
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Relaterte tema:
Miljøgifter i sedimenter fra Mjøsa, 2005-2006
| Last ned | Åpne i nettleseren Lagre eller åpne i program |
| Filplassering | /publikasjoner/2210/ta2210.pdf |
| Størrelse | 8801 kilobyte |
| Volum | 972/2006 |
| Serietittel | Statlig program for forurensningsovervåking |
| Beskrivelse | I en ny kartlegging av miljøgifter i Mjøsa er det vinteren 2005-2006 tatt prøver av overflatesedimenter ved 26stasjoner. Ved fem av disse er det også tatt kjerneprøver som er datert, slik at utviklingen i forurensningssituasjonenkunne følges fra slutten av 1970-tallet og frem til i dag. Det har vært analysert på de bromerte flammehemmernepolybromerte difenyletere (PBDE), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA);polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte parafiner (kort- og mellomkjedede, S/MCCP), bisfenol A, diklordifenyltrikloretan(DDT) med nedbrytningsproduktene DDD og DDE, dioksiner og dioksinliknende PCB, samtkvikksølv. Prøvene viser en betydelig økning av flammehemmerene PBDE og HBCDD i sedimenter vedLillehammer fra midten av 1990-tallet og fram til tidlig på 2000-tallet. En tilsvarende kraftig økning er ikke observertandre steder i Mjøsa. Flammehemmeren TBBPA ble ikke påvist i detekterbare konsentrasjoner. Konsentrasjonene avPCB har sunket siden slutten av 1990-tallet, men enkelte stasjoner utenfor bynære områder var fortsatt markertforurenset. Det ble funnet tildels høye nivåer av DDT med nedbrytningsprodukter i overflatesedimentene ved flerestasjoner, særlig i Furnesfjorden og utenfor Hunnselva ved Gjøvik. For de øvrige organiske miljøgiftene var bildetvariert og forhøyede nivåer forekom sporadisk. Kvikksølvnivåene i overflatesedimentene bar i hovedsak preg av ubetydelig lokale tilførsler. |
| Kommentar | Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn |
| Dato | Oslo : 2006-12-01 |
| Språk | norsk |
| Bestillings- informasjon | Rapporten foreligger kun i elektronisk versjon |
Dette dokumentet er lagret som PDF som står for Portable Document Format. Fordelene med PDF er at det er plattformauavhengig og at dokumentet beholder samme layout og formatering som den trykte versjonen.
For å lese PDF-dokumenter må du ha installert et leseprogram. Adobe Acrobat Reader kan lastes ned gratis fra http://www.adobe.no/. Foxit Reader som er en raskere og mindre leser kan lastes ned gratis fra http://www.foxitsoftware.com.