B.innst.S.nr.I (1994-1995)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1995.

4. SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET

4.1 Oversikt over skatte- og avgiftsopplegget

       I 1991 vedtok Stortinget en større omlegging av skattesystemet med en sanering av fradragsordninger kombinert med lavere skattesatser. Et viktig mål er å bidra til at personer og bedrifter skal legge mindre vekt på skattehensyn når de planlegger yrkesdeltaking, forbruk, sparing og investeringer. Samtidig som de formelle skattesatsene er senket, har vi fått et mer rettferdig skattesystem på grunn av at fradragsordningene er sanert og at rentefradraget har fått lik verdi for alle.

       Regjeringen har lagt vekt på å skape stabilitet i skattesystemet. Det nye skattesystemet har i all hovedsak vært uendret siden innføringen i 1992. Vesentlige endringer i reglene kort tid etter innføringen av et nytt system ville skape usikkerhet og påvirke investeringer og produksjon negativt. Samtidig har behovet for endringer vært vesentlig mindre etter reformen.

       Oppstillingen viser inntektsanslagene for 1995 samt tall for de to foregående år. Tallene er angitt i mill. kroner.

Tabell. Oversikt over skatter og avgifter

       Virkningene av de ulike forslagene for 1995 er anslått i forhold til et referansesystem for 1995. I referansesystemet er de generelle beløpsgrensene og fradragene justert i samsvar med antatt lønnsvekst i 1995.

       Under stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1994 ble det vedtatt avgiftsøkninger som tilsvarte i underkant av 1,5 mrd. kroner på årsbasis. Regjeringen foreslår for 1995 avgiftsøkninger i størrelsesorden 300 mill. kroner på årsbasis, hvorav om lag 200 mill. kroner forutsettes motsvart av økt rammetilskudd til fylkeskommunene som en konsekvens av forslaget om å fjerne fritaket for autodieselavgift for busser. Det er videre foreslått at busselskapene skal få reduksjon for merkostnadene knyttet til kjøp av spesielt miljøvennlige dieselkvaliteter, noe som er kostnadsberegnet til 25 mill. kroner på årsbasis.

       I avgiftsopplegget for 1995 har hensynet til en mer effektiv og administrativt håndterbar avgiftsstruktur blitt tillagt betydelig vekt. Det foreslås enkelte endringer i strukturen for særavgiftene.

       For merverdiavgiften foreslås det ikke endringer. Regjeringen vil senere i høst komme tilbake til den konkrete utformingen av en refusjonsordning for å hindre eventuell konkurransevridning mellom privat og kommunal virksomhet som følge av merverdiavgiftsloven.

4.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at skattesystemet har en viktig rolle å spille i fordelingspolitikken. Flertallet peker på at skattleggingen gir grunnlag for å utvikle velferdssamfunnet samtidig som skattebyrdene kan fordeles etter evne.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at gjennom « solidaritetsmilliarden » er fordelingsvirkningen forsterket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at skattesystemet skal brukes aktivt til å fremme en bedre fordelings- og miljøpolitikk. Skattesystemet står sentralt som viktig del av grunnlaget for at det i Norge er en større offentlig sektor enn i de fleste andre vestlige land. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling i retning av at trygde- og sosiale rettigheter blir knyttet til et arbeidsforhold framfor at det offentlige skal sikre grunntryggheten slik prinsippet er her til lands.

       Disse medlemmer vil også peke på at det kan være nødvendig å bruke skattesystemet i perioder med høy forbruksvekst for å dempe en for rask vekst i det private forbruket, både av hensyn til samfunnsøkonomien og miljøet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen med det fremlagte skatteopplegg for 1995 tar nok et skritt vekk fra skattereformen fra 1992 ved å unnlate bl.a. klassefradraget fra inflasjonsjustering, og øke skattetrykket for vanlige lønnsmottakere. Disse medlemmer vil vise til at Stortingets flertall tidligere har økt marginalskatten ut over kompromisset fra skattereformen, og at det nå innføres nye progressive elementer i skattesystemet. Disse medlemmer vil påpeke at skatteskjerpelsene for vanlige lønnsmottakere gjennom disse endringene overgår skatteskjerpelsen fra den såkalte solidaritetsmilliarden. Regjeringens fordelingsprofil fremstår dermed som meget uklar. Disse medlemmer vil understreke at en fortsatt undergraving av skattereformen, slik Regjeringen nå foreslår, også vil undergrave tilliten til det politiske system. Tilslutningen til en utvidelse av skattegrunnlaget var basert på en varig senkning av skattesatser og reelle fradragstørrelser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en fordelingspolitisk begrunnelse var vesentlig når disse medlemmer gikk mot hovedstrukturen i skattereformen. Omlegging av skattesystemet kombinert med inntekts- og formuesskattelettelser svekket den direkte skattens betydning for finansiering av offentlig sektor og trappet dessuten ned betydningen av det økonomiske evneprinsipp. I B.innst.S.nr.I (1992-1993) foretok disse medlemmer følgende oppsummering av kritikkpunktene:

       I budsjettforslaget for 1995 vil disse medlemmer i særlig grad bruke toppskatten og formuesskatten som virkemiddel for utjevning og finansiering. Dessuten foreslås at aksjeutbytte skattlegges med ordinær sats på mottakers hånd. Dette innebærer at skattefrihet for utbytteutdelinger til aksjonærene oppheves.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen der det framgår at Kristelig Folkeparti mener at det er nødvendig å opprettholde et høyt nivå på de offentlige inntekter for å finansiere det offentlige tjenestetilbud og for å foreta en nødvendig fordelinspolitikk. Disse medlemmer vil understreke at etter omlegningen i « Skattereform 92 », er marginalsatsene på inntekt og satsen for skatt på kapitalavkastning internasjonalt meget lave. Endringene i opplegget for nettoskatten og oppryddingen i « fradragsjungelen » førte til at reduksjonen av provenyet til staten av bedrifts- og inntektsbeskatningen ble mindre enn det ellers ville ha blitt.

       Disse medlemmer vil understreke at det var Kristelig Folkepartis forutsetning at en reduksjon i direkte skatter skulle kunne kompenseres ved økte indirekte skatter. Det skal imidlertid skje slik at ikke det fører til økt belastning på næringslivet generelt. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis forslag og merknader for øvrig i denne innstilling.

       Omleggingen av bedrifts- og inntektsskatten har uten tvil ført til at skatteplanleggingen og de svært omfattende skattekreditter er sterkt redusert. Men samtidig er det blitt betydelig vanskeligere for unge i etableringsfasen å finansere egen bolig.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett ( B.innst.S.nr.IV (1993-1994)) der en i forbindelse med behandlingen av evalueringen av skattereformen ønsker å se flere spørsmål i sammenheng, bl.a. delingsmodellen og formuesskatteopplegget. Det er nødvendig å vurdere formuesskatten ut fra krav til rettferdig fordeling og ønsket om å stimulere produktive investeringer.

       Disse medlemmer viser for øvrig til finansinnstillingene for 1994 der det fremgår at en på nærmere fastsatte betingelser har inngått avtale med Arbeiderpartiet om å følge opp den såkalte « solidaritetsmilliarden » og å foreta en evaluering av skattereformen, spesielt med sikte på delingsmodellen og formuesskatt. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til disse spørsmål når evalueringen av skattereformen om kort tid kommer til behandling i Stortinget.

       Komiteens medlem fra Venstre peker på at prinsippene i Skattereformen 1992 om bredere skattegrunnlag og lavere skattesatser var et viktig skritt i retning av et bedre skattesystem. Reformen av skattesystemet bør gå enda lenger i samme retning for å få en samlet lavere skatt på inntekt, samtidig som statens inntekter kan opprettholdes gjennom økte avgifter på energibruk og miljøskadelig forbruk.

       Dette medlem viser til at en skatte- og avgiftsreform som skissert over, vil bidra til en sterk reduksjon av skattemotiverte investeringer og føre til at investeringene blir gjort der de både er samfunnsøkonomisk mest lønnsomme og skader naturmiljøet minst.

       Dette medlem ser skatte- og avgiftssystemet i nær sammenheng. I dag blir ikke innsatsfaktorene arbeid, kapital og naturressurser priset riktig gjennom det samlede skatte- og avgiftssystemet. Skatten på arbeid og inntekt er for høy, mens energibruk og forbruk av naturressurser ikke blir skattlagt i tilstrekkelig grad. Tiden er nå inne for overgang fra « rød » til « grønn » skatt gjennom en skatteveksling fra arbeidsinntekt og arbeidskraft til energibruk og miljøskadelig forbruk. Dette medlem viser til merknader og forslag om å utrede en slik overgang under kapittel 7 i innstillingen. Inntektsskatten må reduseres for å skape rom for nye miljøavgifter. Dette medlem understreker at overgangen må skje gjennom balanserte endringer for å hindre at nye avgifter kommer på toppen av eksisterende skatter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at selv om den såkalte « solidaritetsmilliarden » har en viss positiv fordelingsvirkning isolert sett, så er den så minimal at den knapt er synlig i et skattepolitisk bilde som preges av kraftig omfordeling fra arbeidsfolk til de rikeste kapitalistene. Dette medlem vil understreke at skattesystemet slik det er i dag, er grunnleggende feil. Hovedtyngden av inntektsbeskatningen er lagt på beskatning av arbeidsinntekter, mens beskatningen av kapitalinntekter er svært gunstig. Bedriftsbeskatningen er lagt opp slik at bedrifter som eies av folk som jobber der, skattlegges svært mye hardere enn bedrifter som eies av passive kapitalister som bare snylter på de ansatte sin verdiskaping. Formuesbeskatningen er nesten ikke-eksisterende når det gjelder rikfolk som har mye av sin formue plassert i aksjer eller eiendommer, mens den rammer en del vanlige arbeidsfolk som har spart seg opp et bankinnskudd med sikte på alderdommen. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994), side 49, der disse poengene ble utdypet. Erfaringene det siste året har bekreftet at det pågår en hektisk skattetilpasning blant de mest ressurssterke kapitaleierne, som hyrer skattejurister med millionsalærer til å utnytte alle de nye smutthullene som skattereformen har åpnet.

       Dette medlem vil derfor på nytt fremme forslag om at toppskatt skal beregnes også av kapitalinntekter og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet. Dette medlem foreslår også en skjerpet toppskatt på høye inntekter. Dette medlem vil at aksjeutbytte både formelt og reelt skal være skattepliktig inntekt (dvs. at ordningen med « godtgjørelse » fjernes), og at gevinst ved aksjesalg skal være fullt ut skattepliktig (dvs. at ordningen med RISK-regulering fjernes). Endelig vil dette medlem ha slutt på de omfattende formuesreduksjonsbestemmelsene for aksjer, og vil dessuten fremme forslag om skjerpet formuesbeskatning av store formuer. Skattebegrensningsregelen i statsskattevedtaket kap.5 må fjernes.

       Selv om slike forslag kan fjerne noen av de verste utvekstene, vil dette medlem understreke behovet for en helt ny skattereform, der hovedtyngden av beskatningen veltes over fra arbeidskraft til kapital.

       Dette medlem slutter seg for øvrig til merknaden fra Sosialistisk Venstreparti.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er uenig i at skattesystemet skal nyttes til å nå såkalte fordelingspolitiske mål. Skattesystemet skal være mest mulig nøytralt og fritt for vridninger. Det må også være rettferdig i den forstand at f.eks. skatt på lønnsinntekt beregnes etter en flat sats, altså etter en teori om at skatten på en tjent krone skal være den samme uavhengig av om det er den først eller sist tjente.

       Dette medlem er grunnleggende motstander av de avstraffelses- og misunnelsesmotiver som synes å ligge bak ideen om progresjon. Dette medlem er av den oppfatning at den fordelingsvirkning f.eks. dagens innretning av toppskatt og formuesskatt i teorien skal ha, men som i praksis er mer enn tvilsom, ikke på noen måte kan oppveie de skadevirkningene disse skattene har i forhold til den sterke begrensning de i praksis bevirker i mulighetene for privat kapitalakkumulasjon. Dette er en politikk som svekker privatpersoners og husholdningers evne og vilje til risikotagning og investering til beste for norsk næringsliv, hvilket igjen gjør flertallets uttrykte mål om spredt nasjonalt eierskap i norske bedrifter til en illusjon.

       Dette medlem konstaterer at norsk skattepolitikk også etter skattereformen preges av billige symboler, hvilket den såkalte « solidaritetsmilliarden » er et eksempel på. Ved å appellere til misunnelsen i folkedypet, skaffer man aksept for et skattesystem som straffer initiativ og risikovilje, og som dermed hemmer utviklingen av en folkekapitalisme til gunst for næringslivsbygging og arbeidsplasser.

4.2 Nærmere om skatteopplegget for personer

4.2.1 Inntektsbeskatningen

Satsstrukturen

       For personlige skattytere foreslår Regjeringen i hovedsak å videreføre satsstrukturen for 1994. Det foreslås ingen endring i inntektsskattesatsene eller i satsen for minstefradrag.

4.2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at en høy vekst i det private konsumet som i stor grad kan føres tilbake til flere år med høy reallønnsvekst. Både for å dempe denne utviklingen og for å bedre ubalansen mellom folketrygdens inntekter og utgifter, viser disse medlemmer til at Senterpartiet vil foreslå en økning av trygdeavgiften i inntektsskattesystemet med 0,7 % for grupper med høy sats og mellomsats. Unntatt fra forslaget er pensjonsinntekt med lav sats.

       Disse medlemmer viser også til at forslaget om økt trygdeavgift vil bli kombinert med forslag om en heving av minstefradraget for å dempe virkningen av økningen for personer med lave inntekter.

       Disse medlemmer viser til etterfølgende endringsforslag vedrørende satsstrukturen og formuesskatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til respektive etterfølgende endringsforslag vedrørende satsstrukturen for toppskatt og formuesskatt.

       Komiteens medlemmer fra Venstre viser til etterfølgende forslag om økt klassefradrag, redusert toppskatt og formuesskatt.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til etterfølgende endringsforslag om satsstrukturen for toppskatt og om formuesskatt.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at toppskatten og formueskatten til staten avvikles.

4.2.2 Minstefradrag

       Maksimalt minstefradrag er justert med anslått lønnsvekst på 2 % med avrundinger.

4.2.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 4.2.14 i denne innstilling om Senterpartiets forslag om øking av trygdeavgiften kombinert med en øking av minstefradraget. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til beløpssatser, men foreslår at fradragssatsen økes fra 20 % til 25 %.

4.2.3 Klassefradrag

       Regjeringen legger opp til å føre klassefradraget nominelt videre fra 1994 til 1995. Dette innebærer isolert sett en skatteøkning på 126 kroner i skatteklasse 1 og 252 kroner i skatteklasse 2. Provenyvirkningen kan anslås til om lag 375 mill. kroner i forhold til referansesystemet, og kan ses som et generelt innstrammingstiltak.

4.2.3.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at manglende inflasjonsjustering av klassefradraget medfører en skatteøkning for alle vanlige lønnsmottakere. Disse medlemmer er uenig i dette og ønsker å øke klassefradraget, og vil foreslå en økning på kr 2.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 4.000 i klasse 2. Dette gir et klassefradrag i klasse 1 på kr 24.600 og i klasse 2 på kr 49.200.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for å øke klassefradragene, som en del av Venstres samlede opplegg for skatteskifte fra arbeidskraft og arbeidsinntekt til energibruk. Dette medlem foreslår en økning på kr 1.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 2.000 i skatteklasse 2.

4.2.4 Toppskatt

       Det er innført en to-trinns toppskatt, som etter Regjeringens syn bidrar til å styrke den fordelingspolitiske profil. På samme måte som for inntektsåret 1994 foreslår Regjeringen for inntektsåret 1995 en videreføring av systemet med to-trinns toppskatt på personinntekt.

       For første trinn settes toppskattesatsen lik satsen i dag, nemlig 9,5 %. Nedre inntektsgrense foreslås økt til 212.000 kroner i klasse 0 og 1 og 257.000 kroner i klasse 2. For den delen av inntekten som overstiger 239.000 kroner i klasse 0 og 1 og 268.000 kroner i klasse 2, foreslås satsen satt til 13,7 %. Også for inntektsåret 1994 er toppsatsen på 13,7 %. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for det øverste trinnet i toppskatten, og har dermed maksimal toppskattesats på 9,5 %. Det foreslås ingen systemendringer her.

4.2.4.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at innslagspunktet for toppskatten for trinn 1 økes til kr 222.000 i klasse 1 og kr 267.000 i klasse 2 og at satsen for trinn 2 senkes til 12,7 % med innslagspunktet kr 239.000 klasse 1 og kr 268.000 klasse 2. Dette reduserer marginalskatten med 1 prosentpoeng til 48,5 %, og vil fjerne toppskatten for over 100.000 skattytere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at progresjonssatsene i skattesystemet ble betydelig redusert i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer betrakter toppskatten som et viktig virkemiddel for å oppnå en utjevning basert på prinsippet om skatt etter økonomisk evne. Som ledd i en solidarisk fordelingspolitikk vil disse medlemmer forslå:

       Forslaget til samlet skatteopplegg for beregning av toppskatt for 1995 blir derved:

Sats 1. trinn 10,5 %

Nedre inntektsgrense

1. trinn, klasse 1 kr 208.000

1. trinn, klasse 2 kr 252.000

Sats 2. trinn 14,7 %

Nedre inntektsgrense

2. trinn, klasse 1 kr 234.500

2. trinn, klasse 2 kr 263.000

Sats 3. trinn 16,0 %

Nedre inntektsgrense

3. trinn, klasse 1 kr 500.000

3. trinn, klasse 2 kr 528.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at toppskatten økes til 20,0 % for den del av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2. Videre vil dette medlem støtte Sosialistisk Venstrepartis forslag om at satsen settes til 14,7 % i stedet for 13,7 % i det som i dag er øverste trinn.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for å redusere toppskatten med 1 % på øverste trinn.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under 1.1.1 foran, og til fraksjonsmerknaden, hvor progressiv bruttoskatt omtales. Dette medlem vil foreslå at toppskatten til staten avvikles.

4.2.5 Skattebegrensningsregelen

       Regjeringen foreslår å videreføre skattebegrensningsregelen uendret fra 1994 til 1995.

4.2.5.1 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortingets flertall, som et ledd i gjennomføringen av den såkalte « solidaritetsmilliarden » innførte en tilstramning av den såkalte skattebegrensningsregelen.

       Disse medlemmer mener denne tilstramningen bidrar til at norskeid kapital skattes hardere enn utenlandsk kapital og dermed svekker norsk eierskap i norske bedrifter.

       Disse medlemmer vil gå inn for å oppheve tilstramning i skattebegrensningsregelen, og vil ta opp forslag om at den skattebegrensningsregelen Stortingets flertall vedtok i forbindelse med skattereformen gjeninnføres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet gikk imot endringene av skattebegrensningsregelen høsten 1993, jf. B.innst.S.nr.I (1993-1994) side 64.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved flere anledninger har fremmet forslag om lettelser i formuesbeskatninger av næringsformue. Disse medlemmer viser til sitt forslag i kapittel 4.2.21.1 i denne innstilling om å redusere formuesskatteen på næringsformue innenfor et proveny på 450 mill. kroner. Dersom dette forslag vedtas, vil disse medlemmer gå inn for at de endringer i skattebegrensningsreglene som ble vedtatt for 1994 blir videreført for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Aarbakke-utvalgets utredning ( NOU 1989:14 ) som lå til grunn for departementets skattereformforslag, forutsatte at skattebegrensningsregelen ble opphevet. Begrunnelsen var at denne bestemmelsen i skattelovgivningen reduserte betydningen av formuesskatten, og kunne legges til rette for skattemotiverte formuesdisposisjoner. Disse medlemmer vil foreslå at skattebegrensningsregelen oppheves. Ifølge departementets brev datert 14. oktober 1994 fikk 3.280 skattytere nedsettelse av skatten i 1992, med et beregnet skattetap på om lag 140 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for at nåværende skattebegrensningsregel opprettholdes.

4.2.6 Fisker- og sjømannsfradraget

       Etter at fisker- og sjømannsfradraget fra 1991 til 1992 økte fra 55.000 kroner til 70.000 kroner, har fradraget vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at det holdes uendret også i 1995.

4.2.6.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.3.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at fisker- og sjømannsfradraget har vært nominelt uendret siden 1992.

       Disse medlemmer vil foreslå at det foretas en justering i forhold til anslått lønnsvekst på 2 %, dvs. at fradraget fastsettes til kr 71.400 i 1995.

4.2.7 Særfradrag for alder

       Regjeringen foreslår også at særfradraget for alder holdes nominelt uendret fra 1994 til 1995.

4.2.7.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at for pensjonister med lavere og midlere inntekter og formue ville en økning av særfradrag ikke gitt lavere skatt, siden disse lignes etter særskilte regler. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen ikke inflasjonsjusterer særfradraget for alder. Disse medlemmer vil foreslå at særfradrag for alder økes med 2 % til kr 1.793.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i kap. 4.2.2.1 i denne innstilling om økning av minstefradraget. Disse medlemmer vil peke på at en økning av minstefradraget vil minske spranget i skatt mellom pensjonister med minstepensjon som lignes etter særskilte regler og pensjonister med noe høyere inntekt.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at skattelovens § 78 nr. 1 endres slik at særfradrag for eldre og uføre mv. gir reell uttelling også for dem som ligger i det nærmeste inntektsområdet over kr 62.800 (enslige) og kr 98.000 (ektepar). Et ektepar med alminnelig inntekt på kr 110.000 vil dersom de får særfradrag - måtte betale 55 % skatt av den inntekt som overstiger kr 98.000. Dermed får skattytere med særfradrag mye høyere marginalskatt enn skattytere uten særfradrag. Det vil si at særfradraget mer eller mindre er en bløff for dem som tjener litt mer enn de nevnte inntektsgrensene. Dette medlem vil foreslå at § 78 nr. 1 endres slik at inntektsgrensene gjelder for alminnelig inntekt etter fradrag av særfradrag.

4.2.8 Skatteregler for Finnmark og Nord-Troms

       Regjeringen foreslår ikke å endre de særskilt gunstige skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i toppskatten, og betaler derfor maksimalt 9,5 % toppskatt. Fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms er 3,5 prosentenheter lavere enn for andre skattytere. Regjeringen foreslår at den lave satsen for fellesskatten og fritaket for det andre trinnet i toppskatten videreføres i 1995. Regjeringen foreslår videre at Finnmarksfradraget (15.000 kroner i klasse 1 og 30.000 kroner i klasse 2) og den ekstra barnetrygden på 3.732 kroner for forsørgere i Finnmark og Nord-Troms holdes nominelt uendret.

4.2.8.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til en videreføring av skattereglene for Finnmark og Nord-Troms for inntektsåret 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå inn for å redusere fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms med 1 % utover Regjeringens opplegg for 1994. Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål å fjerne fellesskatten i tiltakssonen i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt barnetrygdopplegg, hvor man inflasjonsjusterer den ekstra barnetrygden for forsørgere i Finnmark og Nord-Troms.

4.2.9 Foreldrefradrag

       I 1994 er standardbeløpet for foreldrefradraget 3.700 kroner for ett barn og 4.700 kroner for to eller flere barn. Regjeringen foreslår at standardfradraget økes med 100 kroner til 3.800 kroner for ett barn og til 4.800 kroner for to barn.

4.2.9.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.10 Legitimerte utgifter til stell og pass av barn

       For legitimerte utgifter til stell og pass av barn kan det gis fradrag for inntil 18.300 kroner for ett barn og 21.900 kroner for to eller flere barn.

       Fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn foreslås økt til 18.700 kroner for ett barn og 22.400 kroner for to barn. Dette er en oppjustering i forhold til 1994-reglene med om lag 2 %, som er i samsvar med lønnsveksten som legges til grunn.

4.2.10.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå ytterligere økning av fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Disse medlemmer viser til at foreldrebetalingen i barnehager har økt de senere årene og at en rekke familier har utgifter som langt overstiger den øverste grensen Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke den øvre grensen for fradraget med kr 5.000 for familier med både ett og flere barn. Grensen vil da bli kr 23.700 for ett barn og kr 27.400 for to barn.

4.2.11 Fagforeningskontingent

       Fradraget for fagforeningskontingent har vært holdt nominelt uendret på 1.800 kroner siden 1980. Regjeringen foreslår at beløpet holdes nominelt uendret også fra 1994 til 1995.

4.2.11.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradraget for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer peker på at en opprettholdelse av dette fradraget motvirker en tilstrekkelig reduksjon av skattesatsene. Ut fra dette foreslår disse medlemmene en fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1995. Disse medlemmer vil ta opp forslag om å fjerne fradraget for fagforeningskontingent ved behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1994-1995) .

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, går inn for et skattesystem med færre fradrag og lavere skattesatser. Fortsatt skattefradrag for fagforeningskontingent er ikke i samsvar med en slik utvikling. Disse medlemmer mener også at det prinsipielt sett ikke er riktig at medlemskap i sterke interesseorganisasjoner skal premieres med et særskilt skattefradrag, og går derfor inn for å fjerne denne fradragsretten.

4.2.12 Reiseutgifter til arbeidsreiser

       Reiseutgifter til og fra arbeidssted ut over 6.000 kroner kommer til fradrag i alminnelig inntekt. Beløpet har økt jevnlig fra 1975, men har de tre siste årene vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at grensen for fradrag for reiseutgifter økes fra 6.000 kroner i 1994 til 6.500 kroner i 1995. Dette kan gi om lag 75 mill. kroner i økte skatteinntekter i 1995.

4.2.12.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Venstre, vil gå mot økning av grensen for fradraget for reiseutgifter fra 6.000 kroner til 6.500 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at ovennevnte beløp har vært holdt nominelt uendret de siste tre årene og slutter seg til at grensen for fradrag for reiseutgifter økes fra 6.000 kroner i 1994 til 6.500 kroner i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse peker på at dette er en endring som særlig vil ramme personer med lang reiseavstand til jobb. Pendlere er en gruppe med betydelige ekstrautgifter og tidsforbruk i forbindelse med arbeidsreiser og disse medlemmer vil ikke støtte innstrammingstiltak overfor denne gruppen.

4.2.13 Kostbesparelse i hjemmet og ved tjenestereiser

       Ved stortingsbehandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) ble det vedtatt av fordelen ved kostbesparelse i hjemmet ved tjenestereiser skulle bli skattepliktig fra og med 25. reisedøgn. Skattytere som mottar kostgodtgjørelse etter hotellsatsen eller høyere, har administrativ forpleining eller får kost refundert etter regning, fikk tidligere ikke fordelsbeskatning for de 50 første reisedøgn.

       Ved forenklet overskuddsberegning etter brakke- eller pensjonatsatsene regnes ikke noe overskudd knyttet til kostbesparelse i hjemmet, fordi det allerede er tatt hensyn til kostbesparelse ved fastsettelsen av satsene.

       Fordelen ved kostbesparelse i hjemmet ved tjenestereiser er i dag ikke trekkpliktig. For at det skal kunne svares arbeidsgiveravgift av ytelsen må den gjøres trekkpliktig.

       For å videreføre arbeidet med å gjøre naturalytelser skattepliktige på linje med lønn, foreslår Regjeringen at kostbesparelser ved tjenestereiser gjøres trekkpliktige fra første reisedøgn fra og med 1. januar 1995. Dette innebærer at det skal svares både inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på fordelen ved kostbesparelser i hjemmet og medfører således full skattemessig likebehandling med lønn. Det legges opp til at det fortsatt ikke beregnes fordel av kostgodtgjørelse etter brakke- eller pensjonatsats.

       Den samlede provenyvirkningen av å gjøre fordelen ved kostbesparelse ved tjenestereiser m.v. skattepliktig og trekkpliktig fra første dag kan anslås til om lag 180 mill. kroner på årsbasis. Det må imidlertid understrekes at anslaget er svært usikkert.

4.2.13.1 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at skattereglene inntil for ett år siden er blitt praktisert slik at kostbesparelse for de første 50 døgn har vært fritatt for beskatning. I Innst.O.nr.15 (1993-1994) gikk komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, inn for at det skal legges til grunn en praksis der fordel ved reduserte kostutgifter først blir reknet fra 25. reisedøgn. Høyre og Fremskrittspartiet ville opprettholde dagjeldende ordning med fritak for de første 50 døgn. Disse medlemmer gikk av praktiske grunner inn for at det burde være et viss omfang av reisevirksomheten før fordelsbeskatningen kunne komme på tale. Det ble i flertallet enighet om et kompromiss på 25 døgn. Disse medlemmer legger stor vekt på å holde inngåtte kompromiss og støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å innføre skatteplikt for kostbesparelse allerede fra første reisedøgn av.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved forenklet overskuddsberegning etter brakke- eller pensjonatsatsene regnes ikke noe overskudd knyttet til kostbesparelse i hjemmet, fordi det allerede er tatt hensyn til kostbesparelsen ved fastsettelsen av satsene.

       Disse medlemmer peker på at dersom arbeidet med å gjøre naturalytelser skattepliktige på linje med lønn skal videreføres, bør kostbesparelse ved tjenestereiser gjøres trekkpliktige fra første reisedøgn fra og med 1. januar 1995.

       Disse medlemmer understreker at dette innebærer at det både skal svares inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på fordelen ved kostbesparelse i hjemmet og medfører således full skattemessig likebehandling med lønn. Disse medlemmer peker på at det fortsatt ikke skal beregnes fordel av kostgodtgjørelse etter brakke- eller pensjonatsats. På dette grunnlaget slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at de i behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) i Innst.O.nr.15 gikk imot flertallets innstramning av antallet fridøgn før beskatning av kostbesparelse. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være 50 fridøgn før man beregner beskatning av kostbesparelse. Disse medlemmer viser til at mye reising i seg selv er en belastning og finner ingen grunn til å skjerpe skatten på dette området. For øvrig vil disse medlemmer vise til at den reelle kostbesparelse ved korte reiser kan være meget beskjeden. Særlig gjelder dette for personer med familie. Disse medlemmer vil subsidiært støtte et forslag om 25 fridøgn.

4.2.14 Trygdeavgift

       Trygdeavgift skal svares etter tre ulike satser, som skifter etter hva slags inntekt det gjelder. Regjeringen foreslår å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: en lav sats på 3,0 %, en mellomsats på 7,8 % og en høy sats på 10,7 %. Regjeringen foreslår ingen endring i satsene for trygdeavgift fra 1994 til 1995.

4.2.14.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil fremme forslag om en økning av trygdeavgiften kombinert med en økning av minstefradragssatsen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i kap. 4.2.2 og 4.2.4 i denne innstilling.

       Forslaget om heving av trygdeavgiften vil bli følgende:

       Minstefradragssatsen settes til 25 %.

4.2.15 Arbeidsgiveravgift

       Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner. Følgende satser for arbeidsgiveravgift ble fastsatt av Stortinget i 1994:

       14,3 % i sone I, 10,8 % i sone II, 6,6 % i sone III, 5,3 % i sone IV og 0,0 % i sone V.

       Regjeringa gjer ikkje framlegg om endringar i inndelinga i avgiftssoner og satsar for 1995.

       Regjeringa rår derfor Stortinget til å fastsetja følgjande satsar for 1995:

       14,3 % i sone I, 10,8 % i sone II, 6,6 % i sone III, 5,3 % i sone IV og 0,0 % i sone V.

       I tillegg til den alminnelege arbeidsgiveravgifta, har det frå og med 1993 blitt berekna ei ekstra arbeidsgiveravgift på særleg høge løner m.v. Når ein arbeidstakar mottek ytingar frå same arbeidsgiver på meir enn 16 gonger grunnbeløpet i folketrygda, skal det i tillegg til dei ordinære satsane nemnd ovanfor reknast ei særleg arbeidsgiveravgift etter ein sats på 10 % på det overskytande.

       Regjeringa rår Stortinget til å fastsetje same sats og innslagsgrense for den særlege arbeidsgiveravgifta for 1995.

Folketrygdavgift for visse grupper:

       Som tidlegare gjer Finansdepartementet framlegg om at Kongen skal ha fullmakt til å gi eigne reglar om grunnlaget og satsane for folketrygdavgiftene for visse grupper av dei trygda, jf. del II i utkastet til avgiftsvedtak.

Tilskot frå kommunar og fylkeskommunar:

       Etter lovvedtaket av 9. januar 1987 skal kommunane svara ei avgift til folketrygda på den samla pensjonsgivande inntekta i kommunen. Stortinget skal fastsetja avgiftssatsen i samband med dei årlege avgiftsvedtaka.

       Frå inntektsåret 1988 skal ei liknande avgift til folketrygda óg svarast av fylkeskommunane, jf. lovvedtak av 18. desember 1987. Stortinget skal óg fastsetja denne avgiftssatsen i samband med dei årlege avgiftsvedtaka.

       Som for dei tre siste åra gjer Regjeringa for 1995 framlegg om at kommunar og fylkeskommunar ikkje skal svara avgift til folketrygda. Etter framlegget vert satsane såleis sett til 0 %.

4.2.15.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til generelle satser for arbeidsgiveravgift.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå en senkning av arbeidsgiveravgiften med 2 prosentpoeng for ungdom under 25 år i sone I-IV. Disse medlemmer viser til at ledighet blant ungdom er en klar politisk utfordring. Et slikt tiltak vil være en stimulans til bedriftene til å ansette ungdom.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den omfattende arbeidsløsheten blant ungdom. For å bidra til økt rekruttering og sysselsetting i denne aldersgruppen og derved hindre utestengning og utstøting av ungdom, vil disse medlemmer foreslå at arbeidsgiveravgiften settes ned med 3 % fra 1. august 1995 for personer under 25 år.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det nå er en klar nedgang i ledigheten. Arbeidsløsheten er imidlertid fortsatt et stort problem. Spesielt er det store deler av ungdomskullene som ikke får skaffet seg yrkeserfaring av lengre varighet. Dette har mange uheldige konsekvenser. For å lette adgangen til arbeidslivet for de unge, foreslår disse medlemmer å sette ned arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år med 3 % fra 1. mai 1995.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for å redusere arbeidsgiveravgiften ned til maksimalt 10 %. Dette medlem viser til at den samlede pris på arbeidskraft er viktig for bedriftenes vilje til å tilsette nye arbeidstakere. Det viktigste politiske verktøyet for å redusere prisen på arbeidskraft er reduksjon av arbeidsgiveravgiften. En sterk reduksjon av arbeidsgiveravgiften er et hovedelement i Venstres opplegg for overgang fra « rød » til « grønn » skatt. Innenfor Venstres budsjettopplegg forutsettes det at innsparingen ved redusert arbeidsgiveravgift i offentlig sektor inndras.

       Dette medlem viser til forslag i B.innst.S.nr.1 (1994-1995).

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at arbeidsgiveravgiften i sone I settes ned med 2 prosentpoeng, fra 14,3 til 12,3 %.

4.2.16 Produktavgifta i fiskerinæringa

       Frå 1968 har det vore ei særleg produktavgift i fiskerinæringa. Avgifta gjeld og for sel- og kvalfangarar. Det er lagt avgift på førstehåndsomsetjing av fisk, kval og sel, og produkt av desse. I 1994 har avgifta vore 3,6 %.

       Produktavgifta skal dekkje skilnaden mellom høg sats og mellomsats for trygdeavgifta, ettersom næringsdrivande i fiskerinæringa i motsetnad til næringsdrivande utanfor primærnæringane ikkje vert ilagd trygdeavgift med høg sats. Etter framlegget for 1995 er skilnaden mellom høg sats og mellomsats 2,9 % av inntekta. Vidare skal produktavgifta dekkje arbeidsgiveravgift på hyre, ein kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekta), dei faktiske utgiftene folketrygda har til frivilleg tilleggstrygd for sjukepenger, samt utgifter i samband med stønad til arbeidslause i næringa.

       Fiskeridepartementet har i brev av 5. september 1994 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift vert fastsett til 3,4 % i 1995. I brevet frå Fiskeridepartementet heiter det mellom anna:

       I brevet frå Fiskeridepartementet av 19. september 1994 heiter det vidare:

       Regjeringen sluttar seg til dette, og gjer framlegg om at avgiftssatsen for produktavgift vert fastsatt til 3,4 % i 1995.

4.2.16.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftssats.

4.2.17 Medisinsk behandling av ansatte

       I Dok.nr.8:24 (1993-1994) har stortingsrepresentantene Carl I Hagen og John Alvheim foreslått å endre skatteloven slik at utgifter som en arbeidsgiver frivillig påtar seg for å dekke medisinsk behandling for en ansatt, ikke skal belastes med skatt eller arbeidsgiveravgift. Odelstinget vedtok at forslaget skulle oversendes Regjeringen for videre utredning i forbindelse med Helsemeldingen.

       Bruk av skattesystemet til å fordele helsegoder kan gi utilsiktede fordelingsvirkninger og en uoversiktlig budsjettering av ressurser til helseformål. En del arbeidsgivere vil også få motiv til å kanalisere lønnstillegg som dekning av helseutgifter, dersom det blir skattefritt. Arbeidsgiver vil da også spare arbeidsgiveravgift av tilleggsytelsen uten at det kan sies å foreligge en relevant begrunnelse for en slik besparelse.

       Videre ønsker Regjeringen å behandle all godtgjørelse som en arbeidstaker mottar fra sin arbeidsgiver, som lønn. På denne bakgrunn vil Regjeringen ikke gå inn for fritak for skatt og arbeidsgiveravgift for utgifter som arbeidsgiverne frivillig dekker i forbindelse med helseutgifter for ansatte.

4.2.17.1 Komiteens merknader

       Komiteen går inn for at godtgjørelse som en arbeidstaker mottar fra sin arbeidsgiver, skal behandles som lønn. Komiteen vil således ikke gå inn for fritak for skatt og arbeidsgiveravgift for utgifter som arbeidsgivere frivillig dekker i forbindelse med helseutgifter for ansatte, og ønsker derfor at nåværende ordning videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, vil vise til Innst.O.nr.30 (1993-1994) der flertallet pekte på at forslaget inneholder vesentlige helsepolitiske aspekter, og at forslaget derfor burde vurderes i den varslede stortingsmeldingen om helsepolitikken. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har foretatt noe forsøk på en helsepolitiske drøfting eller avgrensning.

       Disse medlemmer vil påpeke at det i dag kan innvilges skattefritak for utgifter til medisinsk behandling, men at det er behov for klarere regler på området. Det kan imidlertid reises motforestillinger mot de avgrensninger forslaget reiser, ikke minst i forhold til grupper hvis arbeidsgivere ikke dekker slike utgifter. En ordning med skattefritak for visse helseutgifter bør også sees i sammenheng med forslaget om å forkorte ventetiden på behandling ved å bruke sykepenger til å kjøpe behandlingskapasitet.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke ønsker å drøfte disse viktige problemstillingene i forbindelse med stortingsmeldingen om finansiering og organisering av helsetjenesten. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake med en utredning av forslaget enten som egen sak, eller i Revidert nasjonalbudsjett.

4.2.18 Solidaritetsmilliarden

       Regjeringen la fram forslaget om « solidaritetsmilliarden » i Revidert nasjonalbudsjett 1993. Som nevnt foran er endringer tilsvarende 690 mill. kroner vedtatt. Ifølge innstillingen fra Stortingets finanskomité i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1994, legges det til grunn at det skal foreslås ytterligere økninger på 310 mill. kroner slik at det oppnås en samlet økning på 1 mrd. kroner. Det ble forutsatt at dette i all hovedsak skulle skje ved å utvide grunnlaget for formuesskatten.

       For å følge opp finanskomiteens innstilling foreslår Regjeringen å øke ligningstakstene på all fast eiendom og å innføre en ekstra sats ved beregning av inntekt (fordelsbeskatning) fra dyre boliger. For å sikre en forsterket fordelingsprofil i boligbeskatningen foreslår Regjeringen samtidig en vesentlig økning av bunnfradraget ved beregning av inntekt fra egen bolig.

       Takstene på fast eiendom ligger gjennomgående betydelig lavere enn markedsverdien. Fra 1983 til og med 1991 ble ligningsverdiene på bolig og fritidseiendommer årlig justert med 10 %. De siste tre årene har derimot ligningsverdiene vært holdt uendret. I løpet av det siste året har verdiene på fast eiendom gjennomgående igjen steget, og Regjeringen foreslår å øke ligningstakstene på all fast eiendom utenom skog med 10 % fra 1994 til 1995. For fast eiendom som ligger vesentlig over det gjennomsnittlige takstnivået for sammenlignbare eiendommer i kommunen, vil det imidlertid være adgang til å holde taksten nominelt uendret. Den generelle økningen inkluderer boliger og fritidshus, forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri- og lagerbygg. Virkningen på formuesskatten av å øke taksten på bolig- og fritidseiendommer kan anslås til om lag 140 mill. kroner i 1995. For forretningseiendommer m.v. kan virkningen på formuesskatten på usikkert grunnlag anslås til om lag 85 mill. kroner. Til sammen gir dette 225 mill. kroner i økt formuesskatt. Inntektsskattevirkningen av å øke takstene kan anslås til om lag 185 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår videre å innføre en toppsats ved beregningen av inntekt av egen bolig og fritidshus ved å innføre en sats på 5 % på den delen av ligningsverdien som overstiger 350.000 kroner i 1995 etter den foreslåtte takstøkningen. Normalsatsen er som nå foreslått å bli 2,5 %. Det blir beregnet inntekt fra bolig og fritidshus separat. Dette skyldes særlig to forhold. For det første kommer ikke bunnfradraget til anvendelse på fritidshuset i en annen kommune enn bostedskommunen og skal således svare skatt av inntekten fra fritidshuset til kommunen der dette ligger.

       Ifølge Inntekts- og formuesstatistikken for 1992 er det en klar positiv sammenheng mellom inntekt og skattyters ligningsverdi på bolig og fritidshus. Forslaget om å øke prosentsatsen ved beregning av inntekt av dyre boliger og fritidshus har således en fordelingsprofil som er i tråd med intensjonen bak « solidaritetsmilliarden ». Provenyvirkningen av å øke satsen på boliger og fritidshus for den delen av ligningsverdien som overstiger 350.000 kroner kan anslås til om lag 80 mill. kroner i økt inntektsskatt. Det er da tatt hensyn til virkningen av den foreslåtte takstøkningen.

       For å sikre at skattytere med boliger med lavere og midlere ligningsverdi ikke skal få skatteøkning på boligen, foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget for å beregne inntekt fra egen bolig fra 35.000 kroner til 55.000 kroner. Dette kan anslås å medføre om lag 180 mill. kroner i reduserte skatteinntekter.

       Samlet sett gir dette 310 mill. kroner i økt formues- og inntektsskatt.

4.2.18.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at ligningstakstene på fast eiendom gjennomgående ligger betydelig lavere enn markedsverdien.

       Flertallet peker på at fra 1983 til 1991 ble likningsverdiene på bolig og fritidseiendommer årlig justert med 10 %, mens for de siste tre årene har likningsverdiene vært holdt uendret.

       Flertallet viser til at i løpet av det siste året har verdiene på fast eiendom igjen gjennomgående steget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget om å øke ligningstakstene på all fast eiendom utenom skog med 10 % fra 1994 til 1995.

       Disse medlemmene viser videre til inntekts- og formuesstatistikken for 1992 der det er en klar positiv sammenheng mellom inntekt og skattyters ligningsverdi på bolig og fritidshus.

       Disse medlemmene slutter seg til forslaget om å innføre en toppsats ved beregning av inntekt av egen bolig og fritidshus.

       Disse medlemmer vil ut fra en samlet vurdering foreslå at denne satsen settes til 5 % på den delen av likningsverdien som overstiger 440.000 kroner i 1995 etter den foreslåtte takstøkningen.

       Disse medlemmer er enig i Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget, og vil ut fra en samlet vurdering foreslå at bunnfradraget for å beregne inntekt fra egen bolig økes fra 35.000 kroner til 50.000 kroner.

       Disse medlemmer konstaterer at solidaritetsmilliarden med dette er oppfylt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener boligbeskatningen i Norge ikke skal øke. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til økt boligskatt. Ligningstakstene på boliger varierer sterkt. Ligningstakstene i dag vil avhenge av både hvilken kommune man bor i og ikke minst når boligen ble bygget. Den prosentvise økningen av ligningsverdiene på 80-tallet økte denne forskjellen. I en rekke tilfeller vil altså ligningsverdien på boligen ikke være avhengig av boligens markedsverdi, men av bygningsår og det lokale ligningskontorets praksis. Disse medlemmer viser til at både Huseiernes Landsforbund og Norges Eiendomsmeglerforbund har dokumentert denne store variasjonen i ligningsverdi.

       Disse medlemmer mener det ikke er grunnlag for en generell oppjustering av ligningsverdi verken på bolig, fritidseiendom eller annen fast eiendom med 10 %. Selv om eiendomsmarkedet har tatt seg opp noe det senere året er de geografiske svingningene svært store, og en generell økning av ligningsverdiene vil forsterke de urettferdighetene som i dag finnes av fastsettelse av en boligs ligningsverdi.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår nok et nytt progressivt element i skattesystemet under kamuflasje av den såkalte solidaritetsmilliarden. Disse medlemmer viser til at dokumentasjonen av enkelttilfeller har vist at et slikt nytt 5 % trinn på toppen av dagens takseringssystem vil ha en tvilsom omfordelingseffekt. Disse medlemmer vil gå i mot dette forslaget om skjerping av boligbeskatningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enig i Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget for å beregne inntekt fra egen bolig med 20.000 kroner fra 35.000 kroner til 55.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Arbeiderpartiets såkalte « solidaritetsmilliard » utløser forslag om skjerpet boligbeskatning. Disse medlemmer vil gå mot forslag om både en generell heving av ligningsverdiene på fast eiendom og endringer i satsene for inntektsbeskatning av egen bolig. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte endringer som vil forsterke de svakheter boligbeskatningen har nå, jf. merknad under pkt. 4.2.19.1.Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil primært bruke formuesskatten som virkemiddel for å oppnå den nødvendige inntekts- og fordelingsvirkning. Formuens størrelse reflekterer bedre skattyterens økonomiske evne, både fordi gjeldsbelastning er trukket fra og fordi flere formuesobjekter enn bolig er inkludert i nettoformuen.

       Disse medlemmer vil peke på at særlig formue i form av aksjer ikke bare utgjør en stor andel for dem med store formuer, men også at skattegrunnlaget er betydelig redusert gjennom lavere verdsetting. Ikke børsnoterte aksjer ansettes til bare 30 % av beregnet markedsverdi.

       Disse medlemmer viser til avsnitt 4.2, hvor det foreslås lik verdsetting av aksjer. I følge revidert nasjonalbudsjett for 1994 er inntektstapet pga aksjerabattene anslått til om lag 390 mill. kroner for inneværende år.

       For øvrig vil disse medlemmer bemerke at « solidaritetsmilliarden » beløp seg til 690 mill. kroner i 1994.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om oppjustering av ligningstakstene kombinert med økt bunnfradrag og innføring av ny takstklasse med en høyere skattesats.

       Komiteens medlem fra Venstre går mot Regjeringens forslag til økte likningsverdier og innføring av et nytt og høyere trinn i inntektsskatten på bolig. Forskjellene mellom de fastsatte likningsverdiene er så store og vilkårlige, at det er ulogisk å justere opp likningsverdiene med 10 % før Stortinget er blitt forelagt det nye takseringssystemet, som er blitt utredet i en årrekke.

       Dette medlem har som utgangspunkt at boligen ikke er et hvilket som helst formuesobjekt, men først og fremst et hjem. Å slå ring om boligen er en viktig del av familiepolitikken. Det offentlige kan bidra til å skape trygghet for hjemmet gjennom stabile rammevilkår for boligen. En av de viktige kvalitetene ved det norske samfunnet er at en stor andel av befolkningen bor i en bolig de eier selv. Dette medlem frykter at Regjeringen nå setter i gang en utvikling for å gjøre boligen til et tyngre skatteobjekt. Venstre mener det er urimelig at det skal være en egen inntektsskatt på « fordelen » ved å bo i egen bolig, og går derfor inn for å fjerne denne ordningen i løpet av en to års periode. Dette medlem tar i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1994-1995) opp forslag om å redusere prosentlikningssatsene for 1995.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, avviser Regjeringens forslag om å skjerpe såvel progressiviteten i og nivået på boligbeskatningen.

       Dette medlem ønsker å gjøre boligbeskatningen nøytral, og foreslår at bunnfradraget fjernes og at satsen settes ned fra 2,5 % til 1 %.

4.2.19 Nytt system for taksering av boliger og fritidseiendommer

       I St.meld. nr. 64 (1986-1987) ble det lagt fram en skisse til et nytt system for å fastsette ligningstakster for bolig- og fritidseiendommer. Etter denne skissen skulle eiendommenes takstverdi som utgangspunkt baseres på maskinell beregning på grunnlag av registrerte data. Flertallet i Stortingets finanskomité ga i Innst.S.nr.123 (1988-1989) uttrykk for at en snarest måtte få utarbeidet et nytt takseringssystem for bolig- og fritidseiendommer, men at den foreslåtte takseringsmodellen måtte forenkles vesentlig. Flertallet forutsatte også at det ble gjennomført en prøvetaksering i enkelte kommuner.

       På bakgrunn av merknadene fra Stortingets finanskomité ble det i juni 1990 nedsatt en prosjektgruppe under Skattedirektoratet.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1993 ble det vist til at den labile prisutviklingen på markedet de senere årene hadde illustrert behovet for en fleksibel takseringsløsning. Det ble uttalt at Regjeringen ikke ville legge fram forslag til nytt takseringssystem før det er sikkert at behovet for enkelhet, nøyaktighet og fleksibilitet er tilstrekkelig avveiet og ivaretatt. På denne bakgrunnen fant en at uavhengig ekspertise på faglig grunnlag burde gå gjennom de ulike problemstillingene knyttet til et nytt takseringssystem.

       Gjennomgangen av uavhengig ekspertise har funnet sted som ledd i arbeidet med boligtakseringsprosjektet i Skattedirektoratet. ECON Bygganalyser ble gitt i oppdrag å foreta den faglige gjennomgangen, som startet i januar 1994. Sluttrapport ble avgitt til Boligtakseringsutvalget 25. mars 1994. Rapporten er behandlet av arbeidsgruppen i boligtakseringsprosjektet, og senere oversendt departementet for vurdering.

4.2.19.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, har ingen merknader til det arbeid som er igangsatt for å utarbeide et nytt system for taksering av boliger og fritidseiendom.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at arbeidet med et nytt takseringssystem for boliger og fritidseiendommer har tatt urimelig lang tid. Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller i likningsverdi på boliger med tilnærmet samme markedsverdi avhengig av beliggenhet og alder. En generell og prosentuell lik økning av likningsverdiene vil forsterke disse skjevhetene.

       Disse medlemmer går derfor imot en økning av boligskatten inntil et nytt takseringssystem som fjerner de påviste svakhetene er etablert. Disse medlemmer legger til grunn at det må bli større samsvar mellom likningsverdi og markedsverdi og at en sosial god profil blir sikret ved store bunnfradrag. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under pkt. 4.2.1.8.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil understreke at en eventuell omlegging av takstsystemet for bolig- og fritidseiendommer ikke må brukes som grunnlag for å øke boligskatten. Etter disse medlemmers mening må et nytt takstsystem basere seg på et enkelt system som ikke krever detaljerte opplysninger om boligen. Disse medlemmer er enige i at det bør innføres et mer rettferdig takstsystem, men at et slikt takstsystem ikke må inneholde regler hvor oppussing, vedlikehold og egeninnsats medfører økt beskatning.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke takstene for boliger og fritidseiendommer med 10 % etter at dette har ligget fast siden 1991. Samtidig foreslås det å innføre en høyere sats for fordelsbeskatning av å bo i egen bolig. Den høyere sats på 5 % vil gjelde for dyrere boliger med en likningstakst på over kr 440.000. Normalt vil det dreie seg om en bolig med en omsetningsverdi på over 1,3 mrd. kroner. Takseringspraksisen varerier imidlertid sterkt mellom kommunene og også i forholdet mellom tilsvarende boliger i samme kommune. Statistikkgrunnlaget på dette felt er mangelfullt. Likevel er det en klar sammenheng mellom høy boligverdi og høy inntekt, dvs. skatteevne. Disse medlemmmer viser til at Regjeringen har varslet en retaksering av bolig etter mer enhetlige retningslinjer slik at skjevheter og urettferdigheter i dagens praksis kan bli rettet opp.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er store forskjeller i likningsverdi, og mener det er ulogisk å gå inn for økt boligskatt før forslag til nytt takseringssystem er lagt fram for Stortinget. Dette medlem viser til sine merknader foran, og understreker at et nytt takseringssystem ikke må legge grunnlaget for at boligen skal bli et nytt, tungt skatteobjekt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen ønsker en helhetlig behandling av boligskatten, og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjonen 1995 fremme en stortingsmelding om prinsipper for skattlegging av bolig. I forbindelse med stortingsmeldingen bes Regjeringen legge fram forslaget om nytt takseringssystem for boliger og fritidseiendommer, og utrede hvordan boliger som er i bruk av eier, kan skjermes som skatteobjekt i forhold til andre formuesgjenstander. »

Beskatning av husholdningstyper

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til prinsipielle merknader vedrørende ulike modeller for beskatning av husholdningstyper i B.innst.S.nr.I (1992-1993). Flertallet vil i denne forbindelse trekke fram at antall aleneboende har økt sterkt i løpet av de siste år. Skattesystemets klasseinndeling og fradragsrettigheter ivaretar ikke denne utviklingstendensen. Ensliges Landsforbund har særlig rettet søkelyset på de høye faste levekostnader som påløper for aleneboende.

       Flertallet vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram som egen sak levekostnadsberegninger for ulike husholdningstyper og foreta en skattemessig vurdering av enpersonshusholdningene på denne bakgrunn. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen viser til at finanskomiteen i B.innst.S.nr.1 (1991-1992) uttalte:

       Disse medlemmer viser til at denne henstillingen ble fulgt opp av Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1993. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I (1992-1993) hvor det heter:

       Disse medlemmer peker på at skattesystemet har utviklet seg i mer individorientert retning. Skatten avhenger i større grad av egen inntekt, og i mindre grad av ektefelles inntekt og av boforhold. De fordelingspolitiske elementer ivaretas hovedsakelig av ulike fradragsordninger knyttet til klasseinndeling, forsørgerbyrde, alder m.v., satser og progressiv inntektsskatt.

       Disse medlemmer går imot at den direkte beskatning skal skje etter levekostnad pr. individ fordi høye levekostnader i mange tilfeller avspeiler en høy inntekt. Forbruket skattlegges gjennom den indirekte beskatningen.

       Disse medlemmer er innforstått med at det kan oppstå urimeligheter for aleneboende ved f.eks. høye kommunale avgifter på kommunale tjenester. Slik disse medlemmer vurderer det bør det være opp til den enkelte kommune å vurdere om aleneboende bør tilgodeses ved fastsettelse av kommunale avgifter.

4.2.20 Nærmere om utviklingen i lønnstakernes formue

       Inntekts- og formuesstatistikken for 1992 foreligger nå. Nedenfor følger en nærmere omtale av utviklingen i formue fra 1991 til 1992.

       Tabell 9.1 bygger på Statistisk sentralbyrås Inntekts- og formuesstatistikk for 1991 og 1992. Inntekts- og formuesstatistikken er basert på et representativt utvalg av selvangivelser. Som følge av at statistikken er basert på et utvalg er det usikkerhet knyttet til tallene.

Tabell 9.1 Nominell endring i utvalgte formues- og gjeldsposter fra 1991 til 1992.

Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

       Med bruttoformue menes her summen av alle formuesposter på selvangivelsen regnet før eventuelle fribeløp for sparekapital, men fratrukket gjeld i borettslag. Nettoformue er definert som bruttoformue fratrukket gjeld (fratrukket gjeld i borettslag). Tabell 9.1 viser prosentvis (nominell) endring fra 1991 til 1992 for utvalgte formues- og gjeldsposter. Ved vurdering av utviklingen i de ulike formuespostene fra 1991 til 1992 er det viktig å være klar over at endringene dels skyldes regelverksendringer, dels den generelle økonomiske utviklingen og dels endring i skattyternes tilpasning som følge av bl.a. de endrede skattereglene.

       Ifølge Inntekts- og formuesstatistikken økte bruttoformuen (fratrukket gjeld i borettslag) med 2,8 % mens gjelden ble redusert med 1,0 % fra 1991 til 1992. Skattepliktig nettoformue økte med 17,4 % fra 1991 til 1992. Nettoformuen utgjør differansen mellom brutto formue og gjeld, og den prosentvise utviklingen i nettoformuen er dermed påvirket av forholdet mellom disse. En ser av tabellen at den skattepliktige verdien av selveide boliger og fritidseiendommer økte med 2,9 % fra 1991 til 1992. Det ble ikke foretatt noen generell oppjustering av boligtakster i denne perioden.

       Den skattepliktige verdien av borettslag (etter fradrag for forholdsmessig andel av borettslagets gjeld) økte med 17 % fra 1991 til 1992. Dette henger sammen med at reglene for formuesbeskatning av andeler i borettslag ble endret fra 1991 til 1992. Før 1992 var boligselskapet skattesubjekt, mens formuesbeskatningen skjedde delvis hos andelshaverne. Fra 1992 ble det gjennomført en full individuell skattlegging av andelshavere i boligselskaper. I 1991 inngikk 50 % av opprinnelig innskudd i skattepliktig formue på andelseierens hånd, mens i 1992 ble skattyters andel av borettslagets ligningstakst lagt til grunn. Fra og med 1992 kunne skattyter også trekke fra forholdsmessig andel av borettslagets eventuelle gjeld. Økningen i samlet formuesverdi må ses i forholdsmessig andel av borettslagets eventuelle gjeld. Økningen i samlet formuesverdi må ses i forhold til at skatteplikten på boligselskapets hånd har bortfalt, noe som innebærer at fellesutgiftene i selskapet reduseres og at husleien kan ha blitt lavere enn den ellers ville vært.

       En ser av tabellen at den skattemessige formuesverdien av norske aksjer er redusert med 27,1 % fra 1991 til 1992. Denne posten består både av børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer. Endringene kan skyldes flere forhold som trekker i ulik retning:

       Inntekts- og formuesstatistikken gir ikke grunnlag for en ytterligere oppsplitting av denne posten, f.eks. i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.

       Beregninger på bakgrunn av bl.a. opplysningene fra Inntekts- og formuesstatistikken for 1992 og opplysninger fra Oslo Børs om norske husholdningers andel av aksjene notert på børsen m.v. gir ikke grunnlag for å endre departementets tidligere provenyanslag av å fjerne aksjerabattene i 1994. I Revidert nasjonalbudsjett 1994 ble dette på usikkert grunnlag anslått til om lag 390 mill. kroner i 1994.

4.2.20.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg de nominelle endringer i utvalgte formues- og gjeldsposter fra 1991 til 1992 som er gjengitt i meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til egne merknader under pkt. 1.2.21.

4.2.21 Formuesskatt

       Regjeringen foreslår at beløpsgrenser og satser for formuesskatt til staten for 1994 videreføres i 1995.

4.2.21.1 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at den særlig høye formuesskatten i Norge bidrar til å gjøre kapital dyrere for næringslivet og å gjøre det vanskeligere å sikre og videreutvikle norsk eierskap i norske bedrifter. I en situasjon med lave investeringer og manglende egenkapital i mange bedrifter, er det viktig å stimulere kapitaldannelsen og investeringene i Norge. Gjennom blant annet redusert formuesskatt vil disse medlemmer øke verdiskapningen og sysselsettingen. Disse medlemmer vil påpeke at de økninger i formuesskatten som ble vedtatt av stortingsflertallet for 1994 svekker arbeidet med å redusere arbeidsledigheten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at deler av norsk næringsliv har lav egenkapitalandel og at dette begrenser mulighetene for nyskaping og økt sysselsetning. Dette gjelder i særlig grad de små og mellomstore bedriftene.

       Disse medlemmer mener på dette grunnlag at formuesskatten på næringsformue bør reduseres og foreslår at dette skjer innenfor en provenyramme på 450 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at ulike avgrensninger av grunnlaget for en slik nedsatt skatt på næringsformue, kan virke inn på sysselsetningsvirkningen av en slik skattelettelse. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen i Salderingsproposisjonen komme tilbake til Stortinget med en avgrensning som innenfor en ramme på 450 mill. kroner kan bidra til en best mulig sysselsetningsutvikling, særlig i de små og mellomstore bedriftene.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en lettelse av formuesskatten på næringsformue innenfor et proveny på 450 mill. kroner og en avgrensning når det gjelder grunnlaget som gir best mulig sysselsetningseffekt. »

       Dersom dette forslaget får flertall, vil disse medlemmer støtte at de endringer i skattebegrensingsreglene som ble vedtatt for 1994 blir videreført for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå både å fjerne innstramningene fra 1994 og en ytterligere reduksjon. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det øverste trinn for formuesskatt til staten reduseres til 0,2 %, og tar opp forslag om å omgjøre endringene i begrensningsregelen slik at man igjen legger til grunn at man for å betale formuesskatt må ha inntekt. Disse medlemmer vil videre vise til at formuesskatten i Norge slår inn for svært lave summer. Personer med nedbetalte hus og relativt beskjedne formuer beskattes urimelig hardt. Disse medlemmer vil derfor foreslå å heve fribeløpet med 80.000 kroner til 200.000 kroner (klasse I) og 230.000 kroner (klasse II). Dette innebærer at alle med netto formue under 200.000 fritas for formuesskatt både til stat og kommune, og vil i praksis bety at mer enn 150.000 mennesker helt fritas for denne skatten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at formuesskatten ble nedsatt som ledd i skattereformen, bl.a. gjennom reduserte satser, oppheving av formuesskatten for aksjeselskaper og lavere verdisetting av aksjer.

       Som det fremgår av tabell nr. 1 ble statens inntekter fra formuesskatten redusert fra 1,87 mrd. kroner i 1991 til 0,63 mrd. kroner i 1993.

Tabell 1. Statens inntekter fra formuesskatt i perioden fra 1985 til 1995.

       Disse medlemmer mener at formuesskatten som et tillegg til inntektsbeskatningen har en selvstendig fordelingspolitisk begrunnelse. I løpet av de siste år er formuesfordelingen blitt skjevere.

       Tabellen under viser andel av samlet formue de 10 % av befolkningen med størst formue har:

       Disse medlemmer vil også vise til Tabell 4.2.21 vedrørende skatt på eiendom i utvalgte OECD-land. Som det framgår av disse oversikter ligger Norge lavt når det gjelder total beskatning på eiendom, målt som andel av BNP. Bare Tyskland og Finland har lavere andel enn Norge.

Tabell 4.2.21. Formuesskatter og andre skatter på eiendom i utvalgte OECD-land. 1992

Kilde: Finansdepartementet og OECD.

       Disse medlemmer vil foreslå at satsene i de eksisterende tabelltrinn oppjusteres, og dessuten at det innføres en ny formuesklasse med 1 mill. som nedre grense:

1,3 % av overskytende beløp.

       Ifølge Inntekts- og formuesstatistikken for 1992 er den skattemessige formuesverdien av norske aksjer redusert med hele 27,1 % fra 1991 til 1992. Disse medlemmer antar at stortingsflertallets vedtak om « aksjerabatt », dvs. en lavere verdsetting av aksjebeholdning er en vesentlig forklaring til denne nedgangen. For å oppnå likebehandling i forhold til andre formuesobjekter vil disse medlemmer derfor foreslå at aksjer verdsettes til 100 % av den noterte kursverdi/andel av selskapets formuesverdi. Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag når det gjelder formuesskatten.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at det med støtte fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble vedtatt økning av formueskatten i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1994. Dette medlem gikk mot denne økningen, og går inn for å gjøre om vedtaket med virkning for 1995. Dette medlem viser til forslag i B.innst.S.nr.1 (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994), side 59-60, der det ble gitt en omfattende gjennomgang av hvordan skattereformen ga rikfolk store skattelettelser både gjennom inntekts- og formuesbeskatningen. Dette medlem viser også til SVs merknad, som uttrykker liknende vurderinger. Tabell 9.1 viser tydelig hvordan svære beløp i aksjeformuen plutselig falt bort fra formuesbeskatning ved skattereformen i 1992, samtidig som vanlige folks borettslagsleiligheter i mye større grad ble formuesbeskattet. Dette medlem vil også vise til nedenstående tabell fra Finansdepartementet, med oppstilling over formuesskatt til staten fra 1980-1992 og anslag for 1993 og 1994. (Tabellen avviker fra den tabellen som er gjengitt under SVs merknad, formodentlig fordi statens inntektsføring skjer ved betaling av skatten, mens nedenstående tabell viser utlignet formuesskatt).

       Når SV nå tar opp forslaget om at aksjer skal verdsettes til 100 % av den noterte kursverdi/andel av selskapets formuesverdi, vil dette medlem derfor slutte seg til det.

       Dette medlem vil også denne gang foreslå en vesentlig skjerping av formuesskatten for store formuer, basert på et slikt utvidet formuesskattegrunnlag. Samtidig fremmes på nytt forslaget om å høyne den nedre grensen for skattepliktig formue vesentlig, for å forhindre at formuesskatten skal ramme f.eks. arbeidsfolk som har spart litt med sikte på alderdommen, eller småbrukerfamilier med høyst moderat formue. Dette medlem foreslår derfor følgende satser:

5,0 % av overskytende beløp.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at formuesskatten til staten avvikles.

4.2.22 Politikken overfor barnefamilier - barnetrygd

       Som en oppfølging av Sysselsettingsutvalget ( NOU 1992:26 ) og Overføringsutvalget ( NOU 1993:11 ) ble det vedtatt å stramme inn barnetrygden. I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 1993 ble det med virkning fra 1994 vedtatt

       Fødselspermisjonen ble utvidet fra 35 til 42 uker med full lønn fra 1. april 1993. Bortfallet av småbarnstillegget for 0-åringer må ses i sammenheng med denne utvidelsen.

       Regjeringen foreslår å stramme inn barnetrygden i 1995. Det legges opp til

       Samlet sett betyr forslaget å stramme inn barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt med om lag 320 mill. kroner i forhold til referansesystemet. Det vises til tabell 4.1 i Nasjonalbudsjettet for 1995 som viser Regjeringens forslag til satser for 1995. Tabell 4.11 i Nasjonalbudsjettet for 1995 illustrerer virkningen av å legge om barnetrygden etter antall barn i familien etter Regjeringens forslag. Virkningen er målt i forhold til gjeldende regler og i forhold til referansesystemet for 1995.

Tabell 9.2 Endring i barnetrygden etter antall barn i familien. Regjeringens forslag for 1995 regnet i forhold til gjeldende regler for 1994 og i forhold til referansesystemet

Kilde: Finansdepartementet.

4.2.22.1 Komiteens merknader

       Komiteen går imot Regjeringens forslag til endring av barnetrygen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse og representanten Bråthen, går inn for å opprettholde dagens ordning med fem satser i barnetrygden og vil prisjustere satsene (1,5 %) i forhold til nivået i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke støtte den forverring av barnefamilienes økonomi som ligger i Regjeringens forslag til barnetrygd. Disse medlemmer vil beholde dagens opplegg med 5 satser for barnetrygd og videreføre dagens satser med prisjustering. Det innebærer at ingen familier får lavere barnetrygd, noe som vil bli konsekvensene av Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil også øke fødselspengene til de som er hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke har rett til lønnet permisjon med 4.200 kroner.

       Disse medlemmervil dessuten øke småbarnstillegget med 1.500 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig innstramning overfor barnefamiliene i Norge. Kombinasjon av manglende inflasjonsjustering av klassefradragene og forsørgerfradraget, samt endringene i barnetrygden, betyr at en vanlig tobarnsfamilie får redusert sin disponible inntekt med 1.250 kroner. Disse medlemmer vil fortsette sin politikk for å styrke barnefamilienes økonomi og vil derfor øke fradragene og øke barnetrygden. Økningen i barnetrygden betyr at man beholder 4 satser i trappen og justerer satsene med forventet lønnsøkning (2 %). Disse medlemmer oppfatter barnetrygden som en del av skattesystemet og mener derfor samme justeringssats bør nyttes som i de øvrige deler av skattesystemet.

       Disse medlemmer foreslår følgende satser for barnetrygd:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil understreke familiens betydning for barns oppvekstmiljø og utvikling. Et viktig utgangspunkt for Kristelig Folkepartis familiepolitikk er valgfrihet for foreldrene. Det betyr at foreldrene må ha reell mulighet til å velge om begge foreldre skal være utearbeidende mens barna er små, eller om den ene skal arbeide i hjemmet med hovedansvar for barneomsorgen.

       Disse medlemmer vil peke på at dagens økonomiske virkemidler overfor barnefamiliene, ikke gir familiene reell valgfrihet. Kristelig Folkeparti har ved flere anledninger fremmet forslag om å innføre en ordning med kontantstøtte til foreldre med barn under tre år, og tar også opp forslag om dette i år. Det foreslås en kontantstøtte på 1.000 kr pr måned pr. barn fra svangerskapspermisjonens slutt til barnet fyller tre år. Ordningen foreslås innført fra 1. august 1995. Målet for Kristelig Folkeparti er at kontantstøtten på sikt skal utgjøre samme beløp som statstilskuddet til en fulltids barnehageplass for tilsvarende aldersgruppe.

       Disse medlemmer vil dersom kontantstøtten ikke blir vedtatt, vurdere andre tiltak for å styrke barnefamilienes økonomi, herunder skattepolitiske- og familiepolitiske tiltak.

       Disse medlemmer viser til at barnetrygden er et viktig økonomisk bidrag til barnefamiliene, og vil gå imot den omlegging Regjeringen foreslår. Kristelig Folkeparti går inn for å beholde dagens satssystem og at disse justeres opp noe mer enn prisstigningen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at Regjeringas forslag om kutt i barnetrygda ble lansert som en del av « solidaritetsalternativet ». Selv om ikke engang Arbeiderpartiet nå vil gjennomføre denne delen av Regjeringas allsidige og årelange offensiv mot aleneforsørgere ved budsjettbehandlinga i år, er det grunn til å huske hva forslaget gikk ut på. Forslaget ville bl.a. ført til at 60.500 eneforsørgere med ett barn ville fått tusen kroner mindre pr. år bl.a. fordi satsen for andre barn skulle settes lik satsen for første barn. Dette medlem vil også peke på at det var Regjeringas hensikt å ramme alle eneforsørgere, slik det går fram av Finansdepartementets svar av 17.10.94 på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti. Regjeringas forslag var « at utvidet barnetrygd til enslige gis med førstebarnsatsen uansett antall barn ». Hadde Regjeringas opplegg fått flertall, ville dette ifølge departementets opplysninger redusert barnetrygda med 834 kroner for aleneforsørgere med to barn og med 2.300 kroner for aleneforsørgere med tre barn. Dette medlem vil fremme forslag om å øke barnetrygda med 5 %, beholde graderinga av satsene som i dag, utvide retten til barnetrygd fram til 18 år og gjeninnføre retten til forhøyet barnetrygd for samboene med særkullsbarn.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sitt alternative budsjettopplegg, hvor statlige barnehage subsidier reduseres til fordel for økt barnetrygd. Satsene vil med dette opplegg øke med 7.000 kroner pr. år for barn under 3 år, med 4.650 kroner pr. år for barn i aldersgruppen 3-7 år og med 350 kroner pr. år for barn i alderen 7-16 år.

       Dette medlems forslag om økt barnetrygd er uttrykk for et ønske om en mer rettferdig profil på de samlede overføringer til barnefamiliene, ikke som et ønske om å øke de totale overføringene. Dette medlem vil således subsidiært stemme for flertallets opplegg dersom det ikke kan samles flertall for en inndekning innefor rammen av de totale overføringer til barnefamiliene.

4.2.23 Evalueringen av delingsmodellen

       Som en del av skattereformen ble det i 1992 innført en ny metode for å dele inntekten til personlig næringsdrivende i en personinntektsdel og en kapitalinntektsdel for skatteformål. Delingsmodellen er også gjort gjeldende for selskaper der aktive eiere eier minst to tredeler av aksjene/andelene i selskapet, eller har krav på minst to tredeler av overskuddet i selskapet.

       Bakgrunnen for delingsmodellen er bl.a. hensynet til at arbeidsinntekter skal skattlegges mest mulig likt for næringsdrivende og lønnstakere. Dette gjør det nødvendig å ha en tilfredsstillende metode for å dele personlig næringsdrivendes inntekter i en kapitalinntektsdel (beregnet kapitalinntekt) og en personinntektsdel (beregnet personinntekt). I selskaper der aktive eiere eier minst to tredeler av aksjene/andelene har de avgjørende innflytelse i selskapet. De har derfor i stor grad mulighet til å bestemme at deres egen arbeidsinnsats skal godtgjøres i form av utbytte istedenfor lønn. Uten spesielle regler gir dette lavere skatt. For å unngå skattetilpasninger gjelder delingsmodellen derfor også for slike selskaper.

       Beregnet personinntekt skal gi uttrykk for avkastningen av den næringsdrivendes/eiernes arbeidsinnsats. Inntektsbegrepet framkommer som differansen mellom næringsinntekt før finansposter og beregnet kapitalinntekt. Sistnevnte er lik verdien av realkapitalen i næringen, fastsatt etter nærmere angitte regler, multiplisert med en kapitalavkastningsrate. Bedrifter med ansatte kan også etter nærmere regler foreta et lønnsfradrag ved beregning av personinntekten. Skjematisk kan dette framstilles slik:

       Stortinget forutsatte i Innst.O.nr.80 (1990-1991) at delingsmodellen skulle evalueres etter en prøveperiode på to år. Finansdepartementet arbeider nå med dette. Evalueringen skjer på bakgrunn av et omfattende datamateriale fra Statistisk sentralbyrå. Videre har Skattedirektoratet uttalt seg om den praktiske gjennomføringen av delingsmodellen. Det har også vært sendt ut et høringsnotat til ulike organisasjoner og fagmiljøer med forespørsel om synspunkter på erfaringene med delingsmodellen så langt. Evalueringen baseres videre bl.a. på forskningsrapporter fra Skatteforskningsprogrammet under Norges forskningsråd. Evalueringen vi bli forelagt Stortinget før salderingen av 1995-budsjettet.

4.2.23.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det var hensikten å evaluere skattereformen høsten 1994, men at dette ikke er mulig fordi Regjeringen er forsinket i sitt arbeid med å legge saken fram for Stortinget. Disse medlemmer vil gå inn i arbeidet med evalueringen av delingsmodellen med en åpen holdning og uten prestisje, og med sikte på å fjerne åpenbare svakheter som bl.a.:

       Disse medlemmer forutsetter for øvrig at også andre elementer i skattereformen, som f.eks. formuesskatten skal evalueres.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen tidligere har varslet Stortinget om at evalueringen av delingsmodellen og andre sentrale deler av skattereformen skulle legges opp slik at Stortinget fikk anledning til å behandle spørsmålet høsten 1994. Dette medlem understreker behovet for en grundig vurdering, og at Stortinget får tilstrekkelig tid til å konsentrere seg om dette arbeidet.

       Dette medlem mener den løsningen på delingsmodellen som stortingsflertallet valgte under behandlingen av skattereformen har vært til stor skade, i sær for mange mindre bedrifter. Dette medlem går inn for å fjerne delingsmodellen slik den er utformet i dag. Dette medlem viser til at Venstre i B.innst.S.nr.I (1993-1994) fremmet følgende forslag:

       Forslaget fikk bare tilslutning fra Fremskrittspartiet. I påvente av skatteevalueringen fremmer ikke dette medlem tilsvarende forslag nå, men vil arbeide videre med et alternativ etter disse retningslinjer fram til Stortinget kan gå i gang med denne behandlingen.

4.2.24 Fastsettelse av kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

       Etter skatteloven § 60 annet ledd, skal Stortinget for det enkelte inntektsår fastsette kapitalavkastningsraten i delingsmodellen. På denne bakgrunn fremmer Regjeringen forslag om kapitalavkastningsraten som en del av skatteopplegget for 1995.

       Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen er 13,5 % i 1994. Den er beregnet med utgangspunkt i risikofri rente tillagt et risikotillegg. I Innst.O.nr.80 (1990-1991) om skattereformen 1992, het det:

       Videre ble det lagt til grunn at:

       I prinsippet kan den risikofrie renten anslås på ulike måter. Et naturlig utgangspunkt kan være renten på statspapirer med ulik varighet. Medio september ble renten på 5-års statsobligasjoner målt til 8 ¾ %, jf. avsnitt 1.2. Til sammenligning var renten 7 % på statssertifikater med 5-9 måneders løpetid. Stortingets forutsetning om et risikotillegg på 6 prosentpoeng gir en kapitalavkastningsrate nær størrelsen på kapitalavkastningsraten for 1994.

       På bakgrunn av at den samlede evalueringen av delingsmodellen er under arbeid, finner en det ikke hensiktsmessig nå å drøfte endringer verken i metoden for å fastsette risikotillegget eller i grunnlaget for å anslå den risikofrie renten. En vil komme tilbake til disse spørsmålene i proposisjonen om evaluering av delingsmodellen. Etter en samlet vurdering foreslås det derfor at kapitalavkastningsraten beholdes uendret på 13,5 % for 1995.

4.2.24.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til at kapitalavkastningsraten beholdes uendret på 13,5 % for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at mange skattytere i kapitalintensive næringer har fått en kraftig nedgang i pensjonsgivende personinntekt pga den relativt høye kapitalavkastningsraten. De opparbeider seg derfor ikke rettigheter i folketrygden og faller således utenfor det sikkerhetsnettet som folketrygden er ment å være for alle norske borgere. Disse medlemmer mener at dette er en utilsiktet virkning av skattereformen som snarest burde rettes opp. Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall i Stortinget for å gjøre noe med problemet før evalueringen av skattereformen. Disse medlemmer vil i forbindelse med evalueringen foreslå en mer fleksibel og realistisk fastsetting av kapitalavkastningsraten.

4.2.25 Kraftverksbeskatningen

       Rødseth-utvalgets rapport ( NOU 1992:34 ) med forslag til å legge om beskatningen av kraftselskap ble avgitt i november 1992. Nærings- og energidepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet samlet inn et omfattende datamateriale for å kunne vurdere ulike sider ved eventuelle endringer i skattereglene for kraftselskap. Det er sendt ut spørreskjema til de 29 største kraftprodusentene og til 12 brukseierforeninger.

       I Salderingsproposisjonen for 1994 varslet Regjeringen at den tok sikte på å:

       Departementet arbeider med nytt skattesystem for kraftselskap. Analyse- og lovarbeidet som må ligge til grunn for en slik proposisjon er meget omfattende. Departementet antar likevel at en proposisjon om beskatning av kraftselskap kan legges fram som planlagt i første del av 1995.

4.2.25.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringens arbeid med å få fram en sak for Stortinget om kraftverksbeskatningen foreløpig er ett år forsinket i forhold til opprinnelige planer. Disse medlemmer forutsetter at saken nå forelegges Stortinget som varslet våren 1995. Under Stortingets behandling vil disse medlemmer bl.a.:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i B.innst.S.nr.II (1993-1994) vedrørende utsettelse av proposisjon om kraftverkbeskatningen. Disse medlemmer har ved en rekke anledninger pekt på at et helhetssyn må prege en gjennomgang av kraftverkbeskatningen. Blant annet må omlegging til produksjonsavgift inngå i vurderingene og kraftkommunenes totale økonomiske situasjon for at disse kommunenes rimelige andel av grunnrenteverdien kan sikres.

       Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at Regjeringen har lagt vekt på å gjennomføre et grundig utredningsarbeid før forslaget til kraftverksbeskatning blir lagt fram for Stortinget. Dette medlem viser til sitt forslag i budsjettet for 1995 om å innføre lik elektrisitetsavgift for all kraftanvendelse. Dette medlem regner med at Regjeringens innstilling vil være å sikre grunnlaget for økt beskatning av kraftressurser og -produksjon, og sikre lokalsamfunn forutsigbare inntekter av lokal kraftproduksjon. Dette medlem viser til at Regjeringens og stortingsflertallets opplegg for reduksjon av det kommunale skattøre bidrar til ytterligere usikkerhet omkring kommunenes framtidige inntekter fra kraftverk.

4.2.26 Endring i AMS-reglene

       Stortinget vedtok 31. mai 1994 følgende:

       Bakgrunnen for vedtaket var at det i Dok.nr.8:31 (1993-1994) ble fremmet et forslag om å utvide ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS) til også å gjelde enkeltselskaper. Begrunnelsen var å stimulere småsparerne til å bli medeiere i norske bedrifter i en tid der utviklingen har gått mot økt eierkonsentrasjon i det norske aksjemarkedet.

       Etter gjeldende regler er ordningen med aksjesparing med skattefradrag begrenset til innskudd i aksjefond.

       Ligningstekniske og kontrollmessige hensyn tilsier at en eventuell utvidelse av ordningen bør avgrenses til selskaper registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

       Etter Regjeringens vurdering kan en utvidelse av den gjeldende AMS-ordning styrke kapitaltilgangen til norske bedrifter. Jf. også omtale i avsnitt 5.3. Det må som et minimum stilles krav om at selskapet må være VPS-registrert. Et slikt registreringskrav er nødvendig for skatteetatens kontrollarbeid.

       Etter departementets vurdering kan en ordning som innbefatter alle VPS-registrerte selskaper føre til misbruk av ordningen. Investering i selskaper som ikke driver aktiv næringsvirksomhet i ordets egentlige forstand, og som derfor ikke bør inkluderes i en AMS-ordning, vil i tilfelle kunne gi grunnlag for skattefradrag. Det er for eksempel mange selskaper som har som eneste formål å være plasseringssted og forvaltningsinstrument for aksjonærenes finansformue.

       På denne bakgrunn vil departementet foreslå at en utvidet AMS-ordning begrenses til selskaper notert på norsk børs. En slik begrensning er for øvrig i hovedsak parallell med den eksisterende AMS-ordningen. Aksjefondene kan bare plassere inntil 10 % av sin kapital utenfor børsen. I hovedsak bør det oppstilles de samme vilkår for å få skattefradrag ved investering i enkeltaksjer som ved investering i aksjefond. Departementets nærmere forslag til regelverk blir lagt fram senere i høst.

4.2.26.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er enig i at en utvidelse av den gjeldende AMS-ordningen kan styrke kapitaltilgangen til norske bedrifter. Flertallet understreker at det som et minimum stilles krav om at selskapet må være VPS-registrert. Flertallet viser til at et slikt registreringskrav er nødvendig for skatteetatens kontrollarbeid. Flertallet er enig i at en ordning som innbefatter alle VPS-registrerte selskaper kan føre til misbruk av ordningen. Flertallet mener at investering i selskaper som ikke driver aktiv næringsvirksomhet i ordets egentlige forstand, ikke bør omfattes av ordningen.

       Flertallet er enig i at det i hovedsak bør stilles samme vilkår for å få skattefradrag ved investering av enkeltaksjer som ved investering i aksjefond.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener Regjeringen i det varslede fremlegget bør vurdere nærmere ulike avgrensninger for ikke-børsnoterte selskaper.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gå inn for at en utvidet AMS-ordning begrenses til selskaper notert på norsk børs.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at de i innstillingen fremmet forslag om å utvide ordningen med aksjesparing med skattefradrag til også å gjelde enkeltselskaper. Disse medlemmer er positive til at regjeringen nå signaliserer at de ønsker å utvide AMS-ordningen slik at også investeringer i enkeltselskaper kan komme inn under ordningen. Disse medlemmer vil understreke at et slikt forslag vil stimulere småsparere til å bli medeiere i norske bedrifter i en tid hvor det har vært økt eierkonsentrasjon i det norske aksjemarkedet. Samtidig vil en slik åpning kunne bidra til å styrke kapitaltilgangen til norske selskaper. Disse medlemmer vil likevel understreke at en slik styrking av kapitaltilgangen er vel så viktig for selskaper som ikke er børsnoterte som for de børsnoterte. Disse medlemmer mener derfor at ordningen også bør gjøres gjeldende for ikke-børsnoterte selskaper. Hovedkravet for kontroll vil være at aksjeselskapet er registrert i VPS. Disse medlemmer kan se at det vil være et behov for å avgrense slike regler slik at de ikke skal gjelde for selskaper som kun er plassering og forvaltning av aksjonærenes finansformue. Disse medlemmer mener det er mulig å gjennomføre en slik avgrensning i forskrifter til AMS-reglene og ber departementet gå nærmere gjennom disse avgrensningene i forbindelse med fremleggelsen av forslag til regelverk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader på side 3 i Innst.S.nr.147 (1993-1994). Disse medlemmer ønsker ikke å stimulere til at en større andel av risikokapitalen kanaliseres til store, børsnoterte selskaper på bekostning av mindre, ikke børsnoterte selskaper hvor det vesentligste av sysselsettingspotensialet finnes. Disse medlemmer går derfor inn for at en eventuell utvidelse av AMS-ordningen også skal gjelde for ikke børsnoterte selskaper under forutsetning av at de er registrert i VPS. Det må legges inn begrensninger som hindrer misbruk, f.eks. opprettelse av aksjeselskaper som ikke har næringsvirksomhet i ordets egentlige forstand som formål.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at komiteens flertall gikk inn for å oppheve AMS-ordningen i forbindelse med skattereformen i Innst.O.nr.80 (1990-1991). Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling avga følgende begrunnelse for å avvikle skattesubsidiert aksjesparing:

       Imidlertid vedtok komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at det skulle opprettes en ny aksjespareordning (ASG). I salderingsproposisjonen for 1992 foreslo regjeringen å gjeninnføre AMS-ordningen. På dette tidspunktet blir det statlige inntektstap anslått til 300 mill. kroner. Disse medlemmene påpekte at Arbeiderpartiet hadde frafalt et viktig prinsipielt standpunkt. AMS innebærer både en innsnevring av skattegrunnlaget og forskjellsbehandling av ulike former for sparing.Disse medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår en utvidelse av AMS-ordningen til å omfatte enkeltselskaper som er børsnoterte. Til tross for at det forutsettes at flere personer vil benytte ordningen for å oppnå skattefradrag, er det ikke framlagt anslag over inntektstapet for staten. Disse medlemmer viderefører sitt standpunkt fra skattereforminnstillingen, og vil foreslå at AMS-ordningen avvikles fra 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå at det maksimale sparebeløp i AMS-ordningen økes med kr 2.500 i klasse 1 og kr 5.000 i klasse 2, dvs. at beløpet blir 7.500 i klasse 1 og 15.000 i klasse 2. Disse medlemmer viser til at AMS-ordningen bidrar til å formidle kapital til norsk næringsliv og motivere til økt sparing.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til omtalen av AMS-ordningen i nasjonalbudsjettet for 1995 og spesielt i spørsmålet om en avgrensing av mulighetene til å spare med skattefradrag for enkeltaksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Disse medlemmer vil understreke at tilførsel av privat risikokapital kan være minst like viktig for mindre selskaper i distriktene som ligger langt fra de større finansieringsinstitusjonene. Det vil derfor være ønskelig at når det innføres en AMS-ordning for sparing i enkeltaksjer, gis det også mulighet til å plassere penger i mindre selskaper som ikke er børsnoterte. Disse medlemmer ser at det kan oppstå misbruk enten ved at det dreier seg om « ikke-produktive selskaper » eller at det kan foretas fiktive aksjeplasseringer i familieselskaper som fører til ubegrunnete skattefordeler. Disse medlemmer mener at med et godt utbygget VPS-system bør det være mulig å foreta en avgrensning av dette regelmessig slik at det også kontrollmessig kan følges opp gjennom VPS-ordningen. Ut fra denne forutsetning vil disse medlemmer støtte et forslag om en utvidet AMS-ordning for enkeltaksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Disse medlemmer viser til at forslag til forskrifter til ordningen kommer tilbake til Stortinget og det forutsettes da at disse spørsmål er praktisk tilrettelagt og at kontrollspørsmålet vil være grundig utredet.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlems primære opplegg vil stimulere privat kapitalakkumulasjon i en slik grad at ytterligere skattestimulering av aksjesparing blir overflødig.

       Dette medlem vil med videreføring av dagens skatteregime, subsidiært slutte seg til Høyres forslag om økte maksimale sparebeløp i AMS-ordningen.

4.2.27 Eiendomsskatten

       Det foreligger et klart behov for å gjennomgå de prinsipielle sidene ved eiendomsskatten. Dette ble ikke gjort i forbindelse med skattereformen. Blant annet foreligger det et behov for å klargjøre kriteriene for å ilegge eiendomsskatt. Disse er svært vanskelige å praktisere i dag. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg for dette formålet.

4.2.27.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette et ekspertutvalg for å gjennomgå de prinsipielle sidene ved eiendomsskatt.

4.2.28 Kommunale og fylkeskommunale skattører, samt fellesskatt for inntektsåret 1995

       For inntektsåret 1995 foreslår Regjeringen at den maksimale kommunale og fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere under ett reduseres med én prosentenhet i forhold til inntektsåret 1994.

       Regjeringen foreslår at reduksjonen i de maksimale skattørene fordeles med 0,75 prosentenheter på kommunene og 0,25 prosentenheter på fylkeskommunene. Den maksimale skattøren for personlige skattytere blir etter forslaget 12,25 % for 1995. Maksimalsatsen for den fylkeskommunale skattøren for den samme skattytergruppe blir da 7,0 % for 1995.

       For å opprettholde en skattesats på 28 % på alminnelig inntekt, er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til Skattefordelingsfondet tilsvarende de reduksjoner som foreslås vedrørende de maksimale kommunale og fylkeskommunale skattører.

4.2.28.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig i Regjeringens forslag til kommunal skattøre.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om fylkeskommunal skattøre.

       Komiteen viser for øvrig til pkt. 2.2.5.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot Regjeringens forslag til endring av skattøret både for kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer vil foreslå å opprettholde skattøret fra 1994.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot å redusere skattøret for fylkeskommunene.

       Komiteens medlemmer fra Venstre og Rød Valgallianse går inn for å opprettholde det kommunale og fylkeskommunale skattøre på det nivået det lå på i en årrekke fram til og med 1993. Disse medlemmer viser til merknader under punkt 2.2.5 i innstillingen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, går inn for at kommunal og fylkeskommunal skattøre fastsettes til 1993-nivå, og at satsene for fellesskatt nedjusteres tilsvarende.

4.2.29 Andre forslag og 4.2.30 Ligningsmessig sats for bruk av egen bil

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at den ligningsmessige satsen for bruk av egen bil blir øket fra 1,85 kroner til 2,00 kroner pr. kilometer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om uendret sats på kr 1,85 pr. km.

4.2.31 Beskatning av aksjeutbytte

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse gikk imot at aksjeutbytte skulle gis skattefrihet på aksjonærens hand. Ifølge kredittvurderingsbyrået D&B Soliditet betalte nærmere 24.000 norske bedrifter ut 24,2 mrd. kroner til eierne i 1994. De totale utbytteutdelinger har økt betydelig de siste årene, spesielt etter at skattereformen ble iverksatt i 1992. Nedenstående tabell viser den systematiske nedbygging av aksjebeskatningen i tidsperioden fra 1987-1994. Disse medlemmer vil peke på tre virkninger av denne skattereduksjonen. (1) Det har forsterket den ulike skattlegging av arbeid og kapital. (2) I tillegg viser formuesstatistikken en meget skjev fordeling når det gjelder eie av aksjer. (3) Dessuten har skattefriheten ført til en kraftig økning av aksjeutbytte og tapping av egenkapital.

       Disse medlemmer viser til at det svenske sosialdemokratiske parti har foreslått en betydelig skjerpelse av kapitalbeskatningen. Anslaget på økte skatteinntekter for den svenske staten er 5,5 mrd. kroner for aksjeutbytter og gevinster. I « Skattepolitik för rättvisa och tillväxt » påpekes at den borgerlige majoritet i Riksdagen har avskaffet skatten på mottatt aksjeutbytte. Som ledd i en mer rettferdig beskatning mellom arbeid og kapital foreslår sosialdemokratene at

       Disse medlemmer viser til nedenstående tabelloversikt som gir en illustrasjon på den sterke reduksjonen i skattesatsene for aksjeutbytte:

Tabell Skattesatser for aksjeutbytte på mottagers hand fra 1986-1992

       Disse medlemmer vil foreslå at den nåværende skattefrihet for aksjeutbytte avvikles fra 1995.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil også foreslå at ordningen med RISK-regulering av aksjers inngangsverdi avvikles samtidig, slik at det blir full gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.32 Boligsparing for ungdom

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå å øke den maksimale sparegrensen pr. år for ungdom til kr 15.000 og maksimalbeløpet til 90.000 med 20 % skattefradrag. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke muligheten for unge mennesker til å skaffe seg egen bolig. Økt egenkapital ved boligkjøp er viktig for å sikre at boligkostnadene blir lave. En utvidelse av dagens boligspareordning for ungdom vil bidra til at ungdom har større egenkapital ved boligkjøp. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om Husbanken hvor det fremgår at en forbedring av dagens BSU-ordning må sees i sammenheng med en omlegging av Husbanken.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlems primære opplegg vil stimulere privat kapitalakkumulasjon i en slik grad at ytterligere skattestimulering gjennom boligspareordningen blir overflødig.

       Dette medlem vil med videreføring av dagens skatteregime, subsidiært slutte seg til Høyres forslag om økt årlig sparebeløp og maksimalbeløp i BSU-ordningen.

       Komiteens flertall, alle untatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, går imot forslaget om å endre ordningen med boligsparing for ungdom.

4.2.33 Fradrag for pensjonssparing

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil ta opp forslag om økt fradrag for privat pensjonssparing. Disse medlemmer mener at de innstramninger som er foretatt i Folketrygdens rettigheter i de senere år bør skattesystemet inneholde sterkere stimulanser til økt pensjonssparing. Disse medlemmer vil derfor foreslå at satsen for skattefradrag for pensjonssparing økes fra 10 % til 15 %.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil foreslå at satsen for skattefradrag for pensjonssparing opprettholdes på 10 %, mens den totale fradragsberettigede beløpsgrense reduseres til 20.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, går imot endring i opplegget for pensjonssparing.

4.2.34 Avskrivningsregler for forskning og utvikling

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) hvor komiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre uttalte følgende:

       Flertallet kan ikke se at det har kommet nye momenter som skulle tilsi en revurdering av denne oppfatning. Flertallet viser ellers til at Stortinget vil bli forelagt en evaluering av skattereformen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av en ordning med overavskrivning for forsknings- og utviklingskostnader i næringslivet, med utgangspunkt i merknadene i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Saken fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1993-1994) fremmet forslag om å be Regjeringen utrede en ordning med 125 % avskrivning for næringslivet av kostnader til forskning og utvikling. Dette forslaget fikk ikke flertall under Stortingets behandling. Disse medlemmer vil understreke at behovet for å forsterke innsatsen på forskning og utvikling i næringslivet ikke har avtatt. For at norsk næringsliv skal kunne dra nytte av mulighetene en økt frihandel gjennom EØS og GATT-avtalen gir, er det nødvendig å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Disse medlemmer mener det er viktig å gi skattestimulanser for å få dette til.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og til at en enstemmig kirke- og undervisningskomite i Innst.S.nr.192 (1992-1993) gikk inn for å utrede mulige ordninger med overavskrivning av FoU-kostnader for næringslivet. Disse medlemmer peker særlig på behovet for å utrede nærmere hvordan avgrensningsproblemene ved slike ordninger kan løses. Disse medlemmer understreker at det fortsatt er behov for å få utredet dette spørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil primært innføre en ordning hvor bedriftene kan avskrive 130 % av FoU-kostnader i en prøveperiode på f.eks. 5 år. Disse medlemmer oppfatter ikke avgrensningsproblemene som uoverkommelige, da en rekke land har denne typen avskrivningsordninger allerede. Disse medlemmer mener et slikt avskrivningsopplegg først og fremst skal brukes for å øke produksjon og sysselsetting i Fastlands-Norge, og vil derfor avgrense reglene til å gjelde selskaper som ikke er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Disse medlemmene vil vise til at Sverige tidligere hadde en slik ordning med overprisavskrivning som baserte seg på lønnskostnadene for personale som tilnærmelsesvis kun jobbet innenfor forskning og utvikling. Disse dannet grunnlag for et sjablonmessig fradrag, basert på en gjennomsnittsbetraktning av forholdet mellom lønn og andre utgifter knyttet til forskning og utvikling.

       Disse medlemmer mener det bør være mulig på basis av bl.a. Sveriges tidligere ordning å finne frem til en ordning med overprisavskrivning i Norge som kan iverksettes allerede i 1995.

       Disse medlemmer vil derfor slutte seg til forslaget om å be Regjeringen utrede spørsmålet og legge det frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

4.2.35 Beskatning av aksjeselskap

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at upersonlig skattepliktige skal svare en skatt til staten med 20,0 % av alminnelig inntekt. Dette foreslås for å motvirke den spesielt gunstige behandlingen av aksjeselskaper m.v. som eies av passivt snyltende kapitalister. På denne måten vil beskatningen av slike selskaper komme mer på linje med beskatningen av selskaper og eierforetak som eies av folk som arbeider aktivt i virksomheten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, går imot det framsatte forslaget.

4.3 Hovedtrekk i avgiftsopplegget

       For avgiftene generelt foreslås det at verdisatsene videreføres og at kvantumsatsene prisjusteres. For emballasjeavgiften, smøreoljeavgiften og avgiften på passasjerflyvning til utlandet foreslås det ingen prisjustering.

4.3.1 Miljøavgiftene

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994), Skatter og avgifter til statskassen, ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake til CO₂ -avgiftenes framtidige utforming i 1995-budsjettet. En interdepartemental arbeidsgruppe er i sluttfasen av sitt arbeid med disse spørsmålene, ut fra målsettingen om å få en mest mulig kostnadseffektiv utforming av avgiftene. Hensynet til stabilitet i rammebetingelsene blir også tillagt stor vekt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med salderingen.

4.3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake i salderingsproposisjonen for 1995 med forslag til fremtidig utforming av CO₂ -avgiften.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, sier seg enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at vegsektoren, sammen med petroleumsvirksomheten og luftfarten, står for en vesentlig del av Norges samlede utslipp av CO₂ og andre miljøskadelige stoffer. Disse medlemmer viser til at det er gjort beregninger som viser at Norges utslipp vil øke med 13 % fra 1989 til 2.000, dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. Disse medlemmer vil vise til at dette ikke er i samsvar med den internasjonale avtalen Norge undertegnet i Rio om å stabilisere utslippene av CO₂ .

       Disse medlemmer foreslår en økning i CO₂ -avgiften på bensin og mineralolje med 10 øre pr. liter kombinert med gradert årsavgift. Disse medlemmer foreslår også CO₂ / NO_x -avgift på flyparafin, samt økning av CO₂ -avgiften for petroleumsvirksomheten på sokkelen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Stortingets stabiliseringsvedtak for CO₂ -utslipp. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader fra disse medlemmer i kapitlet om økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke CO₂ -avgiften med 20 øre pr. m^3/l på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten og med 40 øre pr. l på bensin og mineralolje. Disse medlemmer viser til gjeldende fritak og regler for halv avgift. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra disse medlemmer om gradert årsavgift, kompensasjonsordninger for sjøfart og omstillingsfond for næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at nivået for oljeprisen har skapt en generell tendens til overgang fra el-kraft til olje. Dette er ikke ønskelig verken miljømessig eller samfunnsøkonomisk. Disse medlemmer foreslår derfor å øke CO₂ -avgiften med kr 0,10 pr. liter for hhv. bensin og mineralolje.

       Komiteens medlem fra Venstre etterlyser en helhetlig behandling av den rolle miljøavgiftene, og spesielt CO₂ -avgiftene, skal ha i det samlede skatte- og avgiftssystemet. Dette medlem mener det er naturlig å se dette i sammenheng med utredning av en skatteveksling fra arbeidsinntekt og arbeidskraft til energibruk, og viser til merknader og forslag under kap. 7 i innstillingen.

       Dette medlem fremmer for 1995 forslag om reduksjon av arbeidsgiveravgiften og inntektsskatten og økning av avgiftene på energibruk, gjennom høyere CO₂ -avgifter og fjerning av de gjeldende fritak for elektrisitetsavgift.

       Dette medlem fremmer forslag om å øke CO₂ -avgiften på bensin med kr 0,80 pr. liter, og CO₂ -avgiftene på henholdsvis mineralolje, kull/koks og utslipp i petroleumsvirksomheten med kr 1,10.

4.3.2 Emballasjeavgift

       Regjeringen foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994 å utvide avgiftsgrunnlaget for emballasjeavgiftene til også å gjelde emballasje på konservesprodukter. Stortingets flertall ba i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) Regjeringen om å legge fram ulike strategier for utvidelse og oppfølging av avgiften i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1995. Regjeringen arbeider nå med en utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte all hard inneremballasje (glass, plast, metall og kartong) til visse tilberedte næringsmidler. Senere vil det bli vurdert å utvide omfanget ytterligere til f.eks. emballasje på vaskemidler. Det legges opp til at utgangsavgiften, dvs. avgiften som pålegges emballasje som ikke inngår i et retursystem, skal settes til 1 krone pr. enhet. Det vil bli lagt opp til at avgiften skal bli utformet på samme måte som i systemet for drikkevareemballasje, dvs. at avgiften reduseres avhengig av returprosenten av emballasjematerialet. Avgiften foreslås gjort gjeldende fra 1. oktober 1995 for emballasje av glass, plast og kartong. For at bransjen skal gis tid til å omstille seg legges det videre opp til at avgiften på metallemballasje først vil bli innført fra 1. oktober 1996. Det legges videre opp til at små kuvertbegere (porsjonspakker under 40 gram) skal unntas fra avgiftsplikt. Regjeringen legger ikke nå fram forslag til konkret avgiftsvedtak. I stedet tas det sikte på å utarbeide et utkast til regelverk som sendes på bred høring til berørte parter. På den måten vil de nærmere konsekvenser av utvidelsen, herunder eventuelle avgrensningsmessige spørsmål, bli avklart.

4.3.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen vil ta stilling til de enkelte endringsforslagene i forbindelse med behandlingen av avgiftsproposisjonen.

4.3.3 Luftfartsavgifter

       Finanskomiteens flertall ba i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) Regjeringen så snart som mulig å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forskjellige spørsmål knyttet til miljøavgifter på luftfarten. Dette spørsmålet vil bli vurdert nærmere i salderingsproposisjonen.

4.3.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i salderingsproposisjonen for 1995 vil komme nærmere tilbake med vurdering av ulike spørsmål knyttet til miljøavgifter på luftfarten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, sier seg enig i dette.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.IV (1993-1994) der det heiter:

       Desse medlemene legg vekt på at utsleppa frå fly har eit stort omfang og skjer i høgare luftlag der skadeverknadene er særleg store.

       Desse medlemene viser til at både Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Raud Valallianse i samband med budsjettet for 1994 gjorde framlegg om avgifter på flyreiser i Sør-Norge der jernbane kan erstatta fly for å redusera luftforureiningane. Desse medlemene meiner dereguleringa av luftfarten etter 1. april 1994, noko som har ført til auka rutefrekvensar og tilsvarande auka forureining, har gjort eit slikt forslag enda meir aktuelt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer forslag om at det fra 1. januar 1995 blir innført en CO₂ - og NO_x -avgift, innkrevet som en avgift på kr 100,- pr. sete på rutene mellom Oslo og Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt på ruta mellom Stavanger og Kristiansand. Avgiften skal innkreves for alle seter i flyet, uavhengig av faktisk passasjerantall.

4.3.4 Kjøretøy- og kjøretøyrelaterte avgifter

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994), Skatter og avgifter til statskassen, ble det vist til at Regjeringen ville foreta en vurdering av alle kjøretøyavgifter og avgifter relatert til kjøretøy i 1994. En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert disse avgiftene. Gruppens arbeid er nær sluttføring og deres forslag vil om kort tid bli sendt på høring.

4.3.4.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, har ingen merknad til dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse vil påpeke at regjeringens vurdering av kjøretøyavgiftene, som var varslet framlagt i Statsbudsjettet for 1995, ennå ikke foreligger. Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 1 (1994-1995) opplyses at arbeidsgruppen som står for vurderingen, står nær en sluttføring av arbeidet, og at gruppens forslag « om kort tid vil bli sendt på høring. » Disse medlemmer har merket seg at det således ikke vil foreligge noe forslag fra regjeringens side på dette området i umiddelbar framtid.

4.3.5 Engangsavgifter

Lett motorsykkel

       Det foreslås en reduksjon i engangsavgiften for lette motorsykler. I dag avgiftsbelegges alle motorsykler med verdiavgift etter samme satser. Mopeder er avgiftsfrie. Samtidig er salget av lette motorsykler meget lavt, noe som kan skyldes dagens avgiftssatser. Det foreslås at avgiften på lette motorsykler om lag halveres i forhold til i dag. Forslaget antas å ha ubetydelige provenykonsekvenser.

4.3.5.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om en reduksjon i engangsavgiften for lette motorsykler.

       Komiteen viser i denne sammenheng til at Norge med bakgrunn i EØS-avtalen vil innføre ny typegodkjennelse av lette motorsykler som førstegangsregistreres i Norge fra 1. januar 1996. Den nye definering av lett motorsykkel er: Motorsykkel som har slagvolum ikke over 125 ccm og en maksimal effekt på 11 kw (ca 15 hk).

       Komiteen viser videre til at fram til 1. januar 1996 vil EUs nye prosedyrer og definisjonen kun bli benyttet for kjøretøy som allerede er typegodkjent etter EUs regler.

Tunge motorsykler

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at høyeste trinn i verdikomponenten i engangsavgiften for tunge motorsykler avvikles, og at verdiavgiften for tunge motorsykler avvikles, og at verdiavgiften etter dette blir beregnet flatt etter en sats på 100 %. På årsbasis innebærer dette en avgiftslette på om lag 11 mill. kroner.

Biler

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en lettelse i engangsavgiften for alle biler på ca kr 2.000 pr. bil. Disse medlemmer kommer tilbake til disse forslag under behandlingen av avgiftsproposisjonen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at engangsavgiften for personbiler settes ned med om lag 13,5 %, eller med totalt 1 mrd. kroner på årsbasis. Lettelsen foreslås tatt ut med en lik fordeling på henholdsvis vekt- og verdikomponenten i avgiften, hvilket innebærer at dagens struktur i avgiftsberegningen består.

4.3.6 Avgift på bensin og autodiesel

       Bensinavgiften er en kvantumsavgift som innbetales av produsent/tilvirker og importør. Bensinavgiften har tidligere vært begrunnet som en veibruksavgift og som en fiskal avgift, men har i de senere årene i større grad også blitt vurdert som et miljøpolitisk virkemiddel.

       Det foreslås innført et nytt trinn i bensinavgiften for bensin med maksimalt 0,05 g blyinnhold pr. liter. Forslaget må ses på bakgrunn av at enkelte produsenter i dag tilpasser seg slik at det i prisdannelsen virker som et nytt avgiftssystem. Dette skjer ved at høyavgiftsbelagt blybensin blandes med blyfri bensin etter at avgiften er betalt, men før salg til forbruker. I praksis belastes dermed forbrukeren en tredjedels blyavgift fordi blyinnholdet bare er en tredjedel av det maksimalt tillatte blyinnholdet i bensin. Det synes hensiktsmessig at et slikt avgiftstrinn etableres formelt, og at avgiften reduseres i forhold til maksimalt tillatt blyinnhold. Forskjellen i avgift mellom blyfri og blyholdig bensin er i dag 66 øre pr. liter. Avgiften foreslås for bensin med maksimalt 0,05 g bly pr. liter satt til 22 øre over satsen for blyfri bensin. Forslaget antas å ha ubetydelige provenykonsekvenser. For øvrig foreslås en prisjustering av bensinavgiften og CO₂ -avgiften på bensin. Avgiften på blyfri bensin foreslås økt til 3,42 kroner pr. liter. Total avgift i 1995 eksl.mva. blir da 4,25 kroner pr. liter for blyfri bensin, 4,47 kroner pr. liter for bensin med lavt blyinnhold og 4,92 kroner pr. liter for bensin med høyt blyinnhold.

4.3.6.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til å innføre et nytt trinn i blyavgiften for bensin med maksimalt blyinnhold på en tredel av det som er tillatt i dag.

Bensin og mineraloljeavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag under pkt. 4.3.1.1 hvor disse medlemmer går inn for å øke CO₂ -avgiften med 10 øre pr. liter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra disse medlemmer under pkt. 4.3.1.1 hvor de går inn for å øke CO₂ -avgiften med 40 øre pr. liter.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under pkt. 4.3.1.1. og går inn for å øke CO₂ -avgiften på bensin med kr 0,80 pr. liter og CO₂ -avgift på mineralolje med kr 1,10 pr. liter/m³. Dette vil og gjelde for diesel.

Opphevelse av fritak for autodieselavgift for busser

       Regjeringen foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994 å oppheve fritaket for autodieselavgiften. Forslaget ble ikke vedtatt, men finanskomiteen ba om at spørsmålet ble vurdert nærmere i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1995. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1994-1995) Skatter og avgifter til statskassen, at fritaket oppheves. Samtidig foreslås det at tilskuddsberettiget bussdrift, dvs. alle busser utenom tur- og ekspressbusser, gis mulighet for å bli kompensert gjennom økte bevilgninger til fylkeskommunene. I tillegg foreslås det at busselskapene får refusjon for merkostnadene knyttet til kjøp av diesel med spesielt gode miljøegenskaper.

       Merprovenyet av å fjerne fritaket er beregnet til om lag 310 mill. kroner på årsbasis, hvorav tur- og ekspressbusser utgjør om lag 50 mill. kroner. Refusjonsordningen for miljøvennlig diesel vil ha en ramme på 25 mill. kroner på årsbasis. Videre foreslås det å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å muliggjøre kompensasjon til tilskuddsberettiget bussdrift med 200 mill. kroner på årsbasis. Dette beløpet er noe lavere enn de beregnede merkostnadene med dagens driftsopplegg for denne delen av bussparken, men det må antas at forslaget i seg selv bidrar til innsparing på drivstoffsiden, som følge av tilpasning av materiell, rute- og driftsopplegg. Det legges opp til at utformingen av kompensasjons- og refusjonsordningen skjer i samarbeid med bransjen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot at fritaket for autodieselavgift for busser opphører.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at det ikke er flertall for en opphevelse av fritaket for autodieselavgift for busser nå. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

       Komiteen slutter seg til at busselskapene får refusjon for merkostnadene knyttet til kjøp av diesel med spesielt gode miljøegenskaper.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det bl.a. av miljøgrunner vil være prinsipielt riktig å fjerne fritaket for autodieselavgift som i dag gjelder for busstrafikk og at dette erstattes av en refusjonsordning som sikrer mot at kollektivtrafikktilbudet ikke svekkes.

       Flertallet forventer at det i en slik sammenheng etableres hensiktsmessig refusjonsordning med en virkning som er målrettet og som ikke skaper utilsiktet konkurransevridning.

       Flertallet legger vekt på at omlegging i avgiftssystemet bl.a. må gi incentiver til bussselskapene om mer miljøvennlig busspark og drift av bussene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser til kritikken som bl.a. på helsemessig grunnlag er kommet fram mot ordningen med farget diesel, og stiller spørsmål ved om det i det hele tatt vil være grunnlag for å opprettholde denne ordningen dersom busstrafikken ikke lenger skal være fritatt for autodieselavgift. Dette flertallet ber departementet vurdere spørsmålet, og utrede mulige refusjonsordninger som også gjelder de andre områdene som i dag er fritatt for autodieselavgift.

       Dette flertallet ber departementet i tråd med dette om å utrede forslag om en refusjonsordningen ved opphevelse av avgiftsfritak på diesel til busser og ordningene med farget diesel, med sikte på framleggelse i Salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre finner det i denne sammenheng ikke rimelig å gi refusjon til ekspress- og turbuss.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at en nærmere utredning av konkurransevridningsproblemene, f.eks. forholdet mellom turbusser generelt og turbussdrift av offentlig støttede buss-selskap, er nødvendig for at disse medlemmer vil slutte seg til en fjerning av autodieselfritaket til fordel for et refusjonssystem.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.IV (1993-1994) der det heter:

       Disse medlemmer viser til at i etterkant av stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er signalene om helseplager ytterligere forsterket.

       Disse medlemmer mener at salget av farget diesel må stanses inntil det kan dokumenteres at fargestoffene ikke er helseskadelige. I mellomtiden må alle som i dag har rett til å bruke farget diesel gis rett til refusjon for merutgiftene ved å bruke vanlig diesel.

       Disse medlemmer ber Regjeringa fremme forslag til refusjonsordninger i salderinga.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 foreslå at autodieselavgiftsfritaket for den konsesjonspliktige rutebilvirksomheten avvikles.

       Dette medlem vil stemme imot at dette kompenseres gjennom en refusjonsordning til fylkeskommmunene.

       Det forefinnes etter dette medlems oppfatning et stort uutløst innsparingspotensiale i denne næringen, som kan tas ut gjennom større bruk av anbud og privatisering.

4.3.7 Årsavgift

       Regjeringen foreslår for 1995 at årsavgiftssatsene prisjusteres.

4.3.7.1 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil gå imot Regjeringens forslag om å øke årsavgiften og vil foreslå at den nominelt blir stående på samme beløp som for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader om CO₂ -utslipp under kap. 4.3.1.1 og foreslår en økning av CO₂ -avgiften med 10 øre pr. liter bensin og mineralolje.

       Disse medlemmer viser til at en slik økning vil bli særlig merkbar i de deler av landet hvor det i liten grad finnes alternative transportmidler til personbiler.

       Disse medlemmer vil i B.innst.S.nr.13 (1994-1995) fremme forslag om å endre avgiftssystemet for kjøretøy med sikte på å øke avgiftene på bensin og autodiesel kombinert med en gradert årsavgift som har full sats for årsavgift i arbeidsgiveravgiftsone I og en nedtrappende avgift for de andre sonene. Denne omleggingen skal skje innenfor et økt proveny på 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.2 der Senterpartiet går mot Regjeringens forslag om å redusere fraktutjevningsordningen for bensin og autodiesel.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til forslag fra disse medlemmer om å heve bensinprisen ved økt CO₂ -avgift.

       Disse medlemmer vil, som i tidligere år, gradere årsavgiften for bil, slik at den samlede avgiftsbelastningen for bruk av bil blir mindre i distriktene, hvor avstandene er større og tilbudet av kollektivtrafikk er vesentlig dårligere.

       Disse medlemmer legger vekt på at det er bruk av bilen som av miljømessige grunner bør avgiftsbelegges sterkere. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at årsavgiften på bil graderes etter arbeidsgiveravgiftsonene, slik at sone I har en årsavgift på 1.575 kroner, sone II 1.225 kroner og sonene III-IV 875 kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for å redusere årsavgiften med 100 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.3.8 Vrakpant for biler

       Finanskomiteens flertall ba i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om at Regjeringen i budsjettbehandlingen for 1995 skulle vurdere en tidsbegrenset økning i vrakpanten for biler. Tiltaket vil kreve store utbetalinger over budsjettet, i størrelsesorden 7-800 mill. kroner hvis det forutsettes at ordningen varer et halvt år og det legges til grunn at vrakingen fremskyndes med to årganger. Fra en statsfinansiell synsvinkel vurderer Regjeringen en midlertidig heving av vrakpanten som et lite gunstig virkemiddel. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 1 (1994-1995) Skatter og avgifter til statskassen. Det vises også til den interdepartementale arbeidsgruppen som har vurdert kjøretøyavgiftene. Den har vurdert alle sider ved en slik ordning. Gruppens rapport vil om kort tid bli sendt på høring.

4.3.8.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens behandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for en midlertidig heving av vrakpanten for biler fra kr 1.000 til kr 6.000 for 1995 og vil i B.innst.S.nr.13 (1994-1995) fremme forslag om det. Disse medlemmer viser til at Norge har i dag en av Europas eldste bilparker, og at en fornying av bilparken ved at de dårligste bilene blir utrangert, vil være gunstig både ut fra miljø- og trafikksikkerhetssynspunkt. Disse medlemmer viser til at nye biler forurenser mindre enn gamle biler pga. utviklingen av motorteknologi og renseutstyr. Det gjelder både utslipp av nitrogenoksider (NO_x), karbonmonoksyd (CO) og hydrokarboner. Disse medlemmer mener det er sannsynlig at eldre biler gjennomgående har en høyere ulykkesrisiko enn nyere biler. Disse medlemmer viser til at de merutgiftene en midlertidig økning av vrakpanten vil innebære for staten, forventes å bli mer enn oppveid av økte avgiftsinntekter som følge av økt nybilsalg.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at den norske bilparken som består av om lag 2 millioner kjøretøyer har økt i alder den siste tiden. Det er foruroliggende med tanke på de konsekvenser det kan ha for miljø og sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at det fra bilorganisasjoner og andre er kommet henstillinger om en sterk økning av vrakpanten for å stimulere til å få flere eldre kjøretøyer ut av trafikken. Disse medlemmer har merket seg den vurdering departementet har gitt av dette spørsmålet i nasjonalbudsjettet, men det bør utredes nærmere hvor stor avgiften bør være for å få en slik effekt og ut fra det vurdere provenyvirkning for staten når inntekten av nybilsalget medregnes. Kristelig Folkeparti fremmer forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Salderingsproposisjonen redegjøre for ulike ordninger med sterkt forhøyet vrakpant på eldre biler. Ved beregning av provenymessige virkninger må også effekten av nybilkjøp kalkuleres inn. Vrakpantens størrelse må vurderes ut fra hva som må til for at det skal føres til at større gamle biler som er trafikkfarlige og miljøbelastende kommer ut av trafikk. »

4.3.9 Flyttebilordningen

       Etter gjeldende regler skal det som et utgangspunkt betales engangsavgift og eventuell toll på alle kjøretøy som innføres til Norge. Som unntak fra denne hovedregelen, er det på bestemte vilkår gitt anledning til å innføre ett kjøretøy pr. person toll- og avgiftsfritt ved eierens flytting til Norge. Det er et generelt vilkår at eieren har vært bosatt i utlandet i 5 år sammenhengende før innflytting til Norge. Dersom eieren tidligere har vært bosatt i Norge, må eieren også vært registrert utflyttet i folkeregistret i samme tidsrom.

       Vilkåret om meldt utflytting ble tatt inn i Finansdepartementets forskrift fra 1984 som følge av at andre bevismidler for faktisk opphold i utlandet erfaringsmessig var vanskelig å håndtere for avgiftsmyndighetene, og dessuten kunne føre til resultater som kunne gi søkeren en følelse av vilkårlig avgiftsmessig behandling. Avgiftsfritaket ble etter endringene knyttet til bestemte kriterier som er åpenbare og samtidig forholdsvis enkle å fastslå om er oppfylt.

       Imidlertid er det etablert en ordning som innebærer at flyttebiler også kan tillates innført toll- og avgiftsfritt, selv der kravet til formell utflytting ikke er oppfylt. Det er i slike tilfeller et vilkår at vedkommende må ha bodd i utlandet i mer enn 20 år sammenhengende før innflyttingen til Norge. Personer som har oppholdt seg i utlandet i kortere tidsrom, har ikke fått fritak dersom de ikke har vært registrert utmeldt fra folkeregisteret. Dette gjelder også hvor vedkommende kan dokumentere bosetting i utlandet i en årrekke.

       Ovennevnte strenge regelverk er generelt godt kjent og har stort sett fungert etter intensjonene. I enkelttilfeller har imidlertid forvaltningspraksis gitt seg uheldige utslag. Finansdepartementet foreslår at nevnte ordning utvides slik at personer tidligere bosatt i Norge som kan dokumentere et sammenhengende utenlandsopphold på mer enn 10 år før gjeninnflytting til Norge, kan innføre kjøretøyet toll- og avgiftsfritt, selv om vilkåret om formell utflytting ikke er oppfylt. Endringen vil ikke medføre endring i avgiftsvedtaket.

       Komiteen er enig i at gjeldende regler om unntak for engangsavgiften ved lengre tids bosetting i utlandet i enkelte tilfeller er blitt praktisert på en måte som har gitt uheldige utslag. Komiteen vil i den forbindelse bl.a. vise til situasjoner hvor det klart kan dokumenteres at bilens eier har vært bosatt i utlandet i fem år sammenhengende før innflytting til Norge, men uten at dette er registrert hos folkeregisteret. Komiteen viser til at det har virket særlig uheldig at det innskjerpede kravet om registrering i folkeregisteret også er gjort gjeldende for folk som flyttet fra Norge før denne innskjerpingen ble gjennomført, og som i enkelte tilfeller til og med har oppfylt kravet til botid utenlands før kravet om flyttemelding ble innført. Komiteen finner det også uheldig at ulike myndighetsorganer synes å operere med ulike beviskrav til flytting avhengig av hvilke regelverk det dreier seg om.

       Komiteen har videre merket seg at gjeldende praksis for beregning av engangsavgift også kan gi sterkt urimelige utslag i andre sammenhenger. Det kan f.eks. gjelde hvor en bileier uforskyldt har havnet i en situasjon hvor bilen i henhold til departementets forskrifter har endret avgiftsmessig status, uten at det er foretatt noen ombygging av bilen eller annen kritikkverdig omgåelse av regelverket.

       Komiteen har for øvrig merket seg at avgiftsmyndighetene i enkelte situasjoner har begrunnet avgjørelser som kan fremstå som urimelige med at Stortingets regelverk er såvidt kategorisk at departementet ikke har hjemmel til å gi dispensasjon.

       Komiteen er enig med departementet i at forvaltningspraksis når det gjelder flyttebilordningen i enkelte tilfeller har gitt uheldige utslag. Komiteen er også enig i at praksis mykes opp slik at sammenhengende utenlandsopphold på mer enn 10 år før tilbakeflytting til Norge bør være tilstrekkelig for toll- og avgiftsfrihet, selv om vilkåret for formell flytting ikke er oppfylt. Komiteen legger til grunn at også dette i spesielle tilfeller kan være for strengt, og viser bl.a. til situasjonen for bileiere som flyttet fra Norge før formkravet om registrering ved flyttemelding ble innført.

       Komiteen finner det videre naturlig at en viss oppmyking av dispensasjonspraksis også kommer direkte til uttrykk i de aktuelle dispensasjonsbestemmelsene i reglene for avgift på motorvogner m.m. Komiteen legger til grunn at det skal foreligge en reell dispensasjonsmulighet dersom avgiften i det enkelte tilfellet får en sterkt urimelig virkning.

       Komiteen vil på denne bakgrunn utforme dispensasjonsmulighet i avgiftsvedtaket for engangsavgiften og omregistreringsavgiften som gir mulighet til å frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet eller også ellers en klart urimelig virkning.

Andre avgifter

4.3.10 Avgifter på vin og brennevin

       Regjeringen foreslår strukturendringer både i avgiftene på vin/brennevin. På vin og brennevin foreslås det at verdiavgiftskomponentene fjernes helt og at det skjer en økning i grunnavgiftskomponentene for å opprettholde avgiftsnivået. Økt vekt på beskatning av alkoholinnholdet og mindre på verdi anses å gi en alkoholpolitisk bedre avgift og er i tråd med endringene som er foretatt de siste to årene.

4.3.10.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det foreslås strukturendringer i avgiftene på vin og brennevin. Komiteen slutter seg til at verdiavgiftskomponentene fjernes helt for vin og brennevin samtidig som grunnavgiftskomponentene økes. Komiteen er enig i at det å legge økt vekt på beskatning av alkoholinnhold og mindre på verdi gir en alkoholpolitisk bedre avgift.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til satser for vin og brennevin.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at vi i Norge har særdeles høye alkoholavgifter, noe som fører til økt grensehandel, smugling og illegal produksjon og omsetning. For å øke omsetningen gjennom Vinmonopolet og å redusere problemene med legal og illegal grensehandel, vil disse medlemmer derfor foreslå å redusere alkoholavgiftene. En reduksjon i alkoholavgiften på om lag 200 mill. kroner vil også kunne føre til økt omsetning gjennom Vinmonopolet, noe som delvis vil oppveie provenyet ved en slik reduksjon. Totalt forventes en slik omlegging å bety 120 mill. kroner i reduserte inntekter til staten.Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den helsemessige begrunnelse for avgiftspolitikken mht. alkoholholdige drikkevarer. Avgiftene ble ikke prisjustert i 1994 og disse medlemmer vil heve avgiftene for alle typer brennevin, vin og øl (unntatt øl i klasse 0) med 2 %.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil i B.innst.S.nr.13 (1994-1995) foreslå at avgiftene på øl, vin og brennevin settes ned med 10 % i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at alkoholavgifter skal fastsettes ut fra ei målsetting om å bidra til å begrense alkoholomsetninga, i den grad det da er mulig å bruke avgiftene på den måten. Avgiftene skal ikke fastsettes ut fra hva som samla sett gir mest penger i statskassa. Dette medlem vil ta standpunkt til avgiftsforslag for vin og brennevin i 1995 når finanskomiteen avgir Innst.S.nr.13 om de ulike avgiftssatsene.

4.3.11 Avgifter på øl

       Regjeringen foreslår endringer i dagens avgiftsklasser for øl som betyr at det vil være avgiftsmessig gunstig å produsere øl med lavere alkoholprosent. Dette fordi det foreslåtte avgiftssystemet i langt større grad enn dagens system innebærer at reduksjoner i alkoholinnholdet vil gi redusert avgift og dermed grunnlag for redusert pris. I dag er det samme avgift for alt øl med alkoholstyrke fra lettøl (2,5 %) til pils (ca 4,5 %). Det nye systemet vil stimulere omsetning og forbruk av mer alkoholsvakt øl.

4.3.11.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til prinsippet om endringer i avgiftssystemet som gjør det gunstig å produsere øl med lav alkoholprosent.

       Flertallet finner det derimot hverken praktisk eller hensiktsmessig å foreta en vesentlig utvidelse av antall avgiftsklasser for å oppnå dette.

       Flertallet vil derfor komme tilbake med forslag om antall avgiftsklasser i B.innst.S.nr.13 (1994-1995).

       Flertallet forutsetter at det foreslåtte proveny opprettholdes.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringa sitt framlegg om endring i dagens avgiftklassar på øl.

       Komiteens medlemmer fra Høyre som viser til at problemene med grensehandel og illegal omsetning ikke er av samme omfang innen øl og mineralvann som ved vin og brennevin, vil likevel peke på den uheldige signaleffekt det vil gi bare å redusere avgiftene på alkoholsterke drikker.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere avgiftene på øl med om lag 80 mill. kroner og avgiftene på mineralvann med om lag 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil komme tilbake til det konkrete opplegget i avgiftsinnstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under pkt. 4.3.2.10 og B.innst.S.nr.13 (1994-1995).

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 4.3.2.10.1.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under pkt. 1.3.2.10 Avgifter på vin og brennevin, og tar standpunkt til ølavgiftene for 1995 når finanskomiteen senere avgir avgiftsinnstilligen.

4.3.12 Avgifter på tobakk

       For å få et avgiftssystem som i større grad enn i dag gir en lik beskatning av produkter med relativt lik helserisiko, foreslås det at dagens klasseinndeling for sigaretter fjernes, og at det isteden innføres et system der sigaretter med lengde til og med 90 mm til og med 180 mm beskattes som to sigaretter, osv. Det foreslås å benytte satsen for sigaretter av vanlig størrelse som satsen for sigaretter i det foreslåtte systemet. Det ventes ingen nevneverdige provenykonsekvenser av omleggingen.

       Som følge av mulige problemer med grensehandel anses det som viktig å få tid til å vurdere hvordan den siste avgiftsøkningen har virket i markedet før eventuelle ytterligere avgiftsjusteringer foreslås. Det foreslås bare prisjustering av dagens satser.

4.3.12.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til strukturendringene i tobakkavgiftene.

       Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftssatser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår justering på tobakksavgiftene innenfor et proveny på 100 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at avgiftsnivået på tobakk i Norge er svært høyt, og at dette på samme måte som alkohol kan stimulere til smugling og kriminalitet, sistnevnte også i forbindelse med distribusjon. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen utrede nærmere hvilke effekter det høye avgiftsnivået på tobakk gir, både knyttet til grensehandel og handelslekkasje som lokkevarer for annen handel, og knyttet til kriminalitet og smugling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke effekter det høye avgiftsnivået på tobakk har på grensehandel, på økt kriminalitet i Norge og på økt smugling. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke tobakksavgiftene med 2 % i forhold til Regjeringens forslag. Tobakkskadene fører til mange menneskers for tidlige død og påfører vårt helsevesen store kostnader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil komme tilbake med nærmere standpunkt til tobakkavgiftene når finanskomiteen seinere avgir avgiftsinnstillinga.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil i B.innst.S.nr.13 (1994-1995) foreslå at avgiften på sigaretter og sigarer settes ned med 15 % i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet.

4.3.13 Merverdiavgift og konkurransevridning

       I Innst.S.nr.94 (1993-1994) behandlet Stortinget St.meld. nr. 21 (1993-1994) Merverdiavgift og offentlig sektor. Konkurransevridning mellom offentlig og privat sektor. Basert på komiteens innstilling og senere utredningsarbeid vil Regjeringen foreslå at det etableres en refusjonsordning for merverdiavgift for kommunal sektor. Ordningen vil være begrenset til leveranser fra sektorene renhold, vaskeri og renseri samt bygg og anlegg. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete utformingen av refusjonsordningen senere i høst.

4.3.13.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, gir sin tilslutning til at det skal etableres en refusjonsordning for merverdiavgift for kommunal sektor basert på Innst.S.nr.94 (1993-1994) og senere utredningsarbeid. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete utformingen av refusjonsordningen senere i høst. Flertallet forutsetter at det da redegjøres for fordeler og ulemper med å inkludere de forskjellige bransjer som er nevnt av flertallet i nevnte innstilling hvor det bl.a. heter:

       Flertallet vil etter dette ta endelig standpunkt til hvilke bransjer som bør omfattes av refusjonsordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.S.nr.94 (1993-1994) hvor det står følgende:

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ser ut til å velge en mer begrenset kompensasjonsordning enn det prinsipale ønsket fra disse partier. Disse medlemmer viser til at en begrenset kompensasjonsordning er bedre enn ingen kompensasjonsordning og vil derfor støtte forslaget om en refusjonsordning for merverdiavgift for kommunal sektor når dette blir fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens omtale av spørsmålet i Nasjonalbudsjettet ikke omfatter sektorer som av et flertall av Stortinget ble oppfattet som mulige sektorer hvor man også burde innføre en kompensasjonsordning. De utelatte sektorer er trykkerivirksomhet, renovasjon- og avfallsbehandling og kjøkken- og kantinedrift. Komiteen har tidligere fått dokumentert betydelige konkurransevridningsproblemer på alle disse områder. Disse medlemmer vil anbefale Regjeringen å innbefatte disse i den begrensede refusjonsordningen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot å forandre de nåværende merverdiavgiftsbestemmelsene for den kommunale sektor i Innst.S.nr.94 (1993-1994). Her påpekte disse medlemmer at det politiske innhold i de varslede lovendringer er økt privatisering av kommunale oppgaver. Den dominerende drivkraft for endring av merverdiavgiftssystemet for kommunale og statlige tjenester som i dag foregår i egenregi er tilpasning til EUs markedsideologi hvor konkurransevridning inngår som en politisk forseelse.

       Disse medlemmer viser til prinsipielle merknader og forslag i Innst.S.nr.94 (1993-1994) og går følgelig imot at det etableres en refusjonsordning knyttet til merverdiavgift i kommunal sektor.

4.3.14 Investeringsavgiften

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at investeringsavgiften skal holdes uendret til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil foreslå en nedtrapping av investeringsavgiften i første omgang med 2 % fra 7 % til 5 % for året 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at investeringsnivået i næringslivet utenom oljesektoren har i flere år vært svært lavt i Norge. En økning i Fastlands-Norges investeringer er nødvendig for å få til økt sysselsetting. I sitt budsjettopplegg for 1995 fremmer disse medlemmer en rekke forslag som vil bidra til å øke investeringene i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at investeringsavgiften i sin tid ble innført som en « konjunkturavgift » og at denne særnorske avgift nå savner noe av sin begrunnelse. I en situasjon der det er viktig å stimulere så vel innlendinger som utlendinger til produktive investeringer i Norge, mener disse medlemmer at det vil være et riktig signal å gi til investorene. I en situasjon der det uansett vil være viktig å harmonisere næringslivets rammebetingelser til EUs er dette et tiltak norske myndigheter kan iverksette uavhengig av medlemskapsspørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i medlemskapsforhandlingene med EU har forpliktet seg til å avvikle investeringsavgiften i løpet av en kort periode. Regjeringen har dessuten bebudet forslag om å senke investeringsavgiften i Salderingsproposisjonen også om Norge ikke blir medlem av Unionen. Disse medlemmer peker på at avgiftsbestemmelsene har nullsats for en del områder slik at viktige industriinvesteringer ikke omfattes.

       Disse medlemmer mener en generell avvikling av investeringsavgiften vil gi helt feilaktige signaler ved å gjøre kapitalinnsats rimeligere sett i forhold til kostnader ved bruk av arbeidskraft. Disse medlemmer vil derfor understreke at eventuelle videre lettelser i næringslivets rammevilkår ikke bør skje i form av lavere investeringsavgift, men lavere arbeidsgiveravgift.

       Disse medlemmer vil også peke på at det er behov for en gjennomgang av regelverket for å få en mer konsistent holdning til hvilke drifts- og anleggsmidler som skal omfattes av grunnlaget for investeringsavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener avgiftene på hhv. bruk av kapital og arbeidskraft må gjenspeile hvilke produksjons- og sysselsettingsstrukturer som er ønskelig. Disse medlemmer peker i den forbindelse på at økt arbeidsgiveravgift og senket investeringsavgift vil ha omtrent de samme negative virkninger for arbeidskraft som produksjonsfaktor. Disse medlemmer viser til forslaget om å nedsette en grønn skattekommisjon for å vri skattesystemets effekter i en bærekraftig retning. Disse medlemmer går mot forslaget om å senke investeringsavgiften.

       Komiteens medlem fra Venstre mener det riktig å sette i verk tiltak som kan stimulere til investeringer i Norge. Dette medlem prioriterer reduksjon av arbeidsgiveravgiften. Dette er et virkemiddel som både vil stimulere til investeringer og gjøre det lønnsomt å sysselsette flere.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er uenig i den avviklinga av investeringsavgifta som Regjeringa har forplikta seg til å gjennomføre som en del av arbeidet med å tilpasse Norge til det indre marked i Den Europeiske Unionen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at investeringsavgiften avvikles i 1995.

4.3.15 Avgift på lydbøker

       Komiteen viser til at bøker er fritatt for merverdiavgift. Lydbøker og såkalt « bok - bånd », tilrettelagte bøker for grupper med lesevansker er belagt med merverdiavgift og derfor vesentlig dyrere for brukerne.

       Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan for 1990-93 der det i punkt 4.10 om lydbøker m.a. heter:

       Komiteen ber Regjeringen utarbeide forslag i forbindelse med salderingen om at lydlitteratur behandles på lik linje med bøker.

4.3.16 Merverdiavgift

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at merverdiavgiften økes med 1 prosentpoeng, fra 22 til 23 %. Til sammenligning er høyeste merverdiavgiftssats i andre nordiske land mellom 22 og 25 %. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en bedre fordeling av merverdiavgiften, og vil utvide merverdiavgiftskompensasjon til også å gjelde fisk og fiskeprodukter, mel og melprodukter.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Merverdiavgiftssatsen økes til 23 %. Denne økningen kombineres med utvidelse av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til også å omfatte fisk og fiskeprodukter, mel og melprodukter. »

4.3.17 Dokumentavgift

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at dokumentavgiften til staten avvikles og erstattes av en fastavgift som står mer i forhold til det offentliges reelle utgifter ved tinglysing m.v. Den nye avgiften foreslås satt til 2,5 % av omsetningssummen, maksimalt 2.000 kroner pr. eiendoms-/boligoverdragelse.

4.3.18 Omregistreringsavgift

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at omregistreringsavgiften for motorvogner i sin alminnelighet avvikles og erstattes av en fastavgift som står mer i forhold til de administrative kostnadene Biltilsynet antas å ha ved omregistrering og utstedelse av nytt vognkort. Den nye avgiften foreslås satt til 400 kroner pr. omregistrering.

4.3.19 Produksjonsavgift

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) der disse medlemmer gikk imot økning av produksjonsavgiften på elektrisk kraft.

       Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om en ytterligere økning, og foreslår en reduksjon av produksjonsavgiften til 1,40 øre/kWh.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringen foreslår en ytterligere økning av produksjonsavgiften. Disse medlemmer vil gå imot denne økningen og foreslå at produksjonsavgiften settes til 1,50 øre/kWh.

       Disse medlemmer vil vurdere utviklingen i rammebetingelsene for næringslivet nærmere i tilknytning til salderingsinnstillingen, herunder også produksjonsavgiften.

4.3.20 Toll

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har som beredskap i fall et nei ved folkeavstemmingen om EU den 28. november d.å., lagt inn i sitt alternative statsbudsjett et forslag om ensidig avvikling av toll på industri- og forbruksvarer, eksklusive matvarer, med virkning fra 1. januar 1995. Når importkvoter og -forbud avvikles til fordel for tollvern ved Stortingets behandling av GATT-avtalen, vil dette medlem foreslå ytterligere tiltak, bl.a. at tollsatser på importerte matvarer settes til maksimum 100 %.

       Et slikt tiltak vil øke matvareimporten og følgelig statens tollinntekter på slike varer. En annen effekt er at det ineffektive og urasjonelle norske jordbruket tvinges til omstilling for å møte konkurransen fra importerte produkter. Matvareprodusentenes utbytting av norske forbrukere vil stanse opp, og norske forbrukere vil oppnå EU-priser på mat selv om Norge blir stående utenfor.

       Det faktum at norske bønder og den landbruksbaserte næringsmiddelindustri i teorien vil kunne være konkurransedyktige selv i en situasjon hvor de bare er halvparten så effektive som sine utenlandske konkurrenter, burde tilsi at et slikt forslag ivaretar de nødvendige hensyn til de deler av norsk matproduksjon som måtte ha et minimum av eksistensberettigelse.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om, ved et nei til norsk medlemsskap i EU den 28. november dette år, på ensidig basis og med virkning fra og med 1995 å forberede full avvikling av toll på industri- og forbruksvarer, eksklusive jordbruksprodukter. »

4.3.21 CO₂ -avgift på sokkelen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Stortingets stabiliseringsvedtak for CO₂ -utslipp. Disse medlemmer vil særlig peke på at avbrenning av produksjonsgass (fakling) har betydelig omfang. Dette er sløsing med verdifulle ressurser og medfører forurensing av luft der forbrenningen av fossilt brensel ikke har noe fornuftig mål i seg selv. De sikkerhetsmessige hensyn bør kunne løses på andre måter.

       Disse medlemmer vil peke på at økte CO₂ -avgifter vil være et viktig incitament til utvikling av teknologi som kan medføre at avbrenning av gass på feltet kan reduseres betydelig, og foreslår derfor en økning med 17 øre pr. kubikkmeter/liter.

4.3.22 Reklameavgift

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til veksten i det private forbruk. Disse medlemmer viser til at reklame har som hensikt å øke dette forbruket.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en avgift på omsetning av reklame og at denne settes til 3 % for 1995. »