• Fulltekstversjon av Storulykkeforskriften     
• Eksempler på informasjon til allmennheten fra bedrifter som omfattes av Storulykkeforskriften 

Bak forskriften står:

• Arbeidstilsynet (DAT)    
• Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)       
• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)     
• Statens forurensningstilsyn (SFT) 

Gyldighetsområde
Forskriften gjelder for eksisterende landbasert virksomhet og eventuell utvidelse, og ved nyetableringer m.m.

Mengdebestemmelser
Kriteriet for at en virksomhet faller inn under forskriftens bestemmelser om storulykker, er at farlige kjemikalier forekommer i større kvanta enn mengdene gitt i vedlegg I.

I vedlegg I er det gitt opplysninger i både del 1 (spesifiserte kjemikalier) og del 2 (fareklasser for kjemikalier som ikke er uttrykkelig oppført i del 1) om hvilke nedre mengdegrenser som gjelder for farlig kjemikalium (jf. § 3, punkt 4), se kolonne 2 i begge tabeller, og som gir grunnlag for å iverksette handlinger i henhold til §§ 6 (melding) og 7 (plan for forebygging av storulykker).

Dersom det forekommer farlige kjemikalier i mengder som tilsvarer eller overstiger mengdene angitt i vedlegg I, del 1 kolonne 3 og del 2 kolonne 3, kommer også bestemmelsene i §§ 9 (sikkerhetsrapport), 11 (intern beredskapsplan) og 12 (informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak) til anvendelse.

Til annet ledd, virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere
Det fremgår av § 2, 2. ledd, at forskriften også gjelder for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere. Dette innebærer at forskriften gjelder fullt ut for enmannsbedrifter selv om ingen ansatte har sitt normale virke i virksomheten.

Til tredje ledd, punkt c) og d), forståelse av begrepet "utenfor virksomheten"
Ved de virksomheter der det ikke umiddelbart fremgår om hele eller deler av virksomheten omfattes av forskriften, eller der grensen overfor annen aktivitet kan være uklar, skal virksomheten beskrive hvilke grenser som gjelder. Tilsynsmyndighetene kan avgjøre hva som skal regnes for å være utenfor og innenfor virksomhetens område.

Til § 3

Til nr. 1, definisjon av virksomhet
Omfatter både private og offentlige foretak.

Til nr. 6, definisjon av risiko
Forskriftens definisjon er med hensikt utformet som vist ovenfor for å være i samsvar med den som fremgår av NS 5814, "Krav til risikoanalyser".

Til § 4

Etater som forvalter hjemmelslovene
Tilsynsmyndigheter i forhold til forskriften er Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), Statens forurensningstilsyn (SFT), Arbeidstilsynet (AT) og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).

Tilsynsmyndighet som forestår den praktiske koordineringen
Oppgaven med å koordinere myndighetenes innsats i forbindelse med innføringen og oppfølgingen av forskriften er lagt til DBE. Som en del av dette koordineringsansvaret inngår også å samordne myndighetenes forståelse og håndtering av forskriften.

Til § 5

Til nr. 1, forebygging og begrensninger
For å oppfylle kravet om å treffe alle nødvendige tiltak må virksomheten gjennomføre risikoanalyser for å få oversikt over alle mulige uønskede hendelser som kan forårsake en storulykke, og hva som kan gjøres for å avverge en storulykke. Dersom en storulykke skulle inntreffe, kreves at alle nødvendige tiltak gjøres for å redusere skadevirkningene på mennesker, miljø og materielle verdier.

Se også "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)", § 5.

Til nr. 2, nødvendige tiltak
Virksomheten må på en systematisk måte bl.a. ha kartlagt og analysert:

• mulige uønskede hendelser med fare for skadevirkninger som følge av storulykke,      
• hva som kan forårsake hendelsene, eventuelle svake sider ved anlegg, prosedyrer, organisering og personalets kompetanse,      
• hvilke følger hendelsene kan få for mennesker, miljø og materielle verdier,      
• risikoreduserende tiltak.

Momenter under risikoreduserende tiltak som bør vurderes, er bl.a.:

• forebyggende tiltak som må iverksettes for å redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer,      
• tiltak som skal redusere hendelsens omfang/utslippsmengde,      
• behov for verneutstyr,      
• hvordan utstyr skal benyttes for å gi best mulig vern for personer som kan bli involvert, både for dem som evakueres og dem som gjør en innsats ved hendelsen,      
• behovet for informasjon om mulige hendelser, opplæring og øvelser for å redusere konsekvensene av uhell/ulykke for både egne ansatte og berørte tredjepersoner.

Kravet om til enhver tid å kunne godtgjøre at alle nødvendige tiltak er truffet, gjelder også ved de anmeldte eller uanmeldte kontroller som tilsynsmyndighetene gjennomfører på virksomhetene, ref. plankravet i § 7.

Til § 6

Til nr. 1, melding
Melding fra virksomheter skal sendes til DBE.

For virksomheter som omfattes av § 9, forutsettes det at opplysningene i meldingen inngår som en del av sikkerhetsrapporten. Merk imidlertid at enkelte krav, f.eks. i § 6, punkt 4, ikke er innarbeidet i § 9.

Til nr. 3, unntak for tidligere innsendte opplysninger
Hvis tilsynsmyndighetene tidligere har mottatt de opplysningene som kreves innsendt etter § 6, er det tilstrekkelig at virksomheten henviser til tidligere gitte opplysninger.

Til nr. 4, betydelige endringer
I forskriften nyttes formuleringen "betydelig" endring. Dette må forstås slik at endringer som har betydning for sannsynligheten for storulykke eller skadevirkningene etter en storulykke, er betydelige og skal meldes. Mindre endringer som bare i liten grad endrer risikoen, kan innarbeides når dokumentasjonen av annen årsak skal oppdateres.

Til § 7

Til nr. 1, planer og rutiner
Det kreves at virksomheten utarbeider planer for forebygging av storulykker, og rutiner for å sikre at planene gjennomføres som forutsatt. For å sikre høy grad av beskyttelse er det behov for å legge de risikoanalyser som omtalt i veiledningen til § 5 til grunn for utarbeidelsen. Det er nødvendig at virksomheten samordner alle sine planer uansett hvilke lovverk eller andre regelverk disse er utarbeidet i henhold til.

Til nr. 2, tilgjengelige planer
Denne dokumentasjonen skal ikke sendes tilsynsmyndighetene, men stilles til rådighet etter forespørsel.

Til § 8

Generelt
Bestemmelsen er å forstå slik at den bare refererer seg til virksomheter som faller inn under forskriften, og at den gjelder både for virksomheter som omfattes av kravene om melding (§ 6) og om sikkerhetsrapport (§ 9).

Bestemmelsen omfatter derfor alle virksomheter som omfattes av forskriften, i henhold til vedlegg I, del 1 kolonne 2 eller kolonne 3, og del 2 kolonne 2 eller kolonne 3.

Til nr. 1, identifikasjon av dominoeffekt
Det er av vesentlig betydning for tilsynsmyndighetene ved utarbeidelse av eksterne beredskapsplaner at virksomheter som omfattes av forskriften, beskriver sine omgivelser og nabovirksomheter. På grunnlag av dette kan tilsynsmyndighetene identifisere og beslutte mulig dominoeffekt, og meddele dette til de aktuelle virksomheter.

Til nr. 2, samarbeid om dokumentasjon
Dersom den samlede risiko for storulykker eller skadevirkningene av en storulykke forsterkes, skal virksomhetene samarbeide ved utarbeidelse av sin dokumentasjon.

Til nr. 3, opplysning til offentlig myndighet
Med "offentlige myndigheter" menes de myndigheter i det lokale miljø som er ansvarlig for å utarbeide eksterne beredskapsplaner. Jf. også veiledningen til § 11 nr. 6.

Til nr. 4, formidling av informasjon
Plikten til å samarbeide omfatter formidling av informasjon rettet mot personer som kan bli berørt av en storulykke. Se § 12, nr. 1, og vedlegg V.

Til § 9

Generelt
Bestemmelser om hvilke virksomheter som omfattes av §§ 9, 11 og 12, finnes i forskriftens § 2.

Disse virksomheters potensiale for storulykke betinger at det utarbeides sikkerhetsrapport og beredskapsplaner som oppfyller alle kravene i forskriften. Vedleggene II og III inneholder minstekravene.

Sikkerhetsrapporten skal ellers også være tilgjengelig for de ansattes representanter, jf. "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)".

Til nr. 3, tilsynsmyndighetene
Sikkerhetsrapporten skal sendes til DBE.

Til nr. 6, dokumentasjon av tilstand
Dokumentasjonen omtalt i nr. 6 kan baseres på en vurdering av kjemikalienes fysiske tilstand, oppbevaringsforhold og -mengde, oppbevaringssted og -mengde, og dessuten klassifikasjon som ikke passer i den aktuelle situasjonen.

Til § 10

Generelt
Denne bestemmelsen korresponderer med § 9 nr. 5.

Samtlige virksomheter som omfattes av forskriften, plikter å gjennomføre kravene i § 10.

Det er vanskelig å tallfeste hva "betydelig innvirkning" er. Det må sees i sammenheng med behovet for oppdatering av planer og systemer. Hvis innvirkningen er så stor at det endrer, positivt eller negativt, grunnlaget for de utarbeidede planer og systemer, må dette vurderes som betydelig innvirkning.

Til § 11

Generelt
Bestemmelser om hvilke virksomheter som omfattes av §§ 9, 11 og 12, finnes i forskriftens § 2.

Til nr. 1, intern beredskapsplan
Kun virksomheter som er omfattet av bestemmelsene i § 9, skal utarbeide interne beredskapsplaner (se vedlegg IV) innen bestemte frister.

I tilfeller som omtalt i § 8 om dominoeffekt er det viktig at de aktuelle virksomheter samarbeider om beredskapsplaner, slik at planene gjenspeiler den totale situasjonen.

Til nr. 2, målsettinger
Beredskapsplanen skal ha som formål bl.a. å begrense skadevirkningene på mennesker, miljø og materielle verdier. Det betyr at bl.a. rømningsveier spesifiseres, og at disse ikke kommer i konflikt med utrykningsveier.

Beredskapsplanen må inneholde detaljer for redning av skadde personer, og om brannberedskap. Beredskapsplanen må også inneholde detaljer om hvordan miljøskader mest mulig kan begrenses, både innen virksomhetens område og utenfor.

Til nr. 3, samråd med de ansatte
Beredskapsplanene skal utarbeides i samråd med de ansatte i virksomheten, på samme måte som "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)" krever for internkontrollsystemer. Se også arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Til nr. 4, utprøving, revisjon, oppdatering
Beredskapsplanene skal gjennomgås, utprøves og om nødvendig ajourføres. Det er svært viktig at planene er realistiske, og at utprøving, øvelser etc. beviser at de virkelig er det. Manglende samband, lys/strøm, vann osv. må ikke ødelegge for en ellers god plan.

Til nr. 5, umiddelbar iverksettelse av beredskapsplan
Den interne beredskapsplanen skal iverksettes umiddelbart dersom det oppstår en storulykke, eller når det er overhengende fare for storulykke.

Dette medfører omgående alarm til de myndigheter som har ansvar for å iverksette den eksterne beredskapsplanen, og eventuelt til nabovirksomheter og andre i henhold til planen.

Igangværende prosesser i virksomheten må ha automatisk eller manuelt styrt nedkjøring og avstenging.

Til nr. 6, offentlige beredskapsplaner
Offentlige myndigheter vil utarbeide eksterne beredskapsplaner med samme formål. Eksterne beredskapsplaner vil bl.a. omfatte brannvesen, helsetjeneste, politi og informasjonstjeneste. De offentlige myndigheter vil kunne orientere nærmere om eksterne planer.

Beredskapsplanene skal omfatte planer for hva som kan gjøres for å begrense miljøskadene etter en storulykke.

Samordning av internt og eksternt beredskapsutstyr, bemanning og øvelser vil være av største betydning for å minimalisere personskade og miljøskade etter en storulykke.

Planene skal være så utfyllende at utstyr og bemanning vil være operative under de forhold som kan tenkes å oppstå under en hendelse som i henhold til risikoanalyser (jf. § 5) kan forårsake storulykke.

Varsling av nabovirksomheter og naboboliger vil være klarlagt i den eksterne beredskapsplanen. Virksomheten vil få tildelt oppgaver i henhold til denne planen.

Til § 12

Generelt
Bestemmelser om hvilke virksomheter som omfattes av §§ 9, 11 og 12, finnes i forskriftens § 2.

§ 12 gjelder forhåndsinformasjon og ikke politiets plikt og rett til å informere allmennheten når ulykke har inntruffet.

Til nr. 1, informasjon til personer i naboskapet
Forskriften krever at virksomheten informerer personer som kan bli berørt av storulykke, om alle sider av sikkerhetstiltak, redningstiltak og atferd dersom en storulykke skulle inntreffe.

Forskriften gir ingen spesielle krav til hvilken form informasjonen skal ha. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samråd med innsatsstyrker, politi og kommunale myndigheter.

Til nr. 2, offentlighet
Bestemmelsen samsvarer med offentlighetsloven.

Eksempler på informasjon til allmennheten fra bedrifter som omfattes av Storulykkeforskriften

Til § 13

Generelt
Hensikten med bestemmelsene i § 13 er å gi tilsynsmyndighetene grunnlag for å kunne foreta tilsyn, eller dekke andre behov tilsynsmyndighetene måtte ha.

Alarmering/akuttvarsling til innsatsstyrkene som skal bekjempe storulykken, omfattes ikke av den underretnings- og meldeplikt som omtales i § 13. Hvordan alarmering/akuttvarsling skal skje, må være beskrevet i de beredskapsplaner som skal utarbeides etter § 11. Alarmering/akuttvarsling skal alltid foretas først. Deretter skal tilsynsmyndighetene straks underrettes om storulykken.

Forskriften tar ikke sikte på å endre etablerte varslings- eller underretningsrutiner som virksomheten skal følge overfor tilsynsmyndighetene når det gjelder uønskede hendelser som ikke har et omfang som kan karakteriseres som storulykker. Erfaringsmessig vil en storulykke forekomme meget sjelden. Det har de siste tyve år bare forekommet noen få ulykker i Norge som vil kunne betegnes som storulykker.

Kontakt med tilsynsmyndighetene
Når en storulykke inntreffer, pålegges virksomheten etter § 13 å ta kontakt med tilsynsmyndighetene i tre faser:

Fase 1, umiddelbar underretning om ulykke
I bestemmelsens første ledd kreves det at tilsynsmyndighetene skal underrettes så snart som praktisk mulig. Dette skal forstås slik at etter at innsatsstyrkene er alarmert, og når det er rimelig klart at den uønskede hendelsen kan få et format som kan karakteriseres som storulykke, skal underretningen skje.

Denne første underretningen behøver ikke å inneholde detaljer om hva som holder på å utvikle seg. Rutiner for denne første underretningen skal være innarbeidet i beredskapsplanene etter § 11.

Etablerte rutiner for denne underretningen innebærer at SFT underrettes på telefonnr. 33 03 48 00, AT pr. telefon til det aktuelle distriktskontor, DBE på telefonnr. 33 39 88 00 og NSO på telefonnr. 23 08 85 30.

Underretning til tilsynsmyndighetene i denne første fasen har som siktemål å informere myndighetene om ulykkens beskaffenhet, antatt omfang og mulige konsekvenser, slik at myndighetene skal kunne formidle mest mulig riktig informasjon til allmennheten, sentrale myndigheter, medier og til instanser som eventuelt skal kunne yte bistand ut over den første akutte innsats i forbindelse med videre ulykkesbekjempelse når dette er påkrevet.

Fase 2, melding om ulykke
Virksomheten skal gi tilsynsmyndighetene ytterligere informasjoner i form av en melding som skal redegjøre for ulykken så snart virksomheten har fått bedre oversikt over denne, selv om ulykken ennå ikke er brakt under kontroll.

Det vises til bestemmelsens annet ledd, som angir hva meldingen bør inneholde. Slik informasjon kan gis telefonisk, pr. telefaks eller på annen rask og tjenlig måte.

Fase 3, skriftlig rapport om ulykken
Bestemmelsens tredje ledd pålegger virksomheten snarest mulig å utarbeide rapport om storulykken.

Denne rapporten skal være skriftlig og fremlegges så snart som praktisk mulig når virksomheten har fått rimelig oversikt over årsaken til ulykken, omfanget, konsekvenser og hvilke tiltak virksomheten vurderer som nødvendige for å bøte på ulykkens virkninger på kort og lang sikt, og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå gjentakelser. Rapporten skal inneholde utfyldende opplysninger nevnt i § 13, annet og tredje ledd.

Til Vedlegg I del 2

Definisjoner
I nr. 2 og 3 defineres eksplosjonsfarlig kjemikalium m.v., brannfarlige og meget brannfarlige væsker samt ekstremt brannfarlige gasser og væsker. Bemerk at definisjonene er tilnærmet de samme som følger av forskriftene om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier og de tilhørende advarselssetninger. For forståelsen av direktivets anvendelsesområde må imidlertid vedleggets eksakte definisjon legges til grunn, da denne definisjonen også vil kunne omfatte en del andre kriterier og unntak enn dem som direkte følger av merkeforskriftene, samt at den også vil kunne omfatte produkter hvor de aktuelle farlige kjemikalier inngår.

For fareklassene (se nedenfor) 1, 2, 3, 9 og 10 gjelder definisjonene i merkeforskriften.

Fareklasser
Inndeling av kjemikalier i fareklasser samt definisjoner av de ulike fareklassene er angitt i forskrift om klassifisering, merking, m.v. av farlige kjemikalier av 21.08.97, §§ 3 og 6. Fareklassene beskriver ulike farlige egenskaper som kjemikalier kan inndeles etter, mens farebetegnelsene er direkte knyttet til de ulike faresymbolene som benyttes på fareetiketten (jf. tabell i forskrift om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier av 23.12.97).

Klassifisering av kjemikalier
Kriterier for klassifisering av kjemikalier i de ulike fareklasser med tilhørende risikosetninger er angitt i forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier av 23.12.97 (utfyllende forskrift til forskrift om klassifisering, merking, m.v. av farlige kjemikalier av 21.08.97).

Kombinasjonssetninger
Risikosetningene R51 og R53 som omtalt i tabellens punkt 9 ii), omtales i "Forskrift om farekoder, faresymbol og farebetegnelser samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier" i kombinasjonssetningen R51/53: "Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet".

Til Vedlegg II

Til punkt III, beskrivelse av anlegget:
IUPAC står for "International Union of Pure and Applied Chemistry".

Navn på kjemiske forbindelser gitt etter lUPAC-nomenklaturet er bygd opp på en strukturert måte etter den kjemiske oppbyggingen av stoffet.

CAS-nr. står for "Chemical Abstracts Service Registry Number".

Dette er et spesifikt nummer som identifiserer et bestemt kjemikalium uavhengig av hvilke navn som brukes på kjemikaliet.

EC-nummer er det identifikasjonsnummer som er gitt for kjemikalier i EØS-området. Et kjemisk stoff sitt EC-nummer kan foreligge på én av to lister:

• EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances)      
• ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances)

EC-nummeret bør angis når det foreligger.

Til punkt V, bokstav C:
Beskrivelsen av interne og eksterne ressurser; dette må være tilgjengelige ressurser, ikke bare en liste over mulige ressurser.

I tillegg til denne veiledning vises til veiledningstekster (guidelines) utarbeidet på felles europeisk basis.

Disse guidelins er i hovedsak bare utarbeidet på engelsk og omfatter blant annet følgende tema:

• Safety Reports      
• Safety Management Systems      
• Inspection Systems      
• Safety Management Systems      
• Major Hazard in Land-Use Planning      
• Derogations under Article 9(6) of the 'Seveso II Directive'      
• Substances Dangerous for the Environment      
• Carcinogens

Ovennevnte retningslinjer (guidelines) kan hentes på: http://mahbsrv.jrc.it/