Det er en utfordrende oppgave å finne kildene som bidrar mest til støvforurensningen i Mo i Rana. SFT regner med at problemet først og fremst skyldes såkalte diffuse utslipp fra industrien, det vil si støv som ikke går ut gjennom pipa.

Industrien må redusere utslippene

SFT er konsesjonsmyndighet for fem bedrifter i Mo Industripark: Rio Doce Manganese Norway, Ruukki Profiler, Fundia, Fesil Rana Metall og Mokado. Fylkesmannen i Nordland er myndighet for to andre bedrifter.

Forurensningsmyndighetene påla i høst bedriftene om at de innen 1. desember 2006 både måtte redegjøre for sine støvutslipp og foreslo kortsiktige tiltak.

SFT koordinerer videre undersøkelser i samråd med kommunen:

• Nasjonalt folkehelseinstitutt vil vurdere helserisikoen knyttet til overskridelsene av grenseverdiene for luftkvalitet. SFT koordinerer undersøkelsene.
• Kartleggingen av diffuse støvkilder koordineres også av SFT gjennom utvidelse av eksisterende luftovervåkingsprogram.

Krav til luftkvaliteten

Forurensningsforskriften setter generelle grenseverdier for innholdet av svevestøv (PM10) i luften:

• Døgnmiddel: 50 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3). Det er tillatt med inntil 35 overskridelser av denne grensen hvert år.
• Årsmiddel: 40 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3).

Per 7. desember 2006 var det registrert 93 overskridelser av grenseverdiene for luftkvalitet i Mo i Rana, det vil si 58 døgn over gjeldende grenseverdi. Det har vært mange overskridelser av verdiene de siste årene. SFT ba i fjor høst Rana kommune utrede tiltak som følge av at det var mye svevestøv i lufta. SFT har engasjert Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere eventuell helsefare forbundet med de høye nivåene av svevestøv.

Overskridelser av grenseverdien for svevestøv i Mo i Rana og Oslo:

Per 7. desember 2006

Det høyeste nivået for svevestøv ett døgn og én time i Mo og Rana og Oslo i 2006:
(i mikrogram per kubikkmeter luft - µg/m3)

Per 7. desember 2006

Verdien for årsmiddel (40 µg/m3) av svevestøv er ikke overskredet i Mo i Rana eller Oslo i 2006:
(i mikrogram per kubikkmeter luft - µg/m3)

Per 30. november 2006

Anlegg for brenning av avfall

Innbyggere i Mo i Rana har i høst vist sin motstand mot det planlagte anlegget for forbrenning av avfall. SFT ga allerede i 1998 Nordnorsk Energigjenvinning (NNEG) tillatelse til utslipp et anlegg for forbrenning av ordinært avfall, men tillot ikke forbrenning av farlig avfall. Miljøverndepartementet vedtok året etter at det ikke var grunnlag for å nekte NNEG å behandle farlig avfall. Selskapet fikk derfor i 2000 tillatelse til å behandle 40 000 tonn avfall årlig, uavhengig av avfallskategori.

Undersøkelser av helsemessige effekter av anlegget ble vurdert i en rapport fra Norsas i 2000, med bidrag fra Norsk institutt for luftforskning (NILU), Scandpower og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapporten viser at de beregnede utslippene fra NNEG vil medføre en liten økning i luftforurensningsnivåene i Mo i Rana, men at det ikke vil ha helsemessig betydning for lokalbefolkningen.

SFTs tillatelse fra 2000 ble påklaget av den lokale Folkeaksjonen stopp spesialavfallsanlegget, men Miljøverndepartementet opprettholdt tillatelsen. Nye krav i forskrift om forbrenning av avtall ble inkludert i SFTs oppdaterte tillatelse fra 2004. SFT godtok i 2006 at tillatelsen ble overtatt av foretaket Avfallsenergi AS, men det er fortsatt ikke bygget noe anlegg.