Andre vanlige diagnoser er hjertesvikt, kunstige hjerteklaffer, dyp venetrombose, lungeemboli og hjerteinfarkt.
Warfarin er det legemidlet som hyppigst er assosiert med fatale og alvorlige bivirkninger i Norge. Legemiddelverket mottar hvert år gjennomsnittlig 70 meldinger om blødninger hos pasienter som får warfarin (figur 1). Om lag 40 av disse meldingene dreier seg om fatale intrakranielle eller gastrointestinale blødninger. Legemiddelverket har gått gjennom alle bivirkningsmeldinger med warfarin i perioden 1990-2000, i alt over 700 meldinger. Et flertall av pasientene hadde for høy INR i forhold til indikasjonen på det tidspunkt blødningskomplikasjonene oppstod. Nesten 20% av de pasientene som døde hadde INR-verdier over 6 da de fikk blødninger. Det foreligger retningslinjer om hvilke pasienter som skal ha antikoagulasjonsbehandling og hvilke INR-verdier som er ønskelig ved forskjellige indikasjoner (1, 2). Overgangen til INR-systemt i Norge fra 1999 burde kunne bidra til at antikoagulasjonsbehandling ble tryggere og mer ensartet (3).
Legemiddelverket ønsker å gjennomføre prospektiv datainnsamling ved alle warfarinbivirkninger fra og med 2002. Hensikten er å identifisere årsaker til at mange pasienter som får bivirkninger har for høye INR-verdier i forhold til indikasjonene. Vi håper slike data kan være nyttige når det gjelder å gjennomføre tiltak for å redusere antallet bivirkninger knyttet til warfarinbruk. Aktuelle tiltak kan være nye og bedre retningslinjer, bedre opplæring, større oppmerksomhet rundt interaksjoner og interkurrent sykdom som årsak til for høye INR-verdier samt øket bruk av hjemmemålinger.
Vi ber leger være nøye med å rapportere alle bivirkninger i forbindelse med bruk av warfarin. Vi ønsker opplysninger om alle typer bivirkninger – både blødninger og manglende effekt (det vil si tromboemboliske tilstander som oppstår under pågående warfarinbehandling).
Det er utarbeidet et skjema for innhenting av tilleggsopplysninger i forbindelse med warfarinbivirkninger. Skjemaet er trykket i Nytt om legemidler 3-2002, og finnes også på Legemiddelverkets vevtjeneste (4). Vi ber leger fylle ut skjemaet sammen med det ordinære bivirkningsskjemaet. Ordinært bivirkningsskjema er også trykket i Nytt om legemidler og kan i tillegg hentes fra vår vevtjeneste (5).
Pernille Harg, forsker
Harald Lislevand, forsker
Steinar Madsen, overlege
Seksjon for legemiddelovervåking
Litteratur
Gjesdal K. Antikoagulasjonsbehandling ved atrieflimmer. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 191–2.
Sandset PM. Monitorering av peroral antikoagulasjonsbehandling i Norge - anbefaling om overgang til INR-systemet. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 3443–5.
Tilleggsskjema for warfarinbivirkininger.