Norges Bank: Med bukten og begge endene når det gjelder arbeidstakernes økonomi?
Foredrag av visesentralbanksjef Jarle Bergo
YS-konferanse
Oslo 11. oktober 2000
(Kun disposisjon og figurer)
Innledning
Norges Bank har ikke bukten og begge endene.
Hva påvirker arbeidstakernes økonomi - hva skaper vekst og velstand?
- Først og fremst dyktigheten til arbeidstakerne og bedriftslederne.
- Økonomisk politikk: Rammebetingelser, stabilisering, fordeling.
Figur 1: Norges nasjonalformue
Þ Utnyttelsen av den menneskelige kapitalen langt det viktigste.
Arbeidsdelingen innen økonomisk politikk, jf Holden-utvalget (11.2.1)
Figur 2: Samspillet i den økonomiske politikken
Hva kan de ulike elementene bidra med (på lang sikt)?
- Inntektspolitiske samarbeidet.
Þ holde strukturledigheten lavest mulig.
Þ nominelt ankerfeste for økonomien
Þ Ressursfordelingen mellom offentlig og privat sektor (På kort sikt kan både pengepolitikken og finanspolitikken påvirke utviklingen i sysselsettingen, prisutviklingen og ressursfordelingen mellom sektorene).
Produktivitetsutviklingen og veksten i kapitalutstyret er det som gjør oss rikere, men en dårlig økonomisk politikk kan ødelegge mulighetene til å få vekst i produktiviteten og tilstrekkelig kapitalakkumulering.
Over tid vil reallønnsveksten tilsvare produktivitetsutviklingen.
Þ som nasjon kan vi ikke komme utenom det (men vi kan kanskje lure oss selv ganske lenge).
Figur 3: Lønnsvekst, inflasjon og produktivitetsvekst
Figur 4: Gjennomsnittlig årsvekst i nominell lønn, konsumpriser, reallønn og produktivitet over ulike perioder
Þ Vi blir ikke rikere av inflasjon!
Figur 5: Reallønnsvekst og produktivitetsvekst i Fastlands-Norge
Paradoks:1995-2000 produktivitetsveksten går ned, mens reallønnen vokser sterkt.
Figur 6: Lønnsandeler fordelt på næringer
Þ Tatt større andel av faktorinntektene, skviset kapitalinntektene.
Dårligere lønnsomhet i næringslivet har konsekvenser:
Figur 7: Netto realinvesteringer og lønnsandeler i industrien
Mulig å ta større deler av kaken over tid? Avveining mot ledighetsnivå.
Solidaritetsalternativet - tok sikte på endret fordeling i retning av større andel for kapitalinntekter (Þ økte investeringer, høyere sysselsetting).
Ulike arbeidstakergruppers kamp om andeler - konkurranseutsatt og skjermet sektor. Kan vare lenge - frikoplet fra markedet?
Figur 8: Samlet lønnsvekst for perioden 1990-1999 for ulike grupper
Forsøk på å øke sine deler av kaken kan gi lønns-/prisspiraler
- men bare hvis pengepolitikken er akkomoderende!
Inflasjon er et monetært fenomen!
Nominell stabilitet - bevaring av ekstern og internt kjøpekraft (to sider av samme sak) - hvorfor er det viktig?
Figur 9: Definisjon av prisstabilitet
Þ Heller bruke tid og krefter på det som virkelig betyr noe.
Historien "Hvrivelstormen" fra Donald Duck nr. 2/1952 viser klart:
- inflasjon er et monetært fenomen
- inflasjon har realøkonomiske virkninger, ødelegger vekstmulighetene.
Andre illustrasjoner: Tyskland, Tsjekkia, Russland. Norske erfaringer på 70- og 80-tallet.
Etter 1986 hatt nominell stabilitet som mål for norsk pengepolitikk.
Norges Banks gjennomføring av pengepolitikken
1) Mandatet og tolkingen av det.
Figur 10: Målet for pengepolitikken
Figur 11: Tolkning av valutaforskriften
2) Virker renten? Ja!
Kanalene renten virker gjennom:
- etterspørselen
- valutakursen
- forventningsdannelsen
Jo større troverdighet sentralbanken har, jo mindre justeringer skal til i renten.
3) Fordelingsvirkningene av pengepolitikken:
Þ Når press skal dempes, må tiltakene få forbrukerne og bedrifter til å etterspørre mindre/tilby mer. Tiltak som ikke merkes, er ikke egnet. Også bruk av finanspolitiske virkemidler har fordelingsvirkninger.
Over tid vil renten gå både opp og ned, pengepolitikken har ikke systematiske fordelingsvirkninger.
De verste fordelingsvirkningene får vi ved å holde renten for lav for lenge slik at inflasjonen skyter fart.
4) Norges Bank - "overdommer" i den økonomiske politikken?
- finanspolitikken kan vanskelig justeres hyppig (men automatiske stabilisatorer virker).
- inntektspolitikken gjelder for lengre tidsrom, stivhet nedover i nominelle lønninger.
- pengepolitikken kan, og bør brukes mer løpende for å hindre at vi kommer ut av kurs når det gjelder målet om nominell stabilitet.
Hvis politikkelementene ikke adderer seg opp til noe som er forenlig med de grunnleggende forutsetninger for kursstabilitet, så er det i alles interesse (og i samsvar med det oppdrag banken har fått) at renten justeres.
5) Hva legger Norges Bank vekt på ved rentebeslutningene:
Utover selve mandatet for pengepolitikken vil flere faktorer ha vesentlig betydning for de vedtak bankens organer vil fatte:
- bankens tolkning av mandatet,
- reaksjonsmønsteret i virkemiddelbruken slik det er gjort offentlig kjent,
- analysene av inflasjonsrapportene og
- vurderingene av den fremtidige rentesettingen.
Tilsammen binder dette beslutningsgrunnlaget bankens organer om lag slik valutakursutviklingen gjorde i fastkurssystemet. Et innarbeidet handlingsmønster kan likevel brytes, men da bare i helt ekstraordinære tilfeller, for eksempel når stabiliteten i det finansielle systemet er alvorlig i fare.
Forutsigbarhet i sentralbankens adferd gjør usikkerheten mindre for alle aktørene i det økonomiske livet. Det gjør norsk økonomi mindre utsatt for tvil og spekulasjoner om rentesettingen, gir støtte til stabilitet i forventningsdannelsen og bidrar til jevnere utvikling i langsiktige renter. Kontinuitet og konsistens er derfor det beste bidraget Norges Bank kan gi til økonomisk stabilitet og kursstabilitet.
© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no