Codgen – genetisk kartlegging og funksjonell genomforskning på atlantisk torsk
03.08.2003
Oppdrett av torsk har vist seg lovende. Men både for å redde de ville torskebestandene og for
å få til et lønnsomt torskeoppdrett trenger vi betydelig bedre innsikt i torskens biologi.
En del av landets mest sentrale institusjoner innenfor marin forskning – Den blå allianse – foreslår et
forskningsprogram for fullstendig kartlegging av torskens arvemasse. I og med at de aller fleste biologiske prosesser reguleres av genene, vil dette gi oss en helt ny mulighet til å forstå hvordan omgivelsene i havet påvirker fisken i de forskjellige fasene i livet. |  |
|
Fôr, fôring og kvalitet
04.08.2003
Norske havbruksprodukter skal være sikker og god mat. Det forutsetter at vi skaffer kunnskap som
setter næringen i stand til å skreddersy produkter i henhold til forbrukernes ønsker, og at vi gir myndighetene kompetanse og faglige råd slik at vi får en god forvaltning. Havforskningsinstituttet skal
fokusere på biologiske prosesser. Høyt oppe på prioriteringslisten står forskningen omkring nye marine
fôrråstoffer og kvalitet. |  |
|
Miljøeffektar av havbruk
05.08.2003
Ved Senter for havbruk er forsking omkring miljøeffektar av havbruk eit av fi re prioriterte område.
Innan dette forskingsområdet skal vi utvikle kunnskap som sikrar at forvalting og næring har eit fagleg
grunnlag for ei ansvarleg og bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring. |  |
|
Fiskehelse
06.08.2003
Uten forskning på fiskehelse ville vi neppe hatt noen oppdrettsnæring i dag. Både forebyggende helsearbeid og utvikling av vaksiner har reddet næringen fra den visse død – bokstavelig talt. Utbruddene av furunkulose og kaldtvannsvibriose var katastrofale for femten år siden – i dag er disse sykdommene under kontroll. Men nye arter gir nye utfordringer. Lakselus er i dag et av oppdrettsnæringens største problemer. |  |
|
|
Om fiskevelferd fra HI under Aqua Nor
08.08.2003
Under årets havbruksmesse i Trondheim 12.-15. august vil Havforskningsinstituttet sette fokus på fiskevelferd. Forskere fra instituttet vil holde foredrag om emnene 'Kampen mot lus på oppdrettsfisk: Løsningen ligger i genene', 'Lokalisering av oppdrettsanlegg', 'Skjelettdeformasjon' og 'Velferd og trivsel hos oppdrettsfisk'. |  |
|
Domestisering av marine arter – bruk av molekylærgenetisk verktøy
08.08.2003
Akvakulturindustrien i Norge fokuserer nå på å utvikle torsk til en økonomisk drivverdig oppdrettsart. I tillegg er det allerede flere aktører som har drevet noen år med oppdrett av kveite. Oppdrett av marin
fisk er for det meste basert på villfanget fisk, og en mulig fremtidig suksess er avhengig av kvaliteten på stamfisken. |  |
|
|
Krillforskning ved Australian Antarctic Division, Tasmania
10.08.2003
Akvariet ved Australian Antarctic Division i Tasmania er det eneste stedet i verden der antarktisk krill oppbevares kontinuerlig. Levende krill blir fanget på tokt til Antarktis og deretter holdt i akvariene i flere år etterpå. |  |
|
Skjellhelse
11.08.2003
Skjellsykdommer kan ikke utryddes, skjell kan ikke vaksineres . . . frihet fra sykdom er et ”være eller ikke være” for en hel næring. |  |
|
|
|
Akustisk tokt for mengdeberegning av nordsjøsild og brisling
13.08.2003
Toktet, som var den norske delen av et internasjonalt samarbeidstokt (ICES), ble gjennomført med F.F. Sarsen, 1-22.juli 2003. Det norske området var begrenset av 56 30'N og 62 00'N, og 02 00'Ø og 04 00'Ø. Totale biomassen av sild var nær 440 000 tonn hvor av Nordsjø høstgytere utgjorde 64%. Gytebestanden var dominert av 1998 og 2000 årsklassene; dvs. 2 og 4-ringere. Vestlig baltiske vårgytere utgjorde ca 160 000 tonn. I tillegg ble de faste hydrografiske snittene Oksøy-Hanstholm, Hanstholm - Aberdeen, Utsira-Start Point og Fedje-Shetland tatt med CTD. |  |
|
|
Hundrevis av nye korallrev oppdaget
31.08.2003
Nytt forskningsfartøy har gitt nye og bedre redskaper for HIs
kartlegging av korallforekomster langs norskekysten. Dette ble
tydelig bekreftet under årets korallkartleggingstokt som ble
gjennomført
7.-23. juli. For første gang fikk vi da mulighet til å ta i
bruk det avanserte utstyret om bord på ’G.O.
Sars’,
som nylig er satt i drift. Med multistråleekkolodd og
miniubåt
utstyrt med videokamera, ble det blant annet funnet over 1400 mulige
korallrev
ved Træna. |  |
|
|