|
- Sjøforsvaret på rett kurs
- Fra nyttår vil vi ha et Sjøforsvar som er totalt reorganisert, og ferdig oppsatt fra 1. august, forteller generalinspektøren for Sjøforsvaret. Han har også som mål å kraftsamle virksomheten på ett sted i nord og ett i sør.
Av Jahn Rønne og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
| | OPTIMIST: Kontreadmiral Jan Eirik Finseth ser lyst på fremtiden. Noen forsinkelser i leveransene av fregattene og MTB-ene får ingen operative konsekvenser, mener han. Han ser også frem til å få de nye helikoptrene etter hvert. |
Når kontreadmiral Jan Eirik Finseth ved årsskiftet ser tilbake på virksomheten de siste tolv månedene og vurderer utfordringene forsvarsgrenen står overfor i 2006, velger han å være optimist.
- Ja, det nytter ikke å være det motsatte, sier han, og er svært tilfreds med året som gikk.
- Jeg er særdeles imponert over Sjøforsvarets medarbeidere som har vært igjennom en stor og tung omstilling. De har vist godt humør og vilje til å finne de beste løsningene. Jeg er privilegert som får være sjef for disse, uttaler kontreadmiral Finseth. Han er klar over at folk er opptatt av stabilitet på arbeidsplassen og at hverdagen må være forutsigbar. Dette håper han å kunne oppfylle etter omstillingen, slik at Sjøforsvaret ikke mister folk på grunn av slitasje.
Innsats å være stolt over
I 2005 var Sjøforsvaret med på 100-årsmarkeringen og arrangerte Marinens dager i Oslo. Dette synes kontreadmiral Finseth ble svært vellykket.
Det samme mener han det er grunn til å si om levering av styrker til internasjonale operasjoner, både til oppdrag i Middelhavet og i Afghanistan.
| | SER FARER: Selv om generalinspektør Finseth er fornøyd med restruktureringen, ser han mulige farer. - Hele kompetanseområder kan komme til å forsvinne, når strukturen blir liten, sier han. |
Til sistnevnte område har Sjøforsvaret stilt med både marinejegere, kystjegere og minedykkere. Generalinspektøren avla dem et besøk før jul og var svært imponert over innsatsen.
Avventer stedsvalg i nord
Når generalinspektøren påpeker behovet for å kraftsamle virksomheten i forsvarsgrenen på to steder, mener han at Bergen peker seg naturlig ut i sør. I nord, derimot, vil han selv ikke peke ut noe lokaliseringssted, men er bestemt på at mer enn ett kraftsenter kan man ikke ha i landsdelen i fremtiden.
Han overlater til politikerne å gjøre stedsvalget, men sentraliseringen må skje raskt.
- Jo lenger vi venter, desto verre, understreker han.
Færre vernepliktige
Sjøforsvarets aktivitet på Madla i sør regner han med vil bli redusert. Likevel, på grunn av Luftforsvarets tilstedeværelse der, mener han at rekruttutdanningen vil bestå.
- Sjøforsvaret er nødt til i større grad å ha profesjonelt mannskap til fordel for vernepliktige for å kunne være operative, fremholder Finseth. Han bruker minedykkere som eksempel på en gruppe det er grunn til å verve. Ordningen i dag gjør at de forsvinner to måneder etter ferdig utdanning.
- Det er først og fremst i Kystvakten det vil være aktuelt å satse på rekruttene, mener han. Og Finseth er svært tydelig på at verneplikten må opprettholdes.
Fleksibel struktur
Når den nye organisasjonen i Sjøforsvaret er ferdig oppsatt til august neste år, vil den bestå av i underkant av 2000 personer fordelt på de tre søylene i forsvarsgrenen: Kysteskadren, Kystvakten og skolene.
| | VIL HA AVKLARING: Generalinspektørenes rolle må avklares, mener Jan Eirik Finseth, som vil gi fagmilitære råd, men la den politiske siden ta beslutningene. Og det er forsvarssjefen han selv vil forholde seg til. |
Generalinspektøren mener at poenget med omstillingen er å få militære ressurser tilgjengelige for operasjoner både hjemme og ute. Styrkestrukturen skal være fleksibel for alle typer oppgaver.
- Hovedmålet er å styrke de operative enhetene i Kysteskadren og i Kystvakten, sier Finseth.
For at virksomheten skal bli mer effektiv, vil han opprette våpenvise treningsentre ute ”ved kaikanten”, etablere logistikk på kjøl samt organisere marinejegerkommandoen, kystjegerkommandoen og minedykkerkommandoen i Marinens jegervåpen. Ved å forsterke det taktiske ledelsesleddet i Norwegian Task Group (NoTG) og samtidig etablere logistikk som er nær tilknyttet den operative virksomheten, vil evnen til å løse oppdrag som en sammensatt styrke bli bedre, mener kontreadmiralen.
- Men det ser ut til å gå litt tregt med å få logistikken på kjøl. Vi håper å få det til neste år eller i 2007, men det kan ta tid, sier Finseth, som forteller at de da skal basere seg på innleid kapasitet.
- Mest moderne
Generalinspektøren for Sjøforsvaret er fortsatt overbevist om at Norge skal få den mest moderne marinen i Europa – bare budsjettene holder seg. Og den skal bli best på kystnære operasjoner.
- Vi møter stor interesse fra våre kolleger i alliansen for vår kompetanse. For eksempel kommer det amerikanske skipssjefer til Norge for å få innblikk i kystnær maritim krigføring. Og det vises interesse for vår utvikling av sjømålsmissiler og bruken av dem i kystnære områder.
Et annet forhold kontreadmiralen er opptatt av skal komme på plass, er integrert strategisk ledelse (ISL).
- Her må vi få en klarhet i ansvar og myndighet mellom departement og fagmilitær ledelse. Slik er det ikke i dag, påpeker han.
| | BALANSE: Kontreadmiral Jan Eirik Finseth er opptatt av å få balanse i virksomheten, men Kystvakten, her representert ved fartøyet i tet, skal uansett seile maksimalt, forteller han. |
Handler om overleving
For et år siden uttrykte generalinspektøren bekymring for den fysiske kondisjonen til mannskapene sine og det ble satt i gang en kampanje for å bedre forholdet.
- Kampanjen går så det suser, selv om jeg ennå ikke har tallene for årstesten. Jeg aksepterer ikke at folk på havet ikke har god kondisjon, sier Finseth og forklarer at det også er lagt opp til et program som skal styrke enkeltmannsferdighetene.
- Det har med overleving å gjøre. Blant annet det å kunne behandle skytevåpen på en fornuftig måte, og at den enkelte skal kunne redde seg om det skjer noe til sjøs.
Sjøforsvarets fornyelse
- Fem nye fregatter i Fridtjof Nansen-klassen – med nye NH90 helikoptere – operative senest 2010
- Seks nye fartøyer i SKJOLD-klassen – operative senest 2010
- ULA-klassen ubåter oppdateres frem mot 2012 for operativ drift frem til 2020
- Minefartøyene gjennomgår for tiden oppgradering
- Nye logistikkfartøyer – plan- og anskaffelsesprosessen er iverksatt
- Kystvakten fikk tidligere i 2005 overlevert sitt nyeste fartøy, KV Harstad. I tillegg er det nylig underskrevet kontrakt om et nytt innleid havgående gassdrevet fartøy for levering i 2007
I kontrakten er det opsjon på ett fartøy til. Fem nye fartøyer til Indre Kystvakt (IKV) er under bygging i Polen. Nordkapp-klassen vil i 2006 gjennomgå teknisk oppgradering og installasjon av ny radar for helikopter-operasjoner, og vil fra 2007 være klar til å motta de åtte nye NH90-helikoptrene som Kystvakten skal operere
Sjefsintervjuer ved årsskiftet:
20. des: Forsvarssjefen
21. des: Sjef FOHK
22. des: Generalinspektøren for Sjøforsvaret
23. des: Generalinspektøren for Luftforsvaret
28. des: Generalinspektøren for Hæren
29. des: Generalinspektøren for Heimevernet
30. des: Sjef FLO
|
|
