar (t.d. rådmann) og leiar for ein sektor, stab eller institusjon i offentleg verksemd. Andre døme er planleggar, næringskonsulent og liknande med ansvar for plan- og utviklingsarbeid i lokalsamfunn, kommunar, regionar m.m.

Opptaksgruppe 3 - anna treårig utdanning og minst fire år relevant praksis

Opptakskravet her er minimum tre år høgare utdanning med 60 vekttal utan overlapping og minst fire år relevant praksis frå samfunnsplanlegging. Lang og allsidig praksis frå offentleg, privat eller frivillig sektor kan kompensere for lite relevant praksis. Desse søkarane må gjennom grunnutdanning, tilleggsutdanning, yrkeserfaring, m.m. dokumentere studiekompetanse som trengst for å gjennomføre modulane. I spesielle tilfelle kan søkarane bli pålagde å gjennomføre individuelle studieplanar der det inngår kurs av meir grunnleggande karakter. Døme på aktuelle utdanningar i denne gruppa er lærarutdanning, førskulelærarutdanning, sjukepleiarutdanning og ingeniørutdanning. Døme på relevant praksis er toppleiar (t.d. rådmann) og leiar for ein sektor, stab eller institusjon i offentleg verksemd. Andre døme er planleggar, næringskonsulent og liknande med ansvar for plan- og utviklingsarbeid i lokalsamfunn, kommunar, regionar m.m.

Ved prioritering mellom opptaksgruppene 1, 2 og 3 vil det bli lagt vekt på setje saman kull med studentar frå ulike grunnutdanningar og studentar med og utan praksis. Ved prioritering av søkarane i opptaksgruppe 1 vil det bli lagt hovudvekt på oppnådde karakterar i grunnutdanninga. Dersom søkarar i denne gruppa står om lag likt med omsyn til utdanning og karakter, vil dei med relevant praksis bli prioritert framføre dei utan praksis. Ved prioritering av søkarane i opptaksgruppene 2 og 3 blir det lagt avgjerande vekt på praksisen si lengde, breidde og relevans.

Søkjarar som ikkje tilfredsstiller krava til praksis for opptaksgruppe 2 og 3 kan takast opp som vidareutdanningsstudentar på Fellesmodulen i samfunnsplanlegging og dei valfrie modulane dersom det er ledige studieplassar. Ved opptak til den avsluttande Integrasjonsmodulen med masteroppgåve, vil dei aktuelle modulane som blei fullførte før studentane hadde nok praksis, bli godkjente som modular i mastegradsstudiet når krava til praksis er tilfredsstilt.  

Opptak til Integrasjonsmodul med masteroppgåve 

Søkarane må ha minimum 60 vekttal grunnutdanning og tre godkjende 10-vekttalsmodular på mastergradsnivå, eller berre to dersom den tredje modulen blir teke saman med Integrasjonsmodulen med masteroppgåve. Ein av desse tre modulane må vere den obligatoriske modulen Regional planlegging og utvikling. Søkarar som er cand. mag. eller har utdanning ut over fire år (80 vekttal eller meir), kan få fritak for ein valfri modul og treng difor berre to godkjende tipoengsmodular på mastergradsnivå for å søke den avsluttande modulen, eller berre ein dersom den andre modulen blir teke saman med Integrasjonsmodulen med masteroppgåve. Ein av desse to modulane må vere den obligatoriske Regional planlegging og utvikling.

Opptaket til den avsluttande Integrasjonsmodulen med masteroppgåve skjer på grunnlag av karakterane som er oppnådde i dei andre mastergradsmodulane som inngår i graden. Søkarane vil blir prioriterte etter oppnådd gjennomsnittskarakter for dei gjennomførte modulane som inngår i søkarane sine mastergradsstudium. Oppnådd gjennomsnittskarakter på desse modulane må vere minst 2,7 for å bli vurdert som søkar til den avsluttande integrasjonsmodulen med masteroppgåve. Vidare må søkarar frå opptaksgruppene 2 og 3 ovafor dokumentere at dei oppfyller krava til praksis, og alle søkarane må dokumentere at dei har grunnleggande kunnskap i vitskapsteori og forskingsmetode.

Talet på studentar vil bli avgrensa til 10 for kvart studieår. 

Karakterutskrift, vitnemål og kursbevis

30-poengsmodulane som utgjer mastergraden i samfunnsplanlegging kan gjennomførast uavhengig av sjølve graden. Dei er frittståande og avsluttande studietilbod, unnateke Integrasjonsmodulen med masteroppgåve. Studentane får karakterutskrift for kvar gjennomført og stått modul. For dei som har fullført mastergraden vil det bli utskrive eit eige vitnemål som gir rett til å bruke nemninga Mastergrad i samfunnsplanlegging. 

Studieavgifter

Dei 30-poengsmodulane som blir gitt av Høgskulen i Volda er utan studieavgift dersom ikkje anna er fastsett. Studentane må betale vanleg semesteravgift m.m. til høgskulen og studentsamskipnaden. 

Studiestad og samlingar

Dei 30-poengsmodulane som blir gitt av Høgskulen i Volda, har Volda som studiestad dersom ikkje anna vert fastsett. Undervisninga på kvar modul er normalt organisert slik at ho går over to semester og med fem veke­samlingar. Når det er samlingar i Volda, vil Studentsamskipnaden for Sunnmøre normalt kunne tilby  studenthyblar. 

Kontaktpersonar for opptak, søknadshandsaming og studierettleiing

Informasjon om studiet kan du finne på Høgskulen sine heimesider, eller du kan vende deg til Høgskulen i Volda ved Studieadministrasjonen, instituttleiar eller fagansvarleg.

Søknadsrutinar til vidareutdanning og mastergradsstudium

Søknad om opptak skal sendast til den høgskulen som gjennomfører dei aktuelle modulane. Studieadministrasjonen ved den einskilde høgskulen er ansvarleg for handsaminga av søknadene. Ved Høgskulen i Volda er søknadsfristen er 15. april. For dei som søker om førehandsopptak eller opptak på særskilt grunnlag, er søknadsfristen 1. mars. Dersom det er ledige plassar vil ein kunne handsame søknader heilt fram til studiestart. 

Vidareutdannings- og mastergradsmodulane i alfabetisk rekkje 

KOMAS          Integrasjonsmodulen  med masteroppgåve, 30 poeng  

Kurstype:         Avsluttande modul i mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging

Forkunnskap:    Grunnleggjande kunnskap i forskingsmetode

Opptakskrav:    Særskilde opptakskrav, sjå den generelle omtalen av mastergradsstudiet ovanfor.

Tidsrom:          Fem vekesamlingar fordelt på heile studieåret                                             

Evaluering:       Evaluering av innlevert masteroppgåve. Munnleg forsvar av oppgåva og eksaminasjon i metodepensum 

Fristar:             Frist  for innlevering av masteroppgåve: 22.mai

Fagansvarleg:   Jon Olav Myklebust, som også er rettleiar saman med J. Amdam, R. Amdam og evt. andre.

Målet med Integrasjonsmodulen med masteroppgåve er å gi studentane teoretisk og metodisk innsikt i forskings- og utgreiingsarbeid som grunnlag for utarbeiding av masteroppgåva.

Undervisninga er lagt opp med fem vekesamlingar fordelt på heile studieåret. Undervisningsopplegget er ein kombinasjon av forelesingar,  gruppearbeid, presentasjon og drøfting av pensum.

I samråd med dei fagansvarlege skal studentane velje tema for ei masteroppgåve. Oppgåva skal vere eit skriftleg arbeid  som drøftar ei avgrensa problemstilling. Studentane kan gjerne ta utgangspunkt i problemstillingar frå eigen praksis og drøfte dei i lys av teoriar, modellar og aktuell forsking. Arbeidet med oppgåva vert tillagt stor vekt i læringsprosessen, og det blir derfor avsett tid på kvar samling til å drøfte tema, problemstillingar og metodiske tilnærmingar. På den siste samlinga skal kvar student gi ein  omfattande presentasjon av eiga oppgåve.

Som hovudregel skal dette vere ei individuell oppgåve. Kvar student får oppnemnt ein rettleiar som skal bruke inntil 30 timar til oppgåvelesing og individuell rettleiing. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg forfattarskap og rapportering. Studenten skal forsvare oppgåva til munnleg eksamen etter at det skriftlege arbeidet er evaluert.

Oppgåvearbeidet strekkjer seg over heile studieåret og blir knytt til samlinga på denne måten:

·       Samling 1, veke 36: Val av tema

·       Samling 2, veke 43: Val av problemstilling og utkast til prosjektdesign

·       Samling 3, veke 50: Innsamling og vurdering av data. Disposisjon med utfyllande kommentarar

·       Samling 4, veke 7: Første utkast til masteroppgåve

·       Samling 5, veke 15: Framlegging/presentasjon av masteroppgåva

Studentane må ha grunnleggjande kunnskap om forskingsmetode tilsvarande eit pensum som blir dekt i ei av desse bøkene:

Hellevik, O. (siste utgåve): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.

Ringdal, K. (2001): Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode.Bergen: Fagbokforlaget.

Kvar student skal leggje opp eit pensum på minst 2000 sider. Av dette er 1000 sider sams for alle som deltek på kurset. Resten er tilpassa tema for masteroppgåva og skal godkjennast av rettleiar. Fellespensumet dekkjer grunnlagsproblematikk i samfunnsvitskapane, prosjekt-design, ulike metodiske tilnærmingar og  rapportskriving

Oppgåva får eigen karakter som kan bli justert etter munnleg. Ved munnleg eksamen må studentane forsvare oppgåva og svare på spørsmål frå metodepensum. Oppgåva tel 2/3 og munnleg 1/3 når den endelege karakteren for modulen skal fastsetjast.

Fellespensum for integrasjonsmodulen 2002/2003.

Pensum merka med * er samla i eit eige kompendium.

Metodologisk refleksjon:

Brox, O. (1995): Praktisk samfunnsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-7. 130 s.

*Turner, J.H (1992): Positivism. I: Borgatta, E.F. og Borgatta, M.L.(eds.): Encyclopedia of Sociology. New York: Macmillian.  3 s.

*Billings, D.B. (1992): Critical Theory. I: Borgatta, E.F. og  Borgatta, M.L. (eds.): Encyclopedia of Sociology. New York: Macmillian. 6 s.       

*Brannigan, A. (1992): Postmodernism. I: Borgatta, E.F. og  Borgatta, M.L. (eds.): Encyclopedia of Sociology. New York: Macmillian. 4 s.

*Cohen, B.P. (1992): Paradigms and Models. I: Borgatta, E.F. og  Borgatta, M.L. (eds.): Encyclopedia of Sociology. New York: Macmillian   9 s.

*Stake, R. (2000): Case Studies. I: Denzin, N.K. og Lincoln, Y.S (eds.):  Handbook of Qualitative Research. London: Sage.   20 s.

Kalleberg, R. (1996): Forskningsopplegget og samfunnsforskningens dobbeltdialog. I: Holter, H. og Kalleberg, R.: Kvalitative metoder i                 samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget.   46 s.

Grønmo, S. (1996): Forholdet mellom kvantitative og kvalitative tilnærmingar i samfunnsforskningen. I: Holter, H. og Kalleberg, R.: Kvalitative

metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget.  26 s.

Bruk av skriftlege kjelder:

Kjeldstadli, K. (1997): Å analysere skriftlige kilder. I: Fossåskåret, E., Fuglestad, O.L. og Aase,T.H.: Metodisk feltarbeid. Produksjon og

tolking av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget.30 s.

Eit forskingsprosjekt som undervisningskasus:

*Kvalsund, R. og Myklebust, J.O. (1996): Nedst ved bordet? Vidaregåande opplæring på særskilde vilkår under Reform 94. I: Blichfeldt et al.:

Utdanning for alle. Evaluering av reform 94. Oslo: Tano Aschehoug. 28 s.

Kvalitative tilnærmingar:

*Angrosino, M.V. og Mays de Pérez, K.A. (2000): Rethinking Observation. From Method to Context. I: Denzin, N.K. og Lincoln, Y.S (eds.):

Handbook of Qualitative Research. London: Sage. 30 s.       

Kvale, S. (1998): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal  235 s

Solberg, A. (1996): Erfaringer fra feltarbeid. I: Holter, H. og Kalleberg, R.: Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget.   14 s.

Paulgaard, G. (1997): Feltarbeid i egen kultur – innenfra, utenfra eller begge deler? I: Fossåskåret, E., Fuglestad, O.L. og Aase, T.H.: Metodisk  feltarbeid. Produksjon og tolking av kvalitative data.  Oslo: Universitetsforlaget. 24 s.

Måseide, P. (1997): Feltarbeid i organisasjonar. Sjukehuset som arena for sosiologisk forsking. I: Fossåskåret, E., Fuglestad, O.L. og Aase,T.H.:  Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolking av kvalitative data.  Oslo: Universitetsforlaget.  23 s.

Kvantitativ analyse:

Brox, O. (1995): Praktisk samfunnsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 8. 16 s.

*Menard, S. (1991): Longitudinal Research. (Quantitative Applications in the Social Sciences.)  London: Sage.  80 s.

*Gayle, V. (2000): Quantitative Data Analysis. I: Burton, D. (ed.): Research  Training for Social Scientists. London: Sage. 60 s.

Etisk refleksjon:

Fossåskåret, E. (1997): Har kunnskap sin eigen rett? Etiske utfordringar ved å distansere seg frå det nære. I: Fossåskåret, E., Fuglestad, O.L.

og Aase,T.H.: Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolking av  kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget.  17 s.

Skriving og rapportering:

Brox, O. (1995): Praktisk samfunnsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 9 og 10.  40 s.

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T.L. (2000): Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. 223 s.                    

Fuglestad, O.L. (1997): Skriveprosessen i kvalitativ forsking. I: Fossåskåret, E., Fuglestad, O.L. og Aase,T.H.: Metodisk feltarbeid. Produksjon og

tolking av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget. 20 s.

*Richardson, L. (1994): Writing. A Method of Inquiry. I: Denzin, N.K. og Lincoln, Y.S (eds.): Handbook of Qualitative Research. London: Sage.  16 s.               

KOKLE                        Kommunal leiing / Kommunal ledelse /   30 poeng

Kurstype:         Vidareutdanning. Obligatorisk på Eittårig vidareutdanning i kommunal  organisering og leiing. Valfri modul i det toårige mastergrads-studiet i

                        samfunnsplanlegging.

Opptakskrav:    Grunnlaget for opptak er tre år høgare utdanning. Opptakskrava er nærare spesifisert i studieplanen for mastergraden  i samfunnsplanlegging.

Målgruppe:       Studentar med treårig profesjonsutdanning eller anna høgare utdanning. Leiarar, mellomleiarar og andre med ansvar for organisasjonsutvikling i

                        offentleg eller privat verksemd, inkludert frivillig sektor.

Studenttal         Talet på studentar er avgrensa til 25.

Fagansvarlege:   Roar Amdam, Inge Dyrhol, Klaus Egge  (koordinator), Bernt Olav Øvregaard

Mål

Kurset tek sikte på å kombinere teori og empiri om kommunal organisering og leiing med studentane sine eigne erfaringar med sikte på kvalifisering som leiarar. Studentane skal gjennom studiet utvikle:  Kritisk forståing av korleis kommunal verksemd  er organisert og verkar. Kritisk forståing av korleis teori og modellar om organi­sering og leiing kan nyttast som verkty for å oppnå målretta utvikling. Praktisk og fagleg godt fundert handlingskompetanse. Evne til sjølvstendig refleksjon og læring.

Organisering og arbeidsmåtar

Undervisninga er lagt til fem vekesamlingar fordelt utover studieåret:

Samling 1: veke 40               Modul: KL 5

Samling 2: veke 46               Modul: KL 1

Samling 3: veke 3                 Modul: KL 2

Samling 4: veke 9                 Modul: KL 3

Samling 5: veke 13               Modul: KL 4

Det er ein føresetnad at deltakarane driv sjølvstudium mellom samlingane. Dersom undervisninga på vekesamlingane blir konsentrerte til fire dagar, er den femte dagen å rekne som studiedag.

Førelesingar og seminar. På seminar vert det m.a. arbeidt med studentane sine skriftlege arbeid. Studentane får tilbod om å skrive tre heimeoppgåver som faglærar kommenterer.

Studentane skal skrive 2 heimeoppgåver, kvar på 10-12 sider (ca 5000 ord), som skal telje som eksamensoppgåver. Fristar for levering av utkast til framlegging på seminar vert sett ved semesterstart. Fristar for innlevering av ferdige heimeoppgåver: 1. februar og 1. juni.

Vurdering og eksamen

Det vert sett ein samla karakter for dei 2 heimeoppgåvene. Ein viser elles til eksamensreglementet.

Modulen kan mellom anna nyttast i studieløyper fram mot  cand.mag.-graden, eittårig vidareutdanning i kom­munal organisering og leiing, og mastergraden i samfunnsplanlegging. For den som har fullført både Offentleg organisering og leiing og Kommunal leiing, blir det skrive samla karakterutskrift for Eittårig vidareutdanning i kommunal organisering og leiing.

Innhald

Kurset er retta mot organisering og leiing i kommunar, i eit internasjonalt perspektiv. Det vert lagt vekt på dei ut­fordringane kommunane står overfor når det gjeld rolleutforming i høve til innbyggarane og til privat og frivillig sektor og spenningane mellom lokalt representativt demokrati og krava om effektiv offentleg for­valtning.

KL 1       Kommunal struktur og funksjon   

Ein vil sjå på norske kommunar sin struktur og funksjon i lys av

·         ei prinsipiell grunngjeving for offentleg sektor, perspektiv på makt og velferd

·         funksjonsdeling mellom stat og kommune

·         lokalstyre i andre land.

KL 2       Endringsprosessar i offentleg sektor

Formålet med denne samlinga er å drøfte endringsprosessar i offentleg sektor, og gå inn på tenkjemåten bak ymse organisasjonsformer. Ein vil arbeide med perspektiv på norsk lokalpolitikk og lokal organisering, m.a. vilkåra for det representative demokratiet og vilkåra for leiing, både på nasjonalplanet og lokalt. Kva slag framtid(er),  kva slag organisasjonskultur(ar) skal ein ynskje eller førebu seg på?

·         New Public Management 

·         Internasjonalisering

·         EU/EØS og lokalforvaltninga

·         Kvar går norsk lokalstyre?

KL 3       Den effektive kommunen

På denne samlinga vil ein skape medvit om at effektivitet er eit mangetydig og kontro­­versielt omgrep og at kom­mu­­­­nal tenesteyting skal oppfylle mange og til dels motstridande mål som stiller store og ulike krav til god styring.

·         Demokrati, likskap og effektivitet

·         Effektivitet i kommunal tenesteyting

·         Implementering og effektivitet

·         Samverknad mellom styringsreiskapar.

KL 4       Forvaltningsprosessen - om rettsmidlar og om vedtak som er ugyldige

Samlinga  tar sikte på fordjuping i læra om rettsmidlar i forvaltningsprosessen og om ugyldige vedtak. Det vil bli gått grundig gjennom handsaming av klage på enkelt­vedtak og omgjering av enkeltvedtak etter forvaltningslova kap VI. Dette inneber å knyte samanhengar til sakshandsamingsreglar etter forvaltningslova, offentleglova og kommunelova m.m. Ein vil gå grundig gjennom grunnar til og følgjer av ugyldige vedtak, dessutan reglane om dekking av sakskostnader, og kontrollen med forvaltningsvedtak. 

·         Klageprosessen

·         Dekning av sakskostnader 

·         Ombodsmannskontrollen

·         Domstolskontrollen

KL 5       Leiarskap for endring

Kva er leiarskap? Eit brennpunkt for alle dei uløyste problema, motsetningane og diffuse oppfatningane som kjenne­teiknar livet i organisasjonar? Ei instrumentell og kontrollerande kraft? Samlinga tek sikte på å gje kunnskap om korleis leiing kan gå føre seg, og gje impulsar til sjølvforståing i eiga leiing. I samband med samlinga vert det skipa til ein konferanse med to hovudtema: Endring og motstand i offentlege organisasjonar; Leiing i offentleg sektor.

Pensum

KL 1       Kommunal struktur og funksjon

1.          Akizuki, Kengo. “Intergovernmental Relationships and Local Government Reform in Japan: A Case of the Integrative System”, s. 26-45 i Amnå, Erik og Montin, Stig (eds.). 2000. Towards a new concept of local self-government?  Bergen. Fagbokforlaget. 20 s.

2.          Hansen, J.C. 1997.  «Municipal reform:  A prerequisite for local development?», Kap. 5, s.76-99 i Byron, Reginald et. al. (eds):  Sustainable Development on the North Atlantic Margin.  Aldershot: Ashgate. 24 s. 

      Kap. 1. An economic approach to federalism (s.3-20)

      Kap. 2. The division of functions among levels of government (s. 31-53)

3.       Lidström, Anders. 1996. Kommunsystem i Europa. Stockholm. Publica – Norstedts Juridik AB. Kap. 8. ”Kommunsystemens variationer”. S. 149-189. 40 s.

4.       NOU 2000: 22. Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune (Wilhelmsenutv.). Kap. 18 ”Oppgavefordelingen i de nordiske land”. Oslo: Kommunal- og regionaldep. 30 s.

5.       Oates, W. E. 1993. Fiscal federalism. Kap. 1 og 2 utan appendiks, 2. utg. Aldershot. 41 s.

6.       Pierre, Jon and Peters, B. Guy. 2000. Governance, Politics and the State. London. MacMillan Press – Political Analysis. 209 s.

7.       Rommetvedt, Hilmar. 2002.  Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen.Bergen. Fagbokforlaget. 122 s.

8.       Sandmo, Agnar. 1983. «Byråkrati og marked i økonomisk teoretisk belysning». Kap. 13 i Sandmo, A.: Efffektivitet og rettferdighet. Oslo: Universitetsforlaget. 11 s.

9.       Tiebout, Charles M. 1956. «A pure theory of local expenditures», Journal of political economy, vol. 64. Chicago: The University of Chicago Press.  9s.

10.   Østre, Stein. «Funksjonsfordelingen». Kap.3 i Østre,S. 1993. Kommunaløkonomiske prinsipper. Oslo. Bedrifts­­økonomens forlag, side 40-61, 22 s.

KL 2       Endringsprosessar i offentleg sektor

1.          Baldersheim, Harald og Rose, Lawrence E. (red.). 2000. Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Bergen. Fagbokforlaget.  265s.

2.          Offerdal, Audun og Aars, Jacob (red.). 2000. Lokaldemokratiet – Status og utfordringer. Aktuelle forskningsbidrag. Oslo. Kommuneforlaget. 206 s.

3.          Baldersheim, Harald. 1998. ”Slik blir fylkeskommunen fornya: Fylkeskommunen i ’Regionanes Europa’”, kap. 9 (s.247-258. 12 s.) i Baldersheim, Harald (red.). 1998. Kan fylkeskommunen fornyast?  Oslo: Samlaget.

4.          Klausen, Kurt Klaudi og Ståhlberg, Krister  “New Public Management”, kap. 1 (s. 9-31. 23 s.) i Klausen, Kurt Klaudi og Ståhlberg, Krister . 1998. New Public Management i Norden. Odense. Odense universitetsforlag.

Skriv ut