Presserom
Aktuelle saker
Detektorfunn
Detektorbruk er en lovlig aktivitet og museet ønsker å opprettholde en aktiv dialog med miljøene. Vi ser gjerne at detektorbrukerne organiserer seg. Det gjør det lettere for oss å nå ut med informasjon både om lovverk og forsvarlig oppbevaring frem til innlevering.
Lite svin på skogen i norsk julemat
Lurer du på om det virkelig er gris i medisterkakene, sild i tomatsild, storfe i julepølsa eller ansjos i juleansjosen? DNA-strekkoding kan berolige deg.
Velkommen av havet – historien bak smaken
Langs Trøndelagskysten bugner det av smakfulle marine råvarer. I perioden 11.-28. november får over 1000 elever fra 4., 6. og 9. trinn en unik formidlingsopplevelse der de selv skal kunne se, kjenne, lukte og smake på flere av de spiselige artene vi finner langs kysten og spesielt i den artsrike Trondheimsfjorden.
Bilder på Flickr
Til bruk i Norge, frigir NTNU Vitenskapsmuseet våre foto og data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). For bruk også internasjonalt, frigir vi våre foto og data under Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC BY 3.0) Gjenstandsfoto må bestilles. Se også NTNU Vitenskapsmuseets policy for deling av foto og data.
Kontaktperson for pressen
Kommunikasjonsleder
Tove Eivindsen
Mobilnummer 97113297 og e-post tove.eivindsen@ntnu.no
Arrangement
Navn og logo
Vårt navn er NTNU Vitenskapsmuseet.
Laste ned logoer
Vi følger NTNUs grafiske profil, som kan lastes ned her:
Selvhjelpspakken
Bakgrunn
Bever
Beveren er ett av "urdyra" i Norge og var blant de første innvandrerne etter istida for omkring 10 000 år siden. Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kilo.
DNA-strekkoding
På tilsvarende måte som varer i butikken har en unik strekkode, har artene i naturen som regel en unik signatur i sitt arvestoff. DNA-strekkoding – ofte kalt DNA-barcoding - utnytter likheter i organismers arvestoff til identifisering av arter.
Hoggorm
Et sikkert vårtegn er de første hoggormmeldingene fra Sør- og Østlandet til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. De fleste har et spesielt forhold til denne slangen, i regelen et negativt forhold.
Insekter i juletrær
Småkrypene i treet er like naturlige som treet selv og noe vi må regne med når vi tar naturen med inn.
Kulisteinen
Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til det tidlige 1000-tallet, betegnes som Norges dåpsattest fordi det er første gang vi kjenner til at navnet "Norge" er brukt på norsk jord.
Sørsamene
Det tradisjonelle bosetningsområdet for samene er i de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og på Kola. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Femunden og Hedmark i sør.
Trekkfugler
I oldtiden trodde Aristoteles at noen fuglearter hver vår og høst forvandlet seg til andre arter, eller at de gikk i dvale om vinteren. I dag vet vi bedre.