Samferdselsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Bokmål    Sámegiella    Lytt til teksten     Utskriftsvising  
Liknande dokument  


Løyver

Informasjon om løyver

Løyver
Hvorfor har vi løyveordning?
Løyver
Godsløyve
Turvognløyve
Buss- og båtruter rute innen en fylkeskommune
Fylkeskryssende bussruter
Nedleggelse av rutedrift
Drosjeløyve
Selskapsvognløyve
Løyve for transport for funksjonshemmede
Egentransport av gods

Vilkår for å få løyver
Krav til vandel
Krav til økonomi
Krav til faglige kvalifikasjoner
Drosjeløyve
Når et selskap søker om løyver

Internasjonal transport

Behandlingsgebyrer

Kontroll etter yrkestransportloven



Løyver

Hvorfor har vi løyveordning?

Ordningen med løyve for yrkesmessig person- og godstransport med motorvogn (bil, buss, lastebil) og fartøy skal bidra til at

  • Transporten skjer på en sikker måte
  • Publikum, kunder og brukere får et godt transporttilbud, med tilfredsstillende kvalitet og god service
  • Transporten skjer på en måte som er innenfor regel- og avtaleverk om like konkurransevilkår, blant annet i tråd med bestemmelser i EØS-avtalen.

Løyver

Enhver som skal drive godstransport med motorvogn over 3500 kg eller persontransport mot vederlag må ha løyve. Med å ”drive" transport menes her all transport, med unntak av rent sporadisk transport. Det vil si at privatpersoner, eller for eksempel et idrettslag, i enkeltstående tilfeller kan gjennomføre et transportoppdrag uten løyve.

Vederlagsbegrepet favner vidt og omfatter enhver form for godtgjørelse som følge av utført transportoppdrag. Som vederlag regnes all form for betaling, slik som penger eller naturalytelser, uavhengig om vederlaget gir fortjeneste eller ikke.

Godsløyve

Godsløyve gir innehaveren rett til å drive godstransport med motorvogn over 3500 kg. Enhver som oppfyller kravene til vandel, økonomi og faglige kvalifikasjoner har krav på tildeling av godsløyve.

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Turvognløyve

Turvognløyve gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for over åtte personer, i tillegg til sjåføren.

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Buss- og båtrute innen en fylkeskommune

Den som ønsker å drive persontransport i rute innen et fylke må i tillegg til turvognløyve ha et eget ruteløyve, enten transporten skal drives med buss eller båt.

Ruteløyvet er behovsprøvd. Fylkeskommunen vurderer behovet for rute på den aktuelle strekningen.

For ruter innen en fylkeskommune er det fylkeskommunen som utsteder løyver.

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Fylkeskryssende bussruter

Samferdselsdepartementet er løyvemyndighet for fylkeskryssende bussruter.

Ved "Stortingsmelding nr. 26 (2001 – 2002) Bedre kollektivtransport" ble tildeling av fylkeskryssende bussruter liberalisert. Dette innebærer at behovsprøvingen i praksis avgrenses til avklare forholdet til lokale bil- og båtruter som inngår i det fylkeskommunale tilskuddsansvaret.

Fylkeskommunen kan sette vilkår om avgrensning av lokaltrafikk, eller forby slik trafikk. Fylkeskommunen kan også komme med pålegg om andre vilkår som ivaretar hensynet til lokal kollektivtransport.

For mer informasjon, se:

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Fylkeskommunen forbereder saken på vegne av Samferdselsdepartementet og kommer med innstilling til vedtak.

Tildelt løyve er ikke til hinder for at det senere kan tildeles parallellkonsesjon, det vil si at flere selskaper kan få konsesjon for drift av bussrute på samme strekning.

Nedleggelse av rutedrift

Ved nedleggelse av rutedriften skal løyvehaver varsle løyvemyndigheten to måneder før nedleggelsen av ruten. Ruten kan legges ned på kortere varsel med løyvemyndighetens samtykke.

For fylkesinterne ruter, eller fylkeskryssende ruter hvor en fylkeskommune har truffet vedtak etter delegert fullmakt fra Samferdselsdepartementet, skal slikt varsel sendes den fylkeskommune som har truffet vedtak i saken.

For fylkeskryssende ruter hvor Samferdselsdepartementet har truffet vedtak om løyve, skal varsel sendes til den fylkeskommunen som har forberedt saken, som sender den videre til Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet kan samtykke i eventuell nedleggelse på kortere varsel enn to måneder.

Drosjeløyve

Fylkeskommunene/Oslo kommune er løyvemyndighet for drosjetransport med motorvogn.

Drosjeløyve gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser, i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for opptil 16 sitteplasser, i tillegg til førersetet.

Drosjeløyve er behovsprøvd. Det vil si at fylkeskommunen vurderer behovet for drosjeløyver før løyve eventuelt utstedes.

Dersom et løyve blir ledig som følge av dødsfall eller oppsigelse, har søker med minst to års ansiennitet som full tids drosjefører i løyvedistriktet fortrinnsrett til det ledige løyvet.

Fylkeskommunen avgjør på hvilke vilkår tildelingen av nye løyver skal skje.

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Selskapsvognløyve

Selskapsvognløyve gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser, i tillegg til førersetet. Det stilles krav om at motorvognen som benyttes kun brukes til slik transport. Løyvet er behovsprøvd.

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Løyve for transport for funksjonshemmede

Løyve for transport for funksjonshemmede gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og utstyrt for transport for funksjonshemmede, i samsvar med gjeldende bestemmelser om tekniske krav til motorvognen som benyttes til slik løyvepliktig transport. Løyvet er behovsprøvd.  

Søknad om løyve sendes til fylkeskommunen der søkeren har sin forretningsadresse.

Egentransport av gods

Med egentransport av gods menes transport av eget gods når transporten er ledd i annen næringsvirksomhet. Slik transport trenger ikke løyve.

For mer informasjon, se yrkestransportloven Kap. 4.

Vilkår for å få løyve

Adgangen til å drive godstransport med motorvogn over 3500 kg eller persontransport mot vederlag forutsetter at den personlige løyvehaver eller daglig leder i selskapet oppfyller visse krav til vandel, økonomi og faglige kvalifikasjoner.

Krav til vandel

Vandel dokumenteres ved at politiattest, som ikke er eldre enn tre måneder, legges ved søknaden om løyve. Politiattest får du ved å kontakte politiet der du bor. Vær forberedt på at det kan ta noe tid å få utstedt en politiattest.

Ny politiattest skal oversendes løyvemyndigheten hvert femte år fra sist utstedte politiattest. Du vil få beskjed fra løyvemyndigheten i god tid før du må forelegge ny politiattest.

For en personlig løyvehaver/enkeltpersonforetak er det vedkommende selv som må framlegge politiattest.

Kravet til vandel anses ikke å være oppfylt dersom søkeren:

  • er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet
  • er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse innen visse rettsområder

For mer informasjon om kravet til vandel, se forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy § 6.

Krav til økonomi

Krav til økonomi oppfylles ved at søknaden vedlegges en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap, attest fra kommunekasser, attest fra skattefogd og utskrift fra konkursregisteret. Attestene må ikke være eldre enn tre måneder.

Garanti fra bank eller forsikringsselskap(garantist) skal være utstedt på fastsatt blankett og sendes direkte fra garantist til løyvemyndigheten. For perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2009 skal garantien for det første løyvet innen en løyvekategori være på 75 000 kroner og for de øvrige løyver innen samme løyvekategori skal garantien være på 42 000 kroner.

For mer informasjon om fastsetting av garantibeløp, se rundskriv N-4/2000 Forskrifter om endring av Samferdselslovens forskrifter m.v.

Økonomikravet ansees ikke for å være oppfylt dersom søkeren har vesentlig forfalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser. Det er ikke satt noen fast beløpsgrense for slik vesentlige forfalte restanser. Vurdering om økonomikravet er oppfylt er overlatt til den enkelte løyvemyndighet.

For mer informasjon, se rundskriv N-3/2003 Nye forskrifter til yrkestransportlova

Kreditorer må henvende seg til garantisten for å melde krav i henhold til garantien. Opplysninger om hvem som er garantist fås ved å henvende seg til fylkeskommunen der vedkommende transportør har sin forretningsadresse.

Krav til faglige kvalifikasjoner

Den som søker om løyve anses å være faglig kvalifisert når han kan legge frem vitnemål for bestått eksamen, eller allerede har løyve for den løyvetype det søkes om.

Løyveutdanningen består av fem deler:

  1. samferdsel
  2. persontransport
  3. godsbehandling
  4. ledelse og økonomiske styring
  5. teoridel til førerprøven klasse C, CE og D

Delene 1 – 4 er basert på fag i den videregående skole. Eksamen i samtlige deler av løyveutdanningen må være bestått for å få godkjent løyveutdanningen. Denne løyveutdanningen kvalifiserer søkeren til løyver for alle løyvekategorier.

Søker kan dokumentere sine faglige kvalifikasjoner ved avlagt eksamen i Transportfag VK I, fagbrev som yrkessjåfør, terminalarbeider, renovatørarbeider eller NKI-skolens løyvekurs. I tillegg må teoridelen til førerprøven klasse C, CE og D være bestått.

For søkere født før 01.01.1978 kan det foretas en vurdering av realkompetanse. Søker kan da tildeles løyve på bakgrunn av tilstrekkelig dokumentert realkompetanse. Ta kontakt med fylkeskommunen der du bor for ytterligere informasjon om hvordan du skal få dokumentert din realkompetanse. 

For mer informasjon om godkjent løyveutdanning for person- og godstransport, se rundskriv N-4/2002 Nytt rundskriv om godkjent løyveutdanning for person- og godstransport. Oppheving av rundskriv N-7/2001 og N-2/2002

Søkere til drosjeløyve kan avlegge eksamen i NKI-skolens taxiløyvekurs. Bestått eksamen i taxiløyvekurset gir bare tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner til å ta ut drosjeløyve, selskapsvognløyve og løyve for transport for funksjonshemmede.

Den som allerede har løyve innen en løyvekategori og ønsker å ta ut flere løyver innen samme løyvekategori i nytt selskap, eller omdanne et enkeltmannsforetak til annen selskapsform, trenger ikke oppfylle nye krav til faglige kvalifikasjoner. Drosjeløyve tildelt person kan ikke senere overføres til selskap eller juridisk person selv om det er samme interessent som står bak selskapsdannelsen.

Dersom søker har hatt opphold i den løyvepliktige virksomheten (som opphold regnes en hver periode uten løyve, uavhengig av lengden på denne perioden) må søker kvalifisere seg på nytt.

Når et selskap søker om løyver

Når et selskap søker om løyver er det daglig leder som må oppfylle kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner. Ved opprettelsen av et nytt selskap må både daglig leder og selskapet oppfylle kravet til økonomi.

I aksjeselskap, kommandittselskap, samvirkelag og interkommunale selskap er det daglig leder i selskapet som må fylle kravene til vandel og økonomi. Hvert enkelt selskap behandles som et selvstendig rettssubjekt – det vil si at hvert enkelt selskap må oppfylle kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner.  Det er ikke tilstrekkelig at et morselskap oppfyller disse kravene.

I selskap av en viss størrelse, kan departementet innvilge dispensasjon, slik at den som har ansvaret for selskapets transportvirksomhet oppfyller kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner. Det er da en forutsetning at transportvirksomheten, uten å være utskilt som eget rettssubjekt, likevel er å regne som en ”selvstendig” enhet.

I ansvarlig selskap (ANS eller DA) er det tilstrekkelig at en av deltakerne oppfyller kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner. Selskapet kan også ansette en daglig leder. Som for aksjeselskaper er det da tilstrekkelig at denne personen oppfyller kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner. 

En stiftelse forvaltes av et styre, og det er styrets leder, eller den som har ansvar for transportvirksomheten, som må oppfylle kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner.

Dersom en godkjent daglig leder slutter i sin stilling faller løyvene bort, dersom det ikke innen tre måneder dokumenteres at det er ansatt en ny daglig leder som oppfyller kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner.

Løyveordningen for drosje er basert på prinsippet om personlige og selvstendig drosjeeiere. Kun i de tilfeller hvor det ikke finnes fortrinnsberettigede søkere, kan løyve tildeles et selskap

Internasjonal transport

Internasjonal transport deles inn i fire hovedtyper:

  1. Bilateral transport: Transport med utgangspunkt i den staten hvor transportøren er hjemmehørende og endepunkt i en annen stat.
  2. Transittransport: Transport med utgangspunkt i en av to stater, og som kjører gjennom en annen stat uten å sette fra seg eller ta opp last eller passasjerer.
  3. Tredjelandstransport: Transport mellom stater hvor transportøren ikke hører hjemme
  4. Kabotasje: Transport hvor en transportør fra en stat driver transport mellom to steder i en annen stat.

Internasjonal transport kan utføres ved hjelp av følgende avtaler eller tillatelser:

For mer informasjon, lisenser og søknadsskjema – kontakt Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Behandlingsgebyrer

Ved utstedelse av løyve eller duplikatdokument skal søker/løyvehaver betale fire ganger rettsgebyret avrundet nedad til nærmeste 100 kr. Fra 1. januar 2006 er rettsgebyret kroner 860,-. Behandlingsgebyret er i dag på kroner 3 400 og betales til Vegdirektoratet eller en fylkeskommune avhengig av hvem som behandler søknaden din.

Ved innlevering av løyvedokument eller utstedt duplikatdokument betales et returbeløp på 1,5 ganger rettsgebyret til løyvehaver. Returbeløpet er i dag på kroner 1 200.

Når løyvehaver dør, går konkurs eller løyvet blir tilbakekalt, utbetales ikke returbeløp.

For mer informasjon om i hvilke tilfeller det skal betales gebyr i forbindelse med utstedelse av løyvedokument, se rundskriv N-4/89 Gebyrer for løyver etter samferdselslova

Det betales ikke behandlingsgebyr ved utstedelse av ruteløyver.

Kontroll etter yrkestransportloven

Politiet, Statens vegvesen eller annen offentlig tjenestemann som departementet gir fullmakt, har rett til å utføre kontroll etter yrkestransportloven. I all hovedsak foregår løyvekontrollen i tilknytning til annen utekontroll.

Ved kontroll skal retningslinjene for kontroll etter yrkestransportloven følges.