
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer
Bruk av dispergeringsmidler
20.08.04 Dispergeringsmidler kan hindre og begrense akutt oljeforurensning. Riktig bruk av moderne dispergeringsmidler reduserer miljøbelastningen og er spesielt godt egnet til å beskytte sjøfugl og redusere oljeskade på kyst og strand.
Forskrift om bruk av dispergeringsmidler trådte i kraft 1. januar 2002. Regleverket inngår nå i forurensningsforskriften kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Forskriften åpner for effektiv bruk av dispergeringsmidler der en beredskapsanalyse viser at dette gir en netto miljøgevinst.
Netto miljøgevinst
Bruk av slike midler - som på mange måter kan sammenliknes med et oppvaskmiddel, men er spesialtilpasset for ulike oljetyper - skal dokumenteres i en beredskapsplan. Det er stilt spesifikke krav om testing av akutt giftighet og effektivitet.
Dispergeringsmidler vil kun bli benyttet der hvor tiltaket samlet sett gir netto miljøgevinst. Det er ikke aktuelt å bruke slike midler i gyteområder. SFT vil være spesielt kritisk til bruk i områder med dårlig vannutskifting og grunt vann.
Tiltak mot oljeforurensning
Akutt oljeforurensning kan medføre store skader i det marine miljøet. Skadepotensialet vil være svært avhengig av hvilke naturressurser som blir utsatt for olje, samt av type og mengde olje som slippes ut. Skadepotensialet av akutte oljeforurensninger er ikke alltid sammenfallende med størrelsen av forurensningen.
De vanligste bekjempelsesmetodene som brukes for å hindre og begrense effektene av oljeforurensning, er oppsamling med lenser og oljeopptakere og /eller bruk av dispergeringsmidler. I tillegg regnes overvåkning av oljeforurensning som et eget aksjonstiltak.
Et reelt beredskapsalternativ
Dispergeringsmidler betraktes i dag som et reelt beredskapsalternativ både i industrien og hos myndighetene. 75 prosent av kyststatene i verden bruker i dag dispergeringsmidler enten som et primært eller sekundært beredskapstiltak ved marin oljeforurensning.
Aksjonskostnadene for dispergeringsmidler er betydelige lavere enn kostnader ved mekanisk oppsamling. Bruk av slike midler er imidlertid ingen lettvint løsning og krever grundig planlegging i forkant.
Dette er dispergeringsmidler
Dispergeringsmidler brukes for å fremskynde den naturlige nedbrytning av olje på sjøen slik at oljen på vannoverflaten brytes ned til små oljedråper som blandes ned i vannmassene. Dispergert olje vil raskt fortynnes og etter hvert brytes ned av mikroorganismer i vannmassene.
Dispergeringsmidler er en blanding av et overflateaktivt stoff som senker grenseflatespenningen mellom olje og vann, og et løsningsmiddel som holder overflateaktivt stoff oppløst. Dispergeringsmidler kan på mange måter sammenliknes med et oppvaskmiddel, men er spesialtilpasset for ulike oljetyper.
Dette vet vi
30 års utvikling viser at riktig bruk av moderne dispergeringsmidler ved oljeforurensninger vil kunne redusere miljøbelastningen. Tiltaket er spesielt godt egnet for å beskytte sjøfugl og begrense påslag av oljeforurensninger på sårbar kyst og strand. Egg og larvestadiene hos fisk kan være sårbare overfor oljepåvirkning. I gyteområder er det derfor ikke aktuelt å bruke dispergeringsmidler.
I områder med dårlig vannutskiftning og grunt farvann vil SFT være spesielt kritisk til å tillate bruk av dispergeringsmidler. I ferskvann vil det sjelden være aktuelt å bruke slike midler, både som følge av større skadevirkning av dispergert olje og dårlig effekt av dispergeringsmidler.
Forskrift regulerer bruken
Sammensetning og bruk av dispergeringsmidler reguleres i Forurensningsforskriften Kap 19 . I forskriften er det stilt spesifikke krav til testing av akutt giftighet og effektivitet. Formålet med forskriften er å sikre mest mulig effektiv bekjempelse av akutt oljeforurensning. Forskriften gir mulighet for å velge dispergering som tiltak i de situasjoner der dette gir det beste resultat for miljøet.
Virksomheter som ønsker å bruke dispergeringsmidler, må i sine beredskapsplaner dokumentere i hvilke situasjoner bruk av slike midler er aktuelt. SFT vil ved behandling av beredskapsplaner vurdere om kriteriene er oppfylt, og om effekten av tiltaket samlet sett gir en netto miljøgevinst. Netto miljøgevinst innebærer at det tiltaket som er valgt gir minst miljøpåvirkning på naturressurser, velferd og næringsinteresser.
Må søke om bruk av dispergeringsmiddel
Dersom det oppstår en forurensningssituasjon der dispergering vil være hensiktsmessig, men der dette ikke er planlagt, må det søkes SFT om bruk av dispergeringsmiddel.