MAZAR-E SHARIF: Som feltprest i Nord-Afghanistan skal John Bjerkeli være fagperson og rådgiver. Men ikke minst: Være sjelesørger, samtalepartner og trøst når dagene går trått.

Av Marita I. Wangberg og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter

STØTTE: Feltprest John Bjerkeli gir soldatene mulighet til en prat og en stille stund.

- Jeg skal være der for dem som har behov for meg, sier han.

Presten er overbevist om at bønn hjelper mot det meste. Bjerkeli deler ut ”En liten bønnebok for Forsvaret”, og forteller at den mest populære bønnen er denne:

Bønn etter en møkkadag
Gud, nå er jeg lei. Det er ingen som forstår noe som helst. Jeg synes alt vi driver med er noe tull. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være her. Kjære Gud, det må bli bedre enn det er nå.
Amen.

- Bønner skal komme innenfra, og ikke bare være ord. Denne er ektefølt, sier presten.

Tunge stunder
Og det er ingen tvil om at soldatene kan ha bruk for den enkle bønnen under utenlandsoppdraget. De er langt hjemmefra. Noen savner kjæresten eller vennene. Andre har reist fra nesten nyfødte barn. Iblant skjer det ting hjemme som gir behov for ekstra nærhet, trøst og støtte.
- Det kan være greit å snakke med noen som har taushetsplikt, og som ikke har noe å si for din videre karriere, sier feltpresten.

Prestens oppgave er å ta kirka – i sin fulle bredde – med seg ut i den internasjonale operasjonen. I tillegg til å holde gudstjenester kan han gjøre kirkelige handlinger som dåp, vielse og begravelse.

SALIG BLANDING: Litt militært, litt kirkelig og godt besøkt feltkapell i Mazar-e Sharif.

Nidarosdomen
I Camp Nidaros har de bygd opp et eget kapell, naturlig nok kalt Nidarosdomen. Kapellet er et telt som ser akkurat ut som de soldatene spiser og sover i. Det er en salig blanding av kirkelig og militært: Sammen med det tradisjonelle alteret står bibler og stoler med grønnspraglete kamo-trekk.

- I Afghanistan er det slik at moskeene skal stå i stil med omgivelsene: I et rikt område vil de være mer påkostet enn i et fattig. Sånn sett passer teltkapellet bra – det går i ett med teltene rundt, smiler Bjerkeli.

Godt oppmøte
Han er fornøyd med plasseringen midt i leiren, og har en av områdets mest populære rasteplasser: Benkene på ”kirkebakken” er hyppig brukt som samlingsplass. Også de ukentlige gudstjenestene med vaffel-nachspiel er populære:
- Ofte er benkene fulle, og det vil si at rundt tretti mennesker har kommet. Det er mange av mine sivile kolleger som bare kan drømme om at ti prosent av menigheten møter opp – spesielt i den aldersgruppa! slår Bjerkeli fast.

FELTPREST: Gudstjenesten er best med følelser, mener Bjerkeli.

- I tillegg kommer folk innom og har en stille stund, tenner lys og får rom til ettertanke – gjerne før de skal ut på oppdrag, forteller han.

Ikke bare jobb
Presten i Telemark bataljon er godkjent jeger, fordi han, som han sier, ønsker å skjønne det miljøet han skal være prest i. Sivil prest har han kun vært i noen ferier.
- I Forsvaret er jeg en del av menighetens liv, på godt og vondt. Jeg får oppleve mye: Jeg har hoppet i fallskjerm og kjørt scooter i solnedgang over Finnmarksvidda. Da tenkte jeg: Hva gjør mine sivile kolleger nå? Forbereder sin femte begravelse denne uka? Når jeg får lønn her i Afghanistan, tenker jeg at jeg får betalt for å være borte fra familien. Ellers ser jeg ikke på dette som jobb. Det er jeg som får mest.

Glock på låret
Presten bærer selv våpen utenpå uniformen. Det er ikke bare enkelt.
- Det er ikke lett å se for seg at man kan bli nødt å ta liv, men det er noe man må ha tenkt igjennom på forhånd. Det kan være situasjoner der det er etisk forsvarlig å ta liv, og det er situasjoner der det ikke er det. Utfordringen er å vite når som er når.

OPPSLAG: På kirkeveggen henger vaffelreglene.

Etter Genève-konvensjonene er det forbudt å angripe prester, også i strid. Bjerkeli har våpenet kun til selvforsvar.
- Skulle jeg komme en situasjon der jeg må trekke våpen, vil det ikke være lett. Men det er det jo ikke for noen.

Beste show
Bjerkeli er ikke bare prest, han er stand-up-komiker også. Han vitser ikke fra prekestolen, men kaller gjerne på både latter og tårer. Gudstjenesten er best med følelser, mener han. Nå har han tenkt å bli den første stand-uperen som setter opp show i Mazar-e Sharif.
- Da kan jeg uansett si at det er det beste showet som er satt opp i denne byen noen sinne!

Før han ettertenksomt legger til:
- Men det blir jo for så vidt det dårligste også.