Tributyltinn- (TBT) og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte tinnorganiske forbindelser som er meget giftige for mange marine organismer. Stoffene ble tidligere benyttet i bunnstoff til båter, men dette er nå forbudt.

Forurensning fra deponier i strandkanten

TBT og TFT akkumuleres lett i sedimenter og er tungt nedbrytbare. Som varige løsninger for sedimenter som inneholder disse stoffene, er en aktuell løsning å lage deponier i strandkanten.

SFT er opptatt av å bedre kunnskapen om utvasking og transport av TBT fra slike deponier, og bevilget derfor midler til Bioforsk til et omfattende modelleringsarbeid for å få ny kunnskap om transport av TBT i strandkantdeponier med relativt lav vanngjennomstrømning.

Godt nytt

SFT mener resultatene fra forsøkene som Bioforsk har gjennomført, er godt nytt.

- Det viser seg at reduksjon av ferskvannsinntrengning i sedimentdeponi, kombinert med etablering av barrierer som inneholder silt, leire og organisk materiale, kan redusere spredningen av tributyltinn (TBT) fra strandkantdeponier til et minimum, sier seksjonssjef Kari Kjønigsen i sedimentseksjonen i SFT.

Hun mener denne kunnskapen kan bli nyttig for utforming av nytte/kost-effektive tiltak mot sedimenter med TBT-forurensning. Særlig kan den være til hjelp ved skipsverft og andre steder med TBT-forurensning.

SFT mener det nå er behov for mer kunnskap om hvordan modelleringen stemmer med virkeligheten, og er interessert i å få prøvd ut resultatene fra prosjektet i en konkret forurensningssak.

Ny rapport

I en ny rapport oppsummerer Bioforsk resultatene fra det eksperimentelle arbeidet som er gjort i laboratoriet, og modelleringsarbeidet som ble gjennomført i etterkant av dette.