|
- Raserer ikke Forsvaret
Forsvaret raseres ikke, men strømlinjeformes for nye og endrede oppgaver. Det understreker brigader Øyvind K. Strandman, som er sjef for Forsvarets omstillingsprogram Argus.
Av Marita I. Wangberg og Kim H. Bjorheim (foto), Forsvarets mediesenter
OMSTILLER: Argus-sjef Øyvind Strandman leder omstillingen for å nå Stortingets mål.
Forsvaret går gjennom en tøff omstillingsprosess, men brigaderen understreker at de ikke bygger ned den operative delen.
- Vi rører ikke den spisse enden. Et eksempel er Luftforsvaret: De flyr stadig mer, og har økt flytidsproduksjonen til tross for mindre ressurser. Vi er også mer aktive internasjonalt enn noen gang. I dag har vi 1006 personer på oppdrag ute i verden, sier Strandman.
Han mener at nivået på befal og vernepliktige har gått kraftig opp de siste årene, noe som gjenspeiles blant annet i Nato-evalueringene.
Danskene følger etter
Strandman er fornøyd med omstillingen så langt.
- Det er vanskelig å bli profet i eget land, men internasjonal presse har skrevet mye om hva det norske Forsvaret har fått til når det gjelder omstilling med knappe ressurser. Vi har tatt igjen svenskene, og nå vil det danske Forsvaret omstille seg etter norsk modell.
Argus er et program med drøyt 20 ansatte, som kun arbeider med omstilling og overvåker at forsvarsgrenene og avdelingene gjør som de skal. Argus lager beslutningsgrunnlaget for sjefsgruppen i Forsvaret, som iverksetter tiltakene. Dette tror Strandman har vært mer effektivt enn dersom avdelingene selv skulle hatt ansvaret for omstillingen.
Stortinget har gitt Forsvaret fem klare mål, som skal være nådd innen utgangen av 2005. Strandman oppsummerer statusen i dag slik:
Spare inn 2 milliarder i årlige driftsutgifter
- Dette er ingen bekymring. I fjor klarte vi en innsparing på 650 millioner kroner, og i år får vi rundt 1,2 milliarder. Vi har to år på å klare den siste milliarden, og det vil vi greie. Vi skal blant annet spare rundt 2 milliarder på reduserte lønnskostnader, og vil spare inn på reduksjon av bygningsmasse.
Avhende alt materiell som det ikke er behov for
- Her har vi ikke noe konkret mål som kan telles, men vi ligger foran planen.
Gjennomføre omstrukturering og legge ned enheter som er vedtatt nedlagt
- De fleste leirene som skal nedlegges, er nedlagt. Noe restvirksomhet er igjen, og nå må vi sikre at all aktivitet stopper. Dersom det blir noen få personer igjen i en leir, er det fort gjort at de tar på seg flere og flere oppgaver, slik at aktiviteten går opp igjen.
Redusere bygningsmassen med 2 millioner kvm.
- Fra i dag må vi utrangere 1000 kvadratmeter hver eneste dag – også julaften og søndager – frem til desember 2005 for å nå målet. Det gjenstår å identifisere 230 000 kvadratmeter. Vi skal gå grundig gjennom eiendomsregistrene, og se på hva vi kan kvitte oss med. Problemet er at vi trenger penger til å investere for å få avhendet. Andøya er et godt eksempel: Der kan vi legge ned 10 000 kvadratmeter i Skarsteindalen , men det krever at vi investerer noe på selve flyplassen først for å få et kompakt anlegg. Dette krever omprioritering.
Redusere antallet årsverk med minst 5000, til rundt 16000
- Dette er den største utfordringen. Forsvarets militære organisasjon skal redusere med 4400, mens Forsvarsbygg skal kutte 600 stillinger. Den 12. september hadde 3019 sagt ja til avgangsstimulerende pakker, noe som gir en besparelse på 9,2 milliarder kroner totalt. Men vi har 2500 stillinger igjen for å nå målet.
Må finne 600 til
Av de 2500 stillingene som må kuttes, skal 1300 tas i Forsvarets Logistikkorganisasjon. Noen blir også borte når restvirksomheten i nedlagte leire forsvinner. Men fortsatt er det 600 stillinger som må kuttes, som fortsatt ikke er identifisert.
Forsvarssjef Sigurd Frisvold lanserte i april i år en tiltakspakke for ekstra innstramminger, som blant annet innebar at færre blir tatt inn på krigsskolene, ansettelsesstopp, bred gjennomgang av oppgavene og intern omskolering.
- Dette har hjulpet noe, men det er fortsatt mye igjen. Vi skal fremlegge en plan for hvordan målet skal nås, men det er slett ikke sikkert vi likevel klarer målsettingen. Yrkesbefal har vanntett oppsigelsesvern, og vi kan ikke tvinge noen til å gå, sier Strandman.
Vil ha pakkene tilbake
Dermed må offiserene gå av frivillig. For å få fortgang i prosessen, skal Argus og Forsvarsstaben i et møte med Forsvarsdepartementet 20. oktober. Der vil de be om at sluttpakkene som ble tilbudt tidlig i omstillingsfasen kommer tilbake igjen.
- Jeg tviler sterkt på om vi får nye, mer lukrative sluttpakker, men vi håper å få tilbake de gamle. Det vil si at offiserer kan få tilbud om å gå av med 75 prosent lønn når de er 53 år, eller å få gå av på redusert lønn også før de er 50 år, sier Strandman.
Forsvarsutstillingen
Vil du oppleve det nye Forsvaret, kan du besøke Forsvarsutstillingen på Hellerudsletta utenfor Oslo til helga (19.-21. september)
Les mer her: Forsvarsutstillingen
|
|
