|
Siste innspurt før oppstarten
MAZAR-E SHARIF: Leger, sykepleiere og tannleger er på plass, og 1. april skal det norske sykehuset i Nord-Afghanistan være klart til å ta i mot sin første pasient.
Av Marita I. Wangberg og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter.
| | KOMMER I MÅL: Nestkommanderende på sykehuset, major Bent Salberg lover at Isaf-personellet skal få fikset både skrubbsår og tannråte fra 1. april. |
Vannlekkasjer på gulvet har satt sykehuset i en liten tidsklemme. Kun få dager før deadline er hovedoppgaven fortsatt å tørke og drenere gulv. Men klare til oppstart skal de bli, lover nestkommanderende Bent Salberg:
- Det må vi være, så det skal vi klare, slår han fast.
- En førstekontingent er en førstekontingent: Det vil alltid være noe som mangler i starten. Vi må oppdage feilene i praksis, og så fikse dem. Det er hektisk, men vi liker det, smiler han.
Livreddende
Sykehuset, som heter Norwegian deployable hospital, er satt opp før aller første gang. Det inneholder to operasjonsstuer, akuttmottak, intensivavdeling, laboratorium, røntgen, tannlegekontor, apotek, lager og pleierom. Ved en masseskade skal de ha plass til rundt 40 pasienter.
- Vi kan ta alt fra småskader til livreddende kirurgi. Pasientene skal enten behandles her eller stabiliseres og sendes videre. Dette sykehuset gir trygghet til styrkene, sier Salberg.
| | NYE UTFORDRINGER: Mer fotsopp, men mindre gikt enn gjennomsnittsnordmannen, rapporterer farmasøyt Inge Valle Tangen om omsetningen på apoteket i Mazar-e Sharif. Myggmiddel og solkrem er også populært. |
Kan behandle lokale
På sykehuset jobber det 37 nordmenn og seks svensker, med bred fagkompetanse. Her er alt fra leger, sykepleiere og tannleger til elektrikere og aggregatmekanikere. Til sammen skal de sørge for at soldatene i styrken får like god behandling som de ville fått hjemme. I tillegg ønsker sykehuset å tilby behandling til lokalbefolkningen.
- Det er to grunner til det: Vi ønsker å hjelpe, og samtidig trenger helsepersonellet å praktisere, sier Salberg.
Lite gikt, mer fotsopp
Det norske sykehuset skal være i drift i et år. De fleste av helsepersonellet er rekruttert fra sivile sykehus, og skal være i området i tre eller seks måneder. Enkelte ønsker å bli hele året. En av dem er farmasøyten som driver apoteket, Inge Valle Tangen. Han melder om at utfordringene i Mazar-e Sharif er annerledes enn i Arendal, der han normalt leverer ut medisiner.
- Her går det lite gikt- og blodtrykksmedisiner, men desto mer mot fotsopp, mage- og luftveisinfeksjoner, fastslår han.
Apoteket hans er som et vanlig apotek, bare i miniatyr.
- Vi har alt man trenger på et sykehus, sier han.
| | NULL HULL: Er målet til tannlege Katrine Moen. For pasient Håkon Asak er det dessverre for seint. |
Trekker tenner og fyller hull
Før utreise skal alle soldater og befal gå gjennom en tannsjekk, men likevel oppstår det alltid tanntrøbbel under en misjon.
- Det kan være hull, slag på tennene eller tannverk. Personellet er også i rette alderen for å få betente visdomstenner, sier tannlege Erik Ødegård, som har erfaring fra både Libanon, Saudi-Arabia, Kosovo, Makedonia og tsunami-rammede Thailand.
På tannlegekontoret er gulvet tørt, og tannlege Katrine Moen har fått sin første pasient. Anestesilege Håkon Asak har et stort hull i ei tann, og det må pusses og fylles.
- Han skal få like god behandling her som han ville fått hjemme, lover Moen.
Tannlegen beroliger pasienten med at han i det minste skal få bruke den beste stolen i leiren en liten stund. Et kvarter eller to seinere er både tannlege og pasient fornøyd:
- Dette var faktisk ganske behagelig, påstår pasient Asak.
- I alle fall ikke noe annerledes enn hjemme.
|
|
