SARAJEVO: - Målet vårt er å stabilisere Bosnia og støtte det frem til medlemskap i Partnerskap for Fred, sier oberst Britt Brestrup, ass. stabssjef ved Nato-hovedkvarteret i Sarajevo.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

INGEN NYKOMMER: Før Bosnia-oppdraget hadde Brestrup vært i fire utenlandsmisjoner: Libanon, Romania (for Røde Kors), Irak og Midt-Østen.

Det er ti år siden Dayton-avtalen ble underskrevet. Signeringen sikret våpenhvile i det krigsherjede landet, men fortsatt sliter Bosnia med å få samfunnet til å fungere. Tungrodd byråkrati, spenninger mellom folkegruppene og svak økonomi er blant årsakene til at fremgangen går sakte.

EU tok over ansvaret for det internasjonale, militære nærværet i 2004, og leder en styrke på rundt 7500 personer. I tillegg har Nato fortsatt rundt 250 offiserer i landet. Pressetalsmann for Nato-styrken, Derek Chapell forklarer at litt forenklet har EU-styrken ansvaret for ”soldatarbeidet” på bakken, mens Nato arbeider på strategisk nivå.
- Nato gjør ikke en jobb som krever stridsvogner og flere tusen soldater. Det vi trenger er etterretning og informasjon for å jobbe på politisk nivå. Nato støtter Bosnia slik at de etter hvert kan søke om å bli med i EU og Nato, sier canadieren.

Stort byråkrati
Sikkerhetssituasjonen i Bosnia er stabil, men landet er på mange måter fortsatt delt. Det har to nærmest selvstendige ”etniteter”: Republikken Serpska, med hovedvekt av serbere, og Føderasjonen, med hovedsakelig kroater og muslimer. Føderasjonen er i tillegg delt inn i ti kantoner, som har stor grad av selvstyre. Et eksempel på det omfattende byråkratiet er at det finnes over 400 ministere i landet, på ulike nivåer. Hver kanton har også selvstendige lover.

SJEF: Oberst Britt Brestrup er ass. stabsoffiser i Nato-hovedkvarteret i Satajevo.

Men det finnes lyspunkter: For kort tid siden ble partiene enige om en forsvarsreform, som sier at de tre folkegruppene skal ha èt forsvar.
- På forsvarssiden har de kommet langt mot å bli et land. Nå ønsker de å komme etter på andre samfunnsområder, sier oberst Britt Brestrup.

Tar tid
Brestrup er ass. stabssjef i Nato-hovedkvarteret, og koordinerer alt som har med drift av leiren å gjøre. Hun har rundt 800 ansatte under seg, inkludert sivile og lokale. Hun er senior for de 19 norske offiserene som er spredt på flere steder i Bosnia, og med i flere ulike militære komiteer.

- Jobben er utfordrende. Samtidig er det motiverende å se at vi gjør en forskjell for landet. Mange er fortsatt opptatt av krigen, og det er fortsatt hat. Vi må huske at ting tar tid. Men samtidig har ikke landet så mye tid å ta av, sier hun.

Trenger fortsatt støtte
Over 20 nasjoner deltar i EU- og Nato-styrkene, som deler hovedkvarter i Sarajevo.
- Samarbeidet går bra. Nato ønsker at EU skal lykkes, og motsatt. At offiserer fra mange land jobber sammen er det som gjør det spennende. Det er mange likhetstrekk mellom nasjonene, men ulikhetene er berikende, sier obersten.

Brestrup har vært ni måneder i Sarajevo, og har over et år igjen før hun reiser tilbake til Oslo og jobben på Forsvarets høyskole. Hvor lenge bosnierne trenger

BOMBET: Sarajevo ble utsatt for kraftig skyts under krigen. Noen bygninger er fortsatt ikke gjenoppbygget.

internasjonal tilstedeværelse etter at hun har reist hjem, vil hun ikke spå.
- Det er det opp til politikerne å bestemme. Men jeg antar at vi blir værende så lenge det er nødvendig.

- Enorm utvikling
I tillegg til de militære styrkene støtter Norge landet med rundt 100 millioner kroner i bistand hvert år. Rett etter krigen gikk store deler av midlene til gjenoppbygging og infrastruktur. Nå går større deler til institusjonsbygging, integrering og næringstiltak. Ambassadør Henrik Ofstad forsikrer om at landet har hatt en enorm utvikling siden Dayton-avtalen i 1995.

- De hadde ingen produksjon, og et fastlåst politisk system. 60 prosent av boligmassen var ødelagt, og to millioner mennesker var på flukt. Nå regnes returneringen av flyktninger som en suksess, og over 90 prosent har fått tilbake husene sine. Reformarbeidet i dag går langt ut over Dayton-avtalen, sier han.

Ambassadøren legger likevel ikke skjul på at mye gjenstår før samfunnet fungerer optimalt:
- Landet måtte bygges opp fra grunnen etter krigen. Økonomien er svak, og kriminaliteten og arbeidsløsheten er høy. Når de i tillegg har tre folkegrupper som ikke samarbeider så godt, blir det mye på en gang.

REPRESENTETER NORGE: Ambassadør Henrik Ofstad og førstesekretær Heidi Olufsen sier at Norge også har en egeninteresse i at Bosnia skal være stabilt.

Må kutte
Ofstad sier at landet har gjennomført vellykkede reformer, blant annet i rettsystemet. Nå må landet kutte i det enorme byråkratiet, som bruker opp 67 prosent statsbudsjettet bare til drift. Det gir lite penger til sektorer som helse og skole.
- Systemet må bli mer effektivt, billigere og ha klare linjer. Men det er ting på gang. De er enige om at systemet å bli mer rasjonelt, bare ikke hvordan det skal se ut.

Men ambassadøren ser at det er vanskelig å få byråkrater og politikere til å legge ned sine egne jobber.
- Det er det samme over alt, også i Norge. Vi klarer heller ikke å slå sammen kommuner eller omstrukturere Forsvaret uten støy, slår han fast.