Styringsparameter

Beskrivelse av: Effekter, Effektivitet, Kvalitet, Produktivitet, Resultatmål, Styringsparameter

Mål- og resultatstyring som er det overordnede styringsprinsippet på og mellom alle nivåer i staten, forutsetter at mål angis og at resultater måles og følges opp. Mål for en virksomhet formuleres på ulike nivå. For å kunne måle og følge opp resultater må overordnede mål konkretiseres gjennom styringsparametere. Styringsparametere beskriver hvilke resultater det skal innhentes informasjon om til bruk i styringen. Styringsparametere kan defineres slik:
Styringsparameter er alle typer målemetoder eller kvalitative vurderinger som brukes i styringen av virksomheten på ulike nivåer. Styringsparametere måler eller beskriver direkte eller indirekte i hvilken grad virksomheten når sine overordnede mål i en gitt periode (eksempelvis et budsjettår). For hver styringsparameter kan det settes et konkret ambisjonsnivå for hvilke resultater som skal nås i den aktuelle perioden. Dette kalles gjerne et resultatmål.

Fordi overordnede mål er generelt formulert, dekker de som oftest et bredt innhold. En styringsparameter dekker som oftest bare en enkelt side ved det overordnede målet. For å kunne vurdere måloppnåelse er man derfor avhengig av å kunne måle flere dimensjoner ved de overordnede målene. Det er viktig å velge parametere som gir en god helhetlig styring av virksomheten.

Styringsparametere bør velges slik at de samlet sett gir et godt helhetsbilde av virksomhetens relevante resultater på alle viktige tjenesteområder. Å måle og følge opp alt gir imidlertid ikke god styring. Ledelsen på hvert nivå i en virksomhet bør derfor velge ut et mindre antall styringsparametere som er prioritert til bruk i den aktive styringen av virksomheten i henhold til strategi og utpekte satsingsområder.

Det er mange hensyn som må tas når styringsparameterne utformes og velges for at de skal kunne fungere godt i styringen. Blant annet bør styringsparameterne måle resultater som ledelsen på det aktuelle virksomhetsområdet selv kan påvirke gjennom sin innsats, de bør være pålitelige og verifiserbare og nytten av styringsparameterne må vurderes i forhold til kostnadene ved å frembringe informasjonen.

Styringsparametere kan deles inn i følgende fem hovedgrupper knyttet til resultatkjeden. Resultatkjeden er en modell som beskriver hvordan en virksomhet via ulike aktiviteter omformer innsatsfaktorer til produkter eller tjenester som er rettet mot eksterne brukere og samfunnet:

 

Kroner/volum:
Volum betyr "omfang" eller "mengde" og kan uttrykkes i antall, meter, kilo, kroner eller andre relevante enheter. Volum er en enkel og mye brukt styringsparameter som er relevant for alle leddene i resultatkjeden. Det er blant annet vanlig å måle omfanget av produserte produkter eller tjenester med relevante volummål.

Den samlede bruken av innsatsfaktorer ((ressurser) kan måles i kroner. Det er sjelden en god styringsparameter i seg selv, men er vist i figuren over fordi den kan inngå i beregning av produktivitet og effektivitet.

Produktivitet:
Produktivitet er en måleenhet som viser forholdet mellom produsert mengde og kroner eller volum av innsatsfaktorer. Produktivitet viser hvor mye virksomheten får ut av gitte ressurser og er derfor en viktig styringsparameter. Ved å måle produktiviteten forsøker vi å svare på om virksomheten produserer uten å sløse med ressursene. Måling av produktivitet bør ses i sammenheng med måling av kvalitet.

To sentrale produktivitetsbegrep er:

• Kostnadsproduktiviteten, som måles ved volum/kostnad, eksempelvis antall behandlede saker pr. million kroner.
• Enhetskostnaden måles ved kostnad/volum, eksempelvis gjennomsnittlig kostnad pr. behandlet sak i løpet av et år.

Kvalitet:
Kvalitet uttrykker nytteegenskaper ved produksjonen. Ulike egenskaper ved et produkt eller en tjeneste (eventuelt ved innsatsfaktorene eller aktivitetene) kan vurderes ut fra bestemte krav eller forventninger, slik at produktet eller tjenesten kan beskrives som mer eller mindre god og nyttig for brukerne og samfunnet.

Kvaliteten på en tjeneste har vanligvis mange dimensjoner. Vi kan skille mellom:

• Produksjonsorientert kvalitet, som måler egenskaper som kan registreres, telles og måles og vanligvis etterprøves, eksempelvis ansattes utdanningsnivå (innsatsfaktorer), antall avvik fra en standard (aktiviteter/produksjonsprosessen) eller ventetid før operasjon (tjenesten).
• Opplevd kvalitet, som måler noens subjektive vurdering av kvaliteten. Eksempelvis kan vi måle brukernes opplevelse av å motta tjenesten, dvs. i hvilken grad den svarte til deres forventninger.

Effekter:

En effekt er en forandring i tilstand hos brukerne eller i samfunnet som har oppstått som følge av virksomhetens tiltak, eksempelvis om en anti-røykekampanje har medført at flere har sluttet å røyke. Effektparametere gir informasjon om i hvilken grad formålet med virksomheten eller tiltaket er oppnådd og gir således viktig styringsinformasjon. Når man måler og vurderer effekter, kan det gjøres med ulik grad av sikkerhet for å påvise årsakssammenheng mellom innsatsen og effektene. I den løpende resultatmålingen må man vanligvis basere seg på å observere om tilstanden hos brukeren eller i samfunnet er endret, for deretter å forsøke å sannsynliggjøre at det er en årsakssammenheng mellom virksomhetens innsats og tilstandsendringen. Noen ganger kan det være mulig å gjennomføre et eksperimentelt opplegg, som har til hensikt å utelukke andre mulige forklaringer på tilstandsendringer.

Effektivitet:

Effektivitet viser forholdet mellom de oppnådde effektene og kroner brukt på innsatsfaktorene, og er et mål på effekten av en viss innsats i forhold til de ressursene som settes inn. Høy effektivitet er det overordnede målet for enhver styring i staten, og handler om i hvilken grad oppnåelse av virksomhetens formål står i forhold til ressursene som er brukt. Ved å måle effektivitet forsøker vi å svare på om virksomheten gjør de riktige tingene for de riktige brukerne uten å sløse med ressursene.

For å kunne måle effektivitet, må effektene kunne måles i kroner, slik at de kan holdes opp mot kostnadssiden av tiltaket. Et eksempel kan være verdien av oppnådd reduksjon i sykdomstilfeller som følge av forebyggende tiltak/kroner brukt på forebyggende tiltak.

Effekter er vanskelige å måle og enda vanskeligere å verdsette i kroner og i den løpende resultatmålingen kan det derfor være vanskelig å beregne effekter. I praksis gjøres effektivitetsvurderinger ofte ved å gjennomføre en (ved nye tiltak) samfunnsøkonomisk analyse (nytte-kostnadsanalyse), ved å måle effekter, produktivitet og kvalitet og ved evalueringer.

Relaterte temaområder:
Virksomhetsstyring

Se også:
Veileder i resultatmåling (2006)
Metodedokument for risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen (2005)

Referanse til:
Reglement for økonomistyring i staten §§ 4 og 7
Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 1.4 og 2.3

Sist oppdatert: 04.02.2007