Spania

 

 

 

 

Spania er blant de landene som best har utnyttet fordelene med medlemskapet i EU og den Europeiske Monetære Union (EMU). Landet er en av de raskest voksende økonomiene i EU med en BNP vekst på 2,4 % i 2003, dvs. 2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i Eurolandene. Bygg- og anleggssektoren og privat forbruk er de viktigste drivkreftene bak veksten (Kilde: BBVA).

 

Næringssammensetning
Servicenæringen i Spania er den største sektoren med tanke på bidraget til BNP, og utgjorde i 2003 60,4 % av landets bruttonasjonalprodukt, noe som kan tilskrives den viktige rollen turisme spiller i Spanias økonomi. I 2003 var Spania det andre mest besøkte landet i verden etter Frankrike (Kilde: World Tourism Organisation). Ifølge det spanske turistdepartementet besøkte 52,5 millioner turister landet i 2003. Dette tilsier en vekst i forhold til 2002 på 0,3 %.

 

Tradisjonelle sektorer som jordbruk og fiske har gravis redusert sin betydning, og utgjør i dag 3 % av BNP. Industrien står for totalt 14,7 %, energi 2,8 % og bygg og anlegg 9,1 % (Kilde: INE, spanske byrået for statistikk).

 

Mens Spania bruker litt over 1 % av BNP på forskning og utvikling er snittet i EU 2 %. Spania har en stor utfordring med 10 nye medlemsland i EU. Landet mister posisjonen som foretrukket produksjonssted for multinasjonale selskaper. De nye medlemslandene konkurrerer med de samme fordeler som Spania nøt godt av fra 1986, nemlig rimelige produksjonskostnader. Av denne grunn må Spania finne sin nye plass i Europa, og en av disse veiene går via økt fokus på forskning og utvikling (FoU), noe den nye regjeringen har lagt mye prestisje bak i valgkampen. Planen er en økning i de offentlige bevilgninger på 25 % per år, selv om ambisjonen ikke blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2005.

 

Internasjonal handel og handelsbalansen med utlandet
Spania hadde i 2003 negativ driftsbalanse på -2,8 % av BNP. Spania eksporterte for € 137,8 milliarder i 2003. Handelen med andre EU medlemmer har siden Spanias inntreden i Unionen vært økende. I 2003 stod handelen med de daværende EU-landene (15) for 72 % av den totale eksporten. Tilsvarende tall for import i 2003 var på 64 %.

 

Inflasjon
Inflasjonen på begynnelsen av 1990-tallet varierte rundt 4 – 5 %. Gjennom en restriktiv pengepolitikk falt denne til ca. 2 % i 1998. Estimater fra OECD tyder på at inflasjonen i 2004 vil bli rundt 3 %, ned fra 3,1 % i 2003 (Kilde: OECD).

 

Direkte utenlandsinvesteringer
Netto utenlandske direkte investeringer til Spania var i 2003 på 13,5 milliarder €, en nedgang på 47,4 % fra 2002. 49,3 % av investeringene kom fra EU-landene (15) og 35 % kom fra USA (Kilde: Secretaria de Estado de Turismo y Comercio).

 

Spanske netto investeringer i utlandet ble i 2003 redusert med 27,4 % til 20 milliarder €. EU-landene (15) mottok 74 % av investeringene, Latin-Amerika 5,4 %, USA 6,9 % og de 10 nye medlemslandene i EU mottok 4,4 % (Kilde: Secretaria de Estado de Turismo y Comercio).

 

Arbeidsledighet
Arbeidsledighet har lenge vært et problem i Spania, og på tross av tiltak fra styresmaktene og vekst i økonomien, har landet en av de høyeste standardiserte arbeidsledighetsratene i Europa. Spania hadde en arbeidsledighet på 11,3 % i 2003 (OECD). Ifølge anslag fra OECD er arbeidsledigheten i 2004 på 10,9 %, og vil fortsette å synke de neste par årene. Til sammenligning estimerer OECD at arbeidsledigheten i Eurolandene vil ende på rundt 8,5 % i 2004. I 2002 ble halvparten av nye arbeidsplasser i Eurolandene skapt i Spania (Kilde: OECD).

 

Fregattavtalen og Gjenkjøp
I år 2000 ble tidenes største norske forsvarskontrakt signert i Bergen. Spanske IZAR (tidligere Bazan) fikk kontrakten på 5 fregatter. I kjølvannet av kontrakten skal leverandøren formidle gjenkjøp for et tilsvarende beløp. Områdene for gjenkjøp er hovedsakelig forsvarsprodukter selv om teknologi med sivil anvendelse også kan bli godkjent. Gjenkjøpsavtalen har åpnet for mange muligheter for norsk næringsliv.

 

Med gjenkjøp forstås transaksjoner som kompenserer for forsvarets materiellanskaffelser fra utlandet, noe som er vanlig ved militære anskaffelser. Gjenkjøpsavtalene skal bidra til å opprettholde og styrke vår forsvarsindustri. Styrkingen skal fortrinnsvis skje på områder av direkte betydning for det norske forsvaret. Gjenkjøpsavtalene skal også bidra til at annet norsk næringsliv får tilført kompetanse, markedsmuligheter og ny teknologi.

 

Gjenkjøp skal søkes gjennomført etter følgende prioritet:

 

Med direkte gjenkjøp forstås leveranser av norsk tilvirkede komponenter som inngår i materiellet forsvaret anskaffer. Med indirekte innkjøp forstås leveranser av norsk tilvirkede produkter som ikke inngår i materiellet som forsvaret anskaffer, men som er avregningsverdige i gjenkjøpssammenheng.

 

Prosjekter innen følgende teknologiområder vil kunne godkjennes som gjenkjøp, uten nødvendigvis å være forsvarsrelaterte: material-, maritim-, IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og medisinsk- teknologi.

 

IZAR er en spansk, statlig verftsgruppe med hovedkontor i Madrid og verft flere steder i Spania, blant annet i El Ferrol hvor de norske fregattene skal bygges. Høsten 2004 pågår intense forhandlinger om hvilken form den statlige verftindustrien (IZAR) skal få i fremtiden, ettersom IZAR er pålagt av EU å tilbakebetale betydelige summer til staten.

 

Innovasjon Norge jobber nært sammen med IZAR, SEPI (holdingselskap for statlige eierinteresser i spansk næringsliv) og Forsvardepartementet i oppfølgingen av en egen sivil ramme for små og mellomstore bedrifter: ”IN–gruppens ramme”, som utgjør NOK 1 mrd.

 

Prosjekter som har potensial til å inngå i gjenkjøpsavtalen må vurderes i henhold til retningslinjene i avtalen, samt identifiserte markedsmuligheter i Spania.

 

Maritim industri
I 2003 ble det signert nybyggingskontrakter hos spanske verft for ca 200.000 GT, noe som er ned fra 540.000 GT i 2000. Spanske verft, i likhet med andre verft i EU, sliter med konkurransen fra spesielt Korea, Kina og Japan.

 

Spesielt den statlige verftgruppen IZAR har liten ordrereserve på den sivile siden. Den militære delen av IZAR går bra, og de fleste private verft har også klart å spesialisere seg på fartøyer som normalt ikke bygges i Østen. I den forbindelse brukes det store ressurser på ny teknologi for å differensiere seg.

 

Bygg og anlegg
Spansk bygg og anleggsbransje var den nest største i omsetning (€ 131 milliarder) i Europa etter Tyskland i 2003. Dette gir et godt bilde på temperaturen i denne sektoren, som for bare fire år siden var på en femteplass i omsetning. Det spanske departementet for utbygging (Ministerio de Fomento) er i dag inne i gjennomføringsprosessen av en Nasjonal plan for Infrastruktur (2001 – 2007). Planen har et budsjett på € 60 milliarder, og er delt i fire hovedkategorier: Det nasjonale motorveinettet, jernbane, utvikling av flyplasser og oppgradering av havner.

 

Antall kilometer motorvei vil øke fra dagens 8.000 km til over 13.000, noe som vil medføre at Spania får et av Europas mest moderne motorveinett. Målet er å knytte Madrid sammen med de store byene og hver provins. Deler av utbyggingen vil være privateide tollveier.

 

Utbygging av for høyhastighets tog er et annet hovedsatsingsområde. Den første stod ferdig i forkant av Verdensutstillingen i Sevilla i 1992, og knytter sammen Madrid og Sevilla. Den andre ble åpnet i oktober 2003 og strekker seg fra Madrid til Lleida. Denne vil bli forlenget til Barcelona. I tillegg bygges det tilsvarende linjer fra Madrid til A. Coruña i Galicia, til Valencia, til Lisboa samt en linje som vil strekke seg fra Barcelona sørover langs middelhavskysten. Spanske myndigheter ønsker videre å bygge en linje mellom Barcelona og grensen til Frankrike.

 

Utvidelse av flyplasser har prioritet hos spanske myndigheter. Barajas ved Madrid utvides til å kunne håndtere 70 millioner reisende årlig, et prosjekt som er beregnet til € 2,9 milliarder. El Prat ved Barcelona skal utvides til å håndtere 40 millioner. I tillegg vil flyplasser ved viktige turistdestinasjoner som Malaga, Alicante, Balearene og Kanariøyene gjennomgå en utvidelse.

 

De spanske havnene har en viktig rolle i landets handel med omverdenen samt som knytepunkt i transportkjeden. Beregninger viser at 52 % av handelen med EU og 96 % med andre land går gjennom havner. For å møte det økende omfanget av internasjonal handel skal de spanske havnene utvides, forbedres og moderniseres for å tilpasse seg internasjonale krav til design og sikkerhet.

 

Innen boligbygging var 2003 et rekordår, hvor bygging av mer enn 620.000 nye boliger ble startet. Spesielt rundt de store byene, samt i kystområdene i sør er det høy aktivitet.

 

Boligprisene har siden 1980 hatt en reell vekst på i overkant av 150 %. Dette er i overkant av sammenliknbare land, både i og utenfor EU. I 2003 var prisøkningen for hele landet på 17,5 %. Den høyeste veksten var i de store byene samt enkelte områder langs middelhavskysten. En del varsellamper har begynt å lyse, spesielt siden gjeldsbelastningen i spanske husstander har økt kraftig de senere årene.

 

Tradisjonell energi
Etter valgskredet i mars 2004 overtok sosialistpartiet PSOE regjeringsmakten fra Partido Popular. Den nye regjering har intensjon om raskere avvikling av kjerne- og kullkraft og mer fokus på renere og/eller fornybare energikilder for å oppfylle kravene i Kyoto-protokollen. Vindkraft er allerede en stor og dynamisk industri (se under). Iberdrola er godt posisjonert, mens flere andre energiselskaper er nervøse for kravene de kan bli stilt ovenfor av den nye regjeringen.

 

Allerede før regjeringsskiftet var energisektoren inne i en sterk endringsprosess. Naturgass får en stadig mer fremskutt plass. Naturgass sto for ca. 15,8 % av forbruket i 2003, og man forventer en vesentlig økning i årene fremover. En rørledning fra Nord-Afrika er satt i drift og tilfører 11,5 bcm naturgass fra de algeriske feltene pr. år, mens en ny rørledning fra Frankrike til Baskerland blir satt i drift ved nyttår 2005. Norge eksporterte i 2003 26.640 GWh naturgass til Spania, hvilket representerte 9,5 % av spansk forbruk. Dette vil øke når Snøhvit-feltet settes i drift.

 

Markedet for gass ble på slutten av 90–tallet deregulert, uten at dette foreløpig har skapt store endringer blant aktørene. Elektrisitetssektoren har også gjennomgått en dereguleringsprosess uten store endringer i markedsstrukturen. Vi ser imidlertid i 2004 flere signaler på at ”status quo” mellom aktørene i bransjen er i ferd med brytes.

 

Fornybar energi
I dag kommer ca 6,5 % av energien i Spania fra fornybar energi som sol, vindkraft og biomasse. Ifølge EU-direktiv, som også er inkorporert i spansk lov, skal minimum 12 % av energien komme fra fornybare kilder innen 2010. I slutten av 1999 vedtok Spania en Plan for Utvikling av Fornybare Energikilder (REP) for perioden 2000-2010. Totalt € 1,68 mrd. av kostnadene dekkes av offentlig støtte hvorav 73 % skal komme fra EU-programmer som COHESION, FEDER, FEOGA og Social Funds.

 

Fornybar energi kan deles i to grupper: 1) elektrisitetsgenererende sektor som inkluderer vannkraft, fast avfall, vind og solcelleenergi, og 2) varmeproduserende sektor som inkluderer biomasse, solvarme og geotermisk energi.

 

Vindkraft
Spania har siden begynnelsen av 90 – tallet økt sin kapasitet fra under 100 MW til mer enn 7.000 MW fordelt på vel 360 parker ved utgangen av 2004. Spania er dermed verdens nest største marked etter Tyskland. Galicia, Navarra, Castilla La Mancha, Castilla y León og Aragón har vært de mest aktive regionene, og har mer enn 80 % av installert kapasitet. Nasjonale planer angir at man innen 2011 skal ha en kapasitet på 13.000 MW, men summerer man de regionale planene er man oppe i 30.000 MW.

 

Spania er etter Danmark Europas nest største produsent av vindmøller, og har to selskaper blant verdens ti største fabrikanter av vindmøller (Gamesa Eólica og Ecotécnica).  Iberdrola og EHN er de ledende innen drift av parker. Industrien sysselsetter totalt ca 17.000 personer.

 

Solenergi
Spania er i dag Europas største produsent av PV solcelle paneler. BP Solar (eid av BP) åpnet i 2003 nye produksjonslokaler utenfor Madrid. Isofoton og Atersa er også to viktige aktører. Spanske produsenter selger fortsatt vesentlig mer i det tyske markedet enn i sitt hjemmemarked.

 

Med mye sol kan det fremstå som merkelig at Spania ikke anvender mer solenergi. Det offentlige har satset tungt på fremme av solenergi, men med svake resultater. Finansieringsmekanismen har ikke fungert like godt her som for vindenergi. Likevel, regioner og kommuner begynner å innføre krav til bruk av termisk solenergi i nye bygg og ved rehabilitering, og dette er noe man regner med vil skape fornyet vekst. Innen PV er det også positive signaler. Cataluña, Valencia og Andalucia er tradisjonelt de mest aktive regionene innen solenergi.

 

Biomasse
Spania har Europas tredje største biomasse ressurser, men kun 20 % blir nyttegjort i dag. Som for solenergi ligger Spania langt bak sine egne målsetninger. Årlig investering i denne sektoren beløper seg til omtrent € 13 millioner med over 60 deltakende bedrifter, inkludert utstyrprodusenter, brenselleverandører og ingeniørbedrifter. Det nasjonale spanske instituttet for energi diversifisering (IDAE) har estimert at Spania innen 2010 vil produserer energi tilsvarende 6 millioner tonn olje ekvivalenter fra ulike biomassekilder.

 

Muligheter for norske bedrifter inkluderer behandling av urbant avfall og jordbruksavfall, samt avfall fra landbruksindustrien som for eksempel avfall fra olivenoljeproduksjon, avfall fra mandelprosessering og avfall fra svin/kyllingproduksjon.

 

Miljøteknologi
Behovet for å følge eksisterende og fremtidig EU regelverk fører til en økning i etterspørselen fra spanske selskaper etter miljøteknologi. Markedet er i større grad drevet av pålegg fra EU enn gjennom forbrukerpress som man finner i for eksempel Tyskland.

 
Det har siden 1998 blitt vedtatt en rekke lover og nasjonale planer for å etterkomme direktiver fra EU. Markedet har derfor sterk vekst, 14 % i 2003, spesielt innen vann og avfallsbehandling. Spesielt ser vi mye aktivitet innen urban og industriell avfallsbehandling og resirkulering.

 

En utfordring i det spanske markedet er regionene sitt selvstyre. Når et nytt direktiv kommer fra EU blir dette omsatt i en nasjonal plan eller lov. Det er så opp til de 17 regionene å bestemme hvordan de håndterer saken, og de lanserer igjen sine egne planer. Der finner man ofte høyst forskjellig ambisjonsnivå og håndtering av problemstillingene, med begrenset koordinering mellom regionene.

 

De fleste større prosjekter blir lagt ut på anbud av den respektive lokale myndighet (”ayuntamiento”) som totalentrepriser. Ofte brukes eksterne konsulentselskaper for å beskrive prosjektet. De store bygg- og anleggsselskapene får som regel anbudet, (Dragados/ACS, FCC, OHL). Det er disse selskapene som så fremstår som kunde for norske bedrifter.

 

Oljevernutstyr
I kjølvannet av Prestige-katastrofen i november 2002 planlegger spanske myndigheter en opprustning av oljevernberedskapen rundt spanske havner. Institusjonen for administrasjon av spanske havner, (Puertos del Estado), vil antagelig i løpet av 2005 gjennomføre et av tidenes største innkjøp av oljelenser, skimmere og mye annet utstyr. Dette vil skje i form av offentlige anbud.

 

Vann
Problemer med vannforsyning har eksistert lenge i Spania. Nord-Spania har mye vann i motsetning til Sør-Spania som har lite. De første forsøk på å løse problemet kom med ”La Ley de Aguas” i 1985, som ble videreført med ”El Libro Blanco de Agua” i 1998/99. Gjennombruddet kom i 2001 med bestemmelsen av ”Plan Hidrológico Nacional” (PHN), som beskriver 863 større prosjekter og innvesteringer i infrastruktur til totalt 180 milliarder NOK mellom 2001 og 2008. Planen har gjennomgått større endringer etter regjeringsskiftet i 2004. Blir endringene gjennomført trenger ikke miljøvernere lenger bekymre seg for store inngrep i Ebro-deltaet, hvor planen var å frakte 6 % av vannmassene sørover til vannfattige deler av landet. 

 

I stedet for transport av vann fra nord til sør satses det på avsaltningsanlegg og vannrensing. Videre kommer prosjekter for modernisering av vanningssystemer i mange områder av Spania, med investeringer på 45 milliarder kroner. Ambisjonen er å løse problemet med erodering av jordsmonnet i Sørøst-Spania. Sikring og distribusjon av vann til befolkningssentra står sentralt. 120 nye demninger skal bygges. Betydelige midler vil bli brukt på forskning og utvikling.

 

Bygg og anleggsbransjen, som er selve motoren i spansk økonomi, har fått en gavepakke. PHN kommer i tillegg til store investeringer i annen infrastruktur, som beskrevet over. Spanske myndigheter planlegger for øvrig at EU skal dekke en tredjedel av totalkostnaden med PHN.

HMS – Helse, Miljø og Sikkerhet
Spania har dobbelt så mange arbeidsulykker per innbygger som snittet i EU. Først i 2002 begynte man å se signaler på en stabilisering, og i 2004 er både antall ulykker og antall dødsulykker på vei ned. 

 

I 1996 innførte Spania ”La Ley de Prevención de Riesgos Laborales” (loven om forebygging av arbeidsulykker) som ble reformert i juli 2003. Alle bedrifter er nå pålagt å ha en plan for å forebygge arbeidsulykker. Bedrifter som utfører risikofylt arbeid skal ikke bare ha en person ansvarlig for sikkerheten, men denne personen skal være fysisk tilstede der hvor aktiviteten gjennomføres.

 

Strengere regler, større sanksjonsmuligheter og noen alvorlige ulykker de siste årene har økt bevisstheten for nødvendigheten av et aktivt HMS arbeid.

 

Helse og bioteknologi
I Spania eksisterer det et godt offentlig helsetilbud for alle. I tillegg finnes flere private sykehus og institusjoner. Totalt er det ca. 800 sykehus i Spania.
Markedet for farmasøytiske produkter i Spania var i år 2003 verdsatt til € 9,9 milliarder, som tilsier en vekst på 12 %. Den nye regjeringen forsøker å begrense veksten gjennom forskjellige tiltak, som å senke prisene på reseptpliktige legemidler og promosjon av generiske produkter. Generiske legemidler utgjør ca 9 % av markedet, hvilket er ventet å vokse videre i tiden fremover.

 

Mens man for legemidler har mye produksjon i Spania, blir medisinskteknisk utstyr stort sett importert. 90 % av totale innkjøp av medisinskteknisk utstyr foretas av offentlig helsesektor mens private institusjoner står for de resterende 10 %. Markedet for medisinskteknisk utstyr i Spania er omlag € 2,2 milliarder, med vekst på 9 % i 2003. Foruten de nevnte områder finnes muligheter for norske bedrifter innen telemedisin, diagnostisk utstyr og kosttilskudd. Med tanke på den stadig økende aldringen av befolkningen vil behovet for rehabilitering og andre helsetjenester vokse i tiden fremover.

 

Eldreomsorg
I dag bor 3 % av Spanias befolkning over 65 år på aldershjem, noe som er omtrent på nivå med andre land i middelhavsområdet. I Norden er dette tallet ca. 15 %. Det er et stort behov for nye plasser samt tilbydere av hjemmehjelptjenester og teleassistanse. Man forventer investeringer på ca. € 8 milliarder i utvikling av aldershjem frem til og med 2005. De neste 3 årene antar man at 50.000 nye plasser vil åpnes. Hovedfokus er aldershjem for spanjoler tilknyttet de største byene. Aktørene er i stor grad private selskaper.

 

På kysten bor et stort antall fastboende utlendinger. Den norske andelen er på ca 20.000. Selvaag åpnet i 2004 det første private alternativet for nordmenn. Aldershjem som henvender seg til de utenlandske miljøene langs kysten kan med rett profil treffe en kjøpekraftig gruppe i et land med lave lønns– og driftskostnader.

IT og Internett
Over femårsperioden fra 1995 til 2000 økte omsetningen i IT-sektoren med nesten 80 %, hvilket betyr en gjennomsnittlig prosentvis vekst på ca. 15%. Dette tilsvarte den kraftigste veksten i Europa innen IT-sektoren i denne perioden.

 

I dag er det mellom 12 og 15 millioner spanske internettbrukere, (avhengig av hvilke kilder man benytter), hvilket betyr en penetrasjon på ca 30 % av befolkningen. Snart har halvparten av alle spanske hjem en PC.

 

I 2003 var 87,4 % av spanske firma med over 10 ansatte oppkoblet mot Internett. Salg på Internett økte med 33 %, og omsetningen nådde € 33 milliarder i 2003 (B2B og B2C). 45,5 % av firmaene som har tilgang til Internett har etablert en hjemmeside og 81,2 % bruker bredbånd, hovedsakelig ADSL (Kilde: INE).

 

Spanske myndigheter har pekt ut Internett som et satsningsområde og jobber med å tilpasse rammevilkårene i henhold til Internetts økte betydning i samfunnet. Myndighetene jobber også med nye lover som vil gjøre det enklere å registrere kommersielle domenenavn og drive forretninger via nettet. Som medlem av EMU vil dessuten Spania dra nytte av at en felles myntenhet kan forenkle handel over Internett. Det faktum at spansk også benyttes i store deler av Latin-Amerika, samt i den store spansktalende befolkningsgruppen i USA, gir spanske internettselskaper et fortrinn overfor disse markedene.

 

Telekommunikasjon
Telekommunikasjonsmarkedet omsatte totalt i 2003 for € 34,4 milliarder, en økning fra 2002 med 8,8 %. Dette svarer til en økning i omsetningstallene for fast telefoni med 5,1 % og mobiltelefoni med 13,7 %. Sektoren utgjorde i 2003 4,6 % av BNP, samme nivå som i 2002.

 

Spania har tre selskaper som dominerer markedet for mobiltelefoni; Telefónica er den ledende aktøren med 19,7 millioner abonnenter, bak følger Vodafone med 9,4 og Amena 8,2 millioner abonnenter. Antallet mobiltelefoner i bruk i Spania er omtrent 37,2 millioner, noe som tilsvarer en penetrasjon på over 87,2 %. Dette er et høyt tall med tanke på at gjennomsnittlig penetrasjon i EU er 81 %.

 

I løpet av 2003 økte bruken av SMS kraftig i Spania og nådde 11,7 milliarder årlige sendte SMS. 47 % av de sendte SMS var såkalte Premium SMS, dvs. innholdstjenester på SMS. SMS står for 13,7 % av mobiloperatørenes totale omsetning. Konsulentselskapet DBK anslår i en rapport at det vil det bli omsatt Premium SMS for € 167 millioner i løpet av 2004, og dette vil være en økning på 28,5 % fra året før. Omsetning relatert til GPRS, som også inkluderer MMS, nådde € 47 millioner i 2003. På tross av mobiloperatørenes kampanjer for å øke bruken av MMS foretrekker konsumentene fortsatt SMS (Kilde: Comision del Mercado de las Telecomunicaciones).

 

Fire UMTS lisenser ble delt ut i 2000 til de eksisterende GSM-operatørene samt Xfera (konsortium av selskaper). I første halvdel av 2004 åpnet Telefonica Moviles og Vodafone sine 3. generasjons nettverk, Amena i oktober 2004. Den siste mottakeren av UMTS-lisens, Xfera, sliter med økonomien og det er uvisst når de kommer til å starte. Omtrent 140 spanske kommuner hadde tilgang på UMTS i slutten av 2004, og dette dekker under halvparten av den spanske befolkningen. Tjenesten fungerte fortsatt ikke feilfritt i slutten av 2004 og ingen av mobiloperatørene ønsket ennå å oppgi tall på hvor mange av deres kunder som bruker UMTS (Kilde: Asociacion Española de Comunicaciones Moviles).

 

Banksystemet
Banksektoren (forretningsbanker, sparebanker og kreditt kooperativer) har vært under nærmest kontinuerlig forandring de siste femten årene. Fortsatt preges bankvesenet av et vesentlig tettere filialnett enn gjennomsnittlig i Europa. Samtidig har bankvesenet opplevd en rekke oppkjøp og fusjoner slik at antallet forretnings- og sparebanker er blitt betydelig redusert. De fem største selskapene har omtrent 50 % av utlånsmarkedet og utgjøres av Banco Bilbao Vizcaya Argentaria (BBVA), Banco Santander Central Hispano, La Caixa, Caja Madrid og Banco Popular.

 

Inntjeningen og overskuddet i spanske banker har vært jevnt synkende i 1990-årene, men er fortsatt på et hyggelig nivå sett i forhold til europeisk gjennomsnitt. Utviklingen er nå konsentrert om nye inntektskilder og kostnadsreduserende investeringer. Det siste har særlig dreid seg om introduksjon av minibanker samt banktjenester over Internett. Banksystemet i Spania er fortsatt preget av en viss ineffektivitet og det bør finnes muligheter for norske systemleverandører innen f.eks. betalingssystemer.

 

Sjømat
Spanjoler spiser mye sjømat. Hver person konsumerer om lag 46,5 kg fisk og skalldyr i året, og dette gjør Spania til et marked med gode muligheter for norsk sjømat. Spesielt har norsk laks et veldig godt renommé blant spanjolene. Hver spanjol spiser i snitt 1 kg laks per år, dvs. totalt 42,5 tonn i året. I en undersøkelse kom det frem at 52 % av spanjolene foretrekker norsk laks. Norsk laks hadde en markedsandel på hele 65 % i 2003. Av andre fiskesorter konsumerer spanjolene 14,9 tonn fersk fisk og 27,6 tonn saltfisk. Noen av utfordringene i det spanske sjømatmarkedet er at det finnes mange fiskesorter på markedet og derfor mange substitutter til norske produkter i tillegg til at distribusjonen ofte skjer gjennom lokale fiskeforhandlere. I 2003 importerte spanjoler norsk sjømat til en verdi av 1 milliard norske kroner. I Madrid har Eksportutvalget for Fisk et kontor som i hovedsak arbeider for å promotere norsk fisk generelt i Spania.

 

 

Turisme
Som en følge av sterk vekst i spansk økonomi drar spanjoler oftere på ferie til utlandet. Først og fremst reiser de til nabolandene, Portugal, Italia og Frankrike, men Norge har også opplevd sterk vekst, til om lag 180.000 gjestedøgn i 2003. Dette tilsvarer en markedsandel på 40 % av spanske hotellgjestedøgn i Norden. Den spanske turisten som reiser til Norge har høy utdanning, høy eller øvre middels inntekt og bruker relativt sett mye penger på sine turer til Norge (€ 164 per døgn). I snitt er oppholdet på i overkant av 10 døgn, og da i hovedsak på hotell. Brorparten av reisene til Norge skjer i sommermånedene, men en ser en økende trend også for mai og september. Rundturer med buss, cruise og fly & drive er de mest populære ferieformene til spanjoler som drar til Norge. Spesielt ser vi en vekst for fly & drive. Det er også interessant å merke seg den økende trenden for bryllupsreiser og aktivitetsferier i Norge. Det brukes nå for første gang ressurser på å markedsføre vinterprodukter (uten ski) mot spanjoler, noe Finland har gjort med stort hell.

 

”Spain is different”
Dette slagordet, som ble benyttet for å markedsføre Spania som turistdestinasjon, er relevant også når det dreier seg om kommersielle forbindelser med Norge;
- Over 20.000 nordmenn bor nå i Spania
- Over 50.000 nordmenn har kjøpt bolig i Spania (usikkert tall)
- 780.000 nordmenn besøker Spania årlig
- Etter engelsk er spansk det vanligste språket blant norske studenter
- Over 150 etablerte norske selskaper
- Norges største gjenkjøpsavtale

 

 

 

 I dagens situasjon anses følgende områder for å ha et betydelig vekstpotensial:

Interessen for Spania har aldri vært større fra norske bedrifter. Antall norske etableringer har økt fra under 100 til om lag 150 på få år, de fleste i Madrid, Barcelona og Alicante. For en komplett oversikt over norske etableringer i Spania, se: www.noruega.org.es/business/industry/directorio.html

 

Den norske interessen kan delvis knyttes til om lag 20.000 nordmenn som bor i landet og 700.000 som reiser til Spania hvert år. De drar hjem og forteller om et moderne og dynamisk marked, som har hatt en fantastisk vekst i snart 10 år. De viktigste markedene er blitt liberalisert, statsbedrifter privatisert, arbeidsledigheten halvert og kjøpekraften økt.

 

Gjenkjøpsavtalen, som følge av fregattene som det spanske verftet IZAR bygger for den norske marine, har også ført til økt interesse på norsk side. Den norske bedriften kan imidlertid ikke sitte hjemme på gjerdet og vente på salget, men må også selv jobbe aktivt mot det spanske markedet.