Flyktningespørsmål
Flyktninger
og internt fordrevne
Tiltak for flyktninger og
internt fordrevne er prioriterte målsettinger for norsk humanitær bistand, som
en del av norsk MR-politikk. Særlig internt fordrevne får ofte ikke den hjelpen
de har behov for.
En rekke konflikter har ført til et stort antall flyktninger og
internt fordrevne med behov for betydelig humanitær hjelp. UNHCR har ansvar for
vel 19,2 millioner personer. Av disse har 9,2 millioner krysset en
internasjonal grense, en nedgang i løpet av 2004. De øvrige er for det meste
internt fordrevne. Ifølge estimater er det totalt nær 25 millioner internt
fordrevne. Selv om disse i utgangspunktet faller utenfor UNHCRs mandat, har
UNHCR i enkelte situasjoner fått i oppdrag å bistå internt fordrevne personer.
Det er likevel på det rene at internt fordrevne i mange situasjoner ikke får
tilstrekkelig beskyttelse og humanitær bistand. Tiltak for internt fordrevne er
derfor høyt prioritert i Norges humanitære bistand.
Størstedelen av den humanitære bistanden gis i områder der det
pågår væpnede konflikter. Dette illustrerer at de humanitære utfordringer
verdenssamfunnet står overfor, primært har politiske årsaker. Det er derfor
viktig å se den humanitære bistand i sammenheng med arbeidet for fred og forsoning.
De fleste konfliktene forekommer innenfor, snarere enn mellom stater, eller de
utspiller seg på flere lands territorium, men med borgerkrigens karakteristika.
Tendensen har vært at konfliktene blir mer langvarige, at sivile – særlig
kvinner og barn – blir mer utsatt og i stadig større omfang oppfattes som
angrepsmål i konflikter. Dette har også i økende grad skjedd med humanitære
hjelpearbeidere i felt.
Menneskerettighetssituasjonen er spesielt alvorlig i
konfliktområder. Grove brudd på menneskerettigheter preger dessverre fortsatt
hverdagen i altfor mange utviklingsland. Kampen mot internasjonal terrorisme
har skapt situasjoner som setter menneskerettighetenes ukrenkelighet på prøve.
Minetiltak er i mange situasjoner avgjørende for gjenoppbygging og
normalisering av livsgrunnlaget i samfunn som har vært rammet av krig og
konflikt. Støtte til minerelaterte tiltak bevilges over flere budsjettposter.
Tiltakene omfatter behandling, rehabilitering og reintegrering av mineofre,
minerydding, tillitskapende tiltak, opplysningsarbeid, forebyggende tiltak og
støtte til arbeidet under Minekonvensjonen. Det legges for hvert område vekt på
styrking av lokal kompetanse.
De norske midlene skal brukes til å gi beskyttelse, yte rask,
effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til flyktninger, internt
fordrevne og andre som er rammet av nødsituasjoner som følge av krig og
konflikt.
Samtidig er det viktig å bidra til forebygging av humanitære
kriser gjennom støtte til politiske prosesser for fred, forsoning og demokrati
samt fremme av menneskerettighetene. Det er også en viktig målsetting å bidra
til bedre beskyttelse av sivile i væpnete konflikter. Regjeringen vil vektlegge
å støtte globalt menneskerettighetsarbeid og tiltak i utviklingsland med en
særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon. I denne forbindelse er det viktig
å ha et særlig fokus på menneskerettighetsforsvarere.
Det legges vekt på å bidra til økt kunnskap om og respekt for
internasjonal humanitær rett. Rettigheter og beskyttelse søkes integrert i den
humanitære bistanden, herunder også kjønnsdimensjonen og tiltak for å beskytte
barn i krig og konflikt. Kvinners deltakelse bør også sikres. Tiltak mot
seksuelle overgrep vil bli prioritert. Arbeidet for internasjonal oppfølging av
Konvensjonen om forbud mot antipersonellminer og støtte til humanitære
minetiltak videreføres. Man vil videreføre støtte til arbeidet for å hindre
humanitære problemer knyttet til illegal omsetning og bruk av håndvåpen.
Regjeringen ønsker å bidra til at flere land deltar aktivt i det
humanitære hjelpearbeidet. I samarbeid med FNs kontor for humanitær
koordinering arbeider Norge for å lage partnerskapsordninger mellom FN,
tradisjonelle giverland og land i den tredje verden for å legge forholdene til
rette for bl.a. økte personellbidrag. Man vil videre arbeide for å gjøre den
internasjonale humanitære dialog mer inkluderende enn den er i dag, hvor et
fåtall vestlige land dominerer.
Innsatsen konsentreres om land der det er store udekkede
humanitære behov, og der tiltakene støtter opp under freds- og
forsoningsprosesser. Regjeringen legger vekt på å bidra til bedre koordinering
mellom humanitære og politiske tiltak slik at humanitær bistand blir et
supplement til, og ikke en erstatning for, politisk handling. Dette innebærer
at humanitær innsats bør sees i sammenheng med støtte til politiske prosesser
for fred, forsoning og fredsbyggende tiltak. Tilsvarende er det viktig å skape
størst mulig klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats, slik at
humanitære grunnprinsipper som humanitet, upartiskhet og nøytralitet ikke
undergraves. Fra norsk side har man særlig engasjert seg for å sikre at slike
prinsipper ivaretas innenfor FNs fredsoperasjoner og i forbindelse med
Provincial Reconstruction Teams (PRT) i Afghanistan. En viktig utfordring er
også planlegging av innsatser etter konflikt. Det legges i denne sammenheng opp
til samordning mellom virkemidlene under denne posten og kapittel 162 post 70
Overgangsbistand.
Målet for Regjeringens menneskerettighetspolitikk er å bidra til
økt respekt for menneskerettighetene, nasjonalt og internasjonalt. Dette
innebærer å fremme og sikre bedre etterlevelse av statenes
menneskerettighetsforpliktelser.
Prioriterte grupper er barn, kvinner, minoriteter og urfolk.
Innsatsen for menneskerettighetsforkjempere videreføres og trappes opp.
Arbeidet for ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, bekjempelse av tortur
og rasisme samt økonomiske og sosiale rettigheter vil vektlegges. Arbeidet til
FNs høykommissær for menneskerettigheter gis høy prioritet. Regjeringens arbeid
med menneskerettighetsdialoger med utvalgte land – Kina, Indonesia og Vietnam –
vil i tråd med Sem-erklæringen bli videreført og forsterket i 2006.
Dialogarbeidet veksler mellom Norge og dialoglandene, blant annet ved at det
holdes møter i Norge. . Videre vil støtte til tiltak som understøtter
næringslivets samfunnsansvar, blant dem FNs Global Compact og Extractive
Industries Transparency Initiative (EITI), prioriteres.
Lenker
