
|
Balansert struktur
Balansert struktur – det mener sjefen ved Forsvarets forskningsinstitutt, Paul Narum, er den viktigste oppgaven for Forsvarsstudie 2007.
Av Rune Sævik
Administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI ), Paul Narum, sitter i styringsgruppen for Forsvarsstudie 2007 (FS07).
– Denne forsvarsstudien må gjøre Forsvaret flinkere til å sette tæring etter næring. Det er etter min oppfatning det aller viktigste FS07 skal beskjeftige seg med, sier han.
– Hvorfor er du, som at på til er teknolog, så opptatt av økonomi?
– Fordi vi må få kontroll over den ubalansen mellom ressurser og oppgaver som Forsvaret har slitt med i mange år nå – og som vi fortsatt sliter med. Den gjeldende langtidsplanen krever et budsjettnivå på 35 milliarder 2004-kroner, men Forsvaret får ikke så mye. Underdekningen er på fem milliarder kroner. Vi kan ikke fortsette slik, sier Narum.
Kostnader til værs
– Er det denne ubalansen som forklarer hvorfor Forsvaret har havnet der det er? De økonomiske skandalene ser jo ut til å stå i kø?
– Delvis. En annen vesentlig forklaring er at Forsvaret har hatt en kostnadsvekst som langt på vei overgår resten av samfunnet, sier Paul Narum.
De siste ti årene har blant annet lønnskostnadene økt kraftig. FFIs økonomer har påvist at lønnsutgiftene per ansatt i Forsvaret økte med 44 prosent i perioden. Samtidig opplevde resten av lønnsmottakerne i Norge 26 prosent reallønnsvekst.
– Også framtiden kommer kostnadene i Forsvaret til å fortsette å øke mer enn den generelle inflasjonen, sier Narum.
Det er dessuten ikke til å komme forbi: Forsvarets kjøpekraft er redusert med nesten 40 prosent fra 1990 fram til i dag. Forsvarsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er redusert drastisk, fra i underkant av tre prosent av BNP til 1,7 prosent av BNP. Dessuten må Forsvaret henge med på en stadig dyrere teknologisk utvikling.
– Planleggingsgrunnlaget er gitt
Paul Narum viser til at det er tverrpolitisk enighet om å videreføre et årlig Forsvarsbudsjett på 30 milliarder inflasjonsjusterte kroner. Mandatet til FS 07 legger det samme til grunn.
– Utfordringen vår nå er å tilpasse Forsvaret til dette budsjettnivået, sier FFI-direktøren.
– Hvordan gjør vi det i praksis?
– Vi må planlegge annerledes. Hittil har den langsiktige planleggingen i for stor grad vært behovsbasert. Først definerte vi hvor mye forsvar Norge behøvde. Med dette utgangspunktet planla vi Forsvarets størrelse og struktur. Men det var ikke politisk vilje til å betale for så mye, og resultatet ble den nevnte ubalansen, sier Narum.
– Betyr ikke dette at Forsvarsbudsjettet er for lite?
– Jeg er tilhenger av en mer pragmatisk tilnærming. Vi er best tjent med å forholde oss til verden slik den faktisk er, å planlegge med de budsjettene som bevilges.
Ressursbasert planlegging
Paul Narum mener den langsiktige planleggingen i Forsvaret nå må bli ressursbasert.
– Først ser vi hvor mye penger Forsvaret har til disposisjon, så forsøker vi å få mest mulig forsvar for den summen, sier FFI-direktøren.
– Hva blir konsekvensene hvis vi ikke rydder opp i dette?
– Meningsløs sløsing. Jeg skal beskrive et eksempel: En familie som kjøper to biler – mor og far mener kanskje at de har behov for begge. Men det hjelper ikke hvis de faktisk bare har råd til én. Da risikerer de å stå der med to biler, som de ikke har råd til å kjøpe bensin til og kjøre med, sier Paul Narum.
For optimistisk planlegging i Forsvaret fører til det samme; overinvestering i utstyr, og for mange ansettes for å bruke det. Etter noen år er det ikke penger igjen, verken til å bruke utstyret, eller til å vedlikeholde det, sier FFI-direktøren.
– Mulig å kutte mer
– Du mener altså at Forsvaret må slankes enda mer?
– Ja, åpenbart. Vi kan ikke ha en forsvarsstruktur som koster fem milliarder kroner mer enn det finnes penger til.
– Hva kan Forsvaret klare seg uten?
– Støtteelementer som skoler, verksted, vedelikehold og forsyning kan samlokaliseres. Men vi må også vurdere operative elementer. En mulighet er å redusere antall fartøyer eller fartøysklasser i Sjøforsvaret. Kontrakten på nye missiltorpedobåter (MTB) kan kanselleres, og MTB-våpenet legges ned, sier Paul Narum.
– Hva med nye kampfly?
–Antallet bør nok nedjusteres, fra 48 fly til 24 eller kanskje bare 18. Men legger vi ned en av hovedflybasene, Ørland eller Bodø, får vi kanskje råd til flere fly.
– Hva med hæren, skal den skjermes?
– Ikke nødvendigvis. Også i hæren er det mulig å ta ut betydelig økonomisk gevinst dersom vi rydder opp i unødig spredning og dobbeltarbeid. Fortsatt er både operative elementer og støttevirksomhet lokalisert på for mange steder.
Krever politisk mot
– Legge ned baser og fjerne arbeidsplasser altså – slikt pleier det å bli bråk av?
– Å tilpasse forsvarsstrukturen til et budsjettnivå på 30 milliarder vil utvilsomt bli smertefullt. Det vil få betydelige konsekvenser for arbeidsplasser og bosetting, sier Paul Narum.
– Er det tilstrekkelig politisk vilje til å gjennomføre dette?
– Politikerne må innse at de ikke får mer enn de er villige til å betale for. De må ta noen vanskelige beslutninger og sette dem ut i livet de nærmeste årene. Skjer ikke det, får vi et forsvar med liten operativ evne og en materiellpark som ikke passer til hovedoppgavene. En annen, og kanskje mer alvorlig konsekvens, er umotiverte og lite kompetente ansatte.
|

|