Statens Pensjonsfond - Utland
Strategi
Avkastningen på en portefølje bestemmes i vesentlig grad av den strategi og ramme som legges for forvaltningen. De viktigste strategiske beslutningene gjelder fordeling av investeringene på ulike aktivaklasser, som obligasjoner og aksjer, og fordelingen på land. Dette kan bestemme så mye som 90-95 prosent av resultatet. De resterende 5-10 prosent av forskjellene i avkastning kommer fra forvalternes valg av verdipapirer.
Det har vært bred enighet i Stortinget om Statens Pensjonsfond - Utlands (tidligere Petroleumsfondet) investeringsstrategi. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres i bredt samensatte aksje- og obligasjonsporteføljer i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.
Finansdepartementet har ansvaret for å fastsette strategien for Statens pensjonsfond - Utland. Strategien er konkretisert i en referanseportefølje, som er utgangspunktet for Norges Banks forvaltning av Fondet. Norges Bank skal søke å oppnå høyest mulig avkastning i forhold til denne referanseporteføljen. Det gjøres ved å velge en faktisk portefølje som avviker fra referanseporteføljen. Finansdepartementet har gitt en ramme for hvor stort avviket kan være. Denne rammen for relativ risiko er liten i forhold til den absolutte markedsrisiko som referanseporteføljen representerer.
Relativ risiko / Forventet relativ volatilitet
Referanseporteføljen anvendes som et risikostyringsverktøy ved at det settes grenser for hva som aksepteres av forskjeller i forventet avkastning mellom de faktiske investeringene og referanseporteføljen.
Finansdepartementets grense for markedsrisiko i forvaltningen av Fondet bruker risikomålet forventet relativ volatilitet. Målet er definert som forventet verdi av standardavviket til differansen mellom den årlige avkastningen på de faktiske investeringene og avkastningen på referanseporteføljen. Når avvikene fra referanseporteføljen er avgrenset ved å sette en øvre grense for forventet relativ volatilitet, vil den faktiske avkastningen med høy sannsynlighet variere innenfor et bånd rundt avkastningen på referanseporteføljen. Jo lavere en setter grensen for markedsrisiko, desto snevrere blir båndet.
Finansdepartementet har fastsatt risikorammen til 1,5 prosentpoeng forventet relativ volatilitet. Litt forenklet betyr dette at Fondet i to av tre år vil ha en avkastning som ikke avviker fra referanseporteføljens avkastning med mer enn pluss/minus 1,5 prosentpoeng, hvis Norges Bank utnytter risikorammen fullt ut.