ESB - Den europeiske sentralbanken
Den europeiske sentralbanken (ESB) ble etablert i 1998. Banken samarbeider nært med de nasjonale sentralbankene innen Det europeiske systemet av sentralbanker (ESSB) og innen Eurosystemet. ESSB inkluderer også sentralbankene til EU-landene som ikke deltar i eurosamarbeidet.
Det overordnede målet for ESSB er å opprettholde prisstabilitet. ESSBs fire grunnleggende oppgaver er å:
- formulere og gjennomføre euroområdets pengepolitikk
- foreta transaksjoner i utenlandsk valuta
- besitte og forvalte medlemsstatenes offisielle valutareserver
- fremme godt funksjonerende betalingssystemer
I tillegg har ESB en rådgivende funksjon i forhold til finansmarkedene. ESB har, med støtte fra de nasjonale sentralbankene, også ansvar for innsamling av statistisk informasjon til bruk for ESSB, samt å informere om den økonomiske utviklingen gjennom jevnlige rapporter.
ESBs oppgaver er nærmere beskrevet på ESBs nettsider.
ESBs organisasjon
ESB har tre styrende organer:
- ESBs direksjon
Direksjonen består av en president, en visepresident og fire direksjonsmedlemmer. Direksjonen har ansvar for den daglige driften av ESB og for å gjennomføre pengepolitiske beslutninger. Direksjonen blir oppnevnt ved felles overenskomst mellom medlemsstatene i euroområdet på stats- og regjeringssjefnivå. Medlemmene skal velges ut på grunnlag av sin dyktighet og erfaring i penge- og valutaspørsmål. Medlemmene i direksjonen oppnevnes for en periode på åtte år, uten adgang til gjenoppnevning. Den første direksjonen (oppnevnt i 1998) ble oppnevnt for perioder av ulik lengde for å unngå at hele direksjonen måtte skiftes ut samtidig.
- ESBs hovedstyre
Hovedstyret består av direksjonen i tillegg til sentralbanksjefene i eurolandene. Hovedstyret fatter alle pengepolitiske beslutninger.
- Det utvidede råd
Rådet består av direksjonens leder og nestleder samt sentralbanksjefene i alle EU-landene, også de som står utenfor eurosamarbeidet. Rådet medvirker blant annet i ESBs rådgivende oppgaver, fører rapporter om ESBs virksomhet og forbereder medlemskap for nye euroland.
Medlemmer av ESBs tre styrende organer
Selvstendighet, troverdighet og åpenhet
ESB er uavhengig av de politiske myndigheter i EU. Verken ESB, de nasjonale sentralbankene eller medlemmene av disses beslutningsorganer skal søke eller motta instrukser fra fellesskapsinstitusjoner eller -organer, fra medlemsstatenes regjeringer eller fra noen annen instans.
Hensikten med å fastsette et overordnet mål om prisstabilitet og å delegere ansvaret for pengepolitikken til en selvstendig sentralbank er å gjøre det lettere å nå de langsiktige økonomiske målene. Dessuten øker det troverdigheten til pengepolitikken.
ESB er opptatt av innsyn og åpenhet og at bankens vurderinger skal kunne etterprøves. For eksempel holdes det normalt pressekonferanser hver måned. Det informeres også gjennom bankens publikasjoner. Blant annet utgir ESB månedlige rapporter om den økonomiske utviklingen, med statistiske vedlegg og analyser av den økonomiske situasjonen. ESB er også pålagt å utarbeide årlige redegjørelser for ESSBs aktiviteter og for pengepolitikken. Disse blir presentert for Rådet av økonomi- og finansministre (Ecofin) og for Europaparlamentet. I tillegg møter representanter fra ESBs direksjon jevnlig til høringer og utspørringer i Europaparlamentet.
Noe kritikk er blitt rettet mot ESB fordi verken referater fra de styrende organenes møter eller styremedlemmenes individuelle vurderinger blir offentliggjort. Mens kritikerne anklager ESB for slik å undergrave sitt eget ønske om åpenhet, sier ESB at hensikten er å unngå at for stort politisk press rettes mot de enkelte styremedlemmer.