Utviklingssamarbeid

Utviklingspolitikk og kamp mot fattigdom er de siste årene blitt satt stadig høyere på den internasjonale dagsorden. I sentrale fora som FN, de internasjonale finansinstitusjonene (IMF, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og G8 er det i dag løpende drøfting av de politiske og finansielle utfordringene for å nå de åtte tusenårsmålene innen 2015. Det er også etablert en stor grad av internasjonal enighet både om de sentrale målene og nødvendige virkemidler for å nå dem.

1. april 2004 overtok Utenriksdepartementet ansvaret for stat-til-stat-bistanden etter Norad. Dermed har Utenriksdepartementet det samlede ansvaret for norsk bistand, fra strategisk planlegging og poltikkutforming til forvaltning av bistandsmidlene gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. Fagetaten Norad skal bidra til effektiv forvaltning av bistandsmidler og sørge for at det norske utviklingssamarbeidet kvalitetssikres og evalueres. Norad har også ansvaret for den bistanden som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner.

Til tross for at norsk bistand utgjør en liten del av den samlede bistanden globalt sett, kan Norge gjennom målrettet bruk av ressursene bidra til å bekjempe fattigdom. Fattigdom er vår tids største utfordring. Over en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det er derfor en målsetning for den norske regjering å øke bistandens andel av BNI til 1%.

Daværende regjering la våren 2002 fram handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør. Den legger grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk med kamp mot fattigdommen i sentrum. Arbeidet med en helhetlig utviklingspolitikk ble videreført i St.meld. nr. 35 (2003-2004): ”Felles kamp mot fattigdom”.

Kampen mot fattigdom dreier seg om å bidra til at menneskerettighetene kan innfris for alle. Utviklingspolitikk dreier seg derfor ikke om veldedighet, men er basert på prinsippet om grunnleggende menneskeverd for alle.

Norges bistandsbudsjett i 2005 er på NOK 16,6 mrd. Dette er en økning på NOK 1,7 mrd. fra 2004, og tilsvarer 0,95 % av BNI. I 2004 utgjorde den multilaterale bistanden omlag NOK 4,5 mrd., mens omlag NOK 8,6 mrd. ble gitt som bilateral bistand (inkl. såkalt multi-bi bistand). Regjeringen går inn for at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. De frivillige organisasjonene er en viktig samarbeidspartner innen norsk bistandsarbeid. I 2004 ble i overkant av NOK 3 mrd. av bistanden kanalisert via frivillige organisasjoner.

Av den bilaterale bistanden mottok Afrika 47%, mens 16% gikk til Asia og Oceania.

Norge har i alt 7 hovedsamarbeidsland. Disse er Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia, samt Bangladesh og Nepal.

For mer statistikk, se Norads nettsider.

Se også UDs verdenskart som blant annet inneholder informasjon om land som er berettiget til å motta bistand, utbredelse av aids, Human Development Index, fruktbarhetstall, befolkningsvekst og brutto nasjonalprodukt.