|
- Rett effekt til rett tid
ØRLAND: - Vi skal raskt kunne ta ut mål som har stor betydning, for eksempel en scud-rakett eller en terroristleder, sier orlogskaptein Hans Petter Myrseth i Norwegian Battlelab & Experimentation (Noble). Et nytt konsept for dette, TST, ble testet ut under Nato Air Meet.
Av Marita I. Wangberg og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
| | KONTROLL: Inne i TST-cella skal offiserene være klare til å ta raske, men trygge beslutninger. Foto: Løytnant Knut Arvid Pedersen, 132. Luftving. |
Etter de vanlige Nato-prosedyrene kan det ta flere dager å bestemme seg for å ”ta ut” et mål, med andre ord tilintetgjøre det for eksempel gjennom bombing. Men med dagens verdensbilde og mål som slett ikke er stillestående, kan ikke de militære styrkene vente på at den vanlige papirmølla skal male. Det er nødvendig med nye, raskere prosedyrer.
Under Nato Air Meet har Noble, i samarbeid med CAOC 3, demonstrert et konsept innenfor Time sensitive targeting (TST).
- Dette gjør oss i stand til å påføre ønsket effekt i det tidsrommet vi har til rådighet. Målet vil ofte være mulig å treffe bare i en gitt tidsperiode, for eksempel på en bestemt veistrekning. Klarer du ikke å ta det ut da, er du uinteressant som effektor, altså våpenavleverer, forklarer løytnant Knut Arvid Pedersen, som til daglig jobber på 132. Luftving i Bodø.
Hurtig og effektivt
Han mener at uttestingen har gitt gode resultater: Dette er hurtig, effektivt og trolig kostnadsbesparende.
- Vi tar kun ut mål som vi trenger å ta ut. Man skal for eksempel ikke bombe bort broer som ikke er nødvendige å ødelegge, fastslår han.
| | UTVIKLERE: Løytnant Knut Arvid Pedersen (t.v), orlogskaptein Hans Petter Myrseth og kaptein Øystein Johansen har testet ut konseptet på Nato Air Meet- |
Pedersen har jobbet sammen med prosjektleder, orlogskaptein Hans Petter Myrseth og kaptein Øystein Johansen i Noble om konseptet. De har også brukt ekspertise utenfra.
Gruppa har blant annet sett på hvordan de bør sette sammen celler med forskjellige spesialister som til sammen kan gjøre kjappe og trygge beslutninger.
- Det må gjøres raskt, og de har liten tid til planlegging. Samtidig må de ta hensyn til det juridiske, som krigens folkerett og engasjementsreglene, sier Myrseth.
Viktige mål
Han forklarer at ”kortstokken” med de 52 ledere under den siste Irak-krigen kan være eksempel på slike vitale mål. Men oftere er det viktige sensorer, kommandoplasser eller våpen som skal tas ut. Cellene må analysere situasjonen, se på hvor og når målet kan tilintetgjøres og hvilke konsekvenser dette får. Hvis for eksempel terroristlederen sitter i en kirke, kan det være i strid med krigens folkerett å bombe denne.
I startfasen har det vært Luftforsvaret som har prøvd konseptet, spesielt med jagerfly. Men TST kan også brukes av Sjøforsvaret og Hæren.
Menneskelige faktorer
I cellene sitter det spesialister på ulike områder; en sjef med assistent, en etterretningsansvarlig, en liaison fra forsvarsgrenen, en informasjonsmanager, en innhentingsmanager og en kommunikasjonsmanager (samband).
Mens andre Nato-land har fokusert mye på teknisk videreutvikling, ønsker Noble å se mer på de menneskelige faktorene.
- Vi ser på samarbeidet i cella og hvordan de jobber som team. I kravene til hvem som skal fylle de ulike rollene, har vi tatt med personlige egenskaper, noe som ikke er vanlig i militær sammenheng. Det kan for eksempel stå at vi leter etter noen som er analytiske eller gode til å jobbe i team, sier Myrseth.
Måler forståelse
I uttestingen har gruppa blant annet målt om spesialistene i cella har samme situasjonsforståelse, noe som er viktig for å kunne ta de riktige beslutningene. Det er en ny opplevelse for mange offiserer.
- Når vi måler om offiserene faktisk har skjønt situasjonen, oppleves det mer ubehagelig enn når vi bare ser på teknologien. Mange er opptatt av hvilken ”score” de får, og hvem som får vite dette. Det er en ny måte å tenke på, sier prosjektlederen.
Nato har brukt TST i internasjonale operasjoner tidligere, men Norge har liten erfaring med å jobbe på denne måten. Orlogskaptein Hans Petter Myrseth sier at dette vil bli en stadig viktigere måte å jobbe på, spesielt med innføringen av nettverksbasert forsvar.
- Da er man avhengig av at beslutningen blir tatt raskt, og blir kjapt formidlet videre. Beslutningstaker, effektor og sensor må spille på lag, understreker han.
|
|
