|
Fokus på hovedutfordringene
En rundebordskonferanse om Forsvarets hovedutfordringer fant sted i Oslo Militære Samfund i går. Konferansen samlet mange av de sentrale aktørene og debattantene i det forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet.
Av Trond Heimvik, Forsvarsstudie 07
| | Mange representanter for det forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet i Norge var samlet i OMS. Foto: Thomas Valvo. |
Hensikten med konferansen, som ble arrangert i regi av Forsvarsstudie 2007, var å skape debatt på grunnlag av orienteringer om Forsvarets hovedutfordringer, og FS 07's tilnærming og metodikk for å møte disse utfordringene.
Ikke løsrevet fra samfunnsutviklingen
Et hovedbudskap fra forsvarssjef Sverre Diesen var at Forsvarets videre utvikling må gjenspeile de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene, den teknologiske og økonomiske virkeligheten, og den sosiale og samfunnsmessige utviklingen.
- Alt henger sammen med alt, sa forsvarssjefen, og gjorde med det Gro Harlem Brundtlands ord til sine.
- Det nye forsvaret skal baseres på grundige analyser, bredt anlagte scenarier og operative spill, verneplikt i tråd med Forsvarets behov; alt innenfor realistiske økonomiske rammer.
| | Fra høyre: Forsvarssjef, general Sverre Diesen, informasjonssjef FS 07, Christian Bugge Hjorth og leder FS 07, brigader Atle Bastiansen. Foto: Thomas Valvo. |
Scenarier
| | Leder i Oslo Forsvarsforening, Tom André Aas. Foto: Thomas Valvo. |
Flere av debattantene kommenterte og stilte spørsmål om hvilke scenarier som burde være dimensjonerende for utviklingen av Forsvaret. Forsvarssjefen understrekte at scenariene i studien vil favne bredt.
- Det sentrale er at vi ikke trekker ett scenario for langt i én retning. Vi må veie og vurdere sannsynligheten for at scenarier skal inntreffe, når vi skal dimensjonere strukturen vår, forklarte forsvarssjefen.
Aldri mer krig?
Jacob Børresen, representant fra det nylig etablerte Norsk institutt for strategiske studier (NORISS), var kritisk til det sikkerhetspolitiske grunnlaget som FS 07 synes å basere seg på:
- Jeg føler det i stor grad hersker en stemning av eufori, en oppfatning av at det aldri mer vil bli krig i vår region, hevdet han, og viste til at 15 år med fred etter den kalde krigen ikke gir et tilstrekkelig empirisk grunnlag for en slik konklusjon. Han presiserte samtidig at kritikken primært var rettet mot dem som sitter med det egentlige ansvaret for dette, nemlig de politiske myndigheter, og ikke forsvarssjefen.
Sikkerhetspolitisk analyse
| | Professor Janne Haaland Matlary. Foto: Thomas Valvo. |
Professor Janne Haaland Matlary presiserte også at det er påkrevd med en bred sikkerhetspolitisk analyse når Forsvaret nå skal vurderes på nytt. Når det gjaldt flernasjonalt samarbeid er det viktige politiske sider, bl.a. knyttet til suverenitet, som gjør seg gjeldende og som må vurderes nærmere.
Et annet hovedpunkt på konferansen var ubalansene som preger Forsvaret, og som vil gi store negative konsekvenser for den operative evnen på sikt. Det tales om to typer ubalanser: Én mellom operativ struktur og støttevirksomheten, som forsvarssjefen kaller den funksjonelle eller indre ubalansen. Den andre ubalansen utgjøres av forholdet mellom de bevilgninger som Forsvaret får og det ambisjonsnivået samme politiske myndigheter har vedtatt, den ytre ubalansen.
Be om flere penger?
I den forsvarspolitiske debatten har det fra flere hold vært reist kritikk mot forsvarssjefen for at han ikke er advokat for sin egen sektors økonomiske interesser. Han har presisert at "ethvert budsjett er godt nok", og at hans rolle som etatssjef ikke er å be om større andel av samfunnskaka. Også på rundebordskonferansen ble denne problemstillingen berørt.
- En viktig målsetting for meg i det videre arbeidet er å skape forståelse for og få aksept på politisk nivå for behovet for langsiktig balanse, sa forsvarssjefen.
- Jeg ønsker ikke å be om større ressurser. Det er andre enn meg som må definere hva slags forsvar Norge skal ha. Min jobb er å få til best mulig forsvar for de pengene som bevilges.
- Men, understrekte forsvarssjefen, min jobb er også å synliggjøre hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil kunne få. Det er dessuten helt vesentlig for Forsvaret og personellet at vi får mest mulig stabilitet over tid, slik at vi slipper store og krevende omstillingsrunder som sliter på den enkelte og deres familier. Dette er et viktig anliggende for meg i den videre prosess.
Rom for fornyelse
| | Brigader Atle Bastiansen. Foto: Thomas Valvo. |
Brigader Atle Bastiansen, leder av FS 07, presiserte at det blir et hovedanliggende i studien å redusere base- og støttestrukturen for å skape rom for fornyelse, og for å bevare de operative kapasitetene som Forsvaret fortsatt skal ha.
- Vi har store utfordringer på investeringssiden, blant annet nye kampfly og ubåter. Får vi ikke redusert driftsutgiftene, blir det heller ikke mulig å anskaffe helt nødvendige kapasiteter. Vi må tenke smartere, og blant annet vurdere bedre utnyttelse av flernasjonalt samarbeid innenfor et bredt spekter av områder.
Verneplikten og forsvarsviljen
Lederen for Norges forsvarsforening, Ottar Befring, viste til vernepliktens betydning for forsvarsviljen.
- Verneplikten er en viktig grunnstein i Forsvaret, og må fremheves som en verdifull ordning, selv om den koster.
Forsvarssjefen viste til at verneplikten må videreføres, men at den må tilpasses Forsvarets behov. Samtidig advarte han mot å tro at verneplikten er en katalysator for nasjonalfølelsen.
- Vi må ha et mer avslappet forhold til de følelsesmessige sidene ved verneplikten. Det sentrale er at verneplikten oppleves som meningsfull og nyttig.
|
|
