Til forside

Nyheter


Til toppen av siden

Miljøgifter i fisk i Mjøsa

17.10.07 Fjorårets målinger av miljøgifter viser at det fortsatt er mye bromerte flammehemmere i fisk fra Mjøsa, men nivåene i lågåsild og ørret har ikke økt de siste årene. Mjøsfisken inneholder fortsatt så mye PCB og kvikksølv at Mattilsynets kostholdsråd opprettholdes.

Handlingsprogram for Mjøsa

  • Handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
  • Programmet er oppdatert for 2007 med ytterligere miljøovervåkning og nye undersøkelser.

Statens forurensningstilsyn (SFT) fått gjennomført årlige miljøundersøkelser i Mjøsa etter at det for noen år siden ble kjent at fisken innholdt bromerte flammehemmere. Dette er en gruppe miljøgifter som er tungt nedbrytbare i miljøet. En av undersøkelsene – som utføres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på vegne av SFT – er å følge utviklingen av miljøgifter i ørret, lågåsild og krøkle.

Lavere nivåer av bromerte flammehemmere

I den lokale laksefisken lågåsild ble det høyeste nivået av bromerte flammehemmere registrert i 2002. Siden den gang har de årlige undersøkelsene vist lavere nivåer. Ørret har høyere nivåer enn lågåsild, de høyeste nivåene ble funnet i 2004. Nivåene av bromerte flammehemmere i ørret har vært lavere de to siste årene.

- Det er for tidlig å si at det i årene framover vil bli mindre bromerte flammehemmere i mjøsfisken, men det er gode nyheter at nivåene ikke har økt de siste årene. Vi vil fortsatt få overvåket innholdet av miljøgifter for å kunne konkludere om det blir mindre bromerte flammehemmere i fisken i Mjøsa, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Kostholdsråd på grunn av PCB og kvikksølv

Kostholdsråd i Mjøsa

  • På tross av nivåene av flammehemmere, er det konsentrasjonene av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB som er årsaken til kostholdsrådene for mjøsfisken.
  • Mattilsynet fraråder barn og kvinner i fruktbar alder å spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året. Gravide bør fortsatt ikke spise ørret over en kilo i det hele tatt.
  • Mattilsynets kostholdsråd for Mjøsa

Mattilsynets kostholdsråd for fisken i Mjøsa skyldes innholdet av PCB og kvikksølv, ikke innholdet av bromerte flammehemmere. Nivåene av PCB i fisken er lavere enn nivåene av bromerte flammehemmere. Imidlertid er effekten av PCB sterkere.

Det har vært analysert på PCB i lågåsild fra Mjøsa siden 1970-tallet, og siden den gang er det en betydelig nedgang. For ørret har vi resultater for PCB-nivåene siden slutten av 1990-årene. Det viser seg at det kan være betydelige forskjeller i konsentrasjoner av PCB både mellom ulike år og mellom fiskestørrelser. Derfor er det vanskelig å konkludere med at nivåene av PCB i mjøsfisken har gått ned det siste tiåret.

Det er påvist en svak økning av kvikksølv i ørret de siste årene. Det er imidlertid for tidlig å vurdere om dette er en trend eller bare en variasjon mellom ulike år.

Fortsatt overvåkning av miljøgifter

Miljøvernmyndighetene fortsetter arbeidet med å overvåket miljøgiftene i og til Mjøsa. Dette er et ledd i handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa.

Spørsmål kan rettes til:

  • NIVA – om undersøkelsen: Forsker Eirik Fjeld
    telefon: 944 08 100, e-post: eirik.fjeld@niva.no
  • SFT – om undersøkelsen: Seniorrådgiver Jon L. Fuglestad, vannseksjonen
    telefon: 22 57 37 26, e-post: jon.fuglestad@sft.no
  • SFT – om handlingsprogrammet: Senioringeniør Grete Marie Husø, seksjon for produkt- og industrikontroll
    telefon: 22 57 36 71, e-post: grete-marie.huso@sft.no
  • Tips en venn
  • Få nyheter fra SFT på e-post
Til toppen av siden

Til toppen av siden