Utskrift

Spørsmål og svar

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene Norges Bank mottar om blant annet banktjenester, valuta, gull, renter, sedler og mynter.

Banktjenester

1. Kan jeg opprette en konto i Norges Bank?
   
2. Kan jeg veksle utenlandske sedler og mynter i Norges Bank?
   
3. Kan jeg opprette konto i utenlandsk bank?
   
4. Jeg mener banken min har gjort en feil. Kan jeg klage til dere?
   
5. Hvilke dager er bankene i Norge stengt?
   

1. Hvor finner jeg statistikk for betalingsformidlingen i Norge, for eksempel tall for hvor mange minibanker det finnes eller hva det koster å bruke betalingskort?
2. Hva koster betalingsformidlingen?
3. Finnes tilsvarende opplysninger for andre land?

1. Hvor finner jeg informasjon om euro?
   
2. I hvilke land brukes euro?
   
3. Hvor kan jeg veksle om sedler som er erstattet av euro?
   

1. Hvor mye gull finnes det i Norges Bank?
   
2. Når ble Norges Banks gull solgt?
   
3. Kan jeg få kjøpt gull i Norges Bank?
   
4. Hvor mye koster en kilo gull?
   

1. Hva er inflasjon?
2. Hvilken betydning har inflasjonen for meg som privatperson?
3. Hvor finner jeg tall for inflasjonen?

1. Hva er Norges Bank og hva gjør dere?
   
2. Hvem eier Norges Bank?
   
3. Hvem sitter i hovedstyre og representantskap?
   
4. Hva er forskjellen på hovedstyre og representantskap?
   
5. Er det mulig å få en omvisning i Norges Bank?
   
6. Er det mulig å få sentralbanksjefen eller noen andre i Norges Bank til å holde et innlegg på en konferanse vi skal holde?
   
7. Jeg trenger bilder til en artikkel om Norges Bank. Har dere noe jeg kan bruke?

1. Hva er pengepolitikk?
2. Hvem er ansvarlig for pengepolitikken?
3. Hva er målet for pengepolitikken?
4. Hvorfor er lav og stabil inflasjon et mål?
5. Hvorfor ønsker vi å unngå deflasjon?
6. Hvilket mål på inflasjonen legger Norges Bank vekt på?
7. Hva er virkemidlene i pengepolitikken?
8. Hva er styringsrenten?
9. Hva er Norges Banks diskonto?
10. Hvordan fastsetter Norges Bank styringsrenten?
11. Hva er fleksibel inflasjonsstyring?
12. Hvordan virker en renteendring på økonomien?
13. Hva er hovedstyret i Norges Bank?
14. Blir referatene fra møtene i hovedstyret offentliggjort?
15. Hva er den pengepolitiske strategien?

1. Hvor mange sedler og mynter er i omløp?
   
2. Bruker vi like mye sedler og mynter nå som vi også har elektronisk betalingsformidling?
   
3. Hvilken seddel er den vanligste?
   
4. Har gamle sedler og mynter samlerverdi?
   
5. Kan jeg betale med gamle sedler og mynter?
   
6. Hva gjør jeg når jeg har gamle sedler og mynter som er ugyldige?
   
7. Kan minnemynter brukes til å betale med?
   
8. Hvem bestemmer hvordan sedlene og myntene skal se ut?
   
9. Hva menes med tvungent betalingsmiddel?
   
10. Hvorfor endres utseende på sedler og mynter?
    
11. Hvor produseres sedler og mynter?
    
12. Hvordan får jeg kjøpt ubrukte sedler og mynter?
    
13. Hva gjør jeg hvis jeg har en falsk seddel?
    
14. Hvordan ser jeg at en seddel er ekte?
    
15. Hva skjer med slitte eller ødelagte sedler?
    
16. Hva gjør jeg med en ødelagt/defekt seddel?

1. Hvor ofte oppdateres listen over pantsatte/godkjente verdipapirer på Norges Banks hjemmeside?
2. Må alle fylle ut søknadsskjema?
3. Hvor lang behandlingstid er det på søknader om nytt pant?
4. Hvordan skal verdiene i listen over pantsatte/godkjente verdipapirer leses?
5. Hvilke alternative markedsplasser er godtatt?
6. Hvilke kurser benytter Norges Bank?
7. Hvordan beregnes kursene?
8. Hvorfor krever Norges Bank at det skal eksistere en syntetisk kurs på utenlandske obligasjoner med fast rente?
9. Hvordan får Norges Bank kurser på obligasjoner som et registrert i utlandet?
10. Kan obligasjoner med opsjoner pantsettes som sikkerhet for lån?
11. Hvorfor har obligasjonen fått kurs nøyaktig lik 100?
12. Hvorfor reduseres ikke avkortningssatsen på bankobligasjoner dersom banken har tilfredsstillende kredittvurdering?
13. Hvorfor avviser Norges Bank i noen tilfeller å godta obligasjoner med god likviditet og høy kredittverdighet?
14. Hvorfor har obligasjonen fått høyere avkortningssats enn det nye regelverket tilsier?
15. Hvorfor skiller Norges Banks beregnede kurser seg fra markedskursene og kursene bankene selv beregner?
16. Kan andeler i verdipapirfond som bruker valuta- og rentederivater i forvaltningen pantsettes som sikkerhet for lån?
17. Er det mulig å pantsette andeler i verdipapirfond som kan investere i verdipapirer utstedt av norske banker?

Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Petroleumsfondet)

1. Hvor mye har Pensjonsfondet tjent/tapt?
   
2. Hva er prognosen for størrelen på Pensjonsfondet?
   
3. Hvilke etiske regler gjelder for Pensjonsfondet investeringer?
   
4. Hvor kan Pensjonsfondet investere?
   
5. Hvilken strategi følger Pensjonsfondet?
   
6. Investerer Pensjonsfondet i private equities?
   
7. Investerer Pensjonsfondet i hedge funds?
   
8. Investerer Pensjonsfondet i fast eiendom?
9. Kan Pensjonsfondet investere i norske aksjer?
   
10. Investerer Pensjonsfondet i fremvoksende markeder?
    
11. Hvilke selskap har Pensjonsfondet aksjer i?

1. Har Norges Bank noen oppgaver knyttet til kontroll av utenlandsbetalinger?
2. Hva sier Norges Banks valutabestemmelser?
   
3. Hva er konsekvensene av at Norges Banks valutabestemmelser er opphevet?
   
4. Finnes det andre lover og forskrifter som erstatter Norges Banks valutabestemmelser?
   
5. Hva sier finansieringsvirksomhetsloven om betalingsformidling overfor utlandet?
   
6. Hva sier valutaregisterloven om bankenes rapporteringsplikt?
   
7. Hvor mye kontanter kan man bringe inn og ut av Norge?
   

1. Hva er en valutakurs?
2. Hva menes med fast og flytende valutakurs?
3. Hvor finner jeg tall for valutakursene?
4. Hva slags valutakurser er det Norges Bank rapporterer?
5. Når publiseres valutakursene?
6. Kan jeg handle på Norges Banks valutakurser?
7. Hva er valutareservene?
8. Hva er fordringer på IMF?
9. Hva er valutaintervensjoner?

Banktjenester og utenlandsbetalinger

1. Kan jeg opprette en konto i Norges Bank?
   Nei, det er ikke mulig. Norges Bank er bankenes bank og utfører ikke banktjenester for private.
2. Kan jeg veksle utenlandske sedler og mynter i Norges Bank?
   Som sentralbank har Norges Bank enerett på å utstede norske sedler og mynter. Norges Bank har ingen ordinære banktjenester for publikum og har derfor ingen publikums-ekspedisjon. Det er bankene som kjøper og selger utenlandske sedler og mynter til sine kunder.
3. Kan jeg opprette konto i utenlandsk bank?
   Det er helt fritt å opprette konto i utenlandsk bank, eller å ha annet kontomellomværende med utlending. Norges Bank kan ikke gi råd om hvordan man går fram for å opprette konto i utlandet. Dette må du eventuelt ta opp med din bankforbindelse.

Vær oppmerksom på at konti i utlandet skal oppgis på selvangivelsen, og at det samme gjelder for eiendommer og verdipapirer som erverves via en slik konto.

4. Jeg mener banken min har gjort en feil. Kan jeg klage til dere?
   Bankklagenemnda er forbrukernes klagenemnd i bank- og finanssaker. Nemnda behandler klager om kausjon, lån, sjekk- og lønnsskonto, minibankkort eller andre avtaleforhold. Før du kan bringe en sak inn for nemnda, må du selv prøve å løse problemet med banken eller finansinstitusjonen.

Det er ellers Kredittilsynet som fører tilsyn med den enkelte bank, mens Norges Bank har ansvar for at hele banksystemet virker godt og stabilt.

Bankklagenemda

Kredittilsynet

5. Hvilke dager er bankene i Norge stengt?
   Det finner du på vår liste over nasjonale helligdager.

   Nasjonale helligdager

Betalingsformidling

1. Hvor finner jeg statistikk for betalingsformidlingen i Norge, for eksempel tall for hvor mange minibanker det finnes eller hva det koster å bruke betalingskort?

Norges Bank samler årlig inn opplysninger om størrelser og priser knyttet til betalingsformidlingen i Norge. Informasjonen offentliggjøres i Årsrapport om betalingssystemer.

Hva koster betalingsformidlingen?
Norges Bank samler årlig inn opplysninger om hvor mange kontantløse betalingstransaksjoner som gjøres i Norge. Vi samler inn prisopplysninger og offentliggjør gjennomsnittsprisene og i noen tilfeller også prisspredningen for de mest brukte betalingstjenestene. Informasjon om dette finnes i Årsrapport om betalingssystemer. Transaksjonstall finner dere i kapittel 2 og i tabellvedlegget. Priser er omtalt i kapittel 3 og i de siste tabellene i tabellvedlegget.

Norges Bank gjennomfører i 2007 en undersøkelse om kostnader i betalingsformidlingen. Undersøkelsen er rettet mot banker, forretninger (brukersteder) og publikum. Skjema for brukerstedsundersøkelsen finner du på siden www.norges-bank.no/betaling/. Det ble også gjennomført en lignende undersøkelse i 2001, se artikkel i Penger og Kreditt og/eller Working Paper 2003/8.”


2. Finnes tilsvarende opplysninger for andre land?
   En del opplysninger for EU-landene finnes i den Europeiske sentralbankens såkalte Blue book som finnes på hjemmesidene til Den europeiske sentralbanken. Tilsvarende opplysninger for G10-landene finnes i Red book som gis ut av Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

   "Blue book" - Den europeiske sentralbanken

   "Red book" - Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS)

Til innholdsfortegnelsen >>

1. Hvor finner jeg informasjon om euro?
   Vi har informasjon om Den europeiske sentralbanken og euro på internettsidene våre. Der vil du også finne lenker til andre som har informasjon om euro.

Om ESB og euro

2. I hvilke land brukes euro?
   Euro ble innført den 1. januar 1999, men var de tre første årene bare en elektronisk valuta. Sedler og mynter i euro ble først satt i omløp 1. januar 2002.
   Fra 1. januar 1999 inngikk 11 land i euroområdet: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Hellas gikk over til euro 1. januar 2001. Slovenia innførte euro 1. januar 2007.
3. Hvor kan jeg veksle om sedler som er erstattet av euro?
   Euro i form av sedler og mynter ble innført 1. januar 2002. Fra 1. mars samme år var euroen det eneste lovbestemte betalingsmidlet i landene i euroområdet. Omveksling i vanlige banker ble i de fleste land avsluttet 28. februar 2002, men kan fortsatt gjøres i sentralbankene. Det er ulike regler for hvor lenge de nasjonale sentralbankene vil foreta slike omvekslinger, men for sedler er fristen minst 10 år.
   De enkelte sentralbankene kan ha mer detaljert informasjon om hvor og hvordan veksling kan utføres.

Regler for omveksling

BIS liste over sentralbanker

Til innholdsfortegnelsen >>

Gull

1. Hvor mye gull finnes det i Norges Bank?
   Norges Bank har solgt gullbarrene i sentralbankens gullbeholdning, med unntak av sju gullbarrer til utstillingsformål og 3 ½ tonn gullmynter, som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Gull inngår ikke lenger i Norges Banks internasjonale reserver.
2. Når ble Norges Banks gull solgt?
   Norges Bank solgte 33,5 tonn gullbarrer i løpet av første kvartal 2004.

Les pressemelding av 28. januar 2004

3. Kan jeg få kjøpt gull i Norges Bank?
   Nei, hvis du ønsker å kjøpe gullmynter må du ta kontakt med en mynthandler. Tenker du på gull som investeringsobjekt kan du ta kontakt med en av de større bankene.
4. Hvor mye koster en kilo gull?
   Prisen varierer. Det finnes en oversikt hos Statistisk sentralbyrå i en tabell som heter "Spotpris metaller".
   Statistisk sentralbyrå

   The London Bullion Market Association har også statistikk over gullpriser

   Til innholdsfortegnelsen

Inflasjon

1. Hva er inflasjon?
   Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. I henhold til forskrift for pengepolitikken, er målet for pengepolitikken en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ prosent.

   Konsumprisindeksen - Statistisk sentralbyrå

   Forskrift om pengepolitikken

   Hvilket mål på inflasjonen legger Norges Bank vekt på?

2. Hvilken betydning har inflasjonen for meg som privatperson?
   Verdien av sparepengene dine faller mer jo høyere inflasjonen er. Du får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Med høy inflasjon er det dessuten vanskeligere å sammenligne prisene på ulike varer og tjenester fordi prisene stadig settes opp. Når inflasjonen er høy er den som regel variabel. Variabel inflasjon skaper usikkerhet om fremtidige inntekter og utgifter. Lav og stabil inflasjon betyr isolert sett at det er mindre usikkerhet knyttet til de økonomiske beslutningene dine enn om inflasjonen er høy.

   Hvis du vil vite hvor mye 1000 kroner i 1970 tilsvarer i 2002-kroner - eller hva 5000 kroner i dag tilsvarte i 1970 kan du bruke priskalkulatoren vår.

   Hvorfor er lav og stabil inflasjon et mål?

3. Hvor finner jeg tall for inflasjonen?
   Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som lager og publiserer de offisielle tallene for inflasjonen, konsumprisindeksen (KPI). Større endringer i KPI kan fra tid til annen oppstå blant annet som følge av ekstraordinære svingninger i prisene på enkeltprodukter eller endringer i skatter og avgifter. En versjon av KPI justert for avgiftsendringer og prisendringer på energivarer, KPI-JAE, er et mål på den underliggende prisstigningen.

   Se SSBs hjemmeside for mer informasjon om KPI og ulike versjoner av den.

   Til innholdsfortegnelsen >>

Om Norges Bank

1. Hva er Norges Bank og hva gjør dere?
   Norges Bank er landets sentralbank. Banken ble opprettet 14. juni 1816 og omtales ofte som "bankenes bank".
   Norges Bank skal virke innenfor de retningslinjer som er fastlagt av de politiske myndigheter og skal bidra til å fremme tilliten til norsk økonomi og det finansielle system.

   Dette vil vi oppnå ved å:
   

   • Bidra til en balansert økonomisk utvikling og at inflasjonsmålet nås
   • Bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer
   • Tilfredsstille samfunnets behov for pengesedler og mynt
   • Sørge for effektiv og sikker forvaltning av statens finansielle formue

   Les mer om pengehistorie og Norges Bank

2. Hvem eier Norges Bank?
   Norges Bank er et eget rettssubjekt som eies av staten. I sentralbankloven står det at: " Banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser landet er bundet av."
   
   

   Sentralbankloven

3. Hvem sitter i hovedstyre og representantskap?
   Oversikt over representantene ligger på internettsidene våre:
   
   • Hovedstyre
     
   • Representantskap
4. Hva er forskjellen på hovedstyre og representantskap?
   Hovedstyret leder bankens utøvende og rådgivende virksomhet og fatter pengepolitiske beslutninger. Det består av syv medlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret. De ansettes i heldagsstilling for seks år. De øvrige medlemmene oppnevnes for fire år. De ansatte har to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandling av administrative saker.

Representantskapet fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt, organiserer bankens revisjon, fastsetter bankens årsregnskap og vedtar bankens budsjett etter forslag fra hovedstyret. Representantskapet består av femten medlemmer, valgt av Stortinget for fire år.

5. Er det mulig å få en omvisning i Norges Bank?
   Nei, vi gir ikke omvisninger for publikum. For å få et gløtt inn i banken vil vi anbefale "Rundtur i Norges Bank" der bygningen og utvalgte kunstverk er presentert.
   
   

   Rundtur i Norges Bank

6. Er det mulig å få sentralbanksjefen eller noen andre i Norges Bank til å holde et innlegg på en konferanse vi skal holde?
   Både sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen og andre i Norges Bank holder en del foredrag i løpet av året. Kommunikasjonsdirektøren samordner ledelsens foredragsvirksomhet og vil formidle forespørsler til aktuell avdeling.
   
   

   Kommunikasjonsavdelingen
   

7. Jeg trenger bilder til en artikkel om Norges Bank. Har dere noe jeg kan bruke?
   Det ligger en del bilder i trykkekvalitet på Pressesidene våre. Hvis du ikke finner noe som kan brukes der, kan du ta kontakt med informasjonsseksjonen.
   
   

   Bilder i trykkekvalitet

   Kommunikasjonsavdelingen

   Til innholdsfortegnelsen
   

Pengepolitikk

1. Hva er pengepolitikk?
   I Norge utøves pengepolitikk av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikk er den delen av den økonomiske politikken som går ut på å påvirke renter og likviditet i markedet for norske kroner. Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten).
   
2. Hvem er ansvarlig for pengepolitikken?
   Målet for pengepolitikken er fastsatt av Regjeringen og forelagt Stortinget. Gjennomføringen av pengepolitikken er delegert til Norges Bank gjennom lov og forskrift. Norges Bank rapporterer om gjennomføringen av pengepolitikken i sin årsberetning.

Lov om Norges Bank (Lovdata)

Forskrift om pengepolitikken

Norges Banks brev av 27. mars 2001 til Finansdepartementet

Norges Banks årsberetning


3. Hva er målet for pengepolitikken?
   Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene som over tid er 2½ prosent.
   
   

   Forskrift om pengepolitikken
   

4. Hvorfor er lav og stabil inflasjon et mål?
   Høy inflasjon gjør det dyrt å sitte med penger siden disse stadig taper sin reelle verdi. Høy inflasjon kan også føre til unødig bruk av ressurser hvis mange bruker mye tid og krefter på å redusere ulempene med høy inflasjon. Videre er det kostnader for bedriftene ved stadig å måtte endre prisene.

   Når inflasjonen er høy, er den som regel variabel. Variabel inflasjon skaper usikkerhet ved at husholdningene og bedriftene blir usikre på fremtidige inntekter og utgifter. Det gjør det vanskelig å fatte riktige beslutninger og gir opphav til feilinvesteringer som igjen bidrar til svingninger i økonomien. Usikkerheten kan dessuten føre til at aktørene i det økonomiske livet blir mindre villige til å inngå langsiktige kontrakter. Mye ressurser kan bli brukt til sikring mot store endringer i prisene. Store og uventede endringer i prisene gir også en vilkårlig omfordeling av inntekt og formue, for eksempel fra småsparere til profesjonelle aktører, og fra leietakere til eiere av fast eiendom.

   Videre gjør høy og variabel inflasjon det vanskeligere å skille prisendringer på enkeltprodukter fra den generelle prisstigningen. Dermed blir det vanskeligere å se i hvilke markeder det er knapphet og hvor det er overskuddstilbud. Det gjør det mer krevende å fatte riktige beslutninger, og kan bidra til ustabile priser i finans- og i eiendomsmarkedene.

   Andre kostnader ved inflasjon er knyttet til skattesystemet. Mange grenser i skattesystemet fastsettes i nominelle termer for ett år av gangen (for eksempel toppskattegrensene). Høy inflasjon innebærer økende reelle skatter gjennom året. Høyere reelle skatter kan gi økende avstand mellom det som er samfunnsøkonomisk lønnsom og privatøkonomisk lønnsom atferd (økende skattekiler).

   Slik kan man si at lav og stabil inflasjon bidrar til en effektiv fordeling av ressursene i en markedsøkonomi. Inflasjonen bør imidlertid ikke bli for lav. Det har blant annet sammenheng med at strukturen i økonomien er i utvikling og at det kan være nominelle stivheter slik at der er vanskelig å senke nominelle priser og lønninger. Med en viss prisvekst kan relative priser og lønninger endres uten at nominelle priser og lønninger faller.
   

5. Hvorfor ønsker vi å unngå deflasjon?
   Deflasjon - vedvarende nedgang i prisene - går lett hånd i hånd med, og kan forsterke, nedgangstider i økonomien. Deflasjon kan i seg selv bidra til fall i etterspørselen og derigjennom påvirke økonomien i negativ retning. For eksempel kan utsikter til prisfall føre til at forbruk og investeringer blir utsatt i påvente av enda lavere priser. Videre kan deflasjon føre til at realverdien av gjeld øker og at etterspørselen i husholdningene går ned. I tillegg kan det gi lavere lønnsomhet i bedriftene og dermed økt ledighet.

   "Deflasjon?" av Carl Andreas Claussen og Kåre Hagelund i Penger og Kreditt 2/2003 (PDF 293 kB)

6. Hvilket mål på inflasjonen legger Norges Bank vekt på?
   Norges Bank skal i utgangspunktet ikke ta hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Det vil i sanntid alltid være vanskelig å avgjøre hvilke prisbevegelser som vil vare ved og hvilke som bare vil ha kortvarige virkninger på KPI. Det vil ikke være én enkelt indikator som i alle situasjoner kan gi et riktig bilde av det underliggende prispresset. Ulike mål på underliggende inflasjon blir drøftet i rapporten Pengepolitisk rapport.
   

   
   Forskrift om pengepolitikken
   

7. Hva er virkemidlene i pengepolitikken?
   Norges Bank påvirker den økonomiske utviklingen ved å sette renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Denne renten som går under betegnelsen foliorenten, er Norges Banks styringsrente. I tillegg kan Norges Bank foreta valutaintervensjoner. Valutaintervensjoner er kjøp eller salg av kroner i valutamarkedet med sikte på å påvirke kronekursen.
   
   Styringsrenten
   
   Hva er valutaintervensjoner?
   
   Skriftserie 34. Kapittel 7. Prisstabilitet (PDF 242 kB)
   
8. Hva er styringsrenten?
   Styringsrenten er sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten).
   
   

   Styringsrenten

   Norges Banks system for å styre renten (PDF 555 kB)
   

9. Hva er Norges Banks diskonto?
   Norges Banks diskonto var historisk den renten banker måtte betale for rediskontering av veksler i sentralbanken, og endringer i diskontoen hadde betydning for det generelle rentenivå i samfunnet. I 1986 ble ordningen for sentralbankens likviditetslån til forretnings- og sparebankene, der rentevilkårene var knyttet til diskontoen, omlagt fordi utviklingen i kredittmarkedet førte til at diskontoen etter hvert mistet sin særstilling som styringsrente. Etter dette har diskontoen ingen pengepolitisk betydning. Hovedstyret vedtok at Norges Bank med virkning fra 1. januar 1987 ikke lenger skulle fastsette diskonto.
   
   Historisk oversikt over Norges Banks diskonto
   
10. Hvordan fastsetter Norges Bank styringsrenten?
    Hovedstyret i Norges Bank fastsetter styringsrenten - dvs. foliorenten - til kjente tider, normalt hver sjette uke. Analysene og den pengepolitiske strategien gjengitt i rapporten Pengepolitisk rapport er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om styringsrenten. Norges Bank legger vekt på både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting når renten fastsettes (fleksibel inflasjonsstyring).
    
    

    Skriftserie 34. Kapittel 7. Prisstabilitet (PDF 242 kB)
    

11. Hva er fleksibel inflasjonsstyring?
    Ved fleksibel inflasjonsstyring legger sentralbanken vekt på både variasjon i produksjon/sysselsetting og variasjon i inflasjon. Ved streng inflasjonsstyring legger sentralbanken kun vekt på inflasjonen.
    
    

    Valg av horisont sier implisitt noe om avveiningene i pengepolitikken. En sentralbank som legger stor vekt på jevn utvikling i realøkonomien vil velge en lang horisont. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen nær målet på mellomlang sikt. Den aktuelle horisonten vil avhenge av forstyrrelsene økonomien utsettes for og hvordan de vil virke inn på forløpet for inflasjon og realøkonomi fremover.

    "Avveininger i pengepolitikken" av Ingvild Svendsen, Øistein Røisland og Kjetil Olsen i Penger og Kreditt 1/2004 (PDF 25 kB)

    Fleksibel inflasjonsstyring (PDF 113 kB)
    

12. Hvordan virker en renteendring på inflasjonen?
    Det kan være hensiktsmessig å skille mellom tre kanaler pengepolitikken virker gjennom: etterspørselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen. For en beskrivelse av hvordan renteendringer virker på økonomien, se:
    
    

    Hvordan virker renten på inflasjonen?
    

13. Hva er hovedstyret i Norges Bank?
    Hovedstyret har utøvende og rådgivende myndighet innenfor Norges Banks kjerneoppgaver som er prisstabilitet, finansiell stabilitet og merverdi i kapitalforvaltningen. Lovbestemte uttalelser og saker av prinsipiell betydning behandles i hovedstyret.

    Hovedstyret består av syv medlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret. De ansatte har to medlemmer som deltar ved behandlingen av administrative saker. De øvrige medlemmer har ikke sitt daglige virke i banken. Ved kgl. resolusjon 28. november 2003 ble det oppnevnt nye medlemmer til hovedstyret fra 1. januar 2004.

    Normalt har hovedstyret møte hver tredje uke. I annet hvert møte behandles som hovedregel bare saker knyttet til pengepolitikken og virkemiddelbruken. Kalenderen for rentemøtene er offentlig.

    Hovedstyret

    Hovedstyrets rentemøter

    Oppnevning til Norges Banks hovedstyre mv. (Ot.prp. nr. 81, 2002-2003) (Finansdepartementet)

14. Blir referatene fra møtene i hovedstyret offentliggjort?
    Referatene fra rentemøtene i hovedstyret blir ikke offentliggjort. De dagene det er rentemøte blir det offentliggjort en pressemelding klokken 14 med en redegjørelse for hovedstyrets avveininger rundt rentebeslutningen. Tre kvarter senere holdes en pressekonferanse der sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefen gjør rede for og svarer på spørsmål om grunnlaget for beslutningen. Lyd- og bildeoverføring fra pressekonferansen er tilgjengelig på internett. Fra og med 1. juli 2004 gjengis hovedstyrets pengepolitiske vurderinger og strategi for de neste fire månedene i Pengepolitisk rapport.
    
    

    Rentebeslutninger

15. Hva er den pengepolitiske strategien?
    Hovedstyret blir forelagt og drøfter hovedlinjene i analysen i Pengepolitisk rapport (tidligere Inflasjonsrapporten) i et møte om lag to uker før rapporten publiseres. På bakgrunn av analysene og diskusjonen vurderer hovedstyret konsekvensene for den fremtidige renteutviklingen, herunder alternative strategier. Vedtaket om en pengepolitisk strategi fattes av hovedstyret samme dag som rapporten offentliggjøres. Strategien gjelder for perioden fram til neste rapport og er gjengitt bakerst i kapittel 1 i rapporten.  

    
    Hovedstyrets strategi

    Til innholdsfortegnelsen >>

Sedler og mynter

1. Hvor mange sedler og mynter er i omløp?
   31.12.2006 var det vel 124 millioner sedler i omløp til en verdi av nærmere 50,2 milliarder kroner. På samme dato var det nær 1,6 milliarder mynter i omløp til en verdi av vel 4,7 milliarder kroner. Antallet varierer gjennom året og er vanligvis høyest ved årsslutt. Du finner mer statistikk i årsberetningen vår.
   Norges Bank Beretning og regnskap
   
2. Bruker vi like mye sedler og mynter nå som vi også har elektronisk betalingsformidling?
   Etter en periode med stabil og avtakende nominell mengde sedler og mynter i omløp, har de siste tre år vist en årlig gjennomsnittlig vekst i omløpet på i overkant av 5 prosent. Til tross for denne økningen utgjør verdien av sedler og mynter i omløp en stadig mindre andel av verdien av betalingsmidler disponert av publikum (M1). Andelen er redusert fra vel 16 prosent i 1998 til ca 8 prosent i 2006. 

3. Hvilken seddel er den vanligste?
   Den valøren som det er mest av i omløp, er 200-kroneseddelen med ca. 29,3 millioner stk. ved årsslutt 2006. Deretter følger 1000- og 500-kronesedlene med henholdsvis ca. 28,9 og 24,5 millioner stk. 100-kroneseddelen representerer ca. 22,3 millioner stk. og 50-kroneseddelen 19,2 millioner stk.
4. Har gamle sedler og mynter samlerverdi?
   Enkelte sedler og mynter kan ha en samlerverdi som er høyere enn pålydende verdi. Mynthandlere kan svare på spørsmål om samlerverdi, og det finnes flere kataloger med oversikt over slike objekter. Det Norske Myntverket har en liste med lenker til mynthandlere og numismatiske organisasjoner og foreninger.

Det Norske Myntverket

5. Kan jeg betale med gamle sedler og mynter?
   I "Lov om Norges Bank og pengevesenet", Sentralbanklovens § 15, gis det regler for tilbaketrekking av gyldige sedler og mynter. Her heter det at banken ved forskrift kan sette sedler av bestemt utgave og pålydende eller bestemt myntsort ut av omløp. Sedler og mynter som er satt ut av omløp, opphører å være tvungent betalingsmiddel ett år etter kunngjøringen, og banken har plikt til å innløse dem innen ti år etter fristens utløp. Denne bestemmelsen innebærer at en seddel og en mynt som trekkes tilbake, vil være et tvungent betalingsmiddel ett år etter kunngjøringen. I ytterligere ti år vil seddelen og mynten beholde sin verdi, men da vil det være opp til mottakeren om betalingen kan gjennomføres med tilbaketrukne penger.
   
   Forskriften om tilbaketrekning kunngjøres i Norsk Lovtidend og i dagspressen. Når ti-årsfristen utløper vil publikum bli minnet om det i dagspressen igjen.
6. Hva gjør jeg når jeg har sedler og mynter som er ugyldige?
   Når en seddel eller en mynt blir erstattet med nye utgaver, vil den gamle valøren være tvungent betalingsmiddel i ett år fra kunngjøringen. Deretter kan den gamle valøren veksles inn i Norges Bank i ytterligere ti år. Etter at ett pluss ti år er gått, er det opp til sentralbanken å vurdere om ugyldige sedler og mynter kan innløses ut fra vanlige rimelighetsbetraktninger. Pengene må da enten sendes inn til Norges Bank som verdipost eller leveres inn i Norges Bank i Oslo sammen med en forklaring på hvorfor pengene ikke har vært vekslet inn før. Eieren må også oppgi kontonummer slik at vi kan sette verdien inn på konto.
7. Kan minnemynter brukes til å betale med?
   Norges Bank utgir jubileums- eller minnemynter i henhold til sentralbanklovens § 16. Disse myntene er tvungent betalingsmiddel og kan derfor brukes til å betale med. Slike minnemynter blir som regel laget i edelt metall, som gull- og sølvmynter, og utgivelsen er begrenset til markering av store nasjonale begivenheter. De er primært samleobjekter knyttet til disse begivenhetene, og brukes lite som betalingsmidler. Dette har også sammenheng med at de som samleobjekter som regel omsettes til en høyere pris enn pålydende. Disse myntene kan for øvrig ikke benyttes i automater.
   
   De senere år har også Norges Bank ved noen anledninger gitt enkelte av sirkulasjonsmyntene et spesielt preg, for å markere spesielle nasjonale begivenheter. Disse har identiske tekniske spesifikasjoner og den samme pålydende verdi som den tilsvarende ordinære sirkulasjonsmynten, mens preget er forskjellig på revers eller på begge sider. Disse minnemyntene brukes som betalingsmiddel parallelt med de ordinære sirkulasjonsmyntene. De kan også benyttes i automater på linje med de ordinære myntene.
8. Hvem bestemmer hvordan sedlene og myntene skal se ut?
   I "Lov om Norges Bank og pengevesenet", Sentralbankloven gis sentralbanken enerett på å utstede sedler og mynter. I dette ligger at sentralbanken bestemmer hvordan sedlene og myntene skal se ut.
   
   Utvikling av sedler og mynter er en utfordrende oppgave. Sedler og mynter må ha en bruker- og behandlingsvennlighet som tilfredsstiller alle brukergruppers krav til et sikkert og effektivt betalingsmiddel. I tillegg er sedler og mynter et symbol for landets historie og kultur. For å ivareta den kunstneriske utformingen og sikre korrekt bruk av portretter, riksregalier, riksvåpen og andre nasjonale eller kongelige symboler har banken opprettet rådgivende komiteer i dette arbeidet.
9. Hva menes med tvungent betalingsmiddel?
   Landets sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel og kan brukes i alle betalinger som gjøres opp på stedet. Både betaler og betalingsmottaker har rett til å kreve oppgjør i sedler og mynter. Sentralbankloven gir likevel en begrensning : "Ingen er pliktig til i en betaling å ta i mot mer enn femogtyve mynter av hver enhet."


10. Hvorfor endres utseende på sedler og mynter?
    Med "Loven om pengevesenet" av 17. april 1875 ble speciedalersedlene erstattet av våre første kronesedler. Oscar II-sedlene innledet rekken av moderne norske sedler, for første og eneste gang med kongens portrett på forsiden. Etter den tid er det utgitt flere seddelutgaver. I dag bruker vi seddelutgave VII. Endringene gjøres for at sedlene skal være effektive for brukerne. Det er viktig å sikre sedlene best mulig mot forfalskning slik at publikum kan ha tillit til sedlene de bruker. Sedlene må også utformes slik at de kan brukes som betaling på automater og hentes ut fra minibankautomater.
    
    Tidligere måtte en pengefalskner ha tilgang til produksjonsutstyr og ha faglige kunnskaper for å lage gode etterligninger av sedler. Den teknologiske utviklingen har ført til at dagens forfalskninger kan gjøres på reproduksjonsutstyr som er tilgjengelig mange steder. Derfor er det viktig å være i forkant av utviklingen og utforme sedlene slik at brukerne lett kan se at de er ekte. Den teknologiske utviklingen kan føre til behov for hyppigere endringer enn det som var nødvendig tidligere.
    
    Myntrekken som kom i forbindelse med innføringen av kronen som den norske pengeenhet i 1875, besto helt fram til 1990 årene da vi fikk en ny myntrekke. Endringene som ble gjort med den gamle myntrekken, var justeringer i forhold til det behov som var i den kontante betalingsformidlingen. 10- og 5-kronesedlene ble omgjort til mynt, og de minste valørene fra 1 øre opp til og med 25 øre ble tatt bort som myntenhet. Den nye myntrekken ble introdusert i årene fra 1994 til 1998.
    
    Myntrekken ble endret for å bli bedre tilpasset automatbruk og for at myntene skulle ble lettere i vekt. Den nye myntrekken er 25% lettere i vekt enn den forrige og vesentlig mer praktisk i bruk.
    
    Enkelte år vil sentralbanken gi ut spesialvarianter av 20-kronemynten. Slike spesialvarianter gis ut for å markere viktige nasjonale begivenheter. De er ordinære sirkulasjonsmynter som kan brukes parallelt med de 20-kronemynter som har ordinært preg. Det er også vanlig at publikum tar vare på slike spesialmynter som et minne.
    Sentralbanken har også adgang til å gi ut minne- og jubileumsmynter, med hjemmel i sentralbanklovens § 16. Disse myntene blir ofte laget i edelt metall og er ikke beregnet å være en ordinær sirkulasjonsmynt. De har likevel en pålydende verdi og er et tvungent betalingsmiddel. De kan selges for en høyere pris enn pålydende og Finansdepartementet bestemmer hvordan overskuddet av salg av slike minnemynter skal brukes.
11. Hvor produseres sedler og mynter?
    Norske sedler ble fram til juni 2007 produsert i Norges Banks Seddeltrykkeri i Oslo. Seddeltrykkeriet ble avviklet i juni 2007 etter vedtak i hovedstyret i 2002. Fra 2008 vil norske sedler bli levert fra kommersielle sikkerhetstrykkerier i Frankrike og England.
    
    Norske mynter, sirkulasjonsmynter og minnemynter blir produsert ved Det Norske Myntverket på Kongsberg.

Det Norske Myntverket

12. Hvordan får jeg kjøpt ubrukte sedler og mynter?
    Norges Bank er bankenes bank og har ikke tjenester for å betjene publikum. Tjenester som publikum etterspør utføres av bankene. Privatpersoner og bedrifter henter sedler og mynter i bankene og leverer også inn sine overskuddsbeholdninger der. Bankene leverer inn sine overskuddsbeholdninger i Norges Bank og henter ut det de trenger for å dekke kundenes behov. Nye sedler og mynter produseres etter de behov som oppstår, i første rekke for å erstatte sedler og mynter som er tatt ut av sirkulasjon. Deretter vil behovet for ny produksjon bli justert i forhold til samfunnets bruk av kontanter som betalingsmiddel.
    
    Du kan kan henvende deg til din bankforbindelse eller en mynthandler dersom du ønsker å kjøpe spesielle kvaliteter av sedler og mynter, for eksempel ubrukte.
    
    Enkelte banker og mynthandlere selger også spesialprodukter som myntsett og lignende.
13. Hva gjør jeg hvis jeg har en falsk seddel?
    Hvis du har tatt imot en falsk seddel som betaling, har du tapt den summen. Du må ikke bruke en falsk seddel som betalingsmiddel. Da risikerer du å få fengselsstraff.
    
    Hvis du har en falsk seddel, bør du melde fra til politiet. Når vi oppdager falske sedler i vår seddelbehandling, leverer vi dem til politiet slik at de kan foreta etterforskning. Politiet får innlevert falske sedler som oppdages over hele landet for å se om det er sammenheng i de enkelte sakene.
14. Hvordan ser jeg at en seddel er ekte?
    Det er viktig at du lærer deg å skille en falsk seddel fra en ekte. De viktigste ekthetskriteriene ser du ved å holde seddelen opp mot lyset. Da ser du vannmerke og sikkerhetstråden som er i alle de sedlene som er i vanlig bruk i dag. På sedler av valørene 1000, 500, 200 og 100 kroner vil du også se en bred metallisert stripe til høyre for portrettet. Ved å vippe på seddelen, vil ulike deler av motivet på stripen skinne og endre farge, selv ved dårlige lysforhold. På baksiden av sedlene er det trykket en stripe med iriscerende farge som endres med lysets innfallsvinkel. I 2002 ble det sendt ut en brosjyre fra Norges Bank til alle husstander som beskriver hvordan du kan sjekke at sedler er ekte. I tillegg finner du informasjon på internett-sidene våre.

Ekthetskriterier

15. Hva skjer med slitte eller ødelagte sedler?
    Det hører med til Norges Banks utstederansvar å produsere nye sedler for å erstatte sedler som blir slitt eller skadet. De slitte sedlene blir levert inn til Norges Bank fra bankene, og sedler som skal erstatte dem blir utlevert fra Norges Bank til bankene. De slitte sedlene blir destruert etter at de er levert til Norges Bank, og det er kontrollert at de er ekte.
16. Hva gjør jeg med en ødelagt/defekt seddel?
    Norges Bank har følgende regler for innveksling av ødelagte/defekte sedler:
    -Minst 55% av seddelen i behold gir full erstatning
    -50 - 55% av seddelen i behold gir halv erstatning
    -Under 50% av seddelen i behold gir ingen erstatning.
    
    Innløsning av en ødelagt seddel som består av flere deler, skal bare skje dersom delene påviselig stammer fra samme seddel. Seddelnummeret har ingen betydning i denne forbindelse, det er størrelsen på den ødelagte seddelen som betinger erstatning. I tvilstilfeller sendes defekte sedler til Norges Bank som en erstatningssak med en kort saksopplysning og med et kontonummer slik at vi eventuelt kan godskrive kontoen din for verdien.

    Til innholdsfortegnelsen >>

Sikkerhet for lån

1. Hvor ofte oppdateres listen over pantsatte/godkjente verdipapirer på Norges Banks hjemmeside?
   Listen oppdateres to ganger daglig, hhv. klokken 06:00 og ca. klokken 15:00
2. Må alle fylle ut søknadsskjema?
   Søknadsskjema skal fylles ut dersom en bank ønsker å pantsette et verdipapir (ISIN) som ikke står på listen over pantsatte/godkjente verdipapir.
   
   Søknad må også sendes for alle verdipapirer registrert i utenlandsk verdipapirsentral da overgangsreglene ikke gjelder for nytt pant i utenlandsk verdipapirsentral.
   
3. Hvor lang behandlingstid er det på søknader om nytt pant?
   Behandlingstiden vil være avhengig av antall nye verdipapir som allerede er under behandling, om FTID raskt kan levere tilfredsstillende data, om søknadsskjema er korrekt utfylt, om nødvendig informasjon er vedlagt søknaden og bemanningssituasjonen i Norges Bank.
4. Hvordan skal verdiene i listen over pantsatte/godkjente verdipapirer leses?
   Lånefaktoren viser låneadgangen i prosent av papirets pålydende verdi.
   Lånefaktoren er beregnet slik:
       Lånefaktor = Markedskurs X Valutakurs X (1-avkortning)
   Låneadgangen beregnes slik:
       Låneadgang i NOK = Pålydende verdi X (Lånefaktor/100)
   
5. Hvilke alternative markedsplasser er godtatt?
   Alternative Bond Market (ABM) ved Oslo Børs er godkjent som alternativ markedsplass for notering av verdipapir som pantsettes som sikkerhet for lån.
6. Hvilke kurser benytter Norges Bank?
   Låneverdien til et verdipapir fastsettes med utgangspunkt i papirets markedsverdi.
   
   For papirer pantsatt i VPS beregnes markedsverdien ut fra kurser på Oslo Børs eller på kurser beregnet av Norges Bank. Norges Bank velger den laveste av disse kursene, men dersom kursen fra Oslo Børs er eldre enn 21 dager, benyttes uansett beregnet kurs.
   
   For verdipapirer pantsatt i utenlandsk sentral mottar Norges Bank omsatte og syntetiske kurser fra Financial Times Interactive Data (FTID). Norges Bank benytter den laveste av disse dersom begge leveres for et verdipapir.  
   
   Hvis FTID ikke kan levere kurs for et verdipapir med flytende rente, benyttes pålydende verdi samt en tilleggsavkortning for å beregne låneverdi. Denne avkortningen er inkludert i lånefaktoren som er oppgitt på Norges Banks internettsider, se ”Betalingssystemer/Sikkerhet for lån”. Ytterligere informasjon om dette finnes også i Rundskriv nr. 7/19. oktober 2005.
   
   For verdipapir pantsatt i utenlandsk sentral uten flytende rente, må FTID kunne levere syntetisk kurs for at obligasjonen skal kunne godkjennes som sikkerhet for lån.
   
7. Hvordan beregnes kursene?
   Ved beregning av en obligasjons verdi, tar Norges Bank utgangspunkt i nåverdien av alle fremtidige utbetalinger. Norges Bank beregner dermed en såkalt ”dirty price” som inkluderer påløpne renter. I markedet kvoteres obligasjoner til ”clean price”. Denne prisen er lavere enn ”dirty price” fordi de påløpne rentene ikke er inkludert. Norges Bank tar ikke hensyn til kredittrisiko i beregning av kurser.
   
   Kurser beregnet av Norges Bank omtales som ”beregnede kurser”. Kurser beregnet av FTID omtales som ”syntetiske kurser”. Ved beregning av syntetisk kurs tar FTID hensyn til utsteders kredittrisiko.
   
8. Hvorfor krever Norges Bank at det skal eksistere en syntetisk kurs på utenlandske obligasjoner med fast rente?
   Fordi det kan inntreffe perioder der et verdipapir ikke omsettes, kan en obligasjon med fast rente ha en markedsverdi som avviker betydelig fra dens pålydende verdi. Dette tilsier at sist omsatte kurs ikke nødvendigvis vil gi god informasjon om markedsverdien. Med en syntetisk kurs kan tilnærmet markedsverdi for et verdipapir med fast rente beregnes, og det åpner for at Norges Bank kan godta en slik obligasjon som sikkerhet for lån.
9. Hvordan får Norges Bank kurser på obligasjoner som et registrert i utlandet?
   Se "Hvilke kurser benytter Norges Bank?"
   
10. Kan obligasjoner med opsjoner pantsettes som sikkerhet for lån?
    Bare ordinære obligasjoner og sertifikater godkjennes som pant. Norges Bank vil som hovedregel anse verdipapir med call- og/eller put-opsjoner som ordinære, men verdipapirene kan ha andre egenskaper som gjør at de ikke betraktes som ordinære. Call- og/eller put-opsjoner i seg selv vil normalt ikke hindre pantsetting av et verdipapir. For verdipapir med call-opsjoner vil opsjonskursen danne et tak for verdien Norges Bank legger til grunn ved beregningen av bankens låneadgang.
11. Hvorfor har obligasjonen fått kurs nøyaktig lik 100?
    Bankenes låneadgang i Norges Bank beregnes ut fra markedsverdien til de pantsatte verdipapirene. For verdipapir med call-opsjoner vil opsjonskursen danne et tak for verdien Norges Bank legger til grunn ved beregningen av bankens låneadgang.
12. Hvorfor reduseres ikke avkortningssatsen på bankobligasjoner dersom banken har tilfredsstillende kredittvurdering?
    Det kreves ikke kredittvurdering av bankobligasjoner, og det blir ikke tatt hensyn til en eventuell kredittvurdering i forbindelse med fastsettelse av låneadgangen.
13. Hvorfor avviser Norges Bank i noen tilfeller å godta obligasjoner med god likviditet og høy kredittverdighet?
    Norges Bank må i visse tilfeller avvise obligasjoner av tekniske grunner. Et eksempel er obligasjoner der Norges Bank ikke får tilstrekkelig kursinformasjon. Enkelte typer obligasjoner kan avvises hvis vurdering av obligasjonens egenskaper krever for mye ressurser i Norges Bank. Dette gjelder for eksempel syntetiske CDO’er.
14. Hvorfor har obligasjonen fått høyere avkortningssats enn det nye regelverket tilsier?
    Obligasjonen kan være pantsatt før det nye regelverket trådte i kraft. Operasjonelle begrensninger har gjort at Norges Bank ikke har hatt mulighet til å automatisk nedjustere avkortningssatsen. Dersom en bank mener den har pantsatt et papir som burde ha lavere avkortningssats enn den avkortningssatsen som er benyttet, kan banken sende inn søknadsskjema og be om pantsettelse av verdipapiret under det nye regelverket
15. Hvorfor skiller Norges Banks beregnede kurser seg fra markedskursene og kursene bankene selv beregner?
    Dette skyldes i hovedsak to forhold:
1. Norges Bank tar utgangspunkt i nåverdien av alle fremtidige utbetalinger ved beregning av en obligasjons verdi. Dette gir en såkalt ”dirty price” som inkluderer påløpte renter. I markedet kvoteres obligasjoner til ”clean price”. Denne prisen er lavere enn ”dirty price” fordi de påløpte rentene ikke er inkludert.
2. Norges Bank tar ikke hensyn til kredittrisiko i beregning av priser.
16. Kan andeler i verdipapirfond som bruker valuta- og rentederivater i forvaltningen pantsettes som sikkerhet for lån?
    
    Bruk av derivater i verdipapirfond er regulert i forskrift om verdipapirfondenes handel med derivater (FOR-2002-07-08-800). Etter forskriften skal det fremgå av vedtektene hvilke derivater fondet kan benytte, og om derivatbruken gir økt, redusert eller uendret risiko i fondet. For valutaderivater stilles det også krav om at de bare skal brukes til sikring av valutarisiko. Eierandeler i et fond som er tilknyttet derivater, kan godkjennes som sikkerhet hvis det fremgår at derivatene utelukkende skal brukes for å redusere risikoen og/eller effektivisere forvaltningen.
17. Er det mulig å pantsette andeler i verdipapirfond som kan investere i verdipapirer utstedt av norske banker?
    
    Andeler i slike fond kan godkjennes som pant, men de vil inngå i ”bank-kvoten”. Fondene bør oppfylle kravene til risikospredning som er gitt i § 4-8 i lov om verdipapirfond.

    Til innholdsfortegnelsen >>

Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Petroleumsfondet)

1. Hvor mye har Pensjonsfondet tjent/tapt?
   Opplysninger finnes på websidene våre.

   Pensjonsfondet - størrelse og avkastning

2. Hva er prognosen for størrelen på Pensjonsfondet?
   Dette finner du på websidene våre.

   Pensjonsfondet - prognoser

3. Hvilke etiske regler gjelder for Pensjonsfondets investeringer?
   Svar på dette finner du på Finansdepartementets websider:
   Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet >>
4. Hvor kan Pensjonsfondet investere?
   Dette reguleres av §4 i "Forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland".

   Forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland §4 (Lovdata)

5. Hvilken strategi følger Pensjonsfondet?
   Strategien for forvaltningen er fastsatt av Finansdepartementet. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner.

   Les mer >>

6. Investerer Pensjonsfondet i private equities?
   Nei, fondet investerer kun i børsnoterte egenkapitalinstrumenter.
7. Investerer Pensjonsfondet i hedge funds?
   Nei.
8. Investerer Pensjonsfondet i fast eiendom?
   Nei.
9. Kan Pensjonsfondet investere i norske aksjer?
   Nei, §2 i "Forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland" bestemmer at fondet skal plasseres i utenlandsk valuta. § 4 bestemmer hvilke land fondet skal plasseres i.

Forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond (Lovdata)

10. Investerer Pensjonsfondet i fremvoksende markeder?
    Ja, fondet investerer i egenkapitalinstrumenter notert på børsene i Tyrkia, Brasil, Mexico, Sør-Korea og Taiwan. Videre investerer fondet i rentebærende instrumenter utstedt av låntakere i fremvoksende markeder så fremt utstederen har en tilfredsstillende kredittvurdering og instrumentet er denominert i en godkjent valuta (f.eks. USD eller EUR)
11. Hvilke selskap har Pensjonsfondet aksjer i?
    Aksjebeholdninger pr 31 desember 2006

    Til innholdsfortegnelsen

Valutabestemmelser

1. Har Norges Bank noen oppgaver knyttet til kontroll av utenlandsbetalinger?
   Fra 2005 har Norges Bank ikke lenger oppgaver knyttet til kontroll av utenlandsbetalinger. Det gjelder både datasamarbeidet med tollmyndighetene, skattemyndighetene og politiet (Økokrim), og oppgaver delegert fra Utenriksdepartementet knyttet til FN-sanksjoner mot utvalgte land og regimer.
2. Hva sier Norges Banks valutabestemmelser?
   Norges Banks forskrift om valutaregulering (valutareguleringsforskriften - ofte kalt valutabestemmelsene) ble opphevet 1. januar 2004. De fleste bestemmelsene som regulerte valutatransaksjoner og utenlandsbetalinger ble imidlertid opphevet allerede i 1990, gjenværende bestemmelser gjaldt stort sett melde- og rapporteringsplikt.
3. Hva er konsekvensene av at Norges Banks valutabestemmelser er opphevet?
   Den viktigste konsekvensen av nedbyggingen av valutareguleringen i 1990 og opphevelsen av valutareguleringsforskriften i 2004 er at det er helt fritt å ta opp lån i utlandet, opprette konto i utenlandsk bank, eller å ha annet kontomellomværende med utlending. Den tidligere melde- og rapporteringsplikten til Norges Bank for konti i utlandet opphørte fra 1. januar 2005. Det samme gjelder rapporteringen av lån i utlandet. Konti i utlandet samt eiendommer og verdipapirer som erverves via en slik konto skal imidlertid oppgis på selvangivelsen.

Norges Bank kan ikke gi råd om hvordan man går fram for å opprette konto i utlandet. Dette må den enkelte eventuelt ta opp med sin bankforbindelse.

4. Finnes det andre lover og forskrifter som erstatter Norges Banks valutabestemmelser?
   Enkelte av bestemmelsene i valutareguleringsforskriften er overført til annen lov eller forskrift. Det gjelder reguleringen av hvem som kan drive betalingsformidling overfor utlandet som er overført til Lov om finansieringsvirksomhet, og bankenes rapporteringsplikt for kunders utenlandsbetalinger som er overført til Lov om valutaregister.

Lov om finansieringsvirksomhet (Lovdata)

Lov om valutaregister (Lovdata)

5. Hva sier finansieringsvirksomhetsloven om betalingsformidling overfor utlandet?
   Loven sier at det er kun banker og andre kredittinstitusjoner under tilsyn som kan drive formidling av betalinger overfor utlandet. Organisert betalingsformidling overfor utlandet på annen måte, f. eks. gjennom såkalte Hawalasystemer, er følgelig forbudt.
6. Hva sier valutaregisterloven om bankenes rapporteringsplikt?
   Ved utenlandsbetaling gjennom norsk bank (herunder overførsel av midler til/fra konto i utlandet), rapporterer banken betalingen til Toll- og avgiftsdirektoratets valutaregister. Dette registeret erstatter fra 2005 Norges Banks tidligere BRAVO-register som sentralt register for kontroll med utenlandsbetalinger. Spørsmål om valutaregisteret kan rettes til Toll- og avgiftsdirektoratet, tlf. 22 86 03 00.
7. Hvor mye kontanter kan man bringe inn og ut av Norge?
   Dersom man bringer med norske eller utenlandske kontanter (sedler og mynter) til eller fra utlandet, skal dette deklareres overfor tollvesenet dersom verdien av kontantene er mer enn 25 000 kr omregnet til norske kroner. Deklareringsskjema finnes på flyplasser og fergehavner med utenlandstrafikk, og finnes også på tollvesenets hjemmesider (www.toll.no). Spørsmål om deklareringsplikten kan rettes til Toll- og avgiftsdirektoratet, tlf. 22 86 03 00.

   Toll- og avgiftsdirektoratet

   Til innholdsfortegnelsen

Valutakurs

1. Hva er en valutakurs?
   Valutakurs er prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutakursen blir bestemt i det internasjonale valutamarkedet ved at valutakursen skaper likhet mellom samlet etterspørsel etter og tilbud av valutaen.
2. Hva menes med fast og flytende valutakurs?
   Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen. Ved flytende valutakurs, slik Norge har, vil kursen gjenspeile tilbuds- og etterspørselsforhold i det internasjonale valutamarkedet. Kronekursen gir uttrykk for den internasjonale verdien av norske kroner.
3. Hvor finner jeg tall for valutakursene?

Tall for dagens kurser

For kurser på flere valutaer enn det Norges Bank noterer, se for eksempel en valutakalkulator på internett:

Oanda.com
The Universal Currency Converter

4. Hva slags valutakurser er det Norges Bank noterer?
   Norges Banks valutakurser er midtkurser, det vil si midtpunktet mellom kjøps- og salgskursen i interbankmarkedet på et gitt tidspunkt. Rent teknisk vil Norges Bank tett opp til tidspunktet for kursnoteringer innhente en aktuell kurs, for eksempel norske kroner for en euro, i interbankmarkedet fra banker og elektroniske handlesystemer og sette en mest mulig riktig markedskurs på dette tidspunktet. Denne kursen blir rapportert elektronisk til den europeiske sentralbanken (ESB). På samme måte vil en rekke sentralbanker i Europa rapportere kurser på andre valutaer mot euro. For valutaer som ikke omfattes av denne rapporteringen, vil Norges Bank innhente markedskurser fra elektroniske informasjonssystemer og/eller banker. Fordi en valutakurs alltid uttrykker forholdet mellom to valutaer, benyttes rapporteringen fra andre lands sentralbanker for å beregne valutakurser i norsk regning.
5. Når publiseres valutakursene?
   Kursene settes vanligvis klokken 14.15. Unntakene er onsdag før skjærtorsdag og nyttårsaften da kursene settes klokken 09.30. F.o.m. 2004 publiseres ikke lenger valutakurser på julaften. Norges Bank publiserer kursene på elektroniske informasjonssystemer så snart kursene er ferdig beregnet.
6. Kan jeg handle på Norges Banks valutakurser?
   Valutakursene er kun ment som en indikasjon og er ikke bindende for Norges Bank eller bankene. Norges Banks valutakurser brukes ofte som referanse og til historiske sammenlikninger. Norske banker vil kunne ha forskjellige rutiner for når de oppdaterer valutakurser som benyttes i transaksjoner overfor publikum. Fordi valutakursene stadig vil kunne bevege seg, vil bankenes kurser kunne avvike fra Norges Banks kurser. I tillegg er bankenes kurser tillagt kundemarginer for kjøp og salg, mens Norges Banks kurser er rene midtkurser.
7. Hva er valutareservene?
   Valutareservene er Norges Banks beholdninger av finansielle aktiva i utenlandsk valuta som skal kunne benyttes i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Norges Bank forvalter i tillegg til valutareservene også Statens pensjonsfond på vegne av Finansdepartementet, og Statens petroleumsforsikringsfond på vegne av Olje- og energidepartementet.

Tall for størrelsen på valutareservene

8. Hva er fordringer på IMF?
   Fordringer på det internasjonale valutafondet (IMF) utgjør sammen med valutareservene Norges Banks internasjonale reserver. Fordringene på IMF omfatter tre komponenter; "arbeidskonto" i SDR (Special Drawing Rights), reserveposisjonen og lån til IMF ("Poverty Reduction and Growth Facility"). Hovedstyret har delegert til sentralbanksjefen å fastsette retningslinjer for forvaltningen av SDR. Sentralbanksjefens retningslinjer for SDR lyder:

   "I henhold til avtale med IMF kan Norges Bank gjennomføre frivillige kjøp og salg av SDR. Beholdningen av SDR innenfor denne ordningen skal ligge mellom SDR 200-300 millioner. Sentralbanksjefen kan gi dispensasjon fra disse grensene."

   Se også:

   Tall for størrelsen på valutareservene

   Norges Banks beretning og regnskap, kap. 3

9. Hva er valutaintervensjoner?
   Valutaintervensjoner er en sentralbanks kjøp og salg av utenlandsk valuta mot innenlandsk valuta. Hensikten er å påvirke valutakursen. Norges Bank har beredskap for å kunne intervenere i valutamarkedet på kort varsel, men vil normalt ikke bruke intervensjoner med sikte på å påvirke kronekursen. Valutaintervensjoner, enten det er kjøp eller salg av valuta, er ikke egnet som virkemiddel til å påvirke kronekursen over lengre tid. Intervensjoner kan imidlertid være aktuelt dersom kronekursen kommer vesentlig utenfor det banken vurderer som rimelig ut fra fundamentale forhold, og kursutviklingen samtidig svekker utsiktene til å nå inflasjonsmålet. Det kan også være aktuelt med intervensjoner ved store kortsiktige svingninger i kronekursen når likviditeten i valutamarkedet er sterkt redusert. Norges Bank har ikke intervenert i valutamarkedet siden januar 1999.

Til innholdsfortegnelsen >>