SARAJEVO: Ti år etter krigens slutt har de tre folkegruppene i Bosnia blitt enige om en reform som gi ett felles forsvar. – Et godt resultat etter langvarig arbeid, sier liaisonoffiser Thor Gjelseth.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

SAMARBEID: Oberstløytnant Thor Gjelseth gir råd til blant annet kaptein Dejan Sinko, liasonoffiser i generalstaben i republikken Serpska.

Reformen er en effektivisering av det bosniske forsvaret, og samtidig en viktig milepæl når det gjelder å få de tre folkegruppene til å jobbe sammen. Den nye strukturen skal være på plass innen utgangen av 2007.

- Det blir en drastisk nedbygging. I dag har strukturen rundt 40-50 000 personell, og dette skal ned til rundt 16 000. Bosnia skal på mange måter gå samme vei som mange Nato-land: De skal bruke mindre penger på struktur og garnisoner, og mer på trening, øving og nytt utstyr, forklarer oberstløytnant Gjelseth.

Ikke verneplikt
Han jobber som liaisonoffiser for Nato i byen Banja Luka nord i Bosnia. Byen ligger i republikken Serpska, som til nå har hatt et eget forsvar. Det samme har føderasjonen, som hovedsakelig huser muslimer og kroater. Nå skal alle samarbeide om èn statlig styrt organisasjon. I tillegg til at Forsvaret reduseres, faller verneplikten bort. I stedet vil landet ha et helprofesjonelt forsvar.

Forsvarsreformen er en av de viktigste oppgave Nato-styrken arbeider med i Bosnia. For kort tid siden skrev partiene under avtalen, som er ventet å bli vedtatt i parlamentet til høsten.
- Det er gjort store fremskritt i år, men det er resultatet av et langsiktig arbeid som kommer til syne, understreker Gjelseth.

Sentraliseres
Til nå har Gjelseth jobbet tett med generalstaben i republikken, som omtrent tilsvarer Forsvarsstaben i Norge. Etter reformen vil det kun være en sentral stab, trolig med en brigade og brigadestab igjen i Serpska. Som rådgiver på blant annet planlegging, policy og trening vil han og de andre i Natos rådgivningsteam bli sterkt involvert i arbeidet med reformen.

Gjelseth roser den lokale offiserstaben for at de er åpne og villige til å ta i mot råd.
- Samarbeidet går aldeles utmerket. Det er viktig å være åpne og ærlige. Samtidig må jeg som liaisonoffiser være svært forsiktig med hva jeg sier. Å gi råd på det rent militære er uproblematisk, men ofte kommer temaene over på et politisk nivå, sier han.

Vendt mot Europa
Reformen er et skritt på veien mot at Bosnia kan søke om medlemskap i Partnerskap for fred og kanskje etter hvert Nato. Natos pressetalsmann, Derek Chapell, sier at reformen er svært viktig for landet.
- Tenk om Norge skulle hatt et forsvar for hver etnisitet. Det fikk Bosnia etter Dayton-avtalen. Den første jobben var å få slutt på krigen, og det klarte Dayton-avtalen i 1995. Men jobben nå er å bygge et land, understreker canadieren.

Andre kan følge etter
Bosnia har et langt større byråkrati enn landet har råd til, og forsvaret bærer preg av å ha bli bygd opp i kommunisttiden.
- Reformen kom av både politiske og økonomiske årsaker. Samtidig er den viktig for Bosnia internasjonalt. Landet må ha èn hær under statlig kontroll for å ha mulighet til å bli medlem i Partnerskap for fred og EU, forklarer Chapell.

ØNSKER MER FREMGANG: Nato-talsmann Derek Chapell fra Canada.

Nå håper man at enigheten om denne reformen får fortgang i endringene i andre samfunnssektorer.
- Også politiet må reformeres, men det er langt vanskeligere. Forsvaret kontrollerer ikke folket direkte. Å ha for eksempel en muslimsk politimann i en serbisk by er langt mer sensitivt, sier Derek Chapell.

Fortsatt støtte
Han sier at Nato jobber for at de lokale myndighetene skal få tak i og utlevere krigsforbrytere. Nato støtter også myndighetene i andre typer arbeid, blant annet gjennom informasjonsdeling.
- Vi skal hjelpe til og sørge for at terrorismens frø ikke blir plantet her.

Til tross for at Bosnia får et samlet forsvar tror Chapell at Nato og EU må stå i landet ennå noen år.
- Vi må være her, men kanskje ikke i samme styrke. Strukturene er bare ti år gamle. De må få mulighet til å utvikle den nødvendige kompetansen og ekspertisen. Og hvor lang tid tar det? spør han retorisk.