De tyske lagrene ble overtatt av De allierte. Mesteparten ble dumpet i Østersjøen og Skagerrak. Om lag 300.000 tonn kjemisk ammunisjon (brutto) ble dumpet i disse områdene, hvorav ca. 170.000 tonn (brutto) i Skagerrak.

Ammunisjonen som ble dumpet i Skagerrak, ble fylt i utrangerte skip som ble tauet ut på havet og senket. Det er ikke klarlagt hva som har skjedd med de sovjetproduserte våpnene. Det er hevdet i russiske aviser at mye ble dumpet i havet utenfor de nordlige delene av Russland. Se også: Ocean Dumping of Chemical Munitions: Environmental Effects in Arctic Seas.

Vrakene i Skagerrak undersøkt i 1989

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) undersøkte tilstanden til de dumpede vrakene i Skagerrak i 1989. Undersøkelsen omfattet to faser.

• I fase 1 ble et område på 8 km x 16 km sørøst for Arendal kartlagt med sidesøkende sonar for å lokalisere flest mulig av vrakene. Det aktuelle dumpeområdet i Skagerrak for kjemisk ammunisjon ble lokalisert. Det befinner seg rundt 25 nautiske mil (46 km) sørøst av Arendal, på ca. 600-700 meters dybde. 15 sannsynlige vrak ble påvist og kartlagt.  
• I fase 2 ble fem av disse vrakene undersøkt visuelt med en fjernstyrt miniubåt (ROV) utstyrt med videokamera. Det ble samlet inn vannprøver i nærheten av vrakene. Disse ble analysert med hensyn på kjemiske stridsmidler og deres nedbrytningsprodukter. Ingen slike forbindelser ble påvist.

Kjemiske stridsmidler dumpet en rekke steder

Det ble dumpet kjemiske stridsmidler i havet mange steder rundt om i hele verden etter den andre verdenskrigen, både i kystområder og i dyphav. I Europa vet man om flere dumpeplasser. Noen av disse ligger på relativt grunt vann. Både i Østersjøen og i Kattegatt har kystbefolkningen fra tid til annen fått kjemiske stridsmidler om bord i båter.

Informasjon om sennepsgass

Sennepsgass, som forekommer hyppigst, finnes i sjøen ofte som en seig klebrig masse. Denne er tyngre enn vann og ligger på havbunnen.

Danske og svenske myndigheter gitt befolkningen informasjon om hvordan de skal håndtere sennepsgass dersom uhellet er ute og de får den om bord i en båt eller i fiskeredskap. Myndighetene har valgt å la dumpeplassene være i fred fordi de aller fleste skadelige stoffene over tid langsomt brytes ned til uskadelige stoffer.

Skaffer mer informasjon om konsekvensene

I internasjonal sammenheng har en ønsket bedre grunnlag for å vurdere konsekvensene for livet i havet ved at ulike kjemiske stridsmidler løses opp og brytes ned. I regi av arbeidsgruppen Dump i OSPAR (Oslo-Paris-konvensjonen) er det satt i gang et toårsprosjekt for å se på dette.

Prosjektet ledes av Irland og ble startet opp høsten 2000. Alle medlemsland, inkludert Norge som er representert ved SFT, rapporterer til denne arbeidsgruppen. Målet er å samle inn informasjon om aktuelle dumpesteder, se nærmere på status for overvåking og vurdere eventuelle tiltak.

Informasjon, retningslinjer og veiledning til fiskere

I tillegg skal det gjøres en vurdering av episoder der stridsmidler har kommet i kontakt med fiskeredskap/mennesker. Det skal utarbeides informasjon, retningslinjer og veiledning til fiskere om hvordan slikt avfall skal håndteres. Resultatene skal dokumenteres i en rapport.