1. Soria-Moria-erklæringen bærer bud om en satsing i nordområdene. Hvilken betydning vil dette få for Forsvaret?
2. Hvorfor er det slik at det er strukturen som er for stor, og ikke budsjettet som er for lite?
3. Hvilke politiske føringer, eksempelvis for fremtidig basestruktur, vil ligge til grunn for FS 07?
4. Kan forsvarspolitikk og distriktspolitikk forenes?
5. Hva vil være Forsvarets ansvar som del av det nye totalforsvaret?
6. Hvilke endringer i kommandostrukturen vil vi få se i årene fremover?
7. Går det mot en sammenslåing av Hæren og Heimevernet?
8. Hva er fremtiden for verneplikten i Norge?
9. Hvilke strukturelementer i Forsvaret nærmer seg kritisk masse?
10. Kan vi se for oss et forsvar uten forsvarsgrener?
11. Investeringer i IKT-sektoren er viktig for å kunne gå mot et nettverksbasert forsvar - hvilke utfordringer seg forsvarssjefen seg i denne prosessen?
12. Hvilke kriterier vil ligge til grunn for valg av fremtidige strukturelementer?
13. Hvilke tanker gjør forsvarssjefen seg rundt kjøp av nytt kampfly?
14. Vil forsvarssjefen kunne påvirke politikernes holdning til bevilgninger på forsvarsbudsjettet utover 30 mrd?
15. Vil vi få se at store investeringer blir tilleggsfinansiert, eller må vi planlegge med at alt må tas innenfor de årlige forsvarsbudsjettene?
16. Hvilke fordeler og ulemper ser Forsvarssjefen med systemet horisontal samhandel?
17. Hva er hensikten med å etablere et avdelingsbefalskorps?
18. Hvilken utdannelse vil man få tilbud om som avdelingsbefal?
19. Hvilke tanker har FSJ ift såkalte "inter-agency operations" (flere etater og sivile instanser) og har de en plass i vurderingen av innretningen av morgendagens forsvar?
20. Hva er fremtiden for alliert trening i Norge?
21. Kan man lese av mandatet til FS 07 at vi i fremtiden skal ha en felles krigsskole og at sivile utdannelsesinstitusjoner skal utnyttes maksimalt?
22. Antall søkere til både befalsskoler og krigsskoler har sunket dramatisk ift foregående år - er ikke dette et tegn på at unges forventninger til Forsvaret som arbeidsplass er dramatisk endret?
23. Vil det i fremtiden være mulighet å begynne sin militære karriere rett på en av krigsskolene?
24. Hvorfor legger vi ned merkevaren befalsskolene?
25. Forsvaret skal satse på flernasjonalt samarbeide. Med hvem bør vi samarbeide tettest med, og innenfor hvilke områder?
26. Det er og har vært mye negativ publisitet rundt Forsvaret den siste tiden. Hva kan og vil vi gjøre for å rette opp dette negative inntrykket?
27. Hvordan ser forsvarssjefen på Redningstjenesten, og vil dette være noe man i fremtiden kan tenke seg å "gi bort" til en annen etat?
28. Har vi behov for sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind?
29. Stortinget har vedtatt å etablere en UAV-kapasitet i 2009 - hvordan skal vi få til dette?
30. Hvordan skal arbeidstakerorganisasjonene involveres i arbeidet med FS 07?
Oppgaver og ambisjonsnivå
1. Soria-Moria-erklæringen bærer bud om en satsing i nordområdene. Hvilken betydning vil dette få for Forsvaret? (Til toppen)
Mye av Forsvarets virksomhet i nord vil bli gjennomført som før, med fokus på overvåking og suverenitetshevdelse, grensevakt, samt Kystvaktens tilstedeværelse i de store havområdene. Men det vil samtidig bli helt nødvendig å konsentrere aktiviteten også i nord på færre steder. Jeg minner i den forbindelse om at signaleffekten av militært nærvær avhenger av nivået og kvaliteten på den operative aktivitet som drives og Forsvarets evne til å komme til stede i en gitt situasjon med høyverdige enheter. Det er med andre ord ingen som lar seg hverken imponere eller påvirke av militært nærvær i form av kaserner og annen infrastruktur, hvis de står tomme eller bare benyttes til å drive rekruttutdannelse. Samtidig har Regjeringen gitt uttrykk for at aktivitet som i dag er i nord, ikke skal flyttes sørover.
2. Hvorfor er det slik at det er strukturen som er for stor, og ikke budsjettet som er for lite? (Til toppen)
Det er pr definisjon politikernes oppgave å prioritere mellom de ulike samfunnssektorer, herunder også bestemme hvilket nivå på forsvar og sikkerhet de anser som tilstrekkelig, før neste milliard skal gå til andre formål. Det er neppe noen som vil bestride det. Forsvarssjefens jobb – i likhet med alle andre etatsjefers - er derfor å fortelle politikerne hvilket forsvar og dermed hvilket sikkerhetsnivå man kan få for ulike budsjettnivåer, og hva det vil kreve å løse gitte oppgaver på en viss måte. Men Forsvaret er til syvende og sist statens og Regjeringens politiske redskap, og selvsagt ikke noe vi har for at forsvarssjefen og Forsvarets ansatte skal være tilfredse. Skulle Regjeringen derfor trekke den slutning av rådene at man ikke trenger mer forsvar enn det man kan få for en begrenset sum penger, kan ikke forsvarssjefen med logikken i behold innvende noe mot det. Skulle derimot den forsvarsstrukturen som vedtas være for stor i forhold til budsjettet, må det sies klart fra om dette. Ubalanse mellom struktur og budsjett er både forsvarsmessig forkastelig og samfunnsøkonomisk tåpelig, fordi det fører til bortkastede investeringer og annen lite rasjonell bruk av samfunnets ressurser. Da har politikerne to muligheter - enten å tilpasse strukturen til ressursene, eller ressursene til strukturen. Forsvarssjefens oppgave i denne situasjonen er med andre ord ikke å være lobbyist eller pressgruppe for seg selv, men å påtale eventuell mangel på samsvar og konsistens mellom forsvarstruktur og budsjettnivå. Ut fra de midler Forsvaret i dag tildeles, er det likevel ingen tvil om at strukturen i øyeblikket er for stor. Dette har vi en ambisjon om å gjøre noe med i FS 07, hvor denne ubalansen vil bli påvist helt utvetydig. Så får det bli et politisk valg hva man vil gjøre i fortsettelsen, men konsekvensbeskrivelsen av ulike valg vil bli meget tydelig og vel underbygget.
3. Hvilke politiske føringer, eksempelvis for fremtidig basestruktur, vil ligge til grunn for FS-07? (Til toppen)
Jeg er gjennom min instruks pålagt å fremme uavhengige fagmilitære råd til statsråden og Regjeringen. Arbeidet i FS 07 vil derfor være helt selvstendige fagmilitære vurderinger. De eneste begrensninger ligger i de oppgaver Regjeringen tidligere har gitt Forsvaret. Jeg står med andre ord fritt til å fremme de forslag om bl a basestruktur som jeg anser som nødvendige.
4. Kan forsvarspolitikk og distriktspolitikk forenes? (Til toppen)
Den politiske helhetsvurdering, herunder grensesnittet mot distriktspolitikken, foretas av politikerne, og ikke av fagetatene selv. Det er min oppfatning at forsvars- og distriktspolitikk i noen grad kan forenes, men jeg mener samtidig at best samfunnsnytte oppnås dersom man søker å optimalisere ressursbruken innenfor hver sektor før den helhetlige politiske tverrprioriteringen gjøres. Å subsidiere et lokalsamfunn over forsvarsbudsjettet blir det som regel både lite forsvar og dyr distriktspolitikk ut av.
5. Hva vil være Forsvarets ansvar som del av det nye totalforsvaret? (Til toppen)
Jeg har strengt tatt litt problemer med begrepet nytt totalforsvar. Forsvaret skal være forberedt på å støtte det sivile samfunn i forbindelse med katastrofer o l, men det har vi jo bestandig gjort. Samtidig har trusselen endret karakter ved at vi har fått en asymmetrisk utfordring der vi før utelukkende hadde en rent konvensjonell trussel å forholde oss til. Det stiller enkelte nye krav til Forsvaret mht hvilke militære kapasiteter vi trenger, men endrer ikke egentlig forholdet til det sivile samfunn. Den eneste forskjellen på før og nå er vel at planene for en storstilt rekvirering av det sivile samfunns ressurser i forbindelse med mobilisering og krig på norsk jord ikke lenger er særlig aktuelle - heldigvis.
Organisasjon
6. Hvilke endringer i kommandostrukturen vil vi få se i årene fremover? (Til toppen)
Den første endringen som er viktig å legge merke til vil omfatte FOHK fra 1/8 i år, hvor kommandoen omorganiseres til en ren J-struktur. Det betyr at FOHK ikke lenger vil omfatte de tre grenvise kommandørene. Dette vil i seg selv ikke berøre LDKN eller forholdet mellom landsdelskommandoen og FOHK. De mest nærliggende endringene i kommandostrukturen vil nok dreie seg om prosedyremessige forhold. Eksempelvis vil innføringen av nettverksbasert forsvar representere nye muligheter for mer effektiv og hensiktsmessig organisering og bruk av våre styrker. Dette må også gjenspeiles i kommandostrukturen. Om det så i tillegg vil bli aktuelt med mer radikale endringer mht hovedkvarterenes antall og beliggenhet, er for tidlig å si. Men det avgjørende i så måte er jo hvordan selve styrkestrukturen blir seende ut. Det har åpenbart ingen hensikt å ha flere eller større hovedkvarterer enn man har styrker til.
7. Går det mot en sammenslåing av Hæren og Heimevernet? (Til toppen)
Det er vanskelig å forestille seg en forsvarsstudie uten at dette spørsmålet vil bli vurdert. Spesielt i dag hvor både Hæren og Heimevernet er betydelig mindre enn de var for 10-15 år siden.
Det jeg som et minimum er opptatt av i første omgang er å legge til rette for tettere koordinering lokalt mellom HV-distriktene og Hærens ulike avdelinger. Her synes jeg vi har mye å hente, særlig ettersom utstyret som disponeres i de to organisasjonene mer og mer er det samme, og oppdragene som skal løses også blir mindre forskjellige.
Et eksempel i den forbindelse er muligheten – for ikke å si behovet - for en tettere operativ koordinering mellom grensevakten i Finnmark og Heimevernet samme sted. Men om løsningen er å slå de to organisasjonene sammen til et felles landforsvar, er det fortsatt litt for tidlig å si noe om.
8. Hva er fremtiden for verneplikten i Norge? (Til toppen)
Verneplikten er et viktig fundament for Forsvarets virksomhet. Andelen av det mannlige årskull som gjennomfører førstegangstjeneste har imidlertid gått ned de senere år, og verneplikten som institusjon oppfattes derfor ikke å være like opplagt som tidligere. Det er i denne sammenheng viktig fra Forsvarets synspunkt å få aksept for at allmenn verneplikt betyr og alltid har betydd en allmenn plikt til å stå til disposisjon om nødvendig, mens det å faktisk tjenestegjøre er uttrykk for en særlig kvalifikasjon. Min vurdering er at det er meget ønskelig å videreføre verneplikten som rekrutteringsmekanisme, fordi den sikrer oss tilgang til de mest egnede og best motiverte ungdommene. Verneplikten må imidlertid ytterligere tilpasses Forsvarets oppgaver og behov, og det er helt vesentlig at vi ikke kaller inn flere vernepliktige enn dem vi har bruk for og mulighet til å trene og utruste skikkelig. Tar vi inn flere enn dette, undergraver vi etter mitt skjønn både forsvarsevnen og forsvarsviljen. Jeg tror ikke det styrker oppslutningen om Forsvaret hvis vi må konfiskere et år av mange ungdommers liv uten annen konsekvens enn å svekke mulighetene for å utdanne og bruke dem vi faktisk har behov for skikkelig.
9. Hvilke strukturelementer i Forsvaret nærmer seg kritisk masse? (Til toppen)
Det er flere strukturelementer som nå ligger ned mot "kritisk masse", først og fremst bakkebasert luftvern og feltartilleri i Hæren, undervannsbåter og kystjegere i Marinen, maritime patruljefly i Luftforsvaret og enkelte av de minste felleskapasitetene. Her kan vi ikke redusere antall enheter ytterligere uten at hele kapasiteten forsvinner. Det er for øvrig denne problemstillingen - at alle deler forsvarsstrukturen ikke lenger kan skaleres - som nå bidrar til at det snart må tas noen helt prinsipielle valg mht Forsvarets fremtid. Ellers vil strukturen, eller deler av den, kollapse pga nettopp den effekten vi kaller kritisk masse.
10. Kan vi se for oss et forsvar uten forsvarsgrener? (Til toppen)
Jeg tror ikke det. Vi bør være oss bevisst at det er ganske stor forskjell på de ulike forsvarsgrenene, og synergien eller den praktiske nytten av å slå dem sammen er diskutabel. Dessuten er den egenarten de representerer også verd å ta vare på ut fra rene tradisjonsbevaringshensyn.
Imidlertid tror jeg at samarbeidet mellom forsvarsgrenene vil kunne forsterkes på en del praktiske områder, bl a når det gjelder utdannelse – uten at jeg derfor er noen overbevist tilhenger av felles krigsskole. Av og til hører vi jo forslag om å organisere hele Forsvaret som en treleddet felles styrke etter mønster av det amerikanske marinekorpset - Royal Norwegian Marines - med fly, fartøyer og landstyrker integrert. Skal det imidlertid ha noe for seg, måtte en slik styrke gjøres genuint amfibisk, noe som bl a ville kreve en rekke kostbare kapasiteter innenfor sjøtransport, kommando & kontroll etc som vi ikke har i dag. Jeg tror derfor ikke dette er en farbar vei å gå, i hvert fall ikke som et isolert nasjonalt prosjekt.
11. Investeringer i IKT-sektoren er viktig for å kunne gå mot et nettverksbasert forsvar - hvilke utfordringer seg forsvarssjefen seg i denne prosessen? (Til toppen)
Jeg er meget enig i at veien mot et nettverksbasert forsvar går gjennom investeringer innenfor spesielt IKT infrastruktur. En slik satsing vil nødvendigvis også medføre en nedprioritering av plattformer og strukturelementer som i dag finnes i oppsetningene våre. Men dette er nødvendig både for å få størst mulig effekt ut av de operative elementer vi har igjen, og for å kunne samvirke på samme nivå med våre nærmeste allierte. Nettverksbasering er et middel for å oppnå situasjonsforståelse. Dette er relevant i hele spekteret av oppgaver; fra de daglige operasjoner hjemme, i ulike stabiliseringsoperasjoner ute, og i mer omfattende og tradisjonelle krigshandlinger.
Det norske forsvaret er i mange sammenhenger helt avhengig av å operere innenfor en koalisjon eller en allianse. Da er det helt uinteressant å stille med styrkebidrag som ikke er nettverks-kapable. Det er i realiteten ensbetydende med å bli henvist til en plass på tribunen - også under eventuelle operasjoner i vårt eget land. Valget mellom noen flere autonome plattformer kontra noen færre nettverksintegrerte er med andre ord enkelt.
12. Hvilke kriterier vil ligge til grunn for valg av fremtidige strukturelementer? (Til toppen)
Det viktigste kriteriet er scenariorobusthet, altså at vi prioriterer de kapasitetene som det viser seg at det er mest behov for uansett hva slags scenarier vi studerer – nasjonale eller internasjonale. Slike kapasiteter vil nødvendigvis være de som representerer den største forsvarseffekten innenfor de gitte økonomiske rammer. Hvor mye av dagens struktur som lar seg videreføre og hvor stort rom det vil være for innføring av nye kapasiteter, vil avhenge av bevilgningsnivå og omfanget av effektiviseringstiltak som lar seg gjennomføre. Videre vil jeg legge stor vekt på strukturelementenes egnethet og funksjon i et NBF-perspektiv.
13. Hvilke tanker gjør forsvarssjefen seg rundt kjøp av nytt kampfly? (Til toppen)
Anskaffelsen av et nytt jagerfly er Forsvarets i særklasse viktigste oppgave på investeringssiden i årene fremover. Dette fordi et forsvar uten kampfly er så handicappet at det nærmest blir uinteressant hvilken styrke og kapasitet det ellers er i besittelse av. Skulle man falle på den tanke å ikke fornye kampflyene, vil det automatisk måtte føre til en total revurdering av ambisjonsnivået også på land og på sjøen. Det er med andre ord ingen logikk i å ha en ambisjon om å operere store overflatefartøyer eller store hæravdelinger uten å ha noen ambisjon i luftrommet over dem.
Jeg sikter ikke da bare til høyintensitets krigsscenarier, hvor dette nærmest er en selvfølge. Kampfly er også meget effektive lengre ned i intensitetsspekteret, jfr erfaringene fra ISAFs operasjoner i Afghanistan.
Kampfly er også viktig for en stats evne til å beholde politisk handlefrihet og motsette seg press ved å håndheve suverenitet i eget luftrom og dermed kunne håndtere kriser. Luftrommet er jo den dimensjon som egner seg best som første trinn i en politisk og militær utfordring fra en annen stats side, nettopp fordi flyenes høye hastighet og store fleksibilitet gjør det mulig å sende et utvetydig militært og politisk signal gjennom krenkelse av luftrommet - men deretter raskt normalisere situasjonen.
Økonomi
14. Vil forsvarssjefen kunne påvirke politikernes holdning til bevilgninger på forsvarsbudsjettet utover 30 mrd? (Til toppen)
Forsvarsstudie 07 vil i sine utredninger ta utgangspunkt i to økonomiske utviklingsbaner: Studiens hovedanbefaling vil legge til grunn en budsjettutvikling hvor lønns- og prisvekst kompenseres i de årlige budsjetter, sammen med den såkalte teknologiske fordyrelse – dvs en utvikling der budsjettene holder følge med den kostnadsveksten vi ikke selv har herredømmet over. Gitt realkostnadsveksten i forsvarssektoren er dette forutsetningen for å bevare en viss forsvarsevne på sikt. Den andre utviklingsbanen er basert på at den erfarte trenden med reelt sett fallende budsjetter, fortsetter. Forsvarsstudie 07 skal anbefale tiltak i den operative strukturen og base- og støttestrukturen for å kunne håndtere en slik utvikling, men dette innebærer likevel en de facto beslutning om en styrt nedbygging av forsvarsevnen. Denne tilnærmingen til økonomien vil vise de mer langsiktige konsekvensene av de to mulighetene man politisk sett står ovenfor, nemlig:
- Bevilge tilstrekkelige budsjetter til å videreføre nåværende ambisjonsnivå og forsvarsevne.
- Videreføre den historiske budsjettutviklingen, som vil innebære en gradvis nedbygging av Forsvaret.
15. Vil vi få se at store investeringer blir tilleggsfinansiert, eller må vi planlegge med at alt må tas innenfor de årlige forsvarsbudsjettene? (Til toppen)
I utgangpunktet må alle investeringer til Forsvaret finansieres gjennom de årlige forsvarsbudsjettene. Dette legger også vår materiellplan opp til.
Likevel er det slik at et nytt jagerflyvåpen kan medføre investeringer opp mot 30-40 milliarder kroner. Da blir det til syvende og sist en politisk prioritering hva eller hvor mye man ønsker å få til totalt i Forsvaret. Alt kan i og for seg tas innenfor det ordinære budsjettet - spørsmålet er bare om man er villig til å ta de konsekvensene det har for andre deler av Forsvarets virksomhet.
16. Hvilke fordeler og ulemper ser Forsvarssjefen med systemet horisontal samhandel? (Til toppen)
Horisontal samhandel kan være et verktøy for å synliggjøre kostnader, og i en omstillingsperiode hvor det er viktig å finne ut hva man bruker penger på, kan det ha sin effekt. Utfasingen av over 2 millioner kvadratmeter bygningsmasse i forrige omstillingsperiode ville vært vanskelig hvis ikke vi hadde et system hvor den enkelte bruker selv fikk se hva pengene man ble tildelt gikk til.
Men når en slik effekt er blitt hentet ut, synes jeg at HS-systemet viser flere svakheter enn fordeler.
Jeg synes bl a den inndelingen vi har fått lokalt i den enkelte leir, hvor de ansatte tilhører flere ulike avdelinger, og der disse skal samhandle ved å sende regninger til hverandre tvers over leirgaten har gjort vår forvaltning av garnisoner og baser svært byråkratisk. Jeg er også redd for at den oppstykkingen som har skjedd har vært med på å forvitre ansvarsforholdene og bryte ned eierskapsfølelsen til avdelinger og virksomhet fra de som egentlig står sammen om å skape resultatene.
Jeg har derfor satt i gang et arbeid for å få til en dramatisk forenkling av HS-systemet internt i FMO, og tror at systemet kan forenkles ved budsjettfinansiering.
Jeg er likeledes meget skeptisk til at man på denne måten synliggjør kostnader, hvis man likevel ikke har tenkt å gjøre noe med de kostnadsdriverne man dermed avdekker. Det mye omtalte garasje-eksemplet er klassisk i så måte. Forsvarsbygg krever garasjeleie av en avdeling, basert på sine faktiske kostnader med å vedlikeholde hele Forsvarets bygningsmasse. Denne leien reflekterer at vi sitter med en langt større infrastruktur enn vi faktisk trenger, ved at kostnadene ved dette fordeles ut på den enkelte avdeling. Dette gir selvsagt en leie som ikke står i rimelig forhold til hva den enkelte avdelingssjef faktisk bruker av EBA, og han eller hun flytter derfor materiellet ut av garasjene og lar det stå ute. Det medfører en verdiforringelse av materiellet som langt overstiger differensen mellom den husleien som kreves og den det er vilje til å betale. Begge aktører opptrer med andre ord logisk ut fra hver sine forutsetninger, men den samlede samfunnsøkonomiske konsekvens er altså meget negativ, fordi systemet egentlig ikke tar den hele og fulle konsekvens av det den synliggjør: Nemlig at vi har en alt for stor infrastruktur og umiddelbart burde kvitte oss med en rekke stasjoner og garnisoner. Når vi ikke tillates å gjøre dette uten videre av politiske årsaker, blir dermed denne type HS bare tøvete, og dertil en belastning på Forsvarets omdømme av åpenbare årsaker.
Personell
17. Hva er hensikten med å etablere et avdelingsbefalskorps? (Til toppen)
Avdelingsbefalskorpset skal løse "håndverksoppgavene" i FMO, en profesjon jeg synes vi lenge har vært for dårlige til å verdsette og prioritere. Dette skal være befal som skal jobbe relativt lenge på grunnplanet i organisasjonen, og opparbeide seg en betydelig faglig kompetanse og erfaring på dette nivå. Dette vil bedre både ledelsen av og utdannelseen i våre avdelinger, samtidig som mer erfarent befal også vil bedre sikkerheten i alt vi foretar oss. Det er i det hele tatt slik at den gamle ordningen med sersjanter og kvartermestere som kom ut etter ett års befalsskole nok fungerte i forhold til et rent verneplikts- og mobiliseringsforsvar. Den er imidlertid ikke brukbar i et stående og i stigende grad profesjonalisert innsatsforsvar. Alle forstår antagelig at vi ikke kan ha et system der sersjanten eller kvartermesteren er den yngste og minst erfarne i en gruppe med vervede grenaderer eller matroser med flere års tjeneste og flere operasjoner bak seg.
Avdelingsbefalet skal altså erstatte kontraktsbefalet, og i noen grad også yrkesbefalet som i dag jobber på det lavere nivået i FMO. Det betyr i praksis at dagens kontraktsbefal erstattes av befal med et vesentlig sikrere og mer forutsigbart ansettelsesforhold. La meg også tilføye at ordningens intensjon er at utvelgelse og tilsetting av avdelingsbefalet skal foregå lokalt, ved den enkelte enhet. Dette skal ikke innebære at stillingsvernet er dårligere eller mulighetene færre, men det er avgjørende for både avdelingene og det enkelte befal i forhold til en smidig personellbehandling, og bidra til økt kontinuitet i den enkelte avdeling.
18. Hvilken utdannelse vil man få tilbud om som avdelingsbefal? (Til toppen)
Dette vil variere fra funksjon til funksjon. Som avdelingsbefal vil man i hovedsak bli gitt funksjonsrettet utdannelse for den stilling man skal bekle på kort og midlere sikt. Hensikten er å gi avdelingsbefalet relevante fagkurs og sertifikater der dette er nødvendig og hensiktsmessig for jobbutførelsen, og/eller kvalifisering for avdelingsbefalsstillinger på neste nivå.
19. Hvilke tanker har FSJ ift såkalte "inter-agency operations" (flere etater og sivile instanser) og har de en plass i vurderingen av innretningen av morgendagens forsvar? (Til toppen)
En stats nasjonale strategi for sikkerhet - dens "grand strategy", om man vil - omfatter normalt både økonomiske, informasjonsmessige og militære virkemidler. Så vel FN som NATO vektlegger en koordinert innsats av disse virkemidlene i forbindelse med både konfliktforebygging og fredsoperasjoner for å sikre at de virker gjensidig forsterkende mot et felles langsiktig mål. Selv om den strategiske koordineringen i første rekke vil være et politisk ansvar, er det naturlig for Forsvaret å organisere seg slik at man har tilrettelagt for en koordinert innsats, f eks ved at vi involverer representanter for andre sektorer i forberedelse og gjennomføring av øvelser.
Utdannelse, øving og trening
20. Hva er fremtiden for alliert trening i Norge? (Til toppen)
Alliert trening i Norge er en prioritert virksomhet, og noe både militære og politiske myndigheter ønsker mer av. Det er primært to forhold som tilsier det. For det første gir dette oss muligheter til å samøve med våre allierte rent praktisk. For det annet bidrar det til at våre allierte beholder et visst forhold og en viss nærhet til Norge generelt og en kompetanse på operasjoner under norske forhold spesielt. Begge deler er viktige med tanke på et mulig behov for alliert militær støtte, dersom det skulle vise seg å bli nødvendig i fremtiden. Treningsmuligheter i Norge er også et viktig norsk bidrag til alliansen. Vi har treningsområder, hav og luftrom som få andre kan tilby, hvilket gir muligheter til også å øve i større forband og mellom forsvarsgrener, slik vi årlig gjør på de store øvelsene.
21. Kan man lese av mandatet til FS 07 at vi i fremtiden skal ha en felles krigsskole og at sivile utdannelsesinstitusjoner skal utnyttes maksimalt? (Til toppen)
Forsvarsstudien har ingen føringer om å etablere en felles krigsskole. Studien vil utrede flere alternativer, med det formål å anbefale en helhetlig og best mulig videreutvikling av utdannelsessystemet. Krigsskolestrukturen vil naturlig bli utredet som en del av dette arbeidet, men personlig er jeg tilbøyelig til å ville beholde grenvise krigsskoler. Ikke minst spiller de en rolle i forhold til å sosialisere tilgående offiserer inn i en tradisjon og en kultur som på mange måter er annerledes enn den ungdomskulturen de kommer fra - der det postmoderne sivile samfunnets "what's in it for me"-mentalitet skal erstattes med en militær pliktetikk. Det tror jeg vi greier best med de bestående krigsskoler, og i så fall er det verd ekstrakostnaden.
Sivile utdannelsesinstitusjoner skal nyttes der det er kostnadseffektivt og kvalitativt tilfredsstillende. Sivile utdannelsestilbud bør søkes utnyttet der de er dekkende for Forsvarets behov. Å etablere eller videreføre egne og konkurrerende utdannelsestilbud internt i Forsvaret vil verken være fornuftig bruk av Forsvarets bevilgninger eller samfunnsøkonomiske forsvarlig.
22. Antall søkere til både befalsskoler og krigsskoler har sunket dramatisk ift foregående år - er ikke dette et tegn på at unges forventninger til Forsvaret som arbeidsplass er dramatisk endret? (Til toppen)
Søkertallene til befals- og krigsskoleutdannelse har gått noe ned de seneste årene, men det samme har også antall utdannelsesplasser gjort. Selv med denne nedgangen har Forsvaret fortsatt et tilfresstillende søkergrunnlag, med flere godt kvalifiserte søkere til hver plass. Dette sikrer at vi får den kvaliteten som vi har behov for.
Det er gjort vurderinger av hvorfor det har vært en nedgang i søkertallene, spesielt ved krigsskolene. Årsakene er flere og sammensatte. En årsak er det meget gode arbeidsmarkedet for tiden, videre har også den store reduksjonen av antall årsverk i Forsvaret de siste årene kanskje blitt oppfattet som et tegn på at vi ikke har behov for å rekruttere, utdanne og tilsette nytt personell. Innføringen av avdelingsbefalsordningen har også medført at kandidater som ønsker videre tjeneste i Forsvaret, heller har søkt en avdelingsbefalsstilling enn å søke krigsskoleutdannelse.
Hærens omlegging av den grunnleggende befalsutdannelse fra tradisjonelle befalsskoler til utdannelse i linjen har også hatt innvirkning på måten man rekrutterer og selekterer kandidater til befalsutdannelse på.
La meg i denne forbindelse også understreke at man må forvente en viss nedgang i antall søkere når Forsvaret ikke lenger er en arbeidsplass i tradisjonell forstand, men en organisasjon som skal kunne settes inn i krigsoperasjoner hvor som helst så å si over natten. Da er vi jo selvsagt heller ikke interessert i å tiltrekke oss flere enn dem som har tatt denne realiteten inn over seg og er innstilt på det - og det er nok ikke like mange som de som tidligere så Forsvaret som en trygg og relativt ufarlig arbeidsplass.
Jeg vil understreke at vi tar rekrutteringsutfordringene seriøst. I et meget godt arbeidsmarked skal Forsvaret konkurrere om de gode kandidatene med andre utdannelsesinstitusjoner og høyskoler/universiteter. Det er nettopp derfor at vi i FS 07 også har et eget fokus på rekruttering og seleksjon i form av en egen delstudie.
23. Vil det i fremtiden være mulighet å begynne sin militære karriere rett på en av krigsskolene? (Til toppen)
Jeg tror vi trenger en større grad av fleksibilitet i måten vi rekrutterer personell på, og krigsskoleutdannelsen er et område jeg ønsker å se spesielt på i den forbindelse. Det er ønskelig at personer som har gjennomført sivil bachelor- eller masterutdannelse og som tilfredsstiller de fysiske og motivasjonsmessige kravene til å bli offiser, kan rekrutteres direkte inn på kvalifiseringskurs i regi av krigsskolene. Det kan muligens også være aktuelt på sikt å åpne for direkte rekruttering fra videregående skole til krigsskoleutdannelse. Dette er den ordning som er vanlig i praktisk talt alle andre land vi kan sammenligne oss med, og en ordning spesielt Sjøforsvaret ønsker her hjemme. Den har de for øvrig også hatt tidligere. Det er med andre ord god grunn til å ta hensyn til forsvarsgrenenes noe ulike behov på dette området. Det er likevel en forutsetning for direkte inntak på krigsskolene at man da integrerer deler av dagens GBU i utdannelsen, for å sikre seg at offisersutdannelsen også ivaretar grunnleggende ferdigheter, fysisk og mental skikkethet etc.
24. Hvorfor legger vi ned merkevaren befalsskolene? (Til toppen)
Fordi ordningen med ettårig befalsskole etterfulgt av et års plikttjeneste som sersjant eller kvartermester ikke er tilpasset strukturen i et stående og delvis profesjonalisert innsatsforsvar. Denne ordningen var først og fremst tilpasset Hærens behov for å utdanne et stort antall reserveoffiserer til mobiliseringsavdelingene. Mobiliseringshæren er borte, og behovet for et stort antall reserveoffiserer med den. Det befalet med grunnleggende befalsutdannelse som vi trenger i fremtiden vil bli rekruttert fra de som gjør førstegangstjeneste eller kanskje særlig fra de vervede, nettopp fordi vi ikke kan ha helt unge sersjanter rett fra skolebenken til å lede garvede profesjonelle soldater med flere års tjeneste bak seg. Vi skal også huske at mesteparten av tiden på de gamle befalsskolene gikk med til å gi elevene de samme tekniske og praktiske ferdigheter som vanlige mannskaper innenfor samme troppeart eller bransje, det var kun en begrenset del av tiden som gikk med til den egentlige befalsutdannelse. Tanken er at vi nå gir denne praktiske og tekniske utdannelsen ute ved avdelingene, mens den egentlige befalsopplæringen i form av instruksjonslære, lederskap etc gis i moduler sentralt i forsvarsgrenene. Til denne utdannelsen trenger vi med andre ord ikke de gamle befalsskolene. Jeg er klar over at vi her på sett og vis legger ned en av våre gamle merkevarer, men når vi ikke lenger har den type forsvar hvor dette er en naturlig og hensiktsmessig ordning, så må vi ta konsekvensen av det.
Diverse
25. Forsvaret skal satse på flernasjonalt samarbeide. Med hvem bør vi samarbeide tettest med, og innenfor hvilke områder? (Til toppen)
Flernasjonalt militært samarbeid bør primært søkes etablert med land som deler vår sikkerhetspolitiske orientering og forankring, og som vi samtidig vil ha størst operativt utbytte av å samarbeide med. I studien vil det derfor legges stor vekt på å identifisere samarbeidsmuligheter med våre nærmeste allierte i Nordsjøområdet, samt USA. Sammenfallende utenrikspolitiske perspektiver, og samarbeid om styrkebidrag til FN og EU, gjør at vi i tillegg bør orientere oss mot de øvrige nordiske land. Generelt kan man si at der et mulig samarbeid er en naturlig konsekvens av felles geografi er de nordiske land viktige - f eks innenfor overvåking, infrastruktur, øvingsfelt etc - mens der samarbeidet følger av felles alliansetilhørighet - f eks innenfor operativt og forbandsmessig samarbeid innenfor NRF - er andre NATO-land i vår region aktuelle. For begge kategorier bør vi se særskilt på felles logistikk, bl a innenfor verksteddrift og annen tung logistikk.
26. Det er og har vært mye negativ publisitet rundt Forsvaret den siste tiden. Hva kan og vil vi gjøre for å rette opp dette negative inntrykket? (Til toppen)
Forsvaret har etter merforbruket i 2004 vært inne i en tid hvor media har kommet med mye negativ kritikk. Noe av kritikken har vært fortjent, fordi vi dessverre har hatt for mange saker hvor bl a manglende økonomisk kontroll, mislighold og brudd på ulike bestemmelser er blitt slått opp i pressen. Og når journalister først får en oppfatning av at noe er galt innenfor en etat eller virksomhet, blir det nærmest et slags kappløp om å finne stadig nye negative eksempler. Årsakene til en slik utvikling er antagelig flere. Men det spiller nok en viktig rolle at ingen norske medier holder seg med heltids profesjonelle militærmedarbeidere slik man f eks finner i store utenlandske kvalitetsaviser. Dermed har man ikke kapasitet til å drive kritisk journalistikk basert på kunnskaper og innsikt, og det hele ender i stedet i det nokså tabloide.
Jeg tror samtidig vi må innrømme at vi ikke har vært flinke nok til å takle det mediekjøret vi har vært utsatt for, og jeg ønsker derfor å restrukturere hele vår sentrale informasjonstjeneste. Det er et arbeid som nå har pågått en stund, der det blir konkludert før sommerferien. En ny kommunikasjonsorganisasjon vil derfor kunne være oppe og gå ved neste årsskifte. Jeg tror fortsatt vi har behov for et militært ledet talsmannskontor, men vi må bli bedre til å tenke langsiktig kommunikasjon. Det tror jeg blir nødvendig, dersom vi skal nå ut med et mer balansert bilde av hva som faktisk foregår i Forsvaret.
27. Hvordan ser forsvarssjefen på Redningstjenesten, og vil dette være noe man i fremtiden kan tenke seg å "gi bort" til en annen etat? (Til toppen)
Helikoptermiljøet i Norge er ikke stort, og det vil trolig være lite å hente på å overføre våre redningshelikoptre til justissektoren. Samtidig gir Redningstjenesten Forsvaret mye good-will og positiv respons, så jeg ser ingen grunn til å overføre den til noen andre – så meget mer som vi da måtte gi fra oss minst like store ressurser som det vi i dag bruker på å drifte den.
28. Har vi behov for sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind? (Til toppen)
Ubetinget ja. Jeg minner om at Mauken-Blåtind ikke bare er et skytefelt i tradisjonell forstand, det er et kombinert skyte- og manøverfelt. Sammenbindingen av de to skytefeltene Mauken og Blåtind vil gi Hæren i Nord-Norge et kombinert øvingsfelt tilpasset de avstander og taktiske mønstre Hæren skal være forberedt på å operere under. Med denne sammenbindingen får vi muligheten til å forflytte avdelinger på bataljons størrelse over lange avstander gjennom terreng og langs vei og gå direkte inn i en skarpskyting, noe som er meget viktig og som vi så langt ikke har kunnet gjøre i indre Troms.
29. Stortinget har vedtatt å etablere en UAV-kapasitet i 2009 - hvordan skal vi få til dette? (Til toppen)
Alle investeringer i Forsvaret må tilpasses de midler man har for også å kunne drifte nye systemer på en skikkelig måte. For å sikre oss at vi i dag ikke investerer i materiell som vi ikke har økonomi til å drifte i fremtiden, har jeg delt inn materiellinvesteringene mot vårt målbilde i 2008 i to trinn. Materiell og utstyr vi vet med sikkerhet vi har råd til og skal videreføre, havner i det høyest prioriterte trinnet. Materiell som det er usikkerhet ved, skal det ikke investeres i før vi ser de endelige resultatene av Forsvarsstudien og de påfølgende politiske vedtak om Forsvarets operative struktur.
Investeringer til UAV har havnet i dette trinn 2 - og det er bare å si at vi kommer til å investere i UAV når og hvis Forsvaret får investeringsmidler til det.
30. Hvordan skal arbeidstakerorganisasjonene involveres i arbeidet med FS 07? (Til toppen)
Det er etablert en egen referansegruppe der de sentrale arbeidstakerorganisasjonene deltar. Gruppen skal møtes jevnlig og skal tjene som den sentrale informasjons- og kommunikasjonskanal mellom FS 07 og organisasjonene. I tillegg bidrar arbeidstagerorganisasjonene med kompetanse inn i undergruppene i studien. Ytterligere involvering av organisasjonene vil skje i samsvar med Hovedavtalens bestemmelser. La meg også tilføye at jeg normalt orienterer organisasjonenes ledere om utviklingen innenfor studien i mine faste møter med dem.
