Sleden ble funnet i den fremre delen av Osebergskipet ved utgravningen i 1904. Den var da i mange hundre deler. Treverket var i så dårlig forfatning at det måtte fylles med et konserveringsmiddel for ikke å krympe da det tørket. Delene ble konservert ved å koke dem i en sterk alunløsning, som er et aluminiumssalt. Det tok ett år å rekonstruere sleden med støtter av jern, tre og gips. Arbeidet ble fullført i 1912. Sleden er nå stilt ut på Vikingskipshuset, der den ble plassert i 1957.

Det alunkonserverte treverket er gradvis brutt ned over tid og er nå meget skjørt. Nye skader ble oppdaget i 2000 og et prosjekt for å bevare sleden ble initiert ved konserveringsseksjonen. Før utstillingsmonteret ble tatt ned ble det bygget et rom for å kontrollere oppbevaringsforholdene, da alun reagerer på forskjeller i relativ luftfuktighet. I løpet av 2001 ble det satt i gang en grundig undersøkelse for å kartlegge bevaringstilstanden. Foto, røntgenbilder og visuell observasjon blir benyttet i arbeidet. Som en del av dokumentasjonen arbeider vår egen treskjærer med en nøyaktig kopi av sleden. Kopien lages slik som sleden har sett ut når den var ny, dvs at deformeringer som har skjedd under nedgravingen er rettet ut. Dette gjelder både materiale, konstruksjonen og utskjæringer. Dette er et svært krevende arbeid da det er første gang det lages kopi av sleden.

Arbeidet med å lage støtteanordninger for å redusere videre skader for de 3 sledene er nå sluttført, og de har fått nye montre. Neste skritt er å forske på hvordan alunkonservert tre brytes ned, og om det er mulig å rekonservere det. Prosjektet vil styres av 2 ansatte ved Konserveringsseksjonen, en konservator og en kjemiker. Dette er et komplekst og lite kjent problemområde, og vil ta flere år.