Rundskriv nr. 7/19. desember 1996
Endringer i Norges Banks forskrift om valutaregulering
1. Innledning
Norges Bank har den 11. desember 1996, med hjemmel i lov om valutaregulering av 14. juli 1950 nr. 10 (valutaloven) og Finansdepartementets forskrift av 22. juni 1990, vedtatt endringer i Norges Banks forskrift om valutaregulering av 27. juni 1990.
Endringene innebærer at gjenstående regler for kjøp og salg av utenlandske verdipapirer (kapittel 11) og forbud mot å tegne personforsikring i utlandet (kapittel 12) oppheves. Videre er det foretatt en endring i reglene om omsetning av utenlandske betalingsmidler i Norge (kapittel 9). Valutabanker gis med dette adgang til å kunne utplassere vekslings- automater som veksler seddel mot seddel, dvs. anonymt. Til slutt er det foretatt endringer i forskriftens bestemmelser (kapittel 10) om meldeplikt ved inn- /utførsel av sedler og mynt, ved at det presiseres at meldeplikten også omfatter post- og budforsendelser.
2. Nærmere om de foretatte endringer
Valutaforskriftens tidligere kapittel 11 innebar bl.a. at kjøp og salg av utenlandske verdipapirer måtte foretas gjennom norsk fondsmegler, dersom de normalt ikke ble omsatt i et OECD-land, eller det kunne dokumenteres at tilsynsordningen for vedkommende verdipapir var av OECD-standard. Det var parallelle bestemmelser om depotplikt. Som ledd i tilpasning til GATS-avtalen (del av avtalen om WTO), oppheves kapittel 11.
Valutaforskriftens tidligere kapittel 12 innebar at innlendinger ikke kunne tegne annen form for forsikringskontrakt enn skadeforsikring med utenlandsk forsikringsselskap som ikke var hjemmehørende i et EØS-land. Unntaksregelen innebar at bestemmelsen ikke skulle gjelde dersom det kunne dokumenteres at tilsynsordningene i vedkommende land var av EØS-standard. Endringene i finanslovgivningens regler om etablering i Norge for finansielle tjenesteytere med hovedsete i stat utenfor EØS-området (herunder forsikringsselskaper), vil sammen med nåværende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven regulere denne virksomhet. Kapittel 12 oppheves.
I kapittel 9, § 9-2 (legitimasjonsplikt) er det foretatt en endring som gir valutabanker adgang til å kunne utplassere vekslingsautomater som veksler seddel mot seddel, dvs. uten at kundens identitet er kjent. Forskriftsendringen medfører at det for denne type kjøp/salg av utenlandske betalingsmidler gjøres et unntak fra kravet om legitimasjonsplikt i valutaforskriftens § 9-2. Norges Bank kan fastsette nærmere bestemmelser om adgangen til slik virksomhet, herunder om beløpsgrenser og vilkår for utplassering. Norges Bank vil følge bankenes utplassering og utviklingen vedrørende omsetning i slike vekslingsautomater.
Ved liberaliseringen av valutabestemmelsene i 1990, ble det i kapittel 10 inntatt bestemmelser om meldeplikt for personer som medbringer sedler og mynt inn og ut av Norge for beløp ut over NOK 25.000. Det ble ikke sagt noe eksplisitt om forsendelser via postvesenet eller bud- og spedisjonsfirmaer. Den nye bestemmelsen presiserer at meldeplikten også gjelder mottaker/avsender av forsendelser ved post, bud eller annen transportør. Ny § 10-1 klargjør at bestemmelsen gjelder for norske og/eller utenlandske sedler og mynt.
3. Tekniske endringer
Finansdepartementet fastsatte 6. februar 1996 forskrift om endring av enkelte forskrifter på departementets område, slik at bl.a. betegnelsen "foretaksnummer" ble endret til "organisasjonsnummer". I valutaforskriftens § 6-1 første ledd, nr. 2 og § 7-1 første ledd, nr. 2 vil derfor "foretaksnummer" utgå.
4. Gjengivelse av de vedtatte endringene
Følgende endringer i Norges Banks forskrift om valutaregulering av 27. juni 1990 ble vedtatt 11. desember 1996:
§ 9-2 (legitimasjonsplikt) nytt annet ledd skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for kjøp og salg av utenlandske betalingsmidler som skjer gjennom valutabankenes vekslingsautomater. Norges Bank kan fastsette nærmere bestemmelser om adgangen til slik virksomhet, herunder om beløpsgrenser og
vilkår for utplassering.
Ny § 10-1 (melding om inn- og utførsel av sedler og mynt ved innreise til og utreise fra Norge) skal lyde:
Innlending og utlending som ved innreise til Norge eller utreise fra Norge medbringer norske og/eller utenlandske sedler og mynt tilsvarende et beløp større enn NOK 25.000 pr. person pr. reise, plikter å gi melding om dette på fastsatt skjema til tollvesenet ved inn- eller utpasseringen.
Ny § 10-2 (melding om inn- og utførsel av sedler og mynt ved post- eller budforsendelser) skal lyde:
Innlending og utlending som oppholder seg i Norge, som mottar forsendelser ved post, bud eller annen transportør inneholdende norske og/eller utenlandske sedler og mynt fra utlandet, eller som står som avsender av slike forsendelser til utlandet, tilsvarende et beløp større enn NOK 25.000, plikter å gi skriftlig melding om dette til Norges Bank.
Ny § 10-3 (unntaksregel) skal lyde:
Valutabanker er unntatt fra meldeplikten i § 10-2.
Valutaforskriftens kapittel 11 oppheves.
Valutaforskriftens kapittel 12 oppheves.
Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 1997.