|
Foredrag: Vernepliktens fremtidige utfordringer
Mandag 27.11 holdt Asle Gaarder et foredrag om vernepliktens fremtidige utfordringer på Folk og Forsvars vernepliktskonferanse. FS 07 forutsetter at verneplikten opprettholdes, og jobber for en mest mulig relevant og effektiv utnyttelse av verneplikt- og vervet-ordningen, basert på Forsvarets behov.
Mine damer og herrer
Jeg er blitt bedt om å komme hit i dag for å snakke om temaet ”Verneplikten – fremtidens utfordringer”.
Jeg jobber for tiden i FSJs Forsvarsstudie 07 i Kompetanse- og personellgruppen.
Forsvarsstudien 07 er FSJ militærfaglige anbefaling for Forsvarets utvikling i perioden 09-12, og er det fagmilitære råd til Forsvarsministeren og regjeringen for perioden 2009-2012. Målsetting for arbeidet i FS 07 er:
- bidra til å stille relevante militære kapasiteter til bruk nasjonalt og internasjonalt, for å trygge norsk sikkerhet, herunder bidra til samfunnssikkerhet, og ivareta norske sikkerhetsinteresser.
- bidra til å utvikle et forsvar med høy operativ ytelsesevne og en tilpasset base- og støttestruktur, samt balanse mellom antatt ressurstilgang og oppgaver/ambisjonsnivå.
- sikre et forsvar som oppfattes som samfunnsnyttig, med riktig og fornuftig bruk av knappe offentlige midler.
Mitt arbeidsområde er å være fagansvarlig for fremlegging av analyser og anbefalinger om verneplikt og vervede i fremtidig forsvarsstruktur. I dette ligger å utvikle modeller for fremtidig tjenestemønster for vernepliktige og vervede, modeller som skal sørge for at vi utnytter vernepliktsmassen og vervede optimalt. Vi må derfor analysere kravene til den operative strukturen, for derigjennom se på hvilke avdelinger vi skal ha henholdsvis vernepliktige og vervede i, eller en kombinasjon av dette.
Forsvarsstudien skal legges frem høsten -07, og blir lagt frem som en helhetlig anbefaling fra FSJ. Det arbeid som er gjort til nå er derfor foreløpige analyser og er således en del en pågående intern arbeidsprosess i kompetanse- og personellgruppa. Det jeg fremlegger er våre foreløpige tanker og perspektiv som vil være en liten men lik fullt viktig del av forsvarsstudien.
Hoveddel – Utfordringer
Så til hoveddelen av mitt foredrag. Jeg velger å legge opp fordraget med å vurdere utfordringer knyttet til verneplikten sett fra tre perspektiv:
- Samfunnet
- Forsvaret
- Individet
Jeg starter med Samfunnsperspektivet
Verneplikten har gjennom de siste 200 år vært et av fundamentene i utviklingen av Norge som nasjon. Prinsippet om allmenn verneplikt har vært nedfelt i det norske lovverket siden 1814, hvor Kongeriget Norges grunnlov § 109 sier: Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. I alminnelighet, betyr i denne sammenheng etter min oppfatning ”Normalt”, dog med det forbehold at våre forfedre nok ikke regnet kvinner inn i begrepet statens borgere i denne sammenheng. Uten å gå inn på historien i detalj, har dette utviklet seg til begrepet ”Allmenn verneplikt”. Allmenn verneplikt har, i den betydning at alle menn skulle gjennomføre tjeneste, ikke vært praktisert i full utstrekning, med unntak av årene etter 2. verdenskrig. Like fullt har nettopp dette prinsippet hatt en sentral plass, ikke bare for Norges nasjonale forsvar, men også som fundament for nordmenns identitet som selvstendig nasjon. Verneplikten har vært et nødvendig militærstrategisk middel i forbindelse med oppbygningen av et størrelsesmessig troverdig forsvar. Opprettholdelsen av verneplikten som institusjon har derfor vært viktig både fra militært og politisk hold.
Gjennom etterkrigstiden har verneplikten vært en forutsetning for at Forsvaret skulle kunne opprettholde den betydelige størrelse som mobiliseringsforsvaret utgjorde. Vernepliktens rasjonale var derved i denne perioden basert på å opprettholde et kvantitativt stort forsvar, tuftet på nasjonal sikkerhet og suverenitet.
Avslutningen av den kalde krigen gav behov for en betydelig omstrukturering av Det norske forsvaret, en omstrukturering betinget av det endrede trusselbilde og Forsvarets behov for å tilpasse seg denne nye sikkerhetspolitiske utvikling og de etter hvert endrede oppgaver, og hvor også den teknologiske utvikling og økonomi spilte en vesentlig rolle. I løpet av denne tiden har vi imidlertid opprettholdt verneplikten som prinsipp, samtidig som vi gradvis har redusert antallet som gjennomfører førstegangstjenesten.
I motsetning til Norge, har en rekke europeiske land i løpet av 1990-årene avskaffet den alminnelige verneplikt. Nederland og Belgia er eksempler på relativt små land som har gjort dette. Det typiske argument for dette har vært at den tradisjonelle utdanning av vernepliktige til territorialforsvaret, sett i lyset av de endrede sikkerhetspolitiske oppgaver i det 21. århundre, synes å ha mistet en stor del av sin relevans. I tillegg vil et yrkesforsvar bedre kunne bidra til å løse de oppgaver forsvaret i disse landene etter hvert fikk.
I øvrige nordiske land har imidlertid verneplikten stått sterkt helt frem til i dag, til tross for de endrede innretninger på forsvaret også i disse landene. I Finland, som er det landet som fortsatt har beholdt et stort mobiliseringsforsvar, gjennomfører fortsatt en meget stor andel av det mannlige ungdomskullet sin verneplikt. I Danmark og Sverige har man redusert antallet som kalles inn til førstegangstjeneste betydelig, men man har beholdt verneplikten som fundament og innfallsport. I Danmark gjennomfører ca 7000 pr år sin førstegangstjeneste, mens det i Sverige er planlagt med et snitt på drøyt 8000 pr år, og dette er da fra et ungdomskull som er dobbelt så stort som vårt.
La meg i denne sammenheng gjøre en ting helt klart: FS 07 ønsker å videreføre Verneplikten som et bærende prinsipp i neste langtidsperiode (09-12). Det er imidlertid ønskelig å ytterligere tilpasse denne til Forsvaret behov. Rasjonalet for dette vil jeg komme tilbake til senere i foredraget. Jeg vil påpeke at jeg i begrepet verneplikt legger mer enn militær førstegangstjeneste. Det er også den perioden frem til fylte 44 år, som i dag er endt vernepliktsalder for menige mannskaper.
Jeg vil nå gi noen betraktninger rundt det som for meg er viktige forhold i diskusjonen rundt verneplikten:
Nedbyggingen av mobiliseringsforsvaret har medført et redusert behov for vernepliktige, og i dag gjennomfører ca 1/3 av det mannlige årskull førstegangstjenesten.
Den tilsynelatende lave gjennomføringsprosenten er ett av forholdene som gjør at diskusjonen rundt verneplikten er aktualisert. Den generelle samfunnsutvikling gjør at det i de senere år er kun 2/3 (ca 17.000) av det mannlige årskull som etter sesjon klassifiseres som tjenestedyktige. Flere av årsakene til dette tror jeg forsamlingen er kjent med, og ett viktig forhold er at flere enn tidligere ryker ut pga de fysiske krav. Årsakene til dette utdyper jeg ikke mer enn å si at jeg synes også at min sønn på 15 sitter for mye foran PC’en og spiller World of Warcraft!!
For å få på plass behovet for en rekvirert styrke på ca 10.000, kaller Forsvaret inn store deler av den tjenestedyktige vernepliktsmassen. Noen faller fra grunnet skolegang, sosiale forhold osv, og ved å la de som har en plausibel grunn for å slippe fremmøte, sitter Forsvaret igjen med kun et lite overskudd i forhold til det som pr i dag er Forsvarets behov. Overskuddet av innrullert styrke, dvs de tjenestedyktige som ikke starter opp førstegangstjenesten, er derfor ikke så stort som mange vil ha det til. Forsvarsministeren har nevnt innføringen av frivillig sesjon for kvinner. Resultatet av dette blir forhåpentligvis flere frivillige kvinner til tjeneste. Dette kjenner vi imidlertid ikke til konsekvensene av ennå, men vi står her foran en utvikling det skal bli spennende å følge.
Det hevdes, og med rette, at Forsvaret gjennom å opprettholde verneplikten, får tilgang til den beste delen av ungdomskullet. Dette er også en klar forutsetning for et forsvar som de senere år har beveget seg fra kvantitet til mer fokus på kompetanse og kvalitet. Vernepliktsordningen utgjør en stabil rekrutterings-brønn for vervede og befal, og da særlig avdelingsbefalet.
Et annet forhold som også etter FS07s syn har bidratt til vernepliktsdebatten, er Forsvarets endrede oppgaver med tanke på internasjonale operasjoner. Drude Beer, kommentator i Nationen, sier i et innlegg 30/9 i år. ”Skal vi, og kan vi, fortsatt ha allmenn verneplikt her i landet, når det egentlig er profesjonelle soldater til krigsoppdrag i utlandet Norge trenger.” Dette er en forenkling både av de vernepliktiges jobb og av Forsvarets oppgaver. Når det er sagt, er det ikke til å komme bort fra at nyhetsbildet rundt Forsvaret i dag ofte er knyttet til vår deltakelse i internasjonale operasjoner, og i denne sammenheng nytter Forsvaret personell som i det all vesentlige er ferdig med sin førstegangstjeneste og som har tegnet en frivillig kontrakt for denne deltakelsen. Det må påpekes at unntaket her er Sjøforsvaret, som rekrutterer sine mannskaper i tidligere i førstegangstjenesten. Slike operasjoner i Libanon, Kosovo, Afghanistan og Sudan kan for enkelte være vanskelig å koble opp til Grunnlovens §109s ”Værne om sitt fedreland”. Forsvarets endrede fokus fra forsvar av eget territorium til forsvar av norske interesser, gjør imidlertid at vi også er forpliktet til å bidra i NATOs operasjoner, gitt at vi også skal kunne forvente støtte tilbake fra alliansen, gitt at behovet for dette en dag skulle være tilstede. Deltakelse i slike internasjonale operasjoner er derfor for menige mannskaper basert på frivillighet. Som det er sagt av tidligere foredragsholdere, er kvaliteten på våre mannskaper rekruttert gjennom førstegangstjenesten meget høy, og er således en positiv effekt av dagens vernepliktssystem. Slik sett er dette snarere en grunn til å beholde, og ikke å avskaffe dagens verneplikt. Deltakelse i slike operasjoner er frivillig, og for å rekruttere nok mannskaper til slik tjeneste, er det viktig at vi har et visst volum som gjennom førstegangstjenesten, og at førstegangstjenesten fungerer som en slik innfallsport til å bidra til å løse Forsvarets oppgaver.
I dagens verneplikt ligger en ordning som i denne sammenheng fra Forsvarets ståsted er viktig å videreføre, men som noen likevel vil si at er behagelig for Forsvaret. Jeg mener imidlertid at dersom nasjonen Norge sier ja til et militært forsvar, sier man også at en viss andel av befolkningen må sette av tid til å bidra til å produsere den nødvendige forsvarsevne, vel vitende om at disse utmerkede ungdommene kunne gjort andre ting i denne perioden.
For samfunnet bidrar førstegangstjenesten med mer enn lærdom om bare militære kunnskaper, men også personlig utvikling, teamarbeid, og ikke minst det å kunne tilhøre et sosialt fellesskap, hvor det å ta hensyn til andre enn seg selv er vesentlig. Dette er verdier vi trenger i dag.
Forsvarsperspektivet
Med bakgrunn i den nye sikkerhetspolitiske situasjon og bortfallet av mobiliseringsforsvaret i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har Forsvaret naturlig nok fått et redusert behov for vernepliktige mannskaper. Forsvaret har fra noen hold blitt beskyldt for selv å ha definert behovet lavt, og på denne måten lagt opp til at en mindre andel enn tidligere skulle gjennomføre førstegangstjenesten.
Dette er fra vårt ståsted ikke riktig. Den reduserte forsvarsstrukturen har som konsekvens medført et lavere behov for vernepliktige, og prinsippet om at Forsvaret behov skal være styrende, har vært nedfelt i Stortingets to siste langtidsdokumenter for Forsvaret.
Litt om Forsvarets bruk av vernepliktige i dag:
Som tidligere nevnt, er innkallingsstyrken til Forsvaret avdelinger i dag rundt 10.000. Jeg vil her si at vi i FS07 ikke jobber med det formål om at dette tallet skal bli lavere.
Det blir av enkelte fremstilt som om Forsvarets hensikt med verneplikten i dag er å nytte denne som en ren rekrutterings- og seleksjonsmekanisme for senere verving, og at førstegangstjenesten i større og større grad handler om å produsere avdelinger og enkeltpersoner som skal løse internasjonale oppdrag etter endt førstegangstjeneste. Dette er en de effektene man ønsker, men gir på ingen måte det fulle og hele bildet.
Våre vernepliktige mannskaper tjenestegjør i førstegangstjenesten i det all vesentligste i Forsvarets operative avdelinger, hvor de etter en grunn- og fagopplæring gjør en jobb med å løse Forsvarets fredsoperative oppgaver. Kongevakthold, grensevakt og kystvakt er av Forsvarets prioriterte oppgaver, og til oppgavene er det meget hensiktsmessig å nytte mannskaper under førstegangstjeneste, også fordi de i denne rollen gjør en synlig jobb direkte til nytte for samfunnet. Jeg er overbevist om at de som gjennomfører denne tjenesten føler at de har gjort en samfunnsnyttig oppgave, foruten at det har en positiv effekt på den enkelte. I tillegg er bruken av vernepliktige i disse funksjonene kosteffektivt også i et samfunnsperspektiv.
Jeg vil imidlertid også nevne den jobben våre mannskaper gjør i andre deler av den operative strukturen, herunder Sjøforsvarets operative fartøyer, viktige funksjoner på våre flystasjoner, og i hæravdelingenes nasjonale beredskap. Selv om oppøvingstiden tar deler av førstegangstjenestens lengde, gir også førstegangstjenesten således nasjonal operativ evne for Forsvaret. Når vi summerer antallet i disse funksjonene, ser vi at en betydelig andel av mannskapene bidrar direkte til å løse Forsvarets nasjonale fredsoperative oppgaver.
Selv om min beskrivelse gir et meget positivt bilde i forhold til å løse Forsvarets fredsoperative oppgaver, har dagens vernepliktsmodell også sine utfordringer. Jeg vil i denne sammenheng først snakke om Heimevernet.
Bortfallet av mobiliseringsforsvaret har gjort at vi i dag står igjen med kun en del av mobiliseringsforsvaret, og det er Heimevernet. Heimevernet har gjennomgått en meget vellykket kvalitetsreform. Omstruktureringen til Innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker (IFO-strukturen), har gjort Heimevernet til en relevant kapasitet i dagens endrede trusselbilde.
Tradisjonelt har mannskapene som har fullført sin førstegangstjeneste blitt fordelt til mobiliseringsstrukturen i forsvarsgrenene og Heimvernet. Etter førstegangstjenesten har mannskapene enten blitt innkalt til 2-4 ukers repetisjonsøvelser i forsvarsgrenene hvert fjerde år, eller til årlige øvelser i Heimevernet. Med mobstrukturen i forsvarsgrenene borte, vil dette i dag si at våre mannskaper overføres til Heimevernet. Heimevernets struktur på 50.000 befal og mannskaper krever et påfyll på rundt 5000 kvalifiserte menn og kvinner pr år for å vedlikeholde dagens struktur. Dette løses i dag hovedsakelig med overføring av mannskaper med 12 mnd tjeneste i forsvarsgrenene, samt et lite tillegg av mannskaper med 6 mnd tjeneste i HV.
Når innkallingstyrken er blitt mindre, har det derved oppstått det som av noen oppfatter som en dobbel urettferdighet, ved at ”prisen” for å gjennomføre 12 mnd tjeneste er å bli innkalt til årlige øvelser i Heimevernet. I FS07 ser vi på denne problemstillingen, og en av løsningene som her vil bli sett på, er å differensiere tjenestetiden, slik at alle mannskaper som skal overføres HV, vil bli utdannet med 6 mnd tjeneste, en utdanningslengde som er tilstrekkelig for etterfølgende tjeneste i HVs IFO-struktur. Dette vil selvsagt medføre at Heimevernet vil miste mange godt kvalifisere mannskaper, men en slik ordning vil spre ”byrden”, for å bruke det begrepet. Dersom en slik løsning skulle bli valgt, vil det imidlertid selvsagt bli åpnet for at de som frivillig ønsker tjeneste i Heimevernet vil kunne få nettopp det. Jeg presiserer imidlertid at vi ikke på noen måte har konkludert rundt dette forhold.
Så litt mer utfyllende om Internasjonale operasjoner
Forsvarets oppgaver har i de senere år fått et økt fokus på internasjonale operasjoner. Dette synes i umiddelbar framtid å fortsette, med norske bidrag i NATO- og FN-ledede operasjoner, men også EU-ledede operasjoner. Dreiningen mot innsatsstyrker har gjort at antallet vervede (grenaderer, matroser og korttidskontrakter) har økt i de senere år, og vil øke ytterligere frem mot gjeldende langtidsperiodes slutt 2008. Deltakelse i disse innsatsstyrkene er basert på frivillighet. Utdanning og trening av disse styrkene tar tid, og for å nå det nødvendige nivå på enkeltmanns- og samtreningsferdigheter, er en førstegangstjeneste på 12 mnd et minimum. Dette er også med tanke på personellets egen sikkerhet, at den enkelte har et ferdighetsnivå som gjør at man behersker de operasjoner man bidrar i.
Forsvaret har i all hovedsak forlatt den gamle modellen å rekruttere på, hvor man hentet inn enkeltpersoner som var ferdig med førstegangstjenesten, for deretter å gi de en kort oppsettingsperiode med påfølgende deployering til internasjonale operasjoner. Isteden har man valgt å satse på samtrente avdelinger, enten vervet, eller avdelinger som trenes gjennom førstegangstjenesten som en enhet, og deretter deployerer til et operasjonsområde, dog i enkelte tilfeller forsterket med personell som har gjennomført førstegangstjeneste og eventuell tidligere internasjonal tjeneste. Dette gir avdelinger med høyere kvalitet, og ikke minst medfører det at man har sosialt etablerte enheter, som under og etter et oppdrag er bedre i stand til ta vare på hverandre. Effekten av dette vil også være at man står bedre rustet mot de ettervirkninger en slike operasjoner vil kunne få for den enkelte.
Dagens vernepliktsmodell rekrutterer det antall Forsvaret trenger til vervingskontrakter av kortere eller lengre varighet, samt det som i dag trengs av planlagte internasjonale leveranser. Utfordringen med dagen modell, spesielt for Hærens vedkommende, er at tiden fra de vernepliktige møter til førstegangstjeneste og frem til de kan løse internasjonale oppdrag, er i overkant av ett år. Dette gir utholdenhet ift planlagte internasjonale bidrag, men modellen er ikke optimal for reaksjonsevne for internasjonale operasjoner. Våre innsatsstyrker, som eksempelvis TMBN, ivaretar deler av denne reaksjonsevnen, men i den grad disse er i bruk, er således handlefrihet og fleksibilitet begrenset. I denne sammenheng vil det derfor være et sentralt forhold i FS 07 å se på hvilket ambisjonsnivå som skal legges til grunn for våre operative strukturelementer, dersom vi står i et valg mellom reaksjonsevne og utholdenhet.
Det er imidlertid her også viktig å påpeke følgende forhold: en overgang til flere vervede styrker oppfattes av enkelte som en satsning på et forsvar for internasjonale operasjoner. Det er her viktig at man også ser den andre dimensjonen av dette, nemlig at dette vil øke vår evne også for nasjonale oppdrag. I en tid hvor det sikkerhetspolitiske bildet er mer uoversiktlig enn tidligere, og sikkerhetsutfordringene er globalisert, vil derfor avdelinger med høy reaksjonsevne også være et viktig bidrag i vår nasjonale beredskap.
Forsvaret har en uttalt målsetting en økning i kvinneandelen til 15% innen utgangen av 2008. Frivillig sesjon for kvinner er et av de tiltak som forventes å bidra til en slik økning. At en økning i kvinneandelen er ønskelig for å få Forsvaret til i sterkere grad å gjenspeile samfunnet er udiskutabelt. I tillegg er en økt kvinneandel ønskelig fordi dette vil sette Forsvaret enda bedre stand til å løse sine oppdrag, nasjonalt som internasjonalt. Inngangsporten for menn og kvinner vil være førstegangstjenesten, og vår oppfatning er at fremtidig tjenestemønster, førstegangstjenestens lengde og vernepliktens lengde vil være med på å avgjøre hvor høy andel kvinner vi klarer å rekruttere. I tillegg til dette vil selvsagt også andre forhold innvirke på kvinneandelen. Jeg vil her nevne rekruttering til GBU, hvor fellesopptaket på Kjevik i sommer gav en høy andel kvinner. I tillegg er vi også spent på hvilken effekt direkterekruttering til krigsskolene vil få, når dette iverksettes fra 2007.
Svaret på hva som i denne sammenheng vil fungere best i forhold til kvinnerekruttering har vi dessverre ikke, men vi vil lansere noen antakelser:
Jentene er målbevisste og reflektert, og vi tror ikke at verken meget kort eller meget lang førstegangstjeneste vil rekruttere godt. Kort, fordi vi tror jentene ikke ønsker å sette av eksempelvis 3 mnd, da dette ikke vil være noe som vil gi et vesentlig personlig utbytte for den enkelte. Og som sagt, heller ikke for lang førstegangstjeneste, da vi tror terskelen for å ta steget inn i Forsvaret i så fall vil bli betydelig lengre for den enkelte. Den modellen for tjenestemønster vi velger, vil således kunne være et bidrag til hvorvidt vi lykkes – eller mislykkes i å trekke til oss den en viktig gruppe – tjenestedyktige, motiverte kvinner. Skal vi kunne øke andelen kvinner i våre innsatsstyrker for internasjonale operasjoner, må vi derfor ha flest mulig inn til førstegangstjeneste.
Svaret på dette kunne imidlertid være enkelt, vil noen da si: Innfør verneplikt for kvinner. Dette ville selvsagt kunne gi en så høy andel kvinner som Forsvaret selv bare kunne ønske. Verneplikt for kvinner ville nødvendigvis også medføre andre effekter, som eksempelvis et betydelig høyere antall som etter dagens lovverk skulle gjennomføre sivil verneplikt. Dette har således samfunnsmessige konsekvenser og vi uansett skal tenke oss godt om ift bi-effektene. Og som det viktigste: Forsvarets behov for mannskaper vil fortsatt være avhengig av Forsvarets struktur, og behovet vil være like stort selv om vi innfører verneplikt for kvinner. At en økt mengde kvinner å selektere fra vil ytterligere kunne høyne kvaliteten, ser vi imidlertid ikke bort fra, men det økte volum tjenestedyktige skal også håndteres.
Kvalitets- og volumbetraktninger
Utfordringen fremover vil være å utforme en modell hvor tjenestetiden er optimal ift behovet for de ulike kategorier personell. Jeg har tidligere nevnt Heimevernet, internasjonale operasjoner og de fredsoperative avdelinger. For sistnevnte kategori ville det være meget uhensiktsmessig med en tjenestetid kortere enn 12 mnd. Til det ville nytteperioden etter endt grunnutdanning bli for kort. Dette gir altså at større differensiering i tjenestetid enn i dag kan være en mulig løsning. Den modell vi velger for tjenestemønster, må derfor være tilpasset operativ bruk i førstegangstjenesten samt operativ bruk etter førstegangstjenesten.
Jeg vil imidlertid påpeke ett forhold som vi mener er viktig, og som leder meg inn på siste delen, mot individnivået:
Fra noen hold blir det foreslått at det bør vurderes å innkalle betydelig flere til en kort førstegangstjeneste på anslagsvis tre måneder. Dette for å øke antallet som gjennomfører førstegangstjeneste. Hensikten med dette blir hevdet å være at man ønsker å benytte førstegangstjenesten til å skape grunnlaget for et bredt folkeforsvar, og med bakgrunn i dette opprettholde forsvarsviljen og forsvarsevnen i folket.
Jeg mener en slik dreining av førstegangstjenesten vil være meget uheldig. Dersom vi skal ta ungdommene ut av jobb og skolegang, må dette være for at Forsvaret faktisk har bruk for deres tjenester. Hvilken motivasjon ville det være å gjennomføre 3mnd tjeneste plassert inn i et skoleår, hvor du gis en lite kvalitativ militær utdanning? Ville dette bidra til å opprettholde forsvarsviljen? Å utdanne et betydelig antall for avdelinger og et forsvar som ikke lenger finnes, vil etter min mening være å oppnå nettopp det motsatte. En annen sak er at dette ville bli en unødvendig og kostbar affære for Forsvaret.
Å opprettholde verneplikten med et antall tilpasset Forsvarets behov, hvor alle som kalles inn gis en meningsfull tjeneste, med kvalitativt godt materiell, og hvor den enkelte føler den dagen at man går ut porten at nå har jeg faktisk fått en god militær utdannelse, vil etter min oppfatning være bedre egnet til å skape oppslutning om Forsvaret. Dette uavhengig av hvor mange som innkalles til tjeneste. Verneplikten blir ikke mer rettferdig av at noen flere prosent gjennomfører førstegangstjenesten.
Opplæringen som gis skal være forsvarlig – forsvarlig i den sammenheng at våre mannskaper skal ha et treningsnivå hvor den enkelte faktisk har en slik tro på egne ferdigheter at man er beredt til delta i en væpnet konflikt, og at man har et treningsnivå som gjør at man vil kunne beherske vanskelige situasjoner. Det er et felles ansvar at våre mannskaper har det nødvendige treningsnivå for den oppgaven de skal utføre. En førstegangstjeneste på 3 mnd er etter min mening ikke svaret på en slik utfordring.
Jeg har tidligere nevnt Danmark. I Danmark gjennomfører en liten andel av vernepliktsmassen, anslagsvis 7000, en kort førstegangstjeneste på 4 mnd. Uttaket av de 7000, fra et ungdomskull omtrent like stort som vårt, skjer etter frivillighet med påplusning opp til 7000 etter loddtrekning.
I Danmark brukes denne 4-mnd perioden som en ren seleksjonsperiode, hvor 20% av de innkalte rekrutteres til 8 nye måneder og deretter tjeneste i internasjonale operasjoner. Resterende 80% overførers til totalforsvarsrettede oppgaver, altså ikke militært rettede oppgaver. Dette er en modell som naturlig vil bli vurdert også i FS 07, men det skyldes her imidlertid å gjøre oppmerksom på at danskene ikke har samme behov som oss i forhold til fredsoperative oppgaver, og heller ikke har et heimevern med det personellbehov og de oppgaver som er tillagt vårt HV.
Danskenes vernepliktsmodell representerer derved en effektiv og billig modell, men hensikten er som sagt en annen enn det som tradisjonelt har vært og antas å fortsette å være innretningen på hensikten med vår verneplikt. Vår egen vernepliktsmodell kan med fordel være spisset mot tjeneste i Heimevernet, fredsoperative avdelinger og internasjonale operasjoner, men da må dette gjøres som en planlagt eksersis, hvor dette presenteres for den enkelte under sesjonen, og hvor den enkelte gis disse valgene. Videre er det viktig at det ikke er vanntette skott mellom disse utdanningsretningene, slik at det er rom for den enkelte å ombestemme seg i løpet av tjenesten.
I denne sammenheng ønsker jeg å nevne noe mer om sesjonen. En forbedring av sesjonen er beskrevet i gjeldende langtidsplan for Forsvaret. Det er FS 07s oppfatning at vi må ytterligere gjøre forbedringer på sesjonen i perioden 09-12. Målet om rett mann og kvinne på rett plass og ikke minst å redusere frafallet underveis i tjenesten, har rom for forbedring. I dette ligger ikke en kritikk mot vernepliktsverket, men snarere en oppfordring om å se på dette på nytt fremover, og om mulig gjennomføre dette annerledes enn i dag. I dette ligger også å legge dette bedre til rette for rekruttering av kvinner. Dette er derfor et tema som Kompetanse- og personellgruppen i FS 07 vil arbeide videre med fremover.
Tjenestemønster og innkallingstidspunkter
I dag har forsvarsgrenene flere varianter av tjenestemønster, ordninger som er fremkommet med bakgrunn i hva som er hensiktsmessig. De senere år har hovedtyngden blitt kalt inn på sommeren, i henholdsvis juli eller august, og for noen i tillegg en høst-, vinter- og vårkontingent. Endringen i 2006 medførte at en relativt høyere andel nå kalles inn i januar. Bakgrunnen for dette er Forsvarets behov for å ha operative avdelinger hele året. Innrykket i januar var vellykket for Hærens del, ved at man både fikk det volum og den kvalitet man ønsket. Dette skyldtes flere forhold, herunder en meget god jobb fra Vernepliktsverket og ikke minst oppfølging fra avdelingene.
Grunnen til at jeg tar opp dette, er imidlertid at det tradisjonelt er vanskeligere å få det riktige antall jo lenger i tid man kommer bort fra august. Dette gjelder også frafallet på rekruttskolene, som er betydelig høyere etter jul. Problemstillingen er at flest mulig selvsagt ønsker en førstegangstjeneste hvor innkallingen er tilpasset skoleåret. Dette er forståelig, men operative hensyn tilsier at ikke hele kullet kan kalles inn i juli/august. Dette forhold må imidlertid vies oppmerksomhet, og Forsvaret må bidra til at forholdene legges til rette for den enkelte, slik at en førstegangstjeneste som berører to skoleår gir minst mulig skadevirkninger. Dette vil også definitivt bidra til en høyere anseelse for Forsvaret.
Tjenestemønster og innkallingstidspunkter må derfor vies oppmerksomhet, slik at disse virker rekrutteringsfremmende og ikke hemmende. I denne sammenheng er det også min oppfatning at vi må ha et tjenestemønster som gir forutsigbarhet for den enkelte. Det vil si at både innkallingstidspunkt og tjenestetidens lengde må være avklart ved innkalling. Dersom noen frivillig skulle ønske lenger tjeneste, bør dette selvsagt være mulig, men en ordning hvor man sender enkelte hjem etter en kort seleksjonsperiode, vil etter vår mening undergrave tilliten til Forsvaret på sikt.
Det har i de senere år vært fokusert på statushevende tiltak for de som gjennomfører førstegangstjenesten. Jeg vil i denne sammenheng ikke snakke om de økonomiske sider, men nevne et par ikke-økonomiske. Det nye tjenestebeviset som nylig er lansert, hvor også institusjoner utenom Forsvaret som NHO har vært inne i bildet under utarbeidelsen, håper jeg vil bidra til å sette et kvalitetsstempel på både førstegangstjenesten og de som gjennomfører tjenesten.
Jeg har selv vært avdelingssjef i en avdeling som har lagt vekt på å dokumentere de kunnskaper som den enkelte har tilegnet seg gjennom tjenesten. I tillegg var det også viktig å legge forholdene til rette, slik at man kunne fordype seg innen relevante fag gjennom sivile utdanningsinstitusjoner. Sanitetsbataljonen hadde i denne sammenheng et samarbeid mot universitetet i Tromsø gjennom moduler fra medisin grunnfag, samt muligheter for å kunne ta teoridelen av VK1 Ambulansefag i løpet av førstegangstjenesten. Andre avdelinger har kjørt tilsvarende løp innen relevante fagområder. At den enkelte får anledning til å kunne ta deler av en fagutdanning eller studier som gir studiepoeng i løpet av tjenesten, vil ytterligere bidra til å gjøre tjenesten attraktiv for den enkelte, men hovedmålet må like fullt være den militære utdanningen.
Det siste forhold jeg vil nevne, er bruken av mannskaper i støttefunksjoner. La meg først si at støttefunksjoner ikke er et entydig begrep. I dette legger jeg de mannskaper som ikke direkte tjenestegjør i ett av Forsvarets operative strukturelementer. Det må erkjennes at Forsvaret tidligere nyttet en andel av vernepliktsmassen som ren arbeidskraft. Det er gjort flere tiltak for å redusere og om mulig fjerne denne gruppen, men enkelte tjenestestillinger som vakt/sikring og transportfunksjoner bør innehas av vernepliktige mannskaper. Målet bør være at de som gjennomfører førstegangstjeneste i størst mulig grad skal tjenestegjøre i en stilling med fokus mot militært rettede funksjoner, og i den grad man utfører en støttefunksjon, skal trening i militære ferdigheter også inn som en del av tjenesten. Førstegangstjenesten skal ha et militærfaglig innhold, også for de som gjør tjeneste i støttefunksjoner og alle skal føle at de i denne sammenheng har hatt en meningsfull tjeneste.
I dag er det slik at førstegangstjenesten synes å ha fått en slik status at det etter hvert er blitt konkurranse om å gjennomføre, og det må arbeides videre med å gjøre innholdet i utdanningen og tjenestemuligheter så attraktive som mulig. Færre søker siviltjeneste, og de avdelingene som har opparbeidet seg et godt rykte, får en meget høy andel som har søkt seg til nettopp DEN avdelingen. En slik utvikling er således et godt utgangspunkt for å tiltrekke seg den beste delen av ungdommen.
Oppsummering
Verneplikten har vært og bør fortsatt være et bærende prinsipp og den viktigste innfallsporten til Forsvaret. Selv om dagens forsvarsstruktur ikke har behov for at alle tjenestedyktige gjennomfører sin førstegangstjeneste, bør like fullt Forsvarets behov for vernepliktige være styrende. En tilpasset førstegangstjeneste hvor den enkelte vernepliktige får en kvalitativt god utdanning med kvalitativt godt materiell og hvor vedkommende har utført en tjeneste hvor den tid vedkommende avsatt til dette gir mening, bør være å foretrekke for både samfunnet, Forsvaret og den enkelte. For Forsvaret er det derfor, for å sette det litt på spissen, en utfordring å balansere innkallingsstyrken mot Forsvarets behov, uten at verneplikten utfordres.
Sesjonen må videreutvikles, dette er både et arbeid som pågår og som vil være tema i FS 07.
Den lærdom den enkelte får gjennom førstegangstjenesten er både militære ferdigheter og personlig utvikling. For Forsvaret blir det viktig at førstegangstjenesten blir så attraktiv at selv om en lav andel av ungdomskullet gjennomfører tjenesten, skal den enkeltes personlige utbytte oppveies av det som vil kunne oppfattes som ulemper. Dersom Forsvaret også fremstår som så attraktivt at den enkelte skulle ønske å se på Forsvaret som en fremtidig arbeidsplass for kortere eller lengre tid, og således ønsker å forlenge sin tjeneste, enten det er i internasjonale operasjoner, som vervet over lengre tid eller ta befalsutdanning, vil dette være en ekstra bonus av verneplikten som institusjon.
Verneplikt basert på Forsvarets behov vil derfor ligge til grunn for den strukturen FS 07 vil anbefale. I så måte skal også frivillig sesjon for kvinner være fundamentet i det videre utredningsarbeidet. I dag og i fremtiden vil verneplikten være det viktigste grunnlaget for rekruttering til Forsvaret. En ytterligere tilpasning av dagens vernepliktssystem vil bidra til å sikre tilgangen på motivert ungdom, og være basis for rekruttering til innsatsavdelingene. Det er vesentlig at førstegangstjenesten oppfattes som meningsfull og at den er meritterende og relevant for videre karriere. En behovsbasert innkalling er ikke minst like viktig for vernepliktens legitimitet.
Det tar forholdsvis lang tid å utdanne en vernepliktig. Å utnytte denne ressursen mest mulig hensiktsmessig er et mål. Økende fokus på etablering av robuste innsatsstyrker for å løse internasjonale forpliktelser innebærer at ulike tjenestemønstre vurderes slik at sammensetningen av vervede/vernepliktige iht Forsvarets behov er mest mulig optimal. Dette er i praksis en forutsetning for at Forsvaret skal kunne leve opp til de politiske forventningene om og kravene til høy operativitet og reaksjonsevne.
Takk for oppmerksomheten!
|
|
