Til innhold
kontakt | utskrift | nettstedskart | søk:
 
| english

august 2003

Codgen – genetisk kartlegging og funksjonell genomforskning på atlantisk torsk
03.08.2003
Oppdrett av torsk har vist seg lovende. Men både for å redde de ville torskebestandene og for å få til et lønnsomt torskeoppdrett trenger vi betydelig bedre innsikt i torskens biologi. En del av landets mest sentrale institusjoner innenfor marin forskning – Den blå allianse – foreslår et forskningsprogram for fullstendig kartlegging av torskens arvemasse. I og med at de aller fleste biologiske prosesser reguleres av genene, vil dette gi oss en helt ny mulighet til å forstå hvordan omgivelsene i havet påvirker fisken i de forskjellige fasene i livet.
Codgen – genetisk kartlegging og  funksjonell genomforskning på atlantisk torsk
Fôr, fôring og kvalitet
04.08.2003
Norske havbruksprodukter skal være sikker og god mat. Det forutsetter at vi skaffer kunnskap som setter næringen i stand til å skreddersy produkter i henhold til forbrukernes ønsker, og at vi gir myndighetene kompetanse og faglige råd slik at vi får en god forvaltning. Havforskningsinstituttet skal fokusere på biologiske prosesser. Høyt oppe på prioriteringslisten står forskningen omkring nye marine fôrråstoffer og kvalitet.
Fôr, fôring og kvalitet
Miljøeffektar av havbruk
05.08.2003
Ved Senter for havbruk er forsking omkring miljøeffektar av havbruk eit av fi re prioriterte område. Innan dette forskingsområdet skal vi utvikle kunnskap som sikrar at forvalting og næring har eit fagleg grunnlag for ei ansvarleg og bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring.
Miljøeffektar av havbruk
Fiskehelse
06.08.2003
Uten forskning på fiskehelse ville vi neppe hatt noen oppdrettsnæring i dag. Både forebyggende helsearbeid og utvikling av vaksiner har reddet næringen fra den visse død – bokstavelig talt. Utbruddene av furunkulose og kaldtvannsvibriose var katastrofale for femten år siden – i dag er disse sykdommene under kontroll. Men nye arter gir nye utfordringer. Lakselus er i dag et av oppdrettsnæringens største problemer.
Fiskehelse
Videreutvikling av marint oppdrett og havbeite
07.08.2003
Utvikling av marint oppdrett og havbeite har i mange år vært en av de prioriterte oppgavene ved senter for havbruk.
Videreutvikling av marint oppdrett og havbeite
Om fiskevelferd fra HI under Aqua Nor
08.08.2003
Under årets havbruksmesse i Trondheim 12.-15. august vil Havforskningsinstituttet sette fokus på fiskevelferd. Forskere fra instituttet vil holde foredrag om emnene 'Kampen mot lus på oppdrettsfisk: Løsningen ligger i genene', 'Lokalisering av oppdrettsanlegg', 'Skjelettdeformasjon' og 'Velferd og trivsel hos oppdrettsfisk'.
Om fiskevelferd fra HI under Aqua Nor
Domestisering av marine arter – bruk av molekylærgenetisk verktøy
08.08.2003
Akvakulturindustrien i Norge fokuserer nå på å utvikle torsk til en økonomisk drivverdig oppdrettsart. I tillegg er det allerede flere aktører som har drevet noen år med oppdrett av kveite. Oppdrett av marin fisk er for det meste basert på villfanget fisk, og en mulig fremtidig suksess er avhengig av kvaliteten på stamfisken.
Domestisering av marine arter –  bruk av molekylærgenetisk verktøy
Kan lysstyring løse problemet med tidlig kjønnsmodning i matfiskoppdrett av torsk?
09.08.2003
Normalt vil tilnærmet 100 % av torsken bli kjønnsmoden når den er 2 år gammel. Dette ser ut til å gjelde både avkom av kysttorsk og skrei. Under gode vekstforhold kan en del av hanntorsken også modne som ettåringer. Kjønnsmodningen fører til at torsken taper rundt 30 % av kroppsvekten gjennom en gytesesong.
Kan lysstyring løse problemet med tidlig kjønnsmodning i matfiskoppdrett av torsk?
Krillforskning ved Australian Antarctic Division, Tasmania
10.08.2003
Akvariet ved Australian Antarctic Division i Tasmania er det eneste stedet i verden der antarktisk krill oppbevares kontinuerlig. Levende krill blir fanget på tokt til Antarktis og deretter holdt i akvariene i flere år etterpå.
Krillforskning ved Australian Antarctic Division, Tasmania
Skjellhelse
11.08.2003
Skjellsykdommer kan ikke utryddes, skjell kan ikke vaksineres . . . frihet fra sykdom er et ”være eller ikke være” for en hel næring.
Skjellhelse
Ny organisering av forskningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet
12.08.2003
Ny organisering av forskningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet
Vellykket blåskjelldyrking – et spørsmål om bæreevne, skjellkvalitet og avgiftning
12.08.2003
I et blåskjellanlegg hvor det er en stor skjellbiomasse på et lite område, vil fødetilgangen også være bestemt av anleggets form, plassering i forhold til framherskende strømretning, tettheten av skjell i anlegget og andre nærliggende skjellanlegg.
Vellykket blåskjelldyrking –  et spørsmål om bæreevne, skjellkvalitet og avgiftning
Akustisk tokt for mengdeberegning av nordsjøsild og brisling
13.08.2003
Toktet, som var den norske delen av et internasjonalt samarbeidstokt (ICES), ble gjennomført med F.F. Sarsen, 1-22.juli 2003. Det norske området var begrenset av 56 30'N og 62 00'N, og 02 00'Ø og 04 00'Ø. Totale biomassen av sild var nær 440 000 tonn hvor av Nordsjø høstgytere utgjorde 64%. Gytebestanden var dominert av 1998 og 2000 årsklassene; dvs. 2 og 4-ringere. Vestlig baltiske vårgytere utgjorde ca 160 000 tonn. I tillegg ble de faste hydrografiske snittene Oksøy-Hanstholm, Hanstholm - Aberdeen, Utsira-Start Point og Fedje-Shetland tatt med CTD.
Akustisk tokt for mengdeberegning av nordsjøsild og brisling
Kan lysstyring løse problemet med tidlig kjønnsmodning i matfiskoppdrett av torsk?
29.08.2003
Normalt vil nesten 100 % av torsken bli kjønnsmoden når den er 2 år gammel. Dette ser ut til å gjelde både avkom av kysttorsk og skrei. Under gode vekstforhold kan en del av hanntorsken også modne som ettåringer. Kjønnsmodningen fører til at torsken taper rundt 30 % av kroppsvekten gjennom en gytesesong. Les mer
Kan lysstyring løse problemet med tidlig kjønnsmodning i matfiskoppdrett av torsk?
Hundrevis av nye korallrev oppdaget
31.08.2003
Nytt forskningsfartøy har gitt nye og bedre redskaper for HIs kartlegging av korallforekomster langs norskekysten. Dette ble tydelig bekreftet under årets korallkartleggingstokt som ble gjennomført 7.-23. juli. For første gang fikk vi da mulighet til å ta i bruk det avanserte utstyret om bord på ’G.O. Sars’, som nylig er satt i drift. Med multistråleekkolodd og miniubåt utstyrt med videokamera, ble det blant annet funnet over 1400 mulige korallrev ved Træna.
Hundrevis av nye korallrev oppdaget

Havforskningsinstituttet
Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen
Tlf.: 55 23 85 00, Faks: 55 23 85 31
E-post: post@imr.no