KABUL: Sanitetspersonellet i Kabul har varierte utfordringer: Som oftest er det solbrente armer og såre halser som må pleies. Men samtidig må de være forberedt på at flyulykker kan skje.

Av Marita I. Wangberg og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter

SLOKKER: Lokale brannmenn, opplært av nordmenn, må først få kontroll over flammene etter "flyuhellet".

På en travel flyplass som den i Kabul må rutinene drilles. Flyuhell skjer heldigvis svært sjelden, men hvis noe skjer, må beredskapen fungere. Brannfolk, ambulanser, leger og sanitetspersonell fra mange land skal samarbeide på tvers av språk og ulike nasjonale rutiner.

I dag er øvelse: Et fly har kjørt av rullebanen, og står i flammer i et minefelt. Passasjerene må evakueres og gis behandling. Brannen må slokkes.

Sorterer
Det norske sanitetspersonellet har fått ansvar for sortering. Det vil rett og slett si at når de skadede kommer til mottaket, blir skal de norske merke dem med en lapp. De heldigste blir merket T3 – de er skadde, men trenger ikke behandling med det samme. T2 er hastepasienter, T1 trenger behandling umiddelbart, mens T4 er døde eller så hardt skadd at det ikke er noe å gjøre.

- Vi merker pasientene, og sender dem videre til riktig post for behandling. En del blir gjort av andre nasjoner her på stedet, mens andre pasienter må videre til sykehus, forklarer lege Kjetil Lunde.

SORTERER: Ambulansesjåfør Torbjørn Johansen og lege Kjetil Lunde vurderer hvor alvorlig skadd pasienten er.

Terningkast fire
I tillegg skal personellet holde orden på pasientene, slik at de ikke ”mister” noen fra passasjerlista.
- På den måten vet vi om noen for eksempel sitter igjen i vraket, sier legen.

Først rykker brannmannskapene ut. Eksplosiveksperter legger ut ei bru så brannmennene kommer seg inn i vraket uten å risikere å detonere miner. Pasientene blir hentet ut, og blir fraktet til oppsamlingsplassen. Der overtar sanitetspersonellet sortering og behandling.

Når øvelsen er over, ser nordmennene flere ting som bør forbedres i rutinene på flyplassen.
- Men det er jo derfor vi øver. Litt kaotisk har det vært, men vi har hatt bra kontroll. Samarbeidet mellom nasjonene fungerte godt. Jeg vil gi øvelsen terningkast fire, fastslår Lunde.

Mini-legevakt
Det norske styrkebidraget i Kabul har en sanitetsstab på tre: En lege, en sykepleier og en ambulansesjåfør. I tilegg til beredskapen på flyplassen skal de sørge for at den norske styrken får de helsetjenestene den trenger.

BEHANDLING: Pasienten er sendt videre, og den norske legen sjekker at han blir tatt godt hand om.

- Vi skal kunne stabilisere ved livstruende skade eller sykdom, slik at pasienten kan sendes videre. Men først og fremst er vi en slags mini-legevakt for personellet: Vi behandler mest øre-nese-hals-infeksjoner, hudproblemer, idrettsskader og kutt, forklarer ambulansesjåfør Torbjørn Johansen.

Solkrem og vann
Forebygging er også viktig: Personellet bor tett, og smitte spres fort, så styrken må ha gode rutiner for hygiene. Flyplassen byr også på noen spesielle utfordringer: Det er mange løshunder, og de kan ha rabies. I tillegg er det påvist fugleinflensa i byen, som må tas hensyn til hvis det for eksempel er døde fulger på rullebanen eller på flyene.

Men de fleste plagene er altså mindre alvorlige.
- Folk er stort sett sunne og friske. Så lenge vi er arbeidsledige, er alt bra! Noe av et viktigste å passe på er i grunnen at folk får i seg nok væske og bruker solkrem, smiler Johansen.