Beredning av
skinn og pels blant arktiske og subarktiske folkeslag. Materialer og anvendt
teknologi.
Gjenstander av skinn og pels fra arktiske og subarktiske folkeslag er en
gruppe gjenstander som i sammensetning og teknologi er interessante. Materialene
som anvendes er i stor grad de samme i hele det arktiske området, mens
behandlingsmetoder og bruksområder varierer. Tilsetning av stoffer eller
garving for å oppnå visse egenskaper i materialet bestemmes og forutsettes i
stor grad av tilgjengelige naturressurser innen lokalt avgrensede områder. I
det 20. århundret har det skjedd en markant utvikling innenfor teknologi og
metode for beredning av skinn og pels.
Moderne materialer for bekledning og deres tilgjengelighet
og spredning til tidligere vanskelig tilgjengelige områder, har ført til
forandringer i forholdet til klesdrakten. I enkelte geografiske områder er
eldre ("tradisjonelle") metoder relativt godt bevart, mens andre
steder er forsvunnet eller kraftig endret. Samtidig har det oppstått behov
for å bevare 'tradisjonelle' metoder for ettertiden, som historiske dokument.
Her er blant annet museene naturlige formidlingsenheter og oppbevaringssteder.
Behov for kulturell identitet og kunne påvise kulturelle røtter i en bestemt
kultur er et behov mange mennesker har. Beredning av skinn og pels er en av
mange kulturelt viktige og identitetsbevarende dokument som kan være med på å
fylle dette behovet.
Gjennom endringer i materialer og metode stilles museene
overfor flere problemstillinger hvor nedbrytningsforløp og bevaringspotensiale
er eksempler. Hvilke kriterier som legges til grunn for de avgjørelser som tas
i forhold til gjenstandenes bevaring bygger på svært generell og lite nyansert
kunnskap da emnet er lite forsket på. Det er derfor et mål for prosjektet å
utdype denne kunnskapen.
Prosjektet består av flere deler:
Dokumentasjon av metoder og materialer fra Samiske områder i Norden,
Russland og blant utvalgte folkegrupper i arktiske og subarktiske områder i
Russland.
Analysere og tilgjengeliggjøre dokumentasjon. Tilbakeføre
dokumentasjonsresultater.
Utvikle bevaringsstrategier basert på materialets bevaringspotensiale
f.eks. egenskaper og nedbrytningsforløp gjennom prosessorienterte undersøkelser
av gjenstander og materiale.
|