B.innst.S.nr.I (1994-1995)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1995.

3. STATSBANKENE

3.1 Generelt om statsbankene

3.1.1 Sammendrag

       Statsbankenes innvilgningsrammer økte kraftig på slutten av 1980-tallet i forbindelse med at statsbankene ble brukt aktivt som virkemiddel i motkonjunkturpolitikken. Fra 1987 til 1991 steg de årlige innvilgningene fra i underkant av 15 mrd. kroner til knapt 24 mrd. kroner. Etter Revidert nasjonalbudsjett 1994 er rammen for 1994 24,9 mrd. kroner.

       Rammeøkningene som ble foretatt som en del av motkonjunkturtiltakene i 1988 og 1989 var ment å være midlertidige. På bakgrunn av konjunkturoppgangen i norsk økonomi bør rammene for statsbankenes innvilgninger nå reduseres.

       Behovet for å motvirke problemer i kredittformidlingen i forretnings- og sparebankene er også redusert ettersom bankkrisen nå er tilbakelagt. Videre har husholdningenes netto formuesposisjon økt kraftig som følge av gjeldsnedbygging og økte boligpriser, samtidig som evnen til å betjene gjeld har økt med rentefallet i fjor. Dette har bidratt til at den generelle etterspørselen etter lån har tatt seg opp. For å dempe pris- og kostnadspresset på de feltene der statsbankene er viktige finansieringskilder, samt gi rom for økt privat finansiering, er det i tiden framover nødvendig med en mer aktiv rammestyring av statsbankene.

       For 1995 legges det opp til en samlet innvilgningsramme for statsbankene på 22.211 mill. kroner. Dette er en nedgang på 11 % nominelt i forhold til inneværende års rammer.

       De samlede kostnadene for staten ved statsbankenes utlånsvirksomhet kommer til uttrykk gjennom bevilgningen til dekning av rentestøtte, tap på utlån og garantier samt administrasjonskostnader. Det stilles for de fleste statsbanker heller ingen krav om forrentning av egenkapitalen.

       Stortinget har bedt Regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere statsbankenes rolle og funksjon. Regjeringen oppnevner nå utvalget, og legger opp til at det skal avgi sin rapport våren 1995.

       De fleste lån i Husbanken følger en fast avdragsplan som innebærer 5-8 års avdragsfrihet og deretter stigende avdragsinnbetalinger utover i låneperioden. I tillegg til lån med fast avdragsplan tilbyr Husbanken også serie- og annuitetslån. Det legges opp til at dagens ordning med mulighet for 5-8 års avdragsfrihet opprettholdes. Ordningen med fast avdragsplan gir med dagens lave inflasjon en reell økning av årlige kapitalutgifter gjennom lånets løpetid. Dette kan utsette Husbanken for økt tapsrisiko.

       Regjeringen vurderer Husbankens subsidieprofil med sikte på å legge om systemet til et mer tilskuddsbasert system. I denne sammenheng vurderes også prinsippene for rentefastsettingen, herunder å knytte renten også på lån innvilget før 1. januar 1993 til statsobligasjonsrenten. Regjeringen vil komme tilbake til dette som egen sak i løpet av 1995.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Statsbankenes innvilgningsrammer i 1994 er 60 % høyere enn faktiske innvilgninger i 1987. Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at de samlede utlånsrammene i statsbankene settes til 22,2 mrd. kroner, en nominell reduksjon på 11 % i forhold til rammene i 1994. Komiteen viser til at det er ulike syn i komiteen på omfanget av statsbankenes utlån.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, mener at statsbankene spiller en viktig rolle i den økonomiske politikken.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig i at dersom statsbanksystemet også skal være et konjunkturpolitisk virkemiddel hvor utlånsrammene økes i en nedgangskonjunktur, må det samtidig være en forutsetning at rammene reduseres i den etterfølgende oppgangsfasen. Rammeøkningene som ble foretatt som en del av motkonjunkturtiltakene i 1988 og 1989 var ment å være midlertidige. På bakgrunn av konjunkturoppgangen i norsk økonomi bør rammene for statsbankenes innvilgninger nå reduseres noe.

       Komiteen viser til at behovet for å motvirke problemer i kredittformidlingen i forretnings- og sparebankene er redusert ettersom bankkrisen nå er tilbakelagt.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har oppnevnt et utvalg for å vurdere statsbankenes rolle og funksjon, og at det tas sikte på at utvalget skal avgi sin rapport våren 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at statsbankene fortsatt må brukes aktivt i fordelingspolitikken og for å sikre kapital til prioriterte områder. Disse medlemmer vil peke på at selv om rentenivået i forretnings- og sparebankene er blitt markert lavere i 1993 og 1994, er det fortsatt nødvendig å bruke statsbankene for å sikre rimelig kapital. Dette gjelder særlig innenfor viktige samfunnsområder som studiefinansiering, boligfinansiering og finansiering av næringsformål. En forutsetning for dette er at rentenivået i statsbankene er lavere enn for tilsvarende lån i det private bankvesen. Disse medlemmene viser ellers til sine merknader under statsbankenes rentesatser og rammer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at dagens ordning med Husbanken som både långiver og som boligsubsidieringsinstitusjon er en lite målrettet og kostbar ordning. Målet med en statlig boligpolitikk bør være å gi særlig svake grupper støtte til egen bolig, ikke å subsidiere boligbygging i sin alminnelighet. Dette innebærer at man over tid bør avvikle de generelle boligsubsidiene og beholde de målrettede, sosialt begrunnede subsidiene (knyttet til personer). På bakgrunn av at vi i dag har et velfungerende bankvesen og fordi det ikke lenger er kredittrasjonering, er den historiske begrunnelsen for selve lånedelen i dag vesentlig mindre enn tidligere.

       Disse medlemmer viser til at både person- og bedriftskundemarkedet i dag preges av god konkurranse, god tilgjengelighet og et mangfold av tilbud. Disse medlemmer vil også vise til at vi nå har et velfungerende bankvesen som er i ferd med å gjenvinne det økonomiske fundament som er nødvendig for at disse skal kunne funksjonere på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer viser til at det derfor er nødvendig å se på statsbankenes rolle i lys av dette og viser i den forbindelse til det vedtak Stortinget gjorde i juni 1994 om å nedsette et utvalg for å se nærmere på statsbanksystemet.

       Disse medlemmer vil påpeke at en for sterk offentlig subsidiering kan skape uheldige tilpasninger og utslag i det ordinære boligmarked. Det er også grunn til å reise spørsmål om staten innen stramme budsjettmessige rammer bør prioritere generelle boligsubsidier. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at ordningen med rentesubsidiering er lite målrettet og lite forutsigbar som overføringsordning. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til tidligere forslag om å omgjøre enkelte av dagens subsidierte låneordninger til direkte stønadsordninger.

       Disse medlemmer vil videre bemerke at det omfattende statsbanksystemet, herunder Husbanken, dessuten bidrar til konkurransevridning som svekker det økonomiske grunnlaget for både forretningsbanker, sparebanker og kredittforetak. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Husbanken i stor grad yter boliglån med høy grad av pantesikkerhet mens det øvrige bank- og kredittvesen henvises til å yte lån til både privatkunder og næringsliv. Ofte med lavere sikkerhet og høyere risiko. Disse medlemmer finner det betenkelig at staten på denne måten ved en skjev konkurranse fratar de øvrige bankene og kredittforetakene lånekunder som kunne gitt større balanse og bedre sikkerhet i disse bankenes utenlandsportefølje, og som også kunne gitt generelt lavere lånerenter.

       Disse medlemmer vil derfor vise til at det bør være et mål å skille kredittgivningen fra subsidiedelen. Dette er begrunnet både i at rentesubsidier er en lite forutsigbar overføringsordning både for brukeren og for staten, samt at kredittmarkedet i dag er velfungerende i alle deler av markedet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke lenger eksisterer det samme behov som tidligere for generelle boligsubsidier til boligbygging og vil derfor søke om å begrense overføringene til dette. Disse medlemmer vil også peke på behovet for å redusere den offentlige delen av økonomien også ved å gjøre folk mindre avhengig av statlige subsidier. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres skatte- og avgiftsopplegg for 1995. Disse medlemmer viser til at en del av Husbankens ordninger i dag går til sosialt svake grupper og andre med særskilte støttebehov. Disse medlemmer ser det som et mål å videreføre statlige støtteordninger til disse gruppene, men vil vurdere et annet system for subsidiering herunder direkte tilskuddsordninger m.v. Disse medlemmer vil i tråd med dette foreslå å avvikle Husbank II-ordningen, og som følge av en vesentlig reduksjon av utlånsrammene til ordinære oppføringslån, halvere lånerammen til Husbank I-ordningen. Disse medlemmer vil også bemerke at dagens Husbank II-lån reelt sett er subsidierte og bidrar til konkurransevridning i kredittmarkedet. Disse medlemmer er av den oppfatning at de fleste lån bør formidles gjennom private kredittinstitusjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å sette rammene for Husbank II-lån i 1995 til 0 og redusere rammene for Husbank I-lån til 3,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at at lånene til boligformål i Statens Landbruksbank automatisk følger reglene i Husbanken. Disse medlemmer vil på dette grunnlag fremme forslag om å sette lånerammen til boligformål i Statens Landbruksbruk til 0. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.1 (1993-1994) der Høyres medlemmer varslet en avvikling av ordningen med Husbank II-lån.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at statsbanken i tillegg til sin rolle som konjunkturpolitisk virkemiddel, er viktige redskap for å oppnå målsettinger i boligpolitikken, utdanningspolitikken og næringspolitikken. Regjeringen legger opp til en samlet innvilgningsramme på 22,2 mrd. kroner i 1995, en nedgang på 11 % fra inneværende år.

       Kommunalbanken finansieres ikke gjennom lån fra staten. Likevel foreslås en redusert utlånsramme fra 3,1 mrd. til 2,8 mrd. kroner. Disse medlemmer vil foreslå at Kommunalbankens utlånsramme videreføres med 3,1 mrd. kroner i 1995.

       Statens lånekasse for utdanning har i dag et rentenivå for lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer, som ligger over de øvrige statsbankene med en sats på 8,5 %. Disse medlemmer vil foreslå at denne rentesatsen justeres ned til 7,5 %.

       Disse medlemmer vil peke på at Husbankens høye topprente på 7,5 % har medført en betydelig refinansieringsaktivitet. Det har oppstått et misforhold mellom Husbank II-lånesatsen på 6 % og Husbank I-satsen for lån med tilsagn før 1993.

       NBBL har særlig rettet oppmerksomheten mot denne rentedifferansen på 1,5 %. Disse medlemmer er enig i at det er urimelig når personer med Husbank II-lån med høyere låneutmåling og dyrere boliger gis en lavere rente enn de som har benyttet Husbank I-ordningen med krav til mer nøktern boligstandard. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå en nedsettelse av topprenten under Husbank I-ordningen til 7,0 % for lån gitt før 1993.

       For øvrig vil disse medlemmer foreslå at rentesatsene i Fiskarbanken settes til 7,5 % i 1995 på lik linje med nivået i Landbruksbanken.

       Oppsummert foreslår disse medlemmer følgende endringer i statsbankenes rentesatser for 1995:

Forslag

Husbank I

Topprente, tilsagn 1986-1993 7,0 %

Husbank II-rente 6,5 %

Lånekassen for utdanning

Rente på lån eldre enn sju år 7,5 %

Fiskarbanken

Rente på 1. og 2. prioritetslån 7,5 %

Lånekassen for aviser

Rentesats 7,5 %

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at det bare er mindre endringer i statsbankrammene for 1995 i forhold til 1994 og at det er lagt opp til at renten på en raskere måte skal tilpasses markedsrenten. Disse medlemmer har videre merket seg at pga. at obligasjonsrenten har steget med vel 3 % siden årsskiftet forventes det at statsbankene innen kort tid vil kunne bli konkurransedyktige i forhold til private kredittinstitusjoner. Disse medlemmer mener dette er et for lavt ambisjonsnivå i forhold til de samfunnsoppgaver disse skulle fylle. Kristelig Folkeparti vil ta dette opp i en bredere sammenheng når meldingen om statsbankene kommer til Stortinget. I denne innstillingen vil en begrense seg til å foreslå endringer i rammene for SND og Statens Fiskarbank.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for å opprettholde statsbankene som viktige virkemiddel for å oppnå en bedre fordeling mellom ulike alders- og inntektsgrupper. Statsbankene skal være et viktig supplement til de private bankene, og særlig rettes inn mot de som ikke får gunstige lånetilbud på grunn av manglende sikkerhet. Nå fungerer statsbankene som dårlig målrettede virkemiddel og er lite tilpasset en situasjon med lavere rente.

       Dette medlem mener det er svært positivt at det nå blir grunnlag for en helhetlig stortingsbehandling av statsbankenes framtidige rolle og funksjon, og vil i påvente av den videre behandlingen ikke fremme konkrete forslag til endringer når det gjelder statsbankopplegget.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, påpeker den selvmotsigelse i Regjeringens politikk det er å øke rentesubsidiene i husbanken når boligbygging er en av de drivende kreftene i etterspørselen. Regjeringen har jo nettopp advart mot presstendenser i enkeltbransjer. Presset er nå så stort i byggemarkedet at flere entreprenører må ta inn arbeidskraft fra våre naboland. Dette er et glimrende eksempel på manglende samsvar mellom Regjeringens ord og handlinger.

3.2 Statsbankenes rammer

3.2.1 Sammendrag

Tabell 2.7 Statsbankenes rammer for 1994 og Regjeringens forslag til rammer for 1995. Mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet

3.2.2 Komiteens merknader

Lånekassen for utdanning

       Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg til rammer for Lånekassen for utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer under punkt 3.1.2, og viser til at disse medlemmer vil fremme forslag om endrede vilkår for Lånekassen som samlet innebærer en låneramme på 6.480 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Lånerammen for Lånekassen for utdanning økes med 200 mill. kroner til 6.480 mill. kroner. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad om studiefinansiering i kapittel 5.3.2. Dette medlem vil legge fram eget forslag om å øke stipendandelen til 30 % og senke studielånsrenta til 4 %.

Husbank I og Landbruksbanken - boligformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg til rammer for Husbank I og Landbruksbanken - boligformål for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       « Lånerammene for Husbank I-lån for 1995 settes til 3,5 mrd. kroner slik at rammen for ordinære oppføringslån reduseres i forhold til 1994. »

       « Lånerammen for Landbruksbanken - boligformål - settes til 0 for 1995. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag nedenfor.

Husbank II

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg for Husbank II-rammene for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       « Lånerammen for Husbank II-lån for 1995 settes til 0. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag nedenfor.

Landbruksbanken (landbruksformål) og Lånekassen for aviser

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg til rammer for Landbruksbanken (landbruksformål) og Lånekassen for aviser.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag nedenfor.

Fiskarbanken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg for rammer til Fiskarbanken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at gjennomsnittsalderen på viktige deler av fiskeflåten er ca 30 år. Det er derfor stort behov for fornying - særlig av kyst- og bankflåten. Disse medlemmer mener at så vel kontraktsrammen som den foreslåtte utlånsrammen er for knapp og bør utvides. Disse medlemmer mener at kontraktsrammen bør utvides fra 350 til 500 mill. kroner, og at utlånsrammen til nybygg og større ombygginger i Fiskarbanken bør økes med 100 mill. kroner, fra 150 til 250 mill. kroner. En balansert flåtestruktur må i denne forbindelse sikres.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Fiskarbankens kontraktsramme for 1995 utvides med 150 mill. kroner, til 500 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Fiskarbankens ramme for nybygg og større ombygginger økes med 100 mill. kroner, til 250 mill. kroner for 1995. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag nedenfor.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond -

- Grunnfinansiering

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for SNDs grunnfinansiering for 1995.

- Risikolåneordning (landsomfattende)

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for SNDs landsomfattende risikoordning for 1995.

- Risikolåneordning (distriktsrettet)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg for lånerammer i SND for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse er uenig i den foreslåtte reduksjonen av rammen til distriktsrettede risikolån i SND, og vil foreslå at rammen utvides med 100 mill. kroner til 611 mill. kroner. Tapsavsetningen økes tilsvarende.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « SNDs ramme for distriktsrettede risikolån økes med 100 mill. kroner, til 611 mill. kroner for 1995. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at EUs såkalte addisjonalitetsprinsipp innebærer at EUs regionsstøtte - den nasjonale andelen skal komme i tillegg til og ikke i stedet for ordinær distriktsstøtte. Når Regjeringa nå foreslår å kutte den distriktspolitiske innsatsen med 10 %, innebærer dette at EU-støtta tas på forskudd. Dette medlem går mot Regjeringas forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag nedenfor.

Kommunalbanken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg for Kommunalbankens ramme for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Kommunalbankens ramme videreføres med 3,1 mrd. kroner for 1995. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker å avvikle Husbanken, Landbruksbanken, Fiskarbanken, Lånekassen for aviser og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). Disse institusjonene bør derfor ikke få nye innvilgningsrammer i 1995.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Lånerammene for Husbanken, Landbruksbanken, Fiskarbanken, Lånekassen for aviser og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) settes til 0 for 1995. »

Tapsfondsprosenter for risikolån i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond

Landsdekkende risikolån

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om at tapsfondsprosenten for landsdekkende risikolån som innvilges i 1995 settes ned fra 30 til 25.

       Tapsfondsprosenten for lån i Distriktenes Utbyggingsfond og Industrifondet ble i 1992 økt fra 25 til 30. Flertallet viser til at bakgrunnen for økningen til 30 % var faren for at lavkonjunkturen og forholdene i kredittmarkedene skulle hindre vekst og nyskaping.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støtter ikke Regjeringens forslag om å senke tapsprosenten for landsdekkende risikolån fra 30 til 25 %

       Disse medlemmer mener statsbankene og statlig kapital må spille en vesentlig rolle i næringspolitikken, ikke minst for nyetablering. Disse medlemmer viser til at nyetablering innebærer risiko, og mener det både gir feil signaler og har direkte negative konsekvenser hvis statsbankene ikke tillates å ta den risiko vi forventer at det private kredittvesenet må ta.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag foran.

Distriktsrettede risikolån

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stepehn Bråthen, slutter seg til forslaget om at tapsfondsprosenten for distriktsrettede risikolån i SND innvilget i 1995 holdes uendret på 30.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at tapsfondsprosenten for distriktsrettede risikolån i SND innvilget i 1995 bør økes fra 30 til 40 %. Disse medlemmer mener også at tapsfondsprosenten for garantier bør økes fra 30 til 40 %. Det er stort behov for risikokapital for næringslivet. Disse medlemmer mener at SND i sterkere grad må prioritere å gi risikokapital framfor grunnfinansiering, og mener at det i denne sammenheng også er naturlig å utvide tapsfondsprosenten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Tapsfondsprosenten for distriktsrettede risikolån i SND innvilget i 1995 økes fra 30 til 40 % »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at tapsprosenten nå er foreslått hevet fra 25 til 30 % og at det kan være hensiktmessig å høste noe mer erfaringer med det nyetablerte SND før en eventuelt hever tapsprosenten ytterligere.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener det er galt å subsidiere kapitalister, og går derfor spesielt imot SNDs egenkapitalstøtte (risikolån), jf. også forslag foran om å nedlegge SND.

3.3 Statsbankenes rentesatser

3.3.1 Sammendrag

       Tabellen nedenfor viser gjeldende rentesatser i statsbankene, samt Regjeringens forslag til renter med virkning fra 1. januar 1995:

« 1 Husbanklån

Husbanken yter to typer oppføringslån: Husbank I-lån har stigende rente over tid (rentetrapp), mens Husbank II-lån har flat rentesats, men en noe høyere låneutmåling. Alle Husbank I-lån innvilget før 1993 vil i 1995 nå topprenten.

Husbank II-renten og renten for Husbank I-lån innvilget etter 1.1.1993 skal reguleres 1. januar hvert år. Husbank II-renten og topprenten på Husbank I-lån innvilget etter 1.1.1993 settes lik gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med om lag 5-års gjenstående løpetid i 12-månedersperioden fram til 1. oktober året før. Renten blir etter disse retningslinjene fastsatt til 6,0 % i 1995. Startrenten for nye Husbank I-lån ligger 2 prosentpoeng under topprenten.

Kilde: Finansdepartementet.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader nedenfor når det gjelder Statsbankenes rentesatser for 1995. Komiteen viser dessuten til at Statsbankrentene vil bli behandlet videre i de respektive komiteers innstillinger til de aktuelle fagproposisjoner, under kapitler som omhandler bevilgninger til rentestøtte.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens opplegg for rentesatser for statsbankene.

       Disse medlemmer viser til at renten på Husbank I-lån med tilsagn før 1993 videreføres på 7,5 % i 1995, samtidig som Husbank II-renten og topprenten på Husbank I-lån med tilsagn fra og med 1. januar 1993 er satt til 6 % i 1995.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at spørsmålet om rentefastsetting i Husbanken vil bli fremmet som egen sak for Stortinget i løpet av 1995. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med dette vurdere rentefastsettelsen på Husbank I- og Husbank II-lån i forbindelse med dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på det uheldige at topprenten for Husbank I-lån gitt før l. januar 1993 er 7,5 % mens topprenten på Husbank II-lån er 6 %. Dette strir mot det som har vært, og bør være Husbankens profil, nemlig lavest rente til de låntakerne som innretter seg etter fastsatte krav til størrelse, utforming og miljø. Disse medlemmer mener at denne situasjonen, med en faktisk premiering av de av Husbankens lånekunder som ikke må underlegge seg så strenge begrensninger, ikke kan fortsette over tid.

       Disse medlemmer viser til vurderingene om å knytte renten også på lån innvilget før 1. januar 1993 til statsobligasjonsrenten. Disse medlemmer ser at dette ville bringe dagens rentesats for disse lån ned på et riktigere nivå. Disse medlemmer mener imidlertid at det er et bedre prinsipp at Stortinget til enhver tid fastsetter renten ut fra egne politiske vurderinger, hvor hensynet til statsobligasjonsrenten selvfølgelig vil bli tillagt vekt.

       Disse medlemmer vil senke renten på l. prioritetslån i Fiskarbanken fra 8 til 7,5 %, slik at den fortsatt følger renten i Landbruksbanken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at verdien av rentesubsidiene (inkl. rentetrapp) med dagens system er lite forutsigbar både for bruker og for staten. Dette taler for et system med direkte tilskuddsordninger. Høyres merknader i fjor varslet en slik omlegging, særlig i forbindelse med subsidier til barnehaver og sykehjem. En kan se for seg et system der det ordinære bankvesen (særlig sparebankvesenet) tar hånd om kredittgivningen. Med det volum høyt sikrede lån Husbanken i dag har, kan dette innebære en bedret soliditet og en mulig lavere rente i det ordinære bankvesen.

       Disse medlemmer vil under budsjettbehandlingen derfor i tråd med tidligere gå inn for at rentetrappen for nye Husbank I-lån reduseres med ett prosentpoeng, og at denne økes til topprenten i løpet av to år.

       Disse medlemmer viser til at det allerede innvilgede Husbank II-lån og Husbank I-lån innvilget etter 1. januar 1993 eksisterer et system for å beregne renten basert på statsobligasjonsrenten. Disse medlemmer viser til at dette systemet ikke inkorporerer kostnadene ved Husbanken, og at det således er snakk om en subsidiert rente. Disse medlemmer er av den oppfatning at det innebærer en uheldig konkurransevridning og en uønsket ekstrasubsidiering at slike kostnader ikke er inkludert. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at renten for alle Husbank-lån opprettholdes på samme nivå som i dag. Disse medlemmer vil også gå inn for at topprenten på Husbank I-lån fra før 1. januar 1993 opprettholdes på dagens nivå.

       Disse medlemmer vil også vise til Regjeringens omtale av et nytt system som tar sikte på å avvikle subsidierte låneordninger til fordel for en direkte støtteform. Disse medlemmer vil også vise til Høyres merknader om dette, B.innst.S.nr.1 (1993-1994).

       Disse medlemmer ønsker å utvide dagens ordning med Bospareordning for Ungdom (BSU), samt å få utredet nærmere muligheten av en ytterligere utvidelse og omlegging slik at muligheten for unge mennesker til å skaffe seg sin første bolig øker. Disse medlemmer vil således på sikt redusere rentesubsidiene til boligbygging, for å erstatte dette med en stimulans til både sparing og kjøp av egen bolig gjennom skattesystemet.

       Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere forslag som tar sikte på å avvikle subsidierte låneordninger til kommunene gjennom Husbanken, og i stedet omdanne dagens rentesubsidier til en direkte støtte som organiseres slik at incitamentene for kommunene til å bygge eldreboliger, barnehaver m.m. opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke at kommunene forventes å få kreditt til slik bygging på lik linje som til andre kommunale investeringer, men at den statlige stimulans opprettholdes gjennom en egen støtteordning og ikke gjennom lån. En slik omlegging innebærer å opprettholde den statlige stimulans til bygging av eldreinstitusjoner i kommunene m.v., samtidig som kommunene får anledning til selv å velge kredittgiver, f.eks. den lokale spare- eller forretningsbank.

       Disse medlemmer finner det naturlig at de som allerede har lån i Husbanken skal fortsette sin betalingsplan i forhold til de retningslinjer som gjelder i dag.

       Disse medlemmer har merket seg Regjeringens opplegg for Statens Lånekasse for utdanning og har ingen kommentarer til lånerammer og rentesatser. For øvrig viser disse medlemmer til sin fraksjonsmerknad for nærmere omtale av et helhetlig opplegg for å bedre studentøkonomien. Disse medlemmer vil som en oppfølging av det statlige virkemiddelapparatet som bl.a. lå i etableringen av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) gå inn for en sammenslåing av SND og Statens Fiskarbank. I dette ligger et ønske fra disse medlemmer om at fiskerinæringen skal høre inn under samme virkemiddelapparat som andre næringer. Disse medlemmer vil fremheve at fiskerinæringen har økt lønnsomheten betydelig de senere år parallelt med at næringsoverføringene gjennom fiskeriavtalen er bygget ned. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig både av hensyn til fiskerinæringen, andre næringer og for staten ytterligere å samordne virkemiddelapparatet slik at dagens oppgaver i Statens Fiskarbank blir tatt hånd om av SND.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere en utvidet boligspareordning for ungdom med sikte på betydelig stimulanser gjennom skattesystemet for å bedre situasjonen for unge mennesker i etableringsfasen til å skaffe seg sin første bolig. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å fusjonere Statens Fiskarbank med SND med sikte på at SND opprettholder de oppgaver Fiskarbanken har i dag. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om lavere rentesatser for nye lån i Husbanken. Disse medlemmer viser til at de som ble innvilget Husbank-lån i perioden mellom 1986 og 1992 gjennomgående har hatt de største tapene på prisfall i boligmarkedet og til at disse samtidig har hatt høy rentebelastning i hele låneperioden.

       Disse medlemmer viser videre til at det har blitt dyrere å etablere seg for de unge generasjonene, ikke minst etter at fradraget for gjeldsrenter ble redusert gjennom skattereformen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at topprenta på Husbank I-lån som er satt opp fra og med 1986 til 1992 senkes med 0,5 % til 7 %.

       Disse medlemmer viser til at Husbank II-vilkårene nå er gunstigere enn Husbank I-vilkårene for lån tatt opp før 1993. Disse medlemmer understreker at Husbank I-lån har en helt annen fordelingsmessig begrunnelse enn Husbank II-lån. Det stilles langt strengere krav til standard og størrelse for Husbank I-lån. Dette medfører at Husbank II-lån gis til større boliger og dermed i mindre grad er en del av den sosiale boligbyggingspolitikk. Disse medlemmer mener derfor at Husbank I-renta ikke bør ligge over Husbank II-renta, og fremmer som et første skritt forslag om å heve Husbank II-renta med 0,5 % til 6,5 %.

       Disse medlemmer viser til at studielånsrenta er den høyeste blant statsbankene. Dette er urimelig og ikke i tråd med de målsettinger som ble nedfelt i studiefinansieringsmeldingen. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 1 for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, der det foreslås at studielånsrenta settes til 7 1/2 %.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at rentestøtten til Husbanken økes med 2.266 mill. kroner. Rentestøtten til Fiskarbanken økes med 9 mill. kroner. Rentestøtten til Statens lånekasse for utdanning økes med 1.449 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår at renta for nye husbanklån settes til 4 %.

       Dette medlem peker på at Husbankens rentetrapp har skapt gjeldsofre, fordi den er bygd på at folk får bedre råd etter hvert. Det har de ikke fått. Det er ikke uvanlig at selgere av husbankfinansierte leiligheter reklamerer med hva boutgiftene blir første året, men glemmer eller bagatelliserer stigningen seinere.

       Dette medlem vil sette renta på nye husbanklån til 4 %. Renter pluss avdrag settes til 6 % av lånet i hele løpetida, så lenge inflasjonen ligger på ca 2 % som nå. For et gjennomsnittlig husbanklån på 450.000 kroner, gir det årlige låneutgifter på 27.000 kroner. For tidligere inngåtte lånekontrakter vil dette medlem sette renta til 4 % for lån innvilget etter 1. januar 1984 og 6 % for lån innvilget før 1. januar 1984.

       Dette medlem vil under budsjettbehandlingen foreslå at renta i Fiskarbanken settes til 7,5 %.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er av den oppfatning at statsbankene har utspilt sin rolle, og at de oppgaver som i dag tilligger disse utmerket vel kan løses i det ordinære kredittmarked.

       Dette medlem ønsker med bakgrunn i dette syn å opprettholde rentenivået i statsbankene på 1994-nivå, for på denne måten å stimulere statsbankenes låntagere til å flytte sine engasjementer til andre banker.

3.4 Ramme for nye innlån til SIVA og garantirammer for statsbankene

3.4.1 Sammendrag

       Fra 1987 har det blitt fastlagt årlige rammer for viktige statlige garantiordninger.

       SND disponerer to garantiordninger for lån som tas opp til realinvesteringer og driftskreditt. De forvaltes etter de samme prinsippene som risikolåneordningene, jf. avsnitt 2.4.7. SNDs garantier inndeles i en landsomfattende og en distriktsrettet ordning, tilsvarende risikolåneordningene. Den landsomfattende og den distriktsrettede garantirammen foreslås satt til hhv. 60 og 95 mill. kroner i 1995. Tilsvarende som for risikolåneordningene foreslås tapsfondsprosenten for landsdekkende garantier som innvilges i 1995 satt til 25, mens tapsfondsprosenten for distriktsrettede garantier foreslås opprettholdt på 30.

       Fram til 1991 var det to garantiordninger for lån til miljøverntiltak, i henholdsvis Industribanken og i private kredittinstitusjoner. Samlet utestående garantiansvar under disse ordningene var nær 1.300 mill. kroner ved utgangen av 1993. Bokført tap på disse ordningene utgjorde 120 mill. kroner i 1993. Det blir ikke gitt nye garantier under disse ordningene.

       Fra og med 1991 er ordningene erstattet av en ramme for statsgaranti for miljøvernformål i industrien. Rammen for nye garantier foreslås satt til 100 mill. kroner i 1995, det samme som for 1994. Ved utgangen av 1993 utgjorde garantiansvaret 184 mill. kroner. Det ble bokført tap på 2,6 mill. kroner i 1993.

       Selskapet for industrivekst (SIVA SF) har som formål å reise og drive industrivekstanlegg på forretningsmessig basis. I tillegg er SIVA engasjert i virksomhetsutvikling med sikte på videreutvikling av eksisterende bedrifter og nyetableringer. Høsten 1992 ble selskapet omorganisert etter lov om statsforetak. I samband med dette gikk departementet inn for at SIVA fra 1993 skulle få rammer for innlån i statskassen framfor å oppta statsgaranterte lån i markedet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993). Rammen for SIVAs opptak av nye lån i statskassen er satt til 240 mill. kroner i 1995. Dette er en økning på 60 mill. kroner i forhold til 1994.

Tabell: Garantier fra statsbankene og statsgarantier for innlån i SIVA 1988-93, samt SIVAs innlån fra staten, rammer for 1994 og forslag til rammer for 1995.

3.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig i at tapsprosenten for landsdekkende garantier settes til 25 %, men vil foreslå at tapsprosenten for distriktsrettede garantier økes fra 30 til 40. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til de foreslåtte garantirammer. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Tapsprosenten for distriktsrettede garantier i SND økes med 10 prosentpoeng fra 30 til 40 prosent. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslag under pkt. 3.2.2 om å nedlegge statsbanker.

3.5 Nærmere om tapene i statsbankene

3.5.1 Sammendrag

       Det er i meldingen pkt. 2.4.11 redegjort for tapssituasjonen i statsbankene, herunder i Lånekassen for utdanning.

3.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det grunnleggende prinsippet for regnskapsføring i staten er kontantprinsippet, dvs. at man bokfører realiserte betalingsstrømmer. En konsekvent gjennomføring av dette prinsippet ville tilsi at en ikke skulle foreta avskrivninger av tap i statsbankene før tapet er endelig konstatert, dvs. når det ikke lenger består et juridisk krav mot skyldneren. Dette vil normalt være et konkursoppgjør for juridiske personer eller ved ettergivelse for fysiske personer.

       Komiteen viser til at statsbankenes regnskaper fyller en annen funksjon enn private finansinstitusjoners regnskaper. For de sistnevnte skal regnskapene være informasjonsbærer overfor en rekke interessenter: aksjonærer og potensielle investorer, kunder og offentlig myndigheter, herunder både tilsynsmyndighet og i en viss utstrekning skattemyndighetene. Det er derfor ikke slik at de private finansinstitusjonenes regnskapsprinsipper nødvendigvis bør anvendes for statsbankene. Komiteen er enig i at mye taler for at hensynet til sammenlignbarhet og konsistens innad i statsregnskapet bør veie vel så tungt som hensynet til sammenlignbarhet mellom statsbankenes regnskaper og de private finansinstitusjoners regnskaper.

       Komiteen er enig i at det selv om regnskapene føres etter kontantprinsippet er ønskelig at regnskapstallene suppleres med opplysninger om utlånenes kvalitet, herunder tall som gjør det mulig å sammenligne tapene ved utlånsvirksomheten med tilsvarende tap i private finansinstitusjoner.

       Komiteen viser til at selv om kontantprinsippet fortsatt vil være hovedregelen for føringen av statsbankenes tap i statsregnskapet, har Regjeringen likevel kommet til at det kan være hensiktsmessig å foreta avskrivninger av beløp i Lånekassen for utdanning som i praksis må regnes for uerholdelige, bl.a. for at de reelle kostnadene ved å yte lån bedre og raskere skal reflekteres i statsregnskapet.

       Komiteen er enig i dette.

       Komiteen viser til at nærmere omtale av tapssituasjonen i de ulike statsbankene er tatt inn i St.prp. nr. 1 for de enkelte fagdepartement.

       Komiteen viser til at Lånekassen for utdanning i sin årsmelding for 1993 anslår at det pr. 31. desember 1993 var om lag 1.745 mill. kroner i utestående gjeld som ikke ville la seg inndrive med de virkemidler Lånekassens inkassoavdeling har til rådighet. Beløpet fordeler seg med 945 mill. kroner i lån og 800 mill. kroner i renter og gebyrer. I tillegg til dette vurderte Lånekassen ytterligere 1.200 mill. kroner av utlånene til å være tapsutsatte pr. 31. desember 1993.

       Komiteen viser til at foreløpige undersøkelser tyder på at det kan ligge betydelige gevinster i å gi Statens Innkrevingssentral i Mo i Rana (SI) en større rolle i innkrevingen av misligholdte lån i Lånekassen. Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer å fremme forslag om å gi SI særnamsmyndighet for Lånekassens fordringer.

       Komiteen har merket seg at det etter Regjeringens syn er behov for å gjennomgå reglene for tildeling og tilbakebetaling av lån. Dersom lån til noen grupper er klart overrepresentert blant sakene som går til inkasso, bør disse følges opp spesielt. Muligheten for å søke om nye lån eller betalingslettelse når gamle lån er misligholdt, er et annet forhold som bør vurderes, likeledes om det kan være hensiktsmessig med hyppigere avdrag.

       Komiteen har merket seg at en foreløpig gjennomgang av de sakene som i dag ligger i Lånekassens inkassoavdeling tyder på at de uerholdelige fordringene kan utgjøre om lag 2 mrd. kroner, men at det understrekes at størrelsen på beløpet er usikker. Komiteen har merket seg at det foreløpig er lagt inn et beløp på ymseposten i forslaget til statsbudsjett for 1995 for å dekke en slik bevilgning og at det i løpet av høsten vil bli foretatt en nærmere gjennomgang av Lånekassens portefølje. Komiteen har merket seg at basert på denne gjennomgangen og forslag til endrede rutiner og regler vil det kunne foreslås en bevilgning i salderingsproposisjonen.

       Komiteen understreker at det med en bevilgning til å dekke tap i Lånekassen ikke vil bli foretatt ettergivelse av lån overfor den enkelte låntaker i forbindelse med dette.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til at en i årene fremover skal følge det opplegg for avskrivninger av uerholdelige fordringer i Lånekassen som iverksettes, dvs. at en i budsjettet i årene fremover foretar avskrivninger av uerholdelige fordringer pr. 31. desember året før budsjettet legges frem. Komiteen viser til at en fortsatt tar sikte på at det skal inntektsføres renter på uerholdelige fordringer i perioden fra fordringene klassifiseres som uerholdelige til avskrivning skjer.

       Komiteen er enig i dette.