| |
Avgift på charterreiser med fly ble innført i 1978. Formålet med avgiften var å pålegge ferie- og fritidsreiser med fly til utlandet en særskilt beskatning. Ved innføring var avgiftssatsen 100 kroner pr. chartertur. I 1993 er avgiftssatsen 335 kroner pr. tur.
På grunn av at avgrensningen av avgiftsplikten for denne avgiften er vanskeliggjort gjennom nye avtalefestede definisjoner av begrepet chartertrafikk, og på bakgrunn av at Sverige og Danmark allerede har avviklet tilsvarende avgifter, foreslås at charteravgiften avvikles og erstattes av en generell avgift på alle flyreiser til utlandet i 1994.
Komiteen viser til brev av 6. november 1993 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe:
| « Avvikling av charteravgiften |
| Jeg viser til din muntlige henvendelse. |
| I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det foreslått at charteravgiften avvikles og erstattes av en generell avgift på alle flyreiser til utlandet i 1994. Avviklingen er begrunnet med at avgrensningen av avgiftsplikten for charteravgiften er vanskeliggjort gjennom nye avtalefestede definisjoner av begrepene innen lufttrafikk, og at Sverige og Danmark av samme grunn allerede har avviklet tilsvarende avgifter. Danmark har i dag en generell avgift på flyreiser til utlandet. Regjeringens forslag til erstatning for charteravgiften bygger hovedsakelig på det danske opplegget. |
| Den såkalte luftfartspakke 3 er et samlet regelverk for den fremtidige luftfartspolitikken. Denne avtalen som trådte i kraft 16. august 1993 for Norge opphever skillet mellom ruteflyging og charterflyging, og begrepet charterflyging tillegges ikke lenger noen rettslig betydning. På bakgrunn av at Norge har tiltrådt luftfartspakke 3 synes det ikke mulig for Norge å beholde charteravgiften. Den kan vanskelig la seg videreføre pga. avgrensningsmessige og kontrollmessige grunner. |
| En opprettholdelse av charteravgiften vil også kunne ha konkurransemessig betydning ved at noen vil finne det økonomisk lønnsomt å starte sine utenlandsflyginger i Sverige eller Danmark (noe som skjer til en viss grad i dag). » |
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om avgift på charterreiser som skal gjelde fra 1. januar 1994 til 1.
april 1994.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 6. november 1993.
Disse medlemmer mener charteravgiften burde vært opprettholdt, men konstaterer at luftfartspakke 3 og EØS-avtalen ikke synes å muliggjøre dette.
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
Fra 1. januar 1994 til og med 31. mars
1994 skal det i henhold til
lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på
charterflyging med passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet. Med
charterflyging i denne forbindelse menes ervervsmessig ikke-regelbunden
luftfartsvirksomhet med passasjerer utført med luftfartøyer som er godkjent
til befordring av mer enn 10 passasjerer. Som charterflyging anses også
ruteflyging som innholdsmessig tilsvarer charterflyging.
Avgiften betales med kr 335,- pr.
passasjer som påbegynner charterflyging fra norsk lufthavn.
På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:
| a) | Flyging av passasjerer som direkte påbegynner charterflygingen fra lufthavn i Nordland, Troms eller Finnmark eller som nytter tilslutningsfly fra slik lufthavn. |
| b) | Flyging av passasjerer som er fast bosatt i Nordland, Troms og Finnmark og som påbegynner charterflygingen fra lufthavn i Sør-Norge. |
| c) | Mannskapsreiser i tilknytning til olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen i Nordsjøen. |
| d) | Flyging av mannskaper til handelsflåten. |
| e) | Flyging av ansatte i fly- eller charterforetak i tjenesteøyemed. |
| f) | Flyging av barn under 15 år. |
| g) | Helsereiser.
|
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan i forskrift gi
regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.