ØKONOMISKE HOVEDTREKK
Den nederlandske økonomien er en åpen, internasjonal orientert økonomi. Mer enn halvparten av det Nederland produserer, eksporteres. Sammenlignet med mange andre vestlige land spiller industrisektoren med vel 14% av bruttonasjonalproduktet (BNP) en forholdsvis beskjeden rolle. De viktigste industrisektorene er næringsmiddel-, tobakk- og drikkevareindustrien, den kjemiske industrien samt metallindustrien. Selv om landbrukssektoren bare utgjør rundt 2,5% av BNP, er Nederland Europas største eksportør av landbruksprodukter (frukt, grønnsaker og blomster). Tjenestesektoren, som inkluderer bl.a. offentlige tjenester, kommersielle og finansielle tjenester, grossist- og detaljbransjen samt transport, lagring og kommunikasjon, er den desidert største sektoren med rundt 80% av BNP. I tillegg til at Nederland er en betydelig handelsnasjon, har Nederland med sitt gunstige investeringsklima i mange år hatt suksess med å tiltrekke seg utenlandske investorer til landet. På den annen side er Nederland selv også en betydelig investor i andre land, spesielt innen EU, USA og i de senere årene i Øst Europa og de Baltiske Stater.
Nedgangen i verdensøkonomien har naturlig nok også satt sitt preg på den nederlandske økonomien de siste to årene. Imidlertid er det nå tegn på at økonomien tar seg opp igjen og økte med 1,4% i tredje kvartal, som er den høyeste vekstraten på 3 år. (Kilde: CBS, Economic Bulletin 30/11-04). Den internasjonale handelen, spesielt den nederlandske eksporten, er årsaken til forbedringen i økonomien. Vekstraten for eksporten var 8,3% i tredje kvartal, som er den høyeste siden slutten av 2000.
Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i Nederlands økonomi i årene fremover.
MARKEDSKARAKTERISTIKA
Nederland er med sitt overflateareal på 41,500 km² ikke bare et forholdsvist lite land, (på størrelse med Nordland fylke), men også det tettest befolkete land i Europa med vel 16 millioner innbyggere og en befolkningstetthet på 472 personer pr. km². Tettest befolket er det såkalte Randstad-området (Rotterdam-Amsterdam-Haag-Utrecht), hvor ca. 65-70% av befolkningen bor.
Nederlenderne er velutdannete og språkmektige. 75% snakker engelsk. I tillegg behersker mange nederlendere også tysk og fransk.
Selv om omgangsformene til en viss grad er blitt mer uhøytidelige, er nederlenderne likevel mer formelle enn i Norge. Punktlighet er viktig. Nederlenderne er forholdsvis åpne og direkte i forhandlinger og går ofte rett på sak når det gjelder pris og betingelser. Det bør dog nevnes at til tross for åpenheten, kan det være vanskelig å få oppdaterte økonomiske opplysninger om et firma dersom dette ikke er børsnotert. Dette skyldes bl.a. at man ikke behøver å deponere sitt regnskap før et og et halvt år etter et ferdig regnskapsår.
Selv om mer enn to tredjedeler av brutto nasjonalprodukt tilskrives tjenestesektoren, har Nederland også utmerket seg når det gjelder utviklingen av klynger innen teknologirelaterte industrier som bioteknologi, finkjemikalier, næringsmidler, farmasøytiske produkter, elektronikk, telematikk, computer produkter, medisinsk teknologi og grafisk industri. Fem av verdens ledende multinasjonale selskaper – Philips, Unilever, Royal Dutch/Shell Group, DSM og Akzo Nobel, ble i sin tid grunnlagt i Nederland.
Nederland har posisjonert seg som et sentralt distribusjonssenter for handel i Europa både på grunn av sin geografiske beliggenhet og sin internasjonalt orienterte handelsvirksomhet. Den betydelige importen og eksporten av varer via bl.a. havnene i Rotterdam (verdens største) og i Amsterdam samt via flyplassen Schiphol utenfor Amsterdam har medvirket til at Nederland er blitt en strategisk innfallsport, ikke bare for landene innen EU, men også for EMEA-regionen (Europa, Midt-Østen og Afrika). Med tilgang til rundt 250 millioner konsumenter innen en radius på 1000 km, et velutviklet vei-, jernbane-, vann- og flynett, har vel 60% av de amerikanske og asiatiske firmaer som har etablert seg i Europa, valgt Nederland som sin base.
Ifølge ”Economist Intelligence Unit’s” rapport for perioden 2004-2008 rangeres Nederland som nr. 2 globalt (etter Canada) og som nr. 1 i Europa som beste forretningsland. Denne posisjonen tilskrives både den politiske og makroøkonomiske stabilitet, velutdannet arbeidskraft, en godt utviklet finansiell sektor samt avansert infrastruktur. (Kilde: NFIA)
SPESIELLE VEKSTSEKTORER
Nederland er Norges sjette største handelspartner når det gjelder tradisjonell vareeksport. Viktige eksportprodukter er råvarer og halvfabrikata; bl.a. aluminium, kjemiske produkter, papir, maskiner, skipsutstyr, lystbåter, fisk og møbler.
Selv om Norge betraktes som et dyrt land, vekker Norge stort sett positive reaksjoner hos nederlenderne, både privat og i forretningsøyemed. Norge blir betraktet som en pålitelig samarbeidspartner.
Tatt i betraktning av den flyt av varer og tjenester som går gjennom Nederland fra alle verdens kanter, vil det kunne være muligheter norske firmaer som utvikler innovative nisjeprodukter.
Energi
Den første fasen av liberaliseringsprosessen i elektrisitetsbransjen ble ferdig implementert i begynnelsen av 1999. Da kunne storforbrukere av elektrisitet (industrien) velge sin egen energileverandør. I mai 1999 åpnet børsen for kraftmarkedet (Amsterdam Power Exchange). Den 1. juli 2004 fikk private husstander og øvrige små- og mellomstore bedrifter også anledning til å velge sin egen leverandør av elektrisitet og gass.
Liberaliseringsprosessen- og privatiseringsprosessen har skapt interessante muligheter for norske bedrifter, særlig innen tjenestesektoren, og har bl.a. ført til at Bergen Energi og Statkraft har opprettet egne avdelingskontorer i Nederland.
I 2004 ble det undertegnet en kontrakt mellom Statoil og Essent, som er en av de store energileverandørene i Nederland, for en årlig import av 500 millioner m³ gass over en periode på 5 år.
TenneT, som er ansvarlig for høyspenningsnettet i Nederland, har undertegnet en intensjonsavtale med Statnett om sammen å betjene NorNed-kabelen, som er planlagt operativ i 2007/2008. (Kilde: Dagspresse).
Alternative energikilder
Nederland er også fokusert på alternative energikilder som bl.a. vind- og solenergi, hvor spesielt vindenergi har vunnet terreng. Det forskes også på andre energiformer som energi av biomassa etc. Norske bedrifter med innovative løsninger innen denne sektoren vil kunne ha muligheter her.
IT og telekommunikasjon
Som i de fleste andre land, er IT- og telekommunikasjonssektoren en av de raskest voksende sektorene også i Nederland. Dette har ført til at denne industrien er blitt en av de viktigste sektorene for Nederlands økonomi. Nederland hører, sammen med Tyskland og Sverige, til de mest avanserte land i Europa innen telekommunikasjon.
Det er i dag fem nasjonale operatører av mobiltelefoni som alle har sikret seg UMTS lisenser. Selskapene tilbyr WAP-tjenester samt GPRS, i-Mode og MMS. Bruk av mobiltelefoner har eksplodert de senere årene; fra 3,5 millioner abonnenter i 1998, til 14,9 millioner i dag.
Nederland er også en av de største brukerne i Europa av internett. Dette sammen med Nederland’s ledende posisjon som distribusjonssenter for Europa har ført til at nederlenderne er blitt en av de største ”e-handel”-aktører. Innføringen av Euro og det fremragende distribusjonsnettverket gjør Nederland til en ideell base for e-handel over grensene. (Kilde: NFIA).
Transport og logistikk
Nederland kan med sin sentrale beliggenhet, infrastruktur, forretningskultur og internasjonale handelsvirksomhet med rette kalle seg ”Innfallsporten til Europa”. Viktige byer og industrisentre, som for eksempel Paris, Brussel, London, Frankfurt, Berlin og ikke minst Ruhr-området er lett tilgjengelig enten via vei-, fly-, jernbane-, eller elvetransport. Rotterdam havn håndterer mer enn 320 millioner tonn gods og Schiphol flyplass (utenfor Amsterdam) mer enn 1 million tonn gods årlig.
I forbindelse med stadig økende veiavgifter og ikke minst for å sikre sin posisjon som ”Innfallsporten til Europa”, har bransjeforeningen HIDC, som representerer logistikksektoren, utviklet en rekke innovative prosjekter for å fremme mobiliteten på veiene. For å opprettholde mobiliteten, må det ikke bare investeres i fysisk infrastruktur, ifølge HIDC. Enda viktigere er det å utvikle sofistikerte logistikk løsninger som multi-modale nettverk. I et multi-modalt nettverk vil partnerne kunne avgjøre hvordan en forsendelse til kunden best kan utføres: via vei, elve-/kanaltransport, jernbane, fly, undergrunnstransport eller en kombinasjon av disse.
Selv om Nederland er et foregangsland i Europa på logistikksiden, vil firmaer som kan tilby intelligente og innovative logistikkonsepter ha muligheter innen denne sektoren. (Kilde: EVD/Hollandtrade).
Kjemisk industri
Den kjemiske industrien er den nest største industrisektor i Nederland. 60% av den kjemiske produksjonen består av råstoffer (basis kjemikalier som etylen, propylen, etc.) til produksjon av bl.a. kunststoff og halvfabrikata samt 40% spesialkjemikalier (eksempelvis pigmenter, kunstgjødsel, lukt- og smaksstoffer, medisiner, maling, lakk etc.) Mer enn 70% av det som produseres i Nederland går til andre medlemsland innen EU (før utvidelsen i 2004).
Den kjemiske industrien i Nederland er meget moderne takket være betydelige investeringer. Mange av investeringer kommer fra selskaper med hovedkvarter i Belgia, Tyskland, Frankrike, UK, Japan og USA. Nylige investeringer av utenlandske selskaper inkluderer prosjekter til Huntsman, Dow, Kisuma Chemicals, Shin-Etsu PVC, Basell, Air Liquide and Lyondell.
For å beholde sin sterke posisjon bestreber den kjemiske industrien seg på å finne nye anvendelser for sine produkter og utvikle nye produksjonsteknikker. Dermed oppstår også et marked for teknologisk avanserte selskaper innen prosessautomasjon, elektroteknisk- og mekanisk industri samt miljøteknologi. (Kilde: NFIA og VNCI).
Nærings- og nytelsesmiddelindustrien
Næringsmiddelsektoren er den største industrisektoren i Nederland. Sektoren består av forskjellige delsektorer. De største sektorene er kjøtt- og kjøttvarer, meieriprodukter, bakervarer, kakao- og sjokoladeprodukter, margarin og fettproduksjon, drikkevarer og tobakksvarer. Den anvendte tilberednings-teknikken varierer fra tradisjonelle produksjonsmetoder, som for eksempel en del av bake- og sukkervareindustrien, til prosessindustriell produksjon, som ved produksjon av meierivarer, mel, sukker, mineralvann, øl og sigaretter.
Omsetningsutviklingen viste en nedgang i 2003. Dette skyldes bl.a. den trege befolkningsøkningen i de viktigste eksportmarkedene og at supermarkedkjedene, som har en betydelig markedsmakt, betinger lave priser hos sine leverandører i industrien, for selv å kunne beholde sin markedsandel.
Samtidig som det er en økning i lettvinte måltider og snacks (mellommåltid), er det også en økende etterspørsel etter ”sunne” produkter, spesielt på grunn av den økende andel av overvektige nederlendere. Dette impliserer et vekstmarked for næringsmidler og produkter som har positiv innflytelse på bekjempelse av overvekt. (Kilde: EIM)
SAMHANDEL NORGE-NEDERLAND
Nederland er en av Norges viktigste handelspartnere. Når det gjelder tradisjonell vareeksport er Nederland Norges sjette største handelspartner. Inkluderes eksporten av olje og gass er Nederland Norges fjerde største handelspartner.
Varer som eksporteres til Nederland er bl.a. aluminium, organiske og uorganiske kjemiske produkter, plastråstoffer, papir og papirvarer, maskiner, transport-midler, vitenskapelige instrumenter, fisk og fiskeprodukter.
Varer som importeres fra Nederland er bl.a. frukt og grønnsaker, organiske og uorganiske kjemiske produkter, medisinske og farmasøytiske produkter, spesialiserte industrimaskiner, elektriske maskiner og apparater.
