A Massey scientist working on the development of nano-materials that could reduce global reliance on oil has been awarded a post-doctoral fellowship from the Foundation for Research,Science and Technology
Dr Aaron Marshall, a researcher in the Institute of Technology and Engineering at the University’s Palmerston North campus, has been awarded $260,000 to carry out the three-year study. Dr Marshall’s research has the potential to place New Zealand as a world-leader in the production of nanomaterials used in hydrogen energy technology. Dr Marshall developed chemical processes to produce nano-sized particles as a PhD student at the Norwegian University of Science and Technology in Norway. In May 2006 he was awarded the Exxon Mobil Prize for his doctoral research and returned to Massey to take up a post-doctoral position.
- Onsdag 24. januar var de 27 elevene i 6. klasse ved Rindal skole på "Fysikkløypa" ved NTNU sammen med kontaktlærerne og noen foreldre, forteller Vigdis Løkhaug Kvam.
Det ble laget diode-edderkopper, vi fikk prøve hvordan lydbølger gikk, vi var inne i et klangrom, og et rom der de testet bl.a. høyttalere. Der var det mørkt og nesten 1 meter glava i tak, vegger og gulv. Vi fikk prøve å lage ulike mønster når vi hadde flere speil, vi kokte vatn og så på regnbue gjennom noen spesielle briller. - Tror ikke det var den verste skoledagen, akkurat, selv om vi ikke var ferdig med "skoledagen" før klokka nærmet seg 7 om kvelden!
Skoler, lærere og elever inviteres til å søke om ’Adèle La Roche stipendet’ innen kjemi
En gang i året deler Roche Norge ut et kjemistipend på kr. 200 000,-. Skoler, realfagslærere, kjemilærere og elever i grupper eller enkeltvis kan søke. Stipendets mål er å muliggjøre gjennomføring av kjemiprosjekter utover det som er mulig over skolenes egne budsjetter. Søknadsfristen er 1. april 2007.
Som storforbruker av realfagskompetanse ønsker Roche Norge å invitere elever og lærere, hver for seg eller i samarbeid, til å utvikle og gjennomføre kjemiprosjekter utover det vanlige. Forutsetningen for å komme i betraktning er at prosjektet bidrar til økt interesse for, og kunnskap om faget kjemi. Det årlige stipendbeløpet kan deles ut samlet eller fordelt på flere prosjekter.
Klarer elgen å tilpasse seg de framtidige miljøforandringer?
Det spørsmålet stilles nå av en rekke forskere fra Nina og NTNU som ønsker å sette i gang et større prosjekt for å finne fram til elgens genetiske struktur. Prosjektet har en prislapp på nesten to millioner kroner, og er basert på vevsprøver fra elg i alle elgjaktkommuner her i landet.
Smelting, svevende baller og andre spennende eksperimenter. Fysikk-løypa arrangeres i år for tredje gang og gir sjetteklassinger innføring i morsom fysikk.
Lunkent kokende vann: Ola Belsvik (11) trekker opp sprøyta og finner ut at vann ikke trenger å være 100 grader for å koke hvis trykket er lavt.
Foto: Tone Fridén
Elektrisitet, magnetisme, lyd, lys og vann kan bli til spennende eksperimenter på NTNU. I dag er det elever fra Støren og Ranheim som får følge av erfarne realfagsstudenter rundt i løypa. Det hele tar litt over tre timer.
– Bølgjekraftbygging kunne vore norsk storindustri
– Den norske bølgjekraftindustrien kunne ha vore leiande i verda. Han kunne ha vore like stor som den danske vindkraftindustrien, seier professor emeritus Johannes Falnes.
Dansk vindkraftindustri har vakse seg stor, og vindmøller har vorte ei viktig dansk eksportvare. Dei siste tiåra har sysselsetjinga auka sterkt.
- Norsk bølgjekraftindustri kunne i dag ha vore like viktig, om styresmaktene hadde satsa her i landet, men det gjorde dei ikkje, trass i at Noreg var eit føregangsland på bølgjekraftteknologi for 25 år sidan.
Temperaturen i Trondheimsfjorden har økt dramatisk det siste tiåret. Fortsetter den globale oppvarminga kan store deler av torskebestanden i fjorden forsvinne
Nye temperaturmålinger i Trondheimsfjorden viser en dramatisk utvikling. Etter flere tiår med stabile målinger peker kurven nå bratt oppover.
Modellering, instrumentering og styring i marin yngelproduksjon er tema i doktoravhandlingen til sivilingeniør Morten Omholt Alver.
Morten Omholt Alver disputerer for graden PhD ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Arbeidet kan på lengre sikt føre til bedre lønnsomhet og forutsigbarhet i produksjonen av marin yngel, og danner grunnlag for videre akademisk arbeid innenfor området.
I vinter kommer 1300 skoleelever i Nord- og Sør-Trøndelag til å tråle Fysikkløypa i Realfagsbygget og Elektrobygget ved NTNU i Trondheim. Startskuddet går 22. januar.
– Hensikten er å stimulere til bedre rekruttering til realfag. Vi vet at det skjer noe med interessen omtrent i 13-14-årsalderen, derfor vil vi gi elevene en vitamininnsprøytning før nysgjerrigheten dabber av. Målet er ikke bare å inspirere elevene, men selvsagt også lærerne. Samtidig er dette nyttig formidlingstrening for studenter ved NTNU, sier Nils Kristian Rossing, universitetslektor ved Skolelaboratoriet NTNU til Universitetavisa. Fysikkløypa arrangeres av Institutt for fysikk, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Skolelaboratoriet, samt Vitensenteret.
