Vold i nære relasjoner
Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem, og
innebærer store fysiske og psykiske plager for ofrene. Vold i nære relasjoner
utøves for det meste av menn, og ofrene er kvinner og barn. Barn som ikke selv
er direkte offer for vold blir like skadet og får like store psykiske problemer
og blir indirekte selv offer for fars vold mot mor. Slike overgrep blir ofte
benevnt som familievold, et slikt begrep gir inntrykk av at de ulike
partene i familien har samme ansvar for volden og er ikke egnet som beskrivelse
for det som faktisk skjer.
Volden innebærer i de verste tilfellene at kvinner og deres barn
må leve med skjult identitet og adresse.
Det er først i de senere år at mannens ansvar for volden og
voldshandlingene er satt i sentrum, noe som blant annet innebærer at
voldsutøveren nå kan dømmes til å flytte fra familiens bolig.
Fra 1980-årene og fram til i dag er det etablert 50 krisesentre
rundt om i landet som gir et lavterskeltilbud til kvinner som opplever vold i
familien. Tilbudet har stort sett offentlig finansiering gjennom kommuner og
stat.
I Familiemeldingen (St.meld. 29 2002/2003 Om familien –
forpliktende samliv og foreldreskap) er kapittel 6 viet omtale av problemet
vold i nære relasjoner.
Stortinget ba i anmodningsvedtak 95 for 2003 regjeringen v.
Justisdepartementet om å utvikle et landsdekkende tilbud til menn som utøver
vold i nære relasjoner.
Regjeringen la i 1999 fram handlingsplanen ”Vold mot kvinner” som
ble gjennomført i perioden 2000 – 2003. I desember 2003 la Kvinnevoldsutvalget
fram sin innstilling NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold (menns vold mot
kvinner i nære relasjoner), som ble sendt på høring med frist mars 2004.
Utvalget presenterer her i hovedsak at menn som utøver vold mot kvinner må
stilles til ansvar for sine handlinger, at rettighetene til voldsofrene må
styrkes og at det blir flere og bedre tjenester til voldsofrene. I juni 2004 la
justisministeren fram en oppfølgende handlingsplan – Vold i nære relasjoner –
for perioden 2004 - 2007. Planen koordineres av Justisdepartementet og gjennomføres
i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
