Euroens internasjonale rolle

Euroen og finansmarkedene

Den samlede størrelsen på eurolandenes økonomi og EUs andel av verdenshandelen tilsier at euroen har potensial til å etablere seg som en valuta på størrelse med dollaren. I tillegg vil utviklingen i de finansielle markedene i EU ha betydning for euroens rolle i det internasjonale monetære systemet. Det har også betydning i hvilken grad euroen blir benyttet som oppgjørsvaluta i handel mellom tredjeland, og i hvilken grad den benyttes som valuta for finansielle fordringer.

Det er store forskjeller på hvor godt de finansielle markedene innen euroområdet er utviklet. Betydelige strukturelle endringer trengs for å kunne etablere et integrert finansmarked. Ulikheter i språk, kultur og tekniske standarder skaper skiller i de finansielle markedene. I tillegg er det fortsatt juridiske og skattemessige forskjeller mellom de enkelte EU-land.

Etterspørselen etter euro som reservevaluta avhenger av i hvilken grad andre lands myndigheter ønsker å holde sine reserver i euro og eurodenominerte verdipapirer. Valutareserver som tidligere var denominert i de tolv eurovalutaene, er nå reserver i euro. Enkelte land har derfor en stor andel euro i sine reserver. Hensyn til risikospredning kan tilsi en reduksjon i euroandelen for disse landene. Et stort og likvid finansielt marked for euro kan på den annen side gjøre det mer attraktivt for land med store dollarandeler å veksle noe til euro for å spre valutakursrisikoen.

I hvilken grad euroen velges som oppgjørsvaluta for handel med varer og tjenester, er avhengig av flere faktorer. Slike faktorer kan være stabiliteten til valutaen, vekten av valutaen i verdenshandelen og preferansene til importører og eksportører. Etterspørselen etter euro til oppgjørsformål avhenger også av i hvilken utstrekning finansielle instrumenter blir denominert i euro.

Les om flere aspekter ved euroens internasjonale rolle i ESBs publikasjon "Review of the International Role of the Euro".

Representasjon i internasjonale organer

En felles valuta fører til at eurolandene i større grad enn tidligere må uttale seg med "én stemme" i spørsmål som angår internasjonal økonomi. På bakgrunn av dette er ESB og euroområdet representert i flere internasjonale organer.

Ifølge statuttene til Det internasjonale valutafondet (IMF) har kun stater lov til å delta i styret. ESB har derfor fått status som observatør til styret.

Finansministrene og sentralbanksjefene i G8-landene møtes jevnlig for å diskutere økonomiske spørsmål. G8-landene er Canada, Frankrike, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, Tyskland og USA. Formannen for Eurogruppen og presidenten for ESB deltar dersom spørsmål i tilknytning til verdensøkonomien, multilateral overvåking og valutakurspolitikken diskuteres. EU-kommisjonen deltar etter behov.