
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 1999
| Last ned | Åpne i nettleseren Lagre eller åpne i program |
| Filplassering | /publikasjoner/overvaking/1772/ta1772.pdf |
| Størrelse | 525 kilobyte |
| Volum | 810/00 |
| Serietittel | Statlig program for forurensningsovervåking |
| Eng. tittel | Monitoring of micropollutants in fish and shellfish from the Grenland fjords (S. Norway) 1999 |
| Beskrivelse | Innholdet av toksisitetsekvivalenter (TE) fra dioksiner og dioksinlignende stoffer i lever av torsk fra Frierfjorden og Breviksfjorden vari 1999 henholdsvis 426 og 292 ng/kg våtvekt. Konsentrasjonen av dioksiner i torsk fra Frierfjorden var mindre enn halvparten av detellers laveste innhold som er målt siden overvåkingen startet (1987), men sannsynligvis mer et utslag av naturbetingede variasjonerenn indikasjon på et generelt lavere kontamineringsnivå. Også for sjø-ørret fra Frierfjorden ble det registrert et dioksinminimum sålangt: 2,7 ng TE/kg. Innholdet i krabbesmør av hannkrabber fra Frierfjorden var derimot innenfor intervallet av tidligereobservasjoner: 921 ng/kg våtvekt. Det samme gjaldt dioksinnivået i blåskjell, som indikerer nåtidig belastning på overflatelaget.Jevnført med Kl. I i SFTs klassifiseringssystem (= antatt ”høyt bakgrunnsnivå”) ble det funnet følgende ca. overkonsentrasjoner: itorskelever (Frierfjorden→Såstein) 15→2,5 ganger; i krabbesmør (Frierfjorden/Arøya/Såstein) 90/7/12 ganger og i blåskjell (indreBreviksfjorden/Helgeroa): 20/10 ganger. De årlige individuelle analysene av et 50-talls lever av torsk fra Frierfjorden bekreftetsvingninger omkring et nivå som nå har vart 4-5 år, med overkonsentrasjoner på omkring 15 ganger for heksaklorbenzen ogantydningsvis 150/300 ganger for oktaklorstyren/dekaklorbifenyl. Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i filet av individuelt analysertetorsk var lavt/moderat og indikerte ingen økt belastning på fjorden i de senere år. |
| Dato | Oslo : 2002-12-14 |
Dette dokumentet er lagret som PDF som står for Portable Document Format. Fordelene med PDF er at det er plattformauavhengig og at dokumentet beholder samme layout og formatering som den trykte versjonen.
For å lese PDF-dokumenter må du ha installert et leseprogram. Adobe Acrobat Reader kan lastes ned gratis fra http://www.adobe.no/. Foxit Reader som er en raskere og mindre leser kan lastes ned gratis fra http://www.foxitsoftware.com.