Nyhetsbrev
Faglige nettverk
Økonomiregelverket
Samfunnsøkonomisk analyse
Evalueringer
Risikostyring
Mål- og resultatstyring
Ordsøk
Anskaffelser
Betalingsformidling
Bokføring
Inntekter
Lønn
Virksomhetsstyring
Diverse
Stikkordsregister
Tilskudd
Kontaktinformasjon
Til utskriftsvennlig side
Ettergivelse av krav

Ettergivelse av krav
I Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 5.4.4 fremgår det at:

Når et krav er ettergitt, er det ikke lenger rettslig bindende overfor debitor. Ettergivelse av statlige krav krever som utgangspunkt hjemmel i stortingsvedtak. Dersom det ikke er gitt en generell hjemmel i lov eller plenarvedtak, skal spørsmålet om ettergivelse forelegges Stortinget som egen sak. I mindre saker kan også Kongen og Finansdepartementet samtykke i at krav ettergis. Alle saker om ettergivelse, der det ikke foreligger hjemmel til dette i lov eller plenarvedtak, skal forelegges Finansdepartementet.

Virksomheten kan be om at krav skal ettergis ved foreleggelse til Finansdepartementet. Foreleggelse om ettergivelse må sendes av virksomheten til overordnet departementet. Departementet må deretter ta opp med Finansdepartementet hvordan saken skal behandles. Finansdepartementet vurderer om kravet kan ettergis og om ettergivelse kan vedtas av departementet selv, Finansdepartementet eller må sendes til Stortinget som egen sak.

Før virksomheten anmoder om ettergivelse av krav bør det være vurdert om kravet er rettslig bindende overfor debitor, da det i enkelte tilfeller ikke er behov for å anmode om ettergivelse, se opphørte krav. I tillegg må virksomheten kunne redegjøre for de ulike aktiviteter som er gjort for å få innfridd kravet, se omtale under oppfølging av krav og stille innkrevingen i bero.

 

Ved en anmodning om ettergivelse av krav bør virksomheten sammenstille dokumentasjonen som ligger til grunn for anmodningen og også gi en oversikt av følgende forhold som grunnlag for saksbehandlingen:

-         grunnlaget for kravet (gjelder avgifter, gebyrer), med grunnbeløpet (hovedstol), med angivelse av gebyrer og forsinkelsesrenter som er påløpt

-         tidspunktet kravet oppsto

-         tiltak som er gjort for å få betaling for eksempel ved inkasso eller tvangsfullbyrdelse

-         hvem som er skyldner(e)

 

Opphørte krav
I Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 5.4.5 fremgår det at:

Et krav kan opphøre slik at det ikke lenger er rettslig adgang til å gjøre det gjeldende. Dette gjelder for eksempel krav som er foreldet, ettergitt eller hvor ansvarssubjektet er falt bort.

Slike krav skal føres ut av reskontro og regnskapet, dersom dette ikke allerede er gjort.

 

Opphør av kravet kan blant annet inntre når

  •  kravet er ettergitt eller nedsatt, og eventuelle vilkår for lempingen er oppfylt. Det samme gjelder når kravet har vært omfattet av en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven og gjeldsordningen er gjennomført, dvs. at gjeldsordningsperioden er avsluttet.
  • kravet er foreldet
  • alle ansvarssubjekter er bortfalt. Dette kan blant annet gjelde:
    -         når et selskap med begrenset ansvar er opphørt etter gjennomført konkursbehandling eller av andre grunner er slettet i Foretaksregisteret, og kravet ikke kan fremmes mot andre, for eksempel den ansvarlige ledelse i medhold av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 17-1 eller lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 17-1.

    -         insolvente dødsbo når bobehandlingen er innstilt etter lov 21. februar 1930 om skifte § 33a, første ledd.

Dersom virksomheten vurderer at kravet kan anses opphørt etter ovennevnte vilkår skal kravet føres ut av reskontro og regnskapet, dersom dette ikke allerede er gjort. Virksomheten skal fremskaffe dokumentasjon som viser grunnlaget for at kravet er opphørt, og legge det ved saken og dokumentasjon for føringen i regnskapet.

 

Hvordan opphørte krav bokføres kan avhenge av om det tidligere er ført på en konto for avsetning av tap (se også omtale under stille innkrevingen i bero). Vi har derfor nedenfor vist to eksempler på fremgangsmåte for føre opphørte krav:

 

- Eksempel på føring, dersom kravet tidligere er ført på en konto for avsatt til tap:

 

 

Konto i regnskapet

Tekst

Kredit

Kundefordring (reskontro)

Opphør av krav

Kredit

Kundefordring (reskontro)

Purregebyr og renter beregnet på kravet

Debet

Avsatt til tap på fordring

Krav som stilles i bero

Debet

Avsatt til tap på fordring

Purregebyr og renter beregnet på kravet

 

Et krav er opphørt og senere betales inn av skyldner, skal som hovedregel beholdes av virksomheten og føres til inntekt på ymse inntekter (kapittel 5309 post 29). Virksomheten vil da måtte føre dette på ordinær måte som andre lignende krav, dvs. via en reskontro. Bokføringen av betalingen av tidligere opphørte krav vil da bli slik:

 

 

Konto i regnskapet

Tekst

Debet

Kundefordring (reskontro)

Kravet føres inn ”betalingen” gir grunnlag for dette

Kredit

Inntekt – ymse inntekter

Kravet som er betalt føres slik at det rapporteres som del av ymse inntekter

Kredit

Kundefordring (reskontro)

Kravet utlignes med betalingen

Debet

Bank

Betalingen av kravet

 



Relaterte temaområder:
Inntekter

Se også:

Oppfølging av krav som ikke betales som forutsatt

Stille innkrevingen i bero

Lov om skifte

Sist oppdatert: 08.10.2007

Quick search
Gå til ORDSØK
 English version
Kontakt oss
 

Kurs og seminarer høst 2007

SSØ-dagen 2008

SSØ-prisen 2008

Snarveier
Finansdepartementet
Ledige stillinger
Rapporter og publikasjoner
Riksrevisjonen
Statlige elektroniske blanketter
Økonomiregelverket

Senter for statlig økonomistyring, St. Olavs gate 25, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | Tel. : 400 07 997 | Faks: 22 98 70 00 | E-post: post@sfso.no

Tilbake til forsiden Kundenett Internett